DE FØRSTE STEGENE PÅ «KUNNSKAPENS» VEI

Barnet ditt er førsteklassing! Bare i går var han eller hun en liten baby og var helt avhengig av deg. Og allerede i dag har barnet begynt på skolen – de første ansvarlige stegene i livet. Ja, barnet ditt har blitt mer voksen, men nå, som skoleelev, trenger han eller hun din hjelp og støtte mer enn noen gang.

Hvordan kan du hjelpe barnet ditt med å ikke føle seg fortapt? Hvordan gi trygghet og tro på at alt vil gå bra? Hvordan best organisere barnets hverdag slik at skolearbeidet blir en glede?

Å begynne i første klasse er et vendepunkt i barnets liv. Skolestart er en stor stressfaktor for alle barn. Samtidig som de kjenner på glede og begeistring over alt det nye på skolen, føler de også uro, forvirring og spenning.

Alle førsteklassinger går gjennom en tilpasningsperiode, hvor de må venne seg til skolens krav. Hvor lang denne perioden varer, varierer fra barn til barn. Hos noen tar det 2–3 uker, hos andre flere måneder, og hos enkelte kan det ta opptil et halvt år. Det avhenger av mange faktorer: barnets individuelle egenskaper, relasjoner med andre, typen skole (og dermed vanskelighetsgraden på læreplanen), og barnets forberedelse til skolelivet.

En viktig faktor er støtten fra voksne – mamma, pappa, besteforeldre. Jo flere voksne som kan bidra og hjelpe i denne perioden, jo lettere vil barnet tilpasse seg de nye omgivelsene.

Hva er tegnene på vellykket tilpasning?

For det første – barnets tilfredshet med skolegangen. Han eller hun liker seg på skolen, føler ikke usikkerhet eller frykt.

Det andre tegnet – hvor lett barnet mestrer skolearbeidet. Hvis det er en vanlig skole med tradisjonell læreplan og barnet likevel har vansker, er det viktig å støtte det i vanskelige perioder, ikke kritisere for treghet eller sammenligne med andre barn. Alle barn er forskjellige!

Hvis læreplanen er krevende, og inkluderer for eksempel fremmedspråk, må du være oppmerksom på om belastningen blir for stor. Det er bedre å gjøre nødvendige justeringer i tide, ellers kan det gå ut over barnets helse. Kanskje vil barnet føle seg bedre i en klasse med mindre press?

Det er svært viktig å gi barnet tro på at det vil lykkes – ikke la det gi opp («jeg klarer det ikke!»), ellers vil du måtte jobbe lenge med å motvirke apati.

Et annet tegn på vellykket tilpasning er barnets grad av selvstendighet når det gjør skolearbeid, og villigheten til å be om hjelp fra voksne først etter å ha forsøkt selv. Ofte er foreldre altfor hjelpsomme, og det kan få motsatt effekt. Barnet blir vant til å gjøre lekser sammen med de voksne og ønsker ikke å gjøre det alene. Det er best å sette klare grenser for hvor mye hjelp du gir, og gradvis redusere denne hjelpen.

Men det viktigste tegnet på at barnet har funnet seg til rette i skolehverdagen, er tilfredshet med relasjonene – både med klassekamerater og læreren.

Ofte irettesetter foreldre barna for å komme sent hjem fra skolen, for mange telefonsamtaler med venner, eller for mye tid ute. Men det er viktig å huske at i denne perioden etablerer førsteklassinger aktivt sosiale kontakter, søker sin plass i barnegruppen, lærer å samarbeide og ta imot hjelp. Hjelp barnet ditt i dette vanskelige, men viktige arbeidet! Barnets sosiale rolle i klassen vil påvirke hele skolegangen. Husk hvor vanskelig det kan være å kvitte seg med et rykte som "den gjerrige" eller "bedreviteren", og hvor mange problemer som oppstår i ungdomsårene nettopp fordi barnet ikke fikk en god sosial start.

Et eget punkt er forholdet til læreren.

Den første læreren er en viktig person for hele familien. Det er lurt å etablere et godt forhold til henne eller ham fra starten av, lytte til råd, tilby hjelp til å arrangere fester og aktiviteter – all deltakelse fra foreldre kommer barnet til gode. Sønnen eller datteren din vil ha en grunn til å være stolt av deg! Det er viktig å være samkjørt med læreren om krav og forventninger, så barnet ikke lider under uenigheter mellom dere. Hvis du er uenig i (eller ikke forstår) undervisningsmetoden, be læreren forklare fordelene med den. Vi tror de fleste lærere gjerne gjør det – de ønsker jo først og fremst å ha deg som medspiller, ikke som kritiker.

Læreren bestemmer også hvem barnet skal sitte ved siden av – og dette er en viktig faktor for en vellykket tilpasning i første klasse. Spør hvordan relasjonene mellom barna som sitter sammen utvikler seg. Kanskje er det ditt barn som forstyrrer noen? Ikke bli redd – barna har ennå ikke lært seg alle reglene, og det er vanskelig for dem å sitte stille i 35 minutter uten å miste fokus. Snakk med barnet ditt om hvor viktig det er å respektere andre når de jobber. Husk å rose barnet hvis han eller hun klarer dette. Oppmuntre barna til å hjelpe hverandre – ikke støtt holdningen «det angår ikke meg». Hvem vet, kanskje det er nettopp vennskap og gjensidig hjelp mellom klassekameratene som vil hjelpe barnet ditt i en vanskelig stund.

God helse, indre ro og lykke til, kjære foreldre!
Større seire og bragder til barna deres!

Med vennlig hilsen,
pedagogisk psykolog Sokolova V.G.