Hvordan opprette, distribuere og skalere Azure Function Apps?

Opprettelsen av en Azure Function App kan gjøres både via kommandolinjeverktøy og direkte i Azure-portalen. Når man bruker Azure-portalen, starter man med å logge inn og velge “Create a resource”. Deretter søker man etter “Function App”, og går videre til opprettingsprosessen ved å fylle ut nødvendige felt som abonnement, ressursgruppe, navn på funksjonsappen og geografisk region. Hvis du ikke allerede har en lagringskonto, må en slik også opprettes som en del av prosessen. Når all informasjon er fylt ut, kan du gjennomgå og bekrefte opprettelsen, og Azure-portalen vil håndtere resten av opprettelsen automatisk, hvor du kan følge status via varslingsområdet.

Azure tilbyr flere ulike hostingplaner for Function Apps, som er tilpasset forskjellige behov og arbeidsmengder. Consumption-planen er den mest brukte og tilbyr automatisk skalering basert på etterspørsel, noe som gir kostnadseffektivitet ved uforutsigbare eller sporadiske arbeidsmengder. Den skalerer ned til null når funksjonene ikke er i bruk, noe som sparer ressurser og kostnader. Flex Consumption-planen, som fortsatt er under forhåndsvisning, bygger videre på dette med større fleksibilitet, inkludert muligheter for privat nettverkstilknytning og valg av minnestørrelse for instanser. Premium-planen gir blant annet integrasjon med virtuelle nettverk, høyere minnekapasitet og lengre kjøringstid, samt alltid varme instanser som unngår “cold start”, noe som gir raskere responstider for kritiske applikasjoner. Dedicated-planen passer for forutsigbare arbeidsmengder og kjører funksjoner på dedikerte virtuelle maskiner, noe som gjør den egnet for kontinuerlig kjøring eller spesialtilpassede containere. I tillegg kan Azure Functions også kjøres på Azure Container Apps, som gir mulighet til å kjøre serverløse funksjoner i Linux-containere og integreres godt med Kubernetes-miljøer og hybride løsninger.

Det er avgjørende å forstå at valg av hostingplan påvirker både kostnad, ytelse og skalerbarhet. Funksjoners utforming og triggerkombinasjoner bør tilpasses det faktiske bruksmønsteret og krav til responstid. I tillegg er det viktig å ha kontroll på hvordan man pakker og distribuerer koden, da feil i distribusjonsprosessen kan føre til driftsavbrudd. Å benytte bindings riktig kan redusere kompleksiteten i kodebasen og forbedre vedlikeholdbarheten. Til sist må man være bevisst på sikkerhet og tilgangskontroll, spesielt ved bruk av HTTP-triggere og integrasjon med eksterne tjenester.

Hvordan bruke Azure Data Explorer for effektiv dataanalyse i sanntid

Azure Data Explorer (ADX) er en kraftig tjeneste fra Microsoft som gir muligheten til å samle inn og analysere store datamengder raskt. Den er spesielt utviklet for å håndtere ulike typer data, som logger fra applikasjoner, informasjon fra nettsider og strømmer fra Internet of Things (IoT)-enheter. Denne fleksibiliteten gjør den ideell for oppgaver som systemovervåkning, feilsøking og innsiktsutvinning fra data.

ADX benytter KQL (Kusto Query Language) for å interagere med dataene, og denne språkfunksjonen gir en kraftig måte å spørre og analysere store datamengder på. Når det gjelder datainntasting, tilbyr ADX flere metoder for å få data inn i systemet, som batchopplastinger, strømmede data eller direkte dataoverføringer via API-er og SDK-er. Dette gir en stor grad av fleksibilitet og gjør det mulig å jobbe med strukturerte, semistrukturerte og ustrukturerte data – som tabeller, JSON og ren tekst.

Integrasjon med andre Azure-tjenester er en annen sterk side ved ADX. Eksempelvis kan den brukes sammen med Power BI for å lage visualiseringer av dataene, eller sammen med Azure Data Factory for å administrere arbeidsflyter for data. Dette åpner muligheter for å bygge omfattende dataløsninger som utnytter flere Azure-tjenesters styrker.

Når du har forstått grunnleggende om fordelene ved ADX, er det på tide å lære hvordan du setter opp et ADX-kluster og database. Et ADX-kluster er en samling av beregningsressurser som danner grunnlaget for å kjøre dataanalysearbeidsbelastninger. Når klusteren er satt opp, kan du opprette databaser innenfor den for å organisere og lagre dataene dine. Her vil vi se på hvordan du oppretter et ADX-kluster og en database ved hjelp av Azure CLI og Bicep.

Opprette et ADX-kluster med Azure CLI

Før du kan begynne å bruke ADX, må du først sette opp klusteren din. Dette kan gjøres ved å bruke Azure CLI, som gir en effektiv måte å definere og administrere ressurser i Azure på. En kommando for å opprette et kluster kan se slik ut:

bash
Copy code
$ az kusto cluster create      --resource-group MyResourceGroup      --name MyADXCluster      --location WestUS      --sku name="Standard_D13_v2" capacity=2

Opprette en Kusto-database innenfor klusteren

Når klusteren er operativ, kan du opprette en database ved hjelp av følgende kommando:

bash
Copy code
$ az kusto database create      --resource-group MyResourceGroup      --cluster-name MyADXCluster      --database-name MyDatabase      --read-write-database soft-delete-period=P365D hot-cache-period=P7D

Her spesifiserer --cluster-name navnet på klusteren hvor databasen skal opprettes, --database-name setter navnet på den nye databasen, og --read-write-database konfigurerer databaseinnstillingene. Parameterne soft-delete-period og hot-cache-period styrer henholdsvis hvor lenge slettede data skal beholdes og hvor lenge data oppbevares i hurtigminnet for raskere spørringer.

Bruke Bicep for å opprette ADX-kluster og database

En annen metode for å sette opp ressurser i Azure er ved hjelp av Bicep, som er et domene-spesifikt språk (DSL) som forenkler prosessen med å definere og implementere Azure-ressurser. Ved å bruke Bicep kan du definere et ADX-kluster og en database som følger:

bicep
Copy code
param location string = 'WestUS'

param clusterName string = 'MyADXCluster'
param databaseName string = 'MyDatabase'
param skuName string = 'Standard_D13_v2'
param capacity int = 2
resource adxCluster 'Microsoft.Kusto/clusters@2022-01-01' = {
  name: clusterName
  location: location
  sku: {
    name: skuName
    capacity: capacity
  }
}
resource adxDatabase 'Microsoft.Kusto/clusters/databases@2022-01-01' = {
  name: '${adxCluster.name}/${databaseName}'
  properties: {
    softDeletePeriod: 'P365D'
    hotCachePeriod: 'P7D'
  }
}

I dette Bicep-eksemplet starter vi med å definere parametere som gjør malen fleksibel og gjenbrukbar på tvers av forskjellige miljøer. Deretter definerer vi både adxCluster og adxDatabase ressurser som spesifiserer detaljer som SKU, kapasitet, samt databaseinnstillinger for databevaring og caching.

Datainngang i Azure Data Explorer

I en praktisk situasjon kan dataene for eksempel settes opp til å bli behandlet gjennom Azure Data Factory eller direkte via ADX sin REST API. Denne fleksibiliteten gjør det mulig å bygge robuste dataarbeidsflyter som kan tilpasses etter behov.

Viktige aspekter ved dataintegrasjon og administrasjon

For å oppnå optimal ytelse og kostnadseffektivitet i ADX, er det viktig å planlegge hvordan data skal inntas og hvordan spørringer skal struktureres. Dette påvirker både lagringskostnader og systemets evne til å håndtere store datamengder effektivt. I tillegg er det viktig å forstå hvordan man kan bruke verktøy som Bicep for å sikre konsistente og gjentakbare distribusjoner, noe som gjør administrasjonen av ADX-klustere og databaser enklere og mer pålitelig.

Hvordan konfigureres Azure Application Gateway og Azure Front Door for effektiv trafikkhåndtering og sikkerhet?

Azure Application Gateway, spesielt i Standard_v2 SKU, er en kraftig lastbalanserer som tilbyr avansert applikasjonsnivåtrafikkstyring. Den setter opp et grensesnitt mot internett gjennom en offentlig IP-adresse og en frontend-port, ofte port 80, som håndterer innkommende HTTP-trafikk. I bakenden defineres en adressepool, her kalt europePool, som består av spesifikke IP-adresser til backend-servere, eksempelvis 10.0.1.4 og 10.0.1.5. Denne konfigurasjonen sikrer at trafikken distribueres effektivt til tilgjengelige servere.

Backend HTTP-innstillingene styrer hvordan kommunikasjonen mellom gatewayen og backend-serverne foregår. Protokollen er HTTP, med port 80, og cookie-basert session affinity er aktivert. Dette sikrer at påfølgende forespørsler fra samme bruker ledes til samme server, noe som er avgjørende for vedvarende sesjonsdata og brukeropplevelse. Timeout-verdien på 20 sekunder sikrer at forespørsler som ikke besvares innen rimelig tid, avsluttes, og gatewayen kan håndtere nye forespørsler uten forsinkelse. Tilstandssjekken, eller health probe, overvåker tilgjengeligheten til backend-serverne kontinuerlig for å forhindre at trafikk sendes til nede servere.

I tillegg til standardfunksjonalitet tilbyr Application Gateway en WAF (Web Application Firewall) med WAF_v2 SKU, som beskytter mot vanlige sårbarheter og angrep definert i OWASP-kjernereglene. WAF kan settes opp med en egen policy som aktiveres i preventiv modus for å stoppe angrep før de når backend-serverne. Her kan man også definere egendefinerte regler, som for eksempel blokkering av IP-adresser eller nettverksområder, noe som gir finjustert kontroll over tilgang.

Azure Front Door representerer en mer global tilnærming til trafikkstyring ved å operere som en CDN og lastbalanserer på Microsofts globale edge-nettverk. Ved hjelp av anycast-routing sendes brukeren til nærmeste edge-node, hvor trafikken deretter dirigeres basert på intelligente algoritmer til det optimale backend-opprinnelsesstedet. Front Door er ideell for applikasjoner som krever rask respons globalt og høy tilgjengelighet.

Oppsettet av Azure Front Door involverer opprettelse av en profil og et endepunkt, som igjen knyttes til origin-grupper med backend-opprinnelser. Hver origin-gruppe kan ha sine egne lastbalanserings- og helsesjekksinnstillinger, som regelmessig kontrollerer backend-tjenestens tilgjengelighet, for eksempel ved HTTP GET på /health hver 120. sekund. Prioritet og vekt kan settes på hver origin for å styre trafikkfordeling basert på kapasitet og tilgjengelighet.

For å forstå og utnytte disse teknologiene optimalt må man ha innsikt i hvordan nettverkstopologi, protokoller og applikasjonskrav spiller sammen. For eksempel er betydningen av cookie-basert affinitet essensiell i applikasjoner hvor brukerens state må beholdes over flere forespørsler. Samtidig krever bruken av WAF en forståelse av vanlige sikkerhetstrusler og hvordan tilpasning av regler kan bidra til både sikkerhet og tilgjengelighet.

Det er også viktig å være oppmerksom på forskjellene mellom regional lastbalansering via Application Gateway og global, edge-basert lastbalansering med Azure Front Door. Hver løsning har sine styrker og bør velges ut fra applikasjonens krav til ytelse, sikkerhet og geografisk distribusjon. Videre må man vurdere integrasjonen mellom disse komponentene i en helhetlig arkitektur, hvor både nettverk, sikkerhet og applikasjonsovervåking samspiller for å gi optimal drift og brukeropplevelse.

Hvordan kan du oppskalere og autoskalere App Services effektivt i Azure?

Skalering av App Services i Azure handler ikke bare om å øke kapasitet, men om å gjøre det intelligent, automatisk og kostnadseffektivt. Vertikal og horisontal skalering gir to ulike tilnærminger for å håndtere økt belastning, og begge kan tilpasses presist med Azure CLI, PowerShell og via Azure-portalen.

Ved vertikal skalering, som oppnås gjennom å endre App Service Plan, kan du oppgradere til mer kraftfulle SKU-er, som P1v3 eller PremiumV3. Dette gir flere ressurser til én instans, men endrer ikke antall instanser. Det er nyttig når én enkelt instans må håndtere større datamengder eller høyere trafikk. I praksis gjøres dette gjennom kommandoer som az appservice plan update eller Set-AzAppServicePlan, hvor man angir riktig ressursgruppe, tjenestens navn og ønsket SKU.

Horisontal skalering – eller autoskalering – gir en mer fleksibel og responsiv løsning. Dette innebærer at applikasjonen distribueres over flere instanser, noe som gir både belastningsfordeling og feilredundans. Azure støtter autoskalering basert på sanntidsdata som CPU-bruk, minneforbruk eller lengden på HTTP-køen. Gjennom az monitor autoscale create defineres rammen for autoskalering, som minimums-, maksimums- og standardantall instanser, eksempelvis mellom to og ni, med fire som standard.

Skaleringsregler blir så etablert for å utløse dynamiske endringer i instansmengde. En typisk regel for skalering ut – az monitor autoscale rule create med --scale out 1 – aktiveres dersom CPU-belastningen overstiger 75 % over fem minutter. Dette sikrer at systemet selv håndterer trafikkøkning uten manuell inngripen. Motsatt, ved lavere belastning, kan en skaleringsregel med --scale in 1 og CPU-bruk under 25 % redusere instansantallet og dermed kostnadene.

Azure gir mulighet for både metrikker-baserte og tidsbaserte regler. Førstnevnte aktiveres basert på målbare verdier, mens sistnevnte benytter seg av planlagt skalering – som å øke kapasitet på ettermiddager i ukedagene når trafikken typisk er høyere. Kombinasjonen av inntil ti regler i én profil gir fleksibilitet til å skreddersy komplekse skaleringsscenarier. Ved skalering ut aktiveres ekstra instanser hvis én regel er oppfylt, mens ved skalering inn må alle relevante betingelser være innfridd, noe som gir en mer konservativ nedtrapping.

I Azure-portalen kan man også definere autoskaleringsparametere via brukergrensesnittet. Under fanen "Scale out (App Service plan)" tilbys både automatisk og regelbasert skalering. Automatisk skalering krever spesifikasjon av maksimal tillatt instansmengde (Maximum burst) og antall instanser som alltid skal være klare (Always ready instances). Dette gjør at webappen alltid har en tilgjengelig kapasitet, samtidig som man unngår overforbruk.

Når infrastrukturen først er på plass, kommer spørsmålet om hvordan man oppdaterer applikasjonen uten å forstyrre sluttbrukerne. Blue-green deployment er en strategi som minimerer nedetid og risiko. To identiske produksjonsmiljøer (blue og green) kjøres parallelt. Kun ett miljø er aktivt til enhver tid – typisk blue. Ny versjon av applikasjonen deployeres til green, testes grundig, og deretter omdirigeres trafikken dit. Hvis problemer oppstår, kan man umiddelbart rulle tilbake til blue. Azure støtter dette gjennom slots-funksjonaliteten i App Service, hvor man enkelt bytter miljø uten å skape avbrudd.

Det er avgjørende å forstå at selv om teknologien muliggjør sofistikerte skalerings- og distribusjonsmønstre, krever dette at utviklingsteamet tar ansvar for å definere riktige terskler, følge med på ytelsesmålinger og kontinuerlig evaluere regelsett. Feilkonfigurerte regler kan føre til unødvendige kostnader eller redusert tilgjengelighet. Derfor bør man alltid begynne med realistiske verdier, observere applikasjonens oppførsel over tid og justere autoskaleringsprofilene deretter. Å sikre en presis balanse mellom ytelse og økonomi er ikke et engangstiltak, men en kontinuerlig prosess.

Hvordan bygge, distribuere og administrere applikasjoner i Azure: En praktisk tilnærming

Azure App Service er en robust og skalerbar plattform som gir muligheter for både små applikasjoner og store distribuerte systemer. Når man bygger og administrerer applikasjoner i Azure, er det flere viktige verktøy og konsepter man bør forstå for å sikre optimal drift og vedlikehold av applikasjonene sine. Azure tilbyr et bredt spekter av tjenester som kan integreres og automatiseres, og et av de mest brukte verktøyene for administrasjon og distribusjon er Azure App Service.

En viktig del av prosessen er automatisering av distribusjoner. Dette kan gjøres gjennom verktøy som GitHub Actions og Azure DevOps. Begge gir deg muligheten til å sette opp CI/CD-pipelines som kan håndtere deployering av koden til Azure App Service, og dermed redusere behovet for manuell inngripen. GitHub Actions er spesielt nyttig når du ønsker å automatisere arbeidsflytene dine og integrere dem med koden din som ligger i GitHub. Med Azure DevOps får du mer avanserte muligheter for å administrere bygging og deployering på tvers av flere prosjekter.

Når det gjelder distribusjon av applikasjoner, er Blue-Green deployment en av de mest populære metodene. Med Azure App Service kan du implementere Blue-Green deployment gjennom bruken av deployeringsslots. Dette lar deg ha to identiske miljøer (blå og grønn), hvor den ene er i produksjon og den andre er for testing. Når du er klar til å oppdatere applikasjonen, kan du bytte til det grønne miljøet uten nedetid. Dette gir en jevnere overgang og en mer pålitelig distribusjonsprosess.

Skalering er også en viktig del av å administrere applikasjoner i Azure. Azure App Service gir både horisontal og vertikal skalering. Horisontal skalering innebærer at flere instanser av applikasjonen kjøres samtidig for å håndtere høyere belastning, mens vertikal skalering går ut på å øke ressursene (som CPU eller minne) for eksisterende instanser. Begge disse alternativene kan konfigureres i Azure-portalen, og du kan også sette opp automatisk skalering basert på spesifikke parametere, som CPU-bruk eller minneforbruk.

Sikkerhet og dataintegritet er også kritiske faktorer ved bygging og distribusjon av applikasjoner i Azure. Azure tilbyr flere sikkerhetstjenester, inkludert Azure DDoS Protection og Azure Key Vault. DDoS Protection beskytter applikasjonen mot distribuert tjenestenektangrep, mens Key Vault gir et sikkert sted for lagring av sensitive data, som API-nøkler og passord. Å integrere disse tjenestene med applikasjonen din kan gi et ekstra lag med sikkerhet.

For administrasjon av infrastrukturen som støtter applikasjonen din, er verktøy som Azure Bicep og Azure CLI nyttige. Azure Bicep er et deklarativt språk for å definere og distribuere infrastruktur som kode (IaC). Ved hjelp av Bicep kan du lage maler som beskriver infrastrukturen din, og dermed gjøre prosessen med distribusjon og vedlikehold enklere og mer effektiv. Azure CLI og Azure PowerShell er kommandolinjeverktøy som gir deg muligheten til å administrere ressursene dine på en mer fleksibel måte, enten det gjelder opprettelse av databaser, nettverk eller lagringskonti.

Azure Application Insights og Azure Monitor er også avgjørende verktøy for overvåking og feilsøking. Application Insights gir deg detaljert innsikt i applikasjonens ytelse og kan hjelpe deg med å identifisere problemer før de påvirker brukerne dine. Azure Monitor gir et mer helhetlig bilde av infrastrukturen, inkludert nettverk, lagring og servere, og lar deg sette opp varsler og logganalyse for å overvåke systemets helse over tid.

Integreringen mellom Azure API Management (APIM) og andre tjenester som Azure Event Grid og Azure Application Gateway gir deg kontroll over API-ene dine og hvordan de kommuniserer med andre systemer. Dette kan være spesielt viktig når du bygger mikrotjenestebaserte applikasjoner som krever at forskjellige komponenter kommuniserer effektivt med hverandre.

Et annet viktig aspekt av applikasjonsutvikling i Azure er bruken av virtuelle nettverk (VNet), private endepunkter og lastbalansering. Azure Application Gateway kan brukes til å distribuere trafikk til forskjellige backend-tjenester basert på forespørslene som kommer inn. Samtidig kan du bruke Azure Front Door for å sikre global tilgjengelighet og raskere lastetid ved å rute trafikken gjennom ulike geografiske regioner.

Å bygge, distribuere og administrere applikasjoner i Azure krever en solid forståelse av disse verktøyene og tjenestene. I tillegg til tekniske ferdigheter er det viktig å holde seg oppdatert på de beste praksisene for sikkerhet, skalerbarhet og automatisering. Det er avgjørende å forstå hvordan hver tjeneste integreres i helheten, og hvordan du kan utnytte Azure til å maksimere både effektivitet og pålitelighet i applikasjonene dine.