Struktur, logikk og utforming av forskningsarbeid for elever

Struktur, logikk og utforming av elevers forskningsarbeid

I. Anbefalinger for skriving av et forskningsarbeid: eksperimentelt eller teoretisk.

1. Struktur og logikk for forskningsarbeidet.
   Et forskningsarbeid, som all kreativitet, er bare mulig og effektivt når det utføres frivillig. Undervisningsforskning kan gjennomføres utenfor undervisningstimer og vanlig skolearbeid som et tillegg, fritids- eller ekstrakursarbeid.
   De viktigste fasene i et forskningsarbeid er følgende:
   Finn et problem – hva skal studeres.
   Tema – hvordan skal det kalles.
   Relevans – hvorfor dette problemet bør studeres.
   Mål for forskningen – hvilket resultat er ønsket.
   Hypotese – hva er ikke åpenbart i objektet.
   Nyhet – hva er nytt som ble oppdaget under forskningen.
   Forskningsmål – hva skal gjøres – teoretisk og eksperimentelt.
   Litteraturgjennomgang – hva er allerede kjent om dette problemet.
   Forskningsmetode – hvordan og hva ble undersøkt.
   Forskningsresultater – egne data.
   Konklusjoner – korte svar på de stilte oppgavene.
   Betydning – hvordan påvirker resultatene praksis.
   La oss se på de oppførte fasene mer detaljert.
   Strukturen på et forskningsarbeid er standard, og man kan ikke avvike fra standardene. I utviklingen som starter forskningen, skilles det mellom to hoveddeler: metodologisk og prosedyremessig. Først må man skille ut hva som skal studeres – problemet.
   Problemet må være gjennomførbart, og løsningen på det bør ha reell nytte for deltakerne i forskningen. Deretter må dette navngis – tema.
   Temaet bør være originalt, det må inneholde et element av overraskelse, det må være slik at arbeidet kan utføres relativt raskt.
   Det må avgjøres hvorfor dette problemet bør studeres akkurat nå – relevansen.
   Forskningsarbeidet skal formulere målet – hvilket resultat man forventer å oppnå, hvordan dette resultatet ser ut i store trekk før det er oppnådd. Vanligvis er målet å studere spesifikke fenomener.
   I forskningen er det viktig å fremheve hypotesen og de påståtte utsagnene. Hypotesen er en forutsigelse av hendelser, en antagelse som ennå ikke er bevist. Opprinnelig er hypotesen verken sann eller usann – den er bare ikke bevist.
   De påståtte utsagnene er det forskeren ser, mens andre ikke legger merke til det. Utsagnet blir enten bekreftet eller avvist i løpet av arbeidet. Hypotesen bør være begrunnet, det vil si støttet av litteraturdata og logiske overveielser.
   Etter å ha definert målet og hypotesen, formuleres forskningsmålene. Målene og målet er ikke det samme. Målet for forskningsarbeidet er vanligvis ett, mens det kan være flere mål. Målene viser hva du har til hensikt å gjøre. Formuleringen av målene er tett knyttet til strukturen i forskningen. Enkelte mål kan settes for den teoretiske delen og for den eksperimentelle delen.
   

   Arbeidet skal inneholde en litteraturgjennomgang, det vil si en kort beskrivelse av hva som er kjent om det undersøkte fenomenet, hvilken retning forskningen til andre forfattere har tatt. I gjennomgangen skal du vise at du er kjent med forskningsfeltet basert på flere kilder, og at du setter en ny oppgave, og ikke gjør det som allerede er blitt gjort før deg.
   
   Deretter beskrives forskningsmetodikken. En detaljert beskrivelse av denne skal være i teksten. Dette beskriver hva og hvordan forfatteren av forskningen har gjort for å bevise gyldigheten av den fremstilte hypotesen.
   Videre presenteres forskningsresultatene. Egen data som er oppnådd gjennom forskningsaktiviteten. De innhentede dataene må sammenlignes med dataene fra vitenskapelige kilder fra litteraturgjennomgangen om problemet, og mønstrene som ble oppdaget under forskningen må identifiseres.
   Nyheten av resultatene skal merkes – hva som ble gjort som andre ikke har lagt merke til, hvilke resultater som er oppnådd for første gang. Hvilke praksisfeil kan korrigeres ved hjelp av de oppnådde resultatene.
   Man må tydelig forstå forskjellen mellom arbeidsdataene og dataene som presenteres i teksten. I løpet av forskningen får man ofte et stort antall tall, som ikke trenger å vises i teksten. Derfor behandles arbeidsdataene, og bare de mest nødvendige vises. Men det er viktig å huske at noen kan ønske å se de primære materialene fra forskningen. For ikke å overbelaste hoveddelen av arbeidet kan det primære materialet legges ved som et vedlegg.
   Den mest fordelaktige måten å presentere data på er grafisk, som letter leserens forståelse av teksten. Sett deg alltid i leserens sted.
   Arbeidet avsluttes med konklusjoner. I disse skal forskningsresultatene presenteres kort, i den rekkefølgen oppgavene ble utført. Konklusjonene er de korte svarene på spørsmålet – hvordan de forskningsspørsmålene ble løst.
   Målet kan nås selv om den opprinnelige hypotesen viser seg å være feilaktig.

2. Forsvarprosedyren.
   Neste fase er presentasjonen som et naturlig resultat av forskningsarbeidet. Resultatene blir presentert på en konferanse, offentlig.
   

   Presentatørens oppgave: å presentere selve essensen av forskningen på en presis og emosjonell måte. Under presentasjonen er det ikke tillatt å lese opp arbeidet, men det skal kort reflektere hovedinnholdet i alle kapitler og seksjoner av arbeidet. Man må være klar over at den tillatte varigheten for presentasjonen er 10-15 minutter. Derfor, når du forbereder presentasjonen, velges det viktigste fra arbeidsmaterialet. Noen ganger er det nødvendig å "ofre" noen viktige punkter, hvis det går an å gjøre det uten dem [3, s.56]. Når materialet presenteres, bør det følges et eget skjema, som samsvarer med strukturen og logikken i selve forskningsarbeidet.
   
   Alt annet, dersom publikum er interessert, kan de få svar på spørsmål.
   Den skrevne oppgaven og presentasjonen basert på den er helt forskjellige sjangre av vitenskapelig kreativitet.
   II. Generelle krav og regler for utforming av forskningsarbeider.
   Det finnes generelle krav og regler for utforming av forskningsarbeider og referater.
   Lengden på referatet varierer fra 20 til 25 sider med trykt tekst (uten vedlegg), presentasjonen fra 1-5 sider (avhengig av klassetrinn og elevens beredskap for denne typen aktivitet).
   For tekst skrevet på datamaskin: skrifttype 12-14, Times New Roman, vanlig; linjeavstand – 1,5-2; marger: venstre – 30 mm, høyre – 10 mm, øvre – 20 mm, nedre – 20 mm. (Ved endring av margstørrelser må det tas hensyn til at høyre og venstre, samt øvre og nedre marger sammen utgjør 40 mm). Med riktig valgte parametere skal det være plass til i gjennomsnitt 30 linjer på en side, og i en linje skal det være i gjennomsnitt 60 trykte tegn, inkludert tegnsetting og mellomrom mellom ordene.
   Teksten skrives på én side av papiret; fotnoter og kommentarer skrives på samme side som de refererer til (med 1 linjeavstand, i mindre skrift enn teksten).
   Alle sider nummereres, begynner med tittelsiden; sidetallet plasseres øverst i midten av siden; på tittelsiden settes det ikke sidetall. Hver ny seksjon (innledning, kapitler, paragrafer, konklusjon, litteraturliste, vedlegg) begynner på en ny side.
   Avstanden mellom tittel på seksjon (kapittel eller paragraf) og påfølgende tekst skal være tre linjeavstander. Tittelen plasseres i midten av linjen, og det settes ikke punktum etter tittelen.
   Tittelsiden er første siden av manuskriptet og fylles ut etter bestemte regler.
   Øverst på siden skrives det fullstendige navnet på utdanningsinstitusjonen, atskilt fra resten av tittelsiden med en horisontal linje.
   I midtfeltet skrives temaet for referatet uten ordet "tema". Denne tittelen skrives uten anførselstegn. Tittelen skal reflektere problemet som er beskrevet, og samsvare med hovedinnholdet i arbeidet. Når du formulerer temaet, bør du følge regelen: jo smalere temaet er, jo flere ord må inkluderes i tittelen. Ett eller to ord vitner om vaghet, mangel på spesifisitet i innholdet, og at arbeidet er "om alt og ingenting".
   Under tittelen, i midten, skrives typen arbeid og fag (for eksempel eksamensreferat i biologi).
   Deretter, nær høyre kant på tittelsiden, skrives elevens etternavn, fornavn, patronym, og klasse. Lenger ned skrives veilederens etternavn, fornavn, patronym og stilling, samt eventuelle rådgivere.
   
   I bunnen av siden skrives byen og året for gjennomføring av arbeidet (uten ordet "år"). Valget av skrifttype og størrelse for tittelsiden har ingen betydning. Etter tittelsiden følger innholdsfortegnelsen, som gir en liste over alle overskrifter i arbeidet og sidetallene der de starter. Overskriftene i innholdsfortegnelsen skal nøyaktig gjenta overskriftene i teksten. Deretter følger innledningen, hovedteksten (i henhold til inndelingen i seksjoner og med korte konklusjoner på slutten av hver seksjon) og konklusjonen. Hovedteksten kan være ledsaget av illustrasjoner (bilder, fotografier, diagrammer, skjematiske tegninger, tabeller). Hvis det finnes sitater eller referanser i hoveddelen, må kildehenvisning og sidetall i firkantede parenteser gis på slutten av sitatet eller referansen.
   
   Eksempel:
   Den gamle visdommen sier: "Si meg – og jeg vil glemme, vis meg – og jeg vil huske, la meg handle selv – og jeg vil lære".
   Etter konklusjonen er det vanlig å plassere en liste over kilder (minimum 3-5), som, som nevnt tidligere, kan inkludere forskjellige typer. Når du utformer kildelisten, listes litteraturen først (forfatter, boktittel, by, forlag, år, antall sider), deretter andre kilder. Listen sorteres og nummereres alfabetisk etter forfatterens etternavn. Hvis kilden ikke har en angitt forfatter, plasseres kilden i listen etter sitt tittel.
   Selvfølgelig handler det om skoleforskning, hvis resultater ofte er kjent for samfunnet. Men dette arbeidet, mer enn noe annet, skaper motivasjon for læring og kreativ aktivitet, og utvikler profesjonelle ferdigheter.
   Forskningsarbeid kan utføres av en enkelt elev eller en gruppe. Vanskelighetsgraden og innholdet bør overstige læringsmaterialets nivå med minst ett klassetrinn. Elevene kan kanskje ikke være interessert i dette emnet, men de engasjerer seg i forskningsaktiviteten, som gir dem viss nytte. Eleven får oppgavene med å observere, beskrive og sammenfatte resultatene av arbeidet, det vil si de primære handlingene. Materialet skal være tilgjengelig for forskning, og utførelsen av arbeidet skal være relativt enkel.
   Jeg vil også ta for meg lærerens rolle i forskningsaktiviteten. Læreren fungerer som rådgiver, gir retning, redigerer teksten. Her er noen algoritmer for lærerens aktiviteter i organiseringen av forskningsarbeidet:
   Skap positiv motivasjon til arbeidet gjennom å sette interessante problemstillinger.
   Lærer og elevs felles deltakelse i analyse av problemet.
   Innføring i forskningsmetodikk.
   Lage en arbeidsplan.
   Finne motsetninger.
   Mellomliggende kontroll og korrigering av utført arbeid.
   Forberedende forsvar.
   Sluttbearbeiding og forsvar av arbeidet.

Nazirova D.I.