Leksjon 15. Biologi 7-9 klasse Foredrag. Klasse Ringsnegler Generell karakteristikk av ringsnegler

Økt 15. Biologi 7.–9. klasse
Forelesning. Typen Ringormer
Generell karakteristikk av ringormer
Antall arter: ca. 75 tusen.
Levested: i saltvann og ferskvann, finnes i jord. I vann beveger de seg på bunnen, graver seg ned i slam. Noen lever et stillesittende liv – bygger et beskyttende rør og forlater det aldri. Det finnes også planktoniske arter.
Bygning: bilateral symmetriske ormer med sekundær kroppshule og kropp delt i segmenter (ringer). Kroppen deles inn i hode‑(hodelapp), kropp og hale‑(anuslapp) deler. Den sekundære hulrommet (coelom) i motsetning til primær hulrom er kledd med eget indre epitel, som skiller coelomvæsken fra muskler og indre organer. Væsken fungerer som et hydrostatisk skjelett og deltar også i stoffutveksling. Hvert segment er en avdeling som inneholder ytre utvekster av kroppen, to coelomsekker, noder av nervesystemet, utskillings- og kjønnsorganer. Ringormer har en hud‑muskelpose bestående av ett lag hudepitel og to muskellag: ringmuskel og langsgående muskel. På kroppen kan det være muskulære utvekster — parapodier, som fungerer som bevegelsesorganer, samt børster.

Reproduksjon og utvikling
De formerer seg seksuelt og aseksuelt — ved fragmentering (deling) av kroppen, takket være høy grad av regenerasjon. Hos mangebørstede arter forekommer også knoppskyting. Mangebørstede er gonokoristiske, mens småbørstede og igler er hermafroditter. Befruktning er utenfor kroppen; hos hermafroditter er den kryssbefruktning, dvs. ormer bytter sædvæske. Hos ferskvanns- og jordlevende ormer er utviklingen direkte, dvs. unge individer klekkes fra egg. Hos marine former er utviklingen indirekte: en larve – trokofor – klekkes fra egget.

Representanter
Typen ringormer deles i tre klasser: mangebørstede, småbørstede, igler.
Småbørstede ormer (oligochaeta) lever hovedsakelig i jord, men det finnes også ferskvannsformer. Typisk representant i jord er dagmarkreps (jordorm). Har en forlenget, sylinderformet kropp. Små former ca. 0,5 mm, den største blir nesten 3 m (den store australske dagormen). På hvert segment finnes 8 børster, arrangert i fire par på sidene av segmentene. Ved å gripe inn i ujevnheter i jorden beveger ormen seg fremover ved hjelp av hud‑muskelposen. Gjennom å innta råtnende plante­rester og humus, har fordøyelsessystemet visse særtrekk. Dens fremre del er delt i muskuløs svelg, spiserør, krås og muskelmage.
Jordorm puster gjennom hele kroppsoverflaten takket være et tett underhudnettverk av kapillære blodårer.
Jordorm er hermafroditter. Befruktning er kryssbefruktning. Ormene fester sine ventrale sider mot hverandre og bytter sædvæske, som går til sædmottakere. Etterpå skiller ormer seg. I fremre tredjedel av kroppen finnes et belte som danner en slimete muffe; i den legges eggene. Når muffen beveger seg over segmenter som inneholder sædmottakere, befruktes eggene med sæd fra den andre ormen. Muffen kastes ut foran på kroppen, fortettes og blir til en egg‑kokong hvor unge ormer utvikles. Jordorm har høy regenerasjonsevne.

Langsgående snitt av jordorm: 1 — munn; 2 — svelg; 3 — spiserør; 4 — krås; 5 — mage; 6 — tarm; 7 — nervøst ring rundt svelget; 8 — ventral nervekjede; 9 — “hjerter”; 10 — ryggkar; 11 — bukkar.
Betydning av oligochaeter i jorddannelsen: Darwin merket allerede deres nyttige virkning på jordens fruktbarhet. Ved å trekke ned plante­rester i ganger beriker de jorden med humus. Ved å lage gangsystemer i jorden fremmer de luft og vann til røtter, og løsner jorden.

Mangebørstede. Representanter for denne klassen kalles også polychaeta. De lever hovedsakelig i havet. Det segmenterte legemet til polychaeter består av tre deler: hodelapp, segmentert kropp og bakre anallapp. Hodelappen er bevæpnet med vedheng — tentakler — og bærer små øyne. I det neste segmentet finnes munn med svelg som kan evertere seg ut og ofte har kitinkjever. På kroppens segmenter finnes togrenete parapodier bevæpnet med børster og ofte med gjelleutvekster.
Blant dem finnes aktive rovdyr som kan svømme relativt raskt ved bølgende bevegelse — nereider, flere lever gravende liv ved å lage lange ganger i sand eller slam (sandormen).
Befruktning er vanligvis utenfor kroppen, embryoet utvikles til den karakteristiske polychaeta‑larven — trokofor — som svømmer aktivt med cilier.

Klassen Igler omfatter omtrent 400 arter. Hos igler er kroppen forlenget og flattened i dorsoventralt plan. Foran finnes en sugeskive og bak en annen sugeskive. De har ingen parapodier og børster, de svømmer ved å bøye kroppen eller «går» over bunn eller blader. Kroppen til igler er dekket med kutikula. Igler er hermafroditter, utvikling er direkte. De brukes i medisin fordi de utskiller proteinet hirudin som hemmer blodproppdannelse i blodårer.

Opprinnelse: ringormer stammer fra primitive former som lignet flateciliaire ormer. Fra mangebørstede utviklet seg småbørstede, og fra dem – igler.
Nye begreper og termer: polychaeter, oligochaeter, coelom, segmenter, parapodier, metanefridier, nefrøstom, lukket blod­system, hudgjeller, trokofor, hirudin.

Spørsmål.
Hvorfor fikk ringormer dette navnet?
Hvorfor kalles ringormer også sekundærhulromsorganismer?
Hvilke særtrekk ved byggningen av ringormer vitner om deres høyere organisasjon sammenlignet med flate og rundormer? Hvilke organer og organsystemer opptrer første gang hos ringormer?
Hva er karakteristisk for byggningen av hvert kroppssegment?
Hva er betydningen av ringormer i naturen og for menneskelivet?
Hva er byggningsmessige særtrekk ved ringormer i forhold til levevis og levemiljø?

Økt 17. Biologi 7.–9. klasse
Forelesning. Typen Bløtdyr
Antall arter: ca. 130 tusen. Levested: ferskvann og saltvann, mange tilpasset liv på land

Generell karakteristikk av typen Bløtdyr:
Kroppen danner et hudfold – mantelen. Mellom mantelen og kroppen danner seg mantelhule, hvor endetarmsåpning, nyre­kanaler og kjønnsorganers kanaler åpner seg, og der ligger åndedrettsorganer og enkelte sanseorganer.
Det finnes skall som fungerer som ytre eller indre skjelett og beskytter bløtdyrene. Det ytre laget av skallet er organisk, midtlaget — kalkholdig, det indre — perlemorsaktig. Hos noen arter reduseres skallet.
Segmenter smelter sammen til et lite antall kroppsdeler, hver med bestemte funksjoner.
Kroppshulen er blandet. Indre organer ligger i parenkym, men det finnes hulrom fylt med væske. Den sekundære hulrommet er delvis redusert.
Fordøyelsessystemet består av for-, mellom- og baktarm. Det utviklet seg fordøyelseskjertler som muliggjør raskere og mer fullstendig fordøyelse. I svelget åpner kanaler fra spyttkjertler, i mellomtarmen åpner leverkanaler.
Sirkulasjonssystem er åpen, bestående av hjerte og blodårer. Fra hjertekammer går arterier som fører blod fra hjertet til organene. En del av veien går blodet ikke i kar, men i hulrom mellom indre organer.
Åndedrettsorganene hos de fleste arter er gjeller, hos landlevende — lunger. Gjeller og lunger er omdannede deler av mantelen med mange blodårer.
Utskillelsesorganer — nyrer som er omdannede metanefridier.
Nervesystemet er diffus‑nodalt type. Fra sanseorganer — kjemisk sans og likevekt, hos mange finnes øyne.
De formerer seg bare seksuelt. Det finnes gonokoristiske og hermafroditter. Utvikling er direkte eller med larvestadie.
De mest utbredte bløtdyrene tilhører tre klasser: Snegler (Gastropoda), Muslinger (Bivalvia), Blefnor/blekksprut (Cephalopoda).

Bygning hos snegler — eksempel stor dam­snegl
Dyr i denne klasse lever i marine og ferskvannsmiljøer, mange på land. Typisk trekk er asymmetri i byggning. Skall og kropp hos snegler er spiralvridd. Skallet består av to lag: tynn organisk ytterskikt og et porselensaktig kalkskikt.
Kroppen av sneglen består av tre deler: hode, kropp og fot. På hodet ligger 1–2 par palp­er, godt utviklede øyne ofte på spissen av palp­er; foten er vanligvis bred med flatt underlag, kroppen er spiralvridd. I svelget finnes radula — en skrape for å skrape av bløte deler av planter, bestående av hornaktige tenner.

Bygning hos muslinger — eksempel klam ussling (Anodonta)
I denne klasse samles lite bevegelige marine og ferskvannsbløtdyr med kropp innelukket i et skall av to klaffer. Typisk levermusling i bunnen av ferskvann er ussling. På ryggsiden forbindes skalleklaffene med en elastisk bindemiddel (ligament) eller med en lås. Klaffene lukkes ved hjelp av to lukkemuskler. Hodet mangler. Kroppen har bare kroppsdelen og foten. De beveger seg sakte, vanligvis ved å strekke ut foten, og deretter trekke hele kroppen mot den.
Kroppen er dekket av mantelen som henger ned som folder på sidene. På ryggsiden smelter mantelen sammen med kroppen. Ofte smelter frie kanter av mantelen sammen, og etterlater åpninger — sifoner for inn og utstrømning av vann til mantelhulen. Ytterepitelet til mantelen danner skallklaffene. Det ytre laget av skallet består av organisk stoff; midtre lag er kalsiumkarbonat og tykkest. Det indre laget er perlemorsaktig.
Åndedrettsorganer — to plateformede gjeller. Gjeller og mantelens indre overflate er utstyrt med cilier som skaper vannstrøm. Vannstrøm skapes også via sifoner.
Matpartikler som kommer inn i mantelhulen klebes sammen og sendes til munnen ved fotens basis. Denne ernæringsmåten kalles filtrering, og dyrene er filtratorer. I fordøyelsessystemet mangler radula og spyttkjertler.
Nervesystemet hos muslinger er representert ved tre par ganglier som er forbundet med nervestrenger — kommissurer. Sanseorganene er svakt utviklet, det finnes spesialceller for hudfølsomhet, likevektsorgan (statocyster) og kjemisk sans.

Betydning av bløtdyr i natur og for mennesket:
De er ledd i næringskjeden.
Dam­snegl er mellomvert for lever­ikter – farlig parasitt for mennesker og husdyr.
Vinberg­snegl — landlevende gastropod — skader knopper og blader på vintreet, skader vinmarker. I flere europeiske land brukes den som mat. Markesnegler skader vinteravlinger, kål og mange andre kulturer.
Mange muslinger spises — østers, blåskjell, kamskjell.
Marine perle­muslinger brukes til perledannelse: sandkorn fanget i mantelhulen dekkes av lag perlemor og blir til perler.
Der muslinger særlig er tallrike, fungerer de som kraftige naturlige renseorganismer i vann (biofiltratorer).

Spørsmål.

1. Hvilke kjennetegn forener muslinger og snegler?

2. Hvordan skiller muslinger og snegler seg fra hverandre?

3. Hvorfor kan dam­snegl leve i et akvarium med stillestående vann, men ikke ussling?

4. Hvilke tiltak er mest effektive og trygge mot skadedyrlige bløtdyr?