«Åndelig og moralsk oppdragelse i kunst- og håndverkstimene»
Klimova E.N. – lærer i kunst og teknologi, byen Staryj Oskol, MBOU «Skole nr. 19 med fordypning i enkelte fag»

«For å oppdra et følende og tenkende menneske må man først og fremst oppdra det estetisk.»
Friedrich Schiller

I dag er barnas verden fylt med for høylytt og grov musikk, altfor sterke og aggressive tegnefilmer, voldelige dataspill, forenklet «mobil» kommunikasjon og barnebøker uten ekte følelser. Barn blir ofte sittende «fast» foran skjermen – noe som anses som moderne. Men hva får de egentlig ut av dette? På den ene siden utvikler de reaksjonsevne og evnen til å velge strategier for atferd og læring.

En av årsakene til ungdommens åndelige tomhet er mangelen på eksempler på ekte, stor kunst, som er ment å nære sjelen. Det er nettopp estetiske fag som bør fylle dette tomrommet.

Det er overraskende at selv små barn kommer til skolen med innlærte kunstneriske klisjeer: blå skyer på hvit himmel, hvit jord med en svart vei osv. For at barna skal kunne se verden i all sin prakt og fargerikdom, må man utvikle deres åndelige og moralske kvaliteter, samt faglige og generelle intellektuelle ferdigheter. De må kunne analysere sin sjel og verden rundt seg, bevisst velge virkemidler for å uttrykke dette, forutse det kunstneriske uttrykket – altså resultatet av deres skapende arbeid – og vurdere det. På denne måten må elevene utvikle evnen til selvstendig aktivitet slik at de kan forskjønne sitt liv og lære å skille det ekte fra det falske.

Et av hovedprinsippene i programmet «Kunst og håndverk» er prinsippet «fra livet, gjennom kunsten, tilbake til livet». Dette prinsippet om kontinuerlig forbindelse mellom kunst og liv forutsetter bred bruk av barnas livserfaring. Observasjon og opplevelse av virkeligheten, samt evnen til å reflektere over sine egne følelser og sitt indre liv, er viktige forutsetninger for den åndelige utviklingen av personligheten – det vil si utviklingen av evnen til selvstendig å se og reflektere over verden.

De viktigste oppgavene innen åndelig og moralsk oppdragelse er å lære barna å forstå det vakre og det opphøyde på den ene siden, og det stygge og lave på den andre. De må utvikle evnen til å føle, forstå og vurdere skjønnhet i omgivelsene, i naturen, i samfunnet, i arbeid og i kunst.

Hva er kunstens oppdragende kraft? Kunst fanger inn livets ånd: høy kunst – den opphøyde livsånd, lav kunst – en banal og ondartet ånd. Kunstens tone, dens spesifikke egenskap, absorberer energiene som virker i samfunnet og danner livets atmosfære: energi av tro eller vantro og forvirring, hellig inspirasjon eller likegyldighet, åndelig styrke eller kynisme, stort håp eller håpløshet, kjærlighet eller forherdelse.

Åndelig og moralsk utvikling og oppdragelse er en av hovedoppgavene i dagens utdanningssystem og utgjør en viktig del av samfunnets forventning til utdanningen. I denne artikkelen ønsker jeg å drøfte hvordan ulike former og metoder innen kunstnerisk virksomhet kan bidra til dette. Utdanning har en nøkkelrolle i åndelig og moralsk samling av det russiske samfunn. Skolen er den eneste sosiale institusjonen som alle borgere går gjennom. Selv om verdier dannes først og fremst i familien, skjer den mest systematiske, dype og gjennomtenkte åndelige og estetiske oppdragelsen i skolen. Derfor må ikke bare det intellektuelle, men også det åndelige og kulturelle livet til eleven sentreres i skolen. Barn i skolealder, spesielt i barneskolen, er mest mottakelige for åndelig og moralsk utvikling. Mangel på slik utvikling er vanskelig å kompensere for senere. Det man opplever og lærer i barndommen, har sterk psykologisk stabilitet.

Alt dette er tatt hensyn til i de føderale utdanningsstandardene for generell utdanning (generasjon II). Standarden angir resultater for fagområdet «Kunst», som skal gjenspeile:

  1. utvikling av elevenes grunnleggende kunstneriske kultur som en del av deres åndelige kultur og som en spesiell måte å forstå livet og organisere kommunikasjon på; utvikling av estetisk, emosjonell og verdibasert syn på verden; utvikling av observasjonsevne, empati, visuelt minne, assosiativ tenkning, kunstnerisk smak og kreativ fantasi;

  2. utvikling av visuell-romlig tenkning som en