Foredrag 3: Underriket Encellede dyr – generell karakteristikk

Foredrag 3. Underrekke Encellede dyr (generell karakteristikk)

Generell karakteristikk for underrekken Encellede dyr
Antall arter.
Mer enn 70 000 arter av encellede og kolonidannende dyr er samlet i fem rekker. Vi skal se nærmere på to av dem: Flagellater og Ciliater.
Levesteder.
Encellede dyr finnes i alle habitater der det er vann. Mange lever i havet og i ferskvann. Noen arter lever i fuktig jord. Rundt 3500 arter har blitt parasitter og forårsaker sykdommer hos mennesker, dyr og planter.

Kroppsstruktur.
Som navnet antyder, består kroppen til disse dyrene kun av én enkelt celle. Likevel utfører denne cellen alle livsfunksjoner: stoffskifte, respons på ytre stimuli, bevegelse og reproduksjon. I tillegg til vanlige celleorganeller har encellede dyr spesialiserte organeller:

• Bevegelsesorganeller: pseudopodier (falske føtter), flageller eller cilier

• Fordøyelsesorganeller: fordøyelsesvakuoler, cellemunn, cellehals, og analåpning (cytoprokt)

• Ekskresjons- og osmoregulerende organeller: kontraktile vakuoler

• Kjerne: ansvarlig for reproduksjon. Noen encellede har flere kjerner

• Forsvars- og angrepsorganeller: trichocyster (spesielle stikkende strukturer langs cellemembranen)

Kroppsformen er som regel stabil, med unntak av enkelte amøber (f.eks. vanlig amøbe).

Ernæring.
Basert på ernæringsmåte deles protister inn i to grupper:

• Heterotrofer: inkluderer rovdyr, parasitter og saprofytter

• Miksotrofer (fra "mikser" – å blande): kombinerer autotrof og heterotrof ernæring. De har kromatoforer og kan utføre fotosyntese i lys. Dette har skapt utfordringer for systematikere: til hvilken rike skal man plassere f.eks. Euglena? Et kompromiss ble inngått: zoologer klassifiserer den som en planteflagellat i rekken Flagellater, mens botanikere plasserer den blant de lavere alg