ANALYSE AV KVALITETEN VED MERKING AV FOTGJENGEROFFERGANGER I BYEN SARATOV

UDK 656.04
ANALYSE AV KVALITETEN PÅ MERKINGEN AV FOTGJENGEROFFERGANGEN I BYEN SARATOV
Polosuhina Maria Valentinovna¹, Marmilov Alexander Yurevich², Gorshenina Ekaterina Yurevna³
Den føderale statlige høyere utdanningsinstitusjonen «Saratov statlige tekniske universitet oppkalt etter Y. A. Gagarin», Russland, Saratov¹, e-post: [email protected]

Sammendrag:

Nøkkelord: fotgjengerfelt, fotgjenger, merking, trafikklys, sikkerhet, sikring av sikkerhet ved fotgjengerfelt, intensitet.

Fotgjengerfeltet er et område med økt fare. Økningen i antall biler i Russland fører til økt trafikkintensitet, som igjen uunngåelig fører til køer på veiene. Man må ikke glemme at også fotgjengerne er deltakere i trafikken, deres antall er ikke mindre enn antall biler som krysser kjørebanen. Som en konsekvens er det viktig at teknisk utstyr ved fotgjengerfelt regelmessig revideres som en del av trafikksikkerhetsarbeidet. Veimerking og overholdelse av trafikkreglene spiller en ikke ubetydelig rolle i trafikksikkerheten. I denne artikkelen vil et eksempel og en analyse av sikkerheten på ett av kryssene i byen Saratov bli vurdert, som ligger foran SSTU Gagarin på Polyteknitskaja-gata.

Ifølge feltundersøkelser utført i 2016 benyttes dette området og fotgjengerfeltet daglig av mellom 108 og 150 personer i rushtiden, og over døgnet krysser rundt 3500 personer gaten på Polyteknitskaja-gata. I figur 1 er det betraktede fotgjengerfeltet vist.

Tabell 1 – Vurdering av kvaliteten på krysset

Det kan i tillegg nevnes at på det aktuelle vegnettet foreligger det en konflikt mellom sjåfører og fotgjengere (figur 1). På grunn av så høy intensitet for både biler og mennesker overser ofte begge trafikanter trafikksikkerheten. Fotgjengere «løper over» på rødt lys, og sjåfører forsøker ikke alltid å slippe fotgjengeren eller senke farten selv ved tilstedeværelse av et reversibelt trafikklys for enveistrafikk av typen T8. Blant slike overtredelser ble følgende observert under feltarbeidet i løpet av ett døgn: 48 fotgjengere i rushtiden krysset på rødt lys eller ikke på foreskrevet sted, 4 biler bremset ikke ned, 7 sjåfører måtte foreta en brå nedbremsing.

La oss utføre beregningene:
La oss betrakte hovedelementene som karakteriserer fotgjengerbevegelse: De viktigste indikatorene for fotgjengerstrøm er gjennomsnittlig hastighet, tetthet og intensitet. For beregningene aksepteres gjennomsnittlig hastighet for fotgjenger: for bevegelse på fortau – 1,25 m/s, ved frittstående fotgjengerfelt – 1,3 m/s og ved overflatefotgjengerfelt – 1,4 m/s. Fotgjenger­tetthet (D) forstås som antall personer (Q) per enhetsareal (F) av fotgjengerbanen.

Den totale belastningen av fotgjengerbanen karakteriseres ved fotgjengerintensitet (N), som bestemmes ved antall fotgjengere som passerer tversnittet av fotgjengerbanen per tidsenhet (per en time):

hvor Q – antall personer som passerer tversnittet av fotgjengerbanen i observasjonstiden, pers.; t – varighetsobservasjon, t-t. En beregningsparameter er den spesifikke intensiteten av bevegelse (n):

hvor b_n – total bredde av fotgjengerbanen, m; b – bredde av fotgjengerbevegelsesfeltet, m. Døgnvariasjonskoeffisienten for bevegelse bestemmes av følgende uttrykk:

hvor N_n – fotgjengerintensitet i rushtiden; N_c – gjennomsnittlig døgntilintensitet for fotgjengerbevegelse. Timetidskoeffisienten for bevegelse bestemmes av:

hvor N_{15} – intensitet av bevegelse i den 15- minuttersperioden i rushtiden der maksimal intensitet observeres; N_n – intensitet i rushtiden.

Hovedparametrene som karakteriserer fotgjengerbaner:
Den beregnede kapasiteten til ett felt for fotgjengerbevegelse tas i henhold til formålet med fotgjengerbanene. Fortauets bredde bestemmes med hensyn til klasse og formål med gaten og veien, avhengig av maksimal dimensjon av fotgjengerbevegelse, samt plasseringen av master, mastetrær osv. i fortauet, etter formelen:

hvor N – intensitet av fotgjengerbevegelse; p – beregnet kapasitet til fotgjengerbevegelsesfeltet. Vi antar kapasitet per felt som 1200 personer/t. b_n – bredde av fotgjengerbevegelsesfeltet (for fotgjengerfelt og trapper – 1 m, for andre fotgjengerbaner – 0,75 m); b δ – sikkerhetsfelt, som utgjør 0,6 m mot kjørebanen eller sykkelveien og 0,3 m mot bebyggelsen (ved tilstedeværelse av grønne beskyttelsesplanter ikke regnet); b∂ – ekstra fotgangerfelt fra 0,5 til 1,2 m ved tilstedeværelse av belysningsmaster, kontaktlinjestolper osv. For orienterende beregninger bør bredden av det merkede 1.14 “zebra” overflatefotgjengerfeltet tas lik bredden av fortauets gådelareal tilknyttet feltet, multiplisert med 1,6.

I figur 2 er de viktigste tekniske feilene ved fotgjengerfeltet på Polyteknitskaja-gata merket. Nemlig:
– Dårlig synlig merking 1.2.1 om skilting av kjørefelt;
– Dårlig synlig merking 1.14 «Fotgjengerfelt»;
– Ingen merking 1.12 «Stopp-linje»;
– Hindring i form av blomsterpotter ved fotgjengerfeltet;
– Gjerde som hinder, inkludert trafikklyset selv. Dette tvinger fotgjengere til å bryte bevegelsestraseen ved fotgjengerfeltet, reduserer avstanden mellom personene;
– Feil plassering av trafikklys.

I figur 3: Hovedsoner av overtredelser ved fotgjengerfeltet på Polyteknitskaja-gata. I figur 3 vises resultatene av feltundersøkelsene av fotgjengerbevegelsen ved adressen Polyteknitskaja 77. Trajektoriene til fotgjengere som ofte bryter trafikkreglene. Dårlig synlig merking 1.2.1 om skilting av kjørefelt. For å rette opp situasjonen med at fotgjengere «løper over» på ikke-forskrevet sted, foreslås det å installere gjerde eller høyt hinder for å betydelig eller helt redusere overtredelser fra fotgjengernes side.

Konklusjoner og anbefalinger:
Overflatefotgjengerfelt, fortau og fotgjengerveier i bebygde områder, samt frittstående fotgjengerfelt, bør overalt være opplyst i mørke perioder. Innsetting av utendørsbelysning for gater, veier og plasser bør skje når nivået av naturlig belysning faller til 20 lx, og avsluttes når den stiger til 10 lx. Tidspunkt for utkobling av deler av armaturene fastsettes ved beslutning fra byens utøvende komité for by-råd for arbeidstakernes deputater. Lysstyrke og belysningsnivå på elementer i nye og rekonstruerte gater, veier og plasser tas i samsvar med kapittel SNiP II-A.9-71 « Kunstig belysning. Normer for prosjektering » med endringer og tillegg fastsatt ved resolusjon fra Gosstroy USSR­27. november 1974 nr. 227, samt i henhold til Instruksjon for prosjektering av utendørs belysning av byer, tettsteder av bytype og landlige bosetninger (VSN-22-75Gosgrazhdanstroy).

Bibliografisk liste