Teoretiske grunnlag for studiet av avvikende atferd

I denne artikkelen blir klassiske konsepter diskutert som beskriver de biologiske, psykologiske og sosiologiske aspektene ved den teoretiske forståelsen og empiriske analysen av avvikende atferd i ulike sosiale grupper.

Nøkkelord: avvikende atferd, avviker, biologiske, psykologiske og sosiologiske teorier om avvikende atferd.

Fagfolk og forskere som prøver å forklare årsakene til avvikende atferd er enige om at det aldri har eksistert et samfunn der alle medlemmer handler i samsvar med de felles normative kravene. I faglitteraturen finnes det mange teorier, vitenskapelige konsepter og tilnærminger som forklarer avvikende atferd med biologiske, psykologiske eller sosiale årsaker. En av de tidligste retningene innen forskningen på avvikende atferd var de såkalte biologiske teoriene, som prøvde å forklare naturen til denne atferden. Tilhengerne av disse teoriene fokuserte på menneskets konstitusjonelle egenskaper. Derfor var hovedideen i de biologiske teoriene at noen mennesker er dårlige fra fødselen av og har medfødte personlighetsfeil som stimulerer deres antisosiale atferd, og som hindrer dem i å kontrollere deres lavere behov. Det finnes flere retninger innen de biologiske teoriene: antropologisk teori, teorien om fysiske typer og teorien om arvelig disposisjon.

Teorien om fysiske typer av William Sheldon fokuserer på spesifikke personlighetskjennetegn som predikerer avvik fra normen. Sheldon identifiserte tre hovedtyper av menneskelige trekk som direkte påvirker en persons tilbøyelighet til å avvike: endomorf (rundt, mykt kroppsbilde), mesomorf (athletisk bygning, velutviklede muskler), og ektomorf (slank og tynn kroppstype). [8, s. 235-236] Sheldons analyse viste at deviante handlinger er mest vanlige blant mesomorfer, som har en tendens til uro og overdrevent følsomhet. Innen psykologi, kriminologi og andre fag har det vært gjentatte forsøk på å knytte kriminelle tilbøyeligheter til spesifikke kromosomsett i menneskets genetiske kode. Støttespillere av teorien om arvelig disposisjon (Kinberg, Lani, Jacobs, Kleinfelter, Witkin) hevder at blant kriminelle er det en uforholdsmessig høy andel menn med en ekstra Y-kromosom. For eksempel, i en undersøkelse av danske kriminelle, fant Witkin og hans kollegaer at menn med XYY-kromosomsett hadde en høyere kriminalitetsrate enn kontrollgruppen som ikke hadde ekstra kromosomer. [7, s. 131]

På midten av 1900-tallet ble de biologiske teoriene i stor grad overvunnet av andre teorier, som begynte å analysere psykologiske og sosiale faktorer knyttet til avvik. Psykologiske teorier om avvikende atferd bygger på studier av de konfliktene som individet gjennomgår i sin bevissthet. Grunnlaget for den psykologiske tilnærmingen til avvik ble lagt av Sigmund Freud og neofreudianske teorier i ulike varianter. Kjernen i disse teoriene er at menneskets instinkter, som er biologisk forankret, og de konfliktene som oppstår i individets bevissthet på grunn av dem, er årsakene til menneskelige relasjoner og handlinger, inkludert kriminelle handlinger.

Ifølge Freud finnes det et ubevisst lag under det aktive bevisste i hver person. Dette kan føre til konflikter mellom "jeg"-et og det ubevisste, og mellom "superjeg"-et og det ubevisste, noe som kan føre til brudd på de kulturelle normene som er akseptert i individets sosiale miljø. [9, s. 105-106] Det er klart at hver person har spesifikke psykologiske trekk, men det er fremdeles ikke identifisert universelle psykologiske egenskaper som er tilstede hos alle typer avvikere.

Derfor innebærer de sosialbiologiske og psykologiske teoriene om kriminalitet en unnskyldning for samfunnet i å ta ansvar for forskjellige typer avvik. Samtidig anerkjenner de påvirkningen av sosiale faktorer, men de ser på dem som mellomliggende faktorer som kun fremmer psykofysiologisk disposisjon for avvikende atferd. Uten tvil kan fysiske og psykologiske trekk, individuelle behov og verdier påvirke utviklingen av avvikende atferd, men disse faktorene alene gir ikke hele bildet.

Derfor er det nødvendig å bruke en integrert tilnærming når man studerer avvikende atferd, som inkluderer både psykologiske og sosio-kulturelle faktorer, samt tar hensyn til de spesifikke prosessene som skjer i samfunnet og hvordan endringer i offentlig liv påvirker individer. Det er derfor ikke tilfeldig at sosiologiske tilnærminger med større objektivitet avslører årsakene til avvik i selve samfunnet og fremhever manifestasjonen av disse i ulike deformasjoner av det sosiale livet.