Hvordan skrive og utforme et flott prosjekt eller forskning (En påminnelse for elever)

«Hvordan skrive og utforme et fremragende prosjekt eller studie»
(minneark for elev)
Utdanningsprosjekt.

Tenk at vi lager prosjektet «Min unike bursdag». (Alle eksempler om dette temaet er uthevet fet kursiv.)

Innledning

1. Med hvilket bredt kunnskaps‐ eller ferdighetsområde har prosjektet ditt tilknytning? Hvilket tema handler det om? Hva går det ut på?

I alle tider har evnen til å ta imot gjester ved bordet vært både ferdighet og kunst, som garanterte gode naboforhold, vennskapelige relasjoner, suksess i virksomhet og familieharmoni. Tradisjonene og særegenhetene ved festmiddager er faktisk en del av nasjonalkulturen. Jeg fikk også lyst til å tilegne meg denne eldgamle og samtidig moderne kunnskapen, for å glede mine venner og nærmeste med et vakkert, appetittvekkende og gledelig festmåltid.

2. Hvorfor virker dette temaet aktuelt for deg? (moderne, nødvendig nå).

3. Hva er dets praktiske betydning? Hvem kan ha nytte av arbeidet ditt, hvem, når og hvor kan det brukes?

4. Formuler målet klart og konkret: hva ønsker du å oppnå som resultat av arbeidet ditt (angi hovedresultatet).

Mål: å organisere et interessant og uvanlig festmåltid på bursdagen min for venner.

5. Nå: definer oppgavene. Som regel er det de stegene du må gjennomføre for å oppnå det du har planlagt (realisere målet). Hvis du vil lage et godt prosjekt, bør du bygge oppgavene etter følgende blokker:

   • refererende (finne ut hva som allerede er kjent om temaet ditt),

   • refererende‑analytisk (velge ut av det du har funnet hva som er relevant for deg, ut fra målet ditt, din forestilling om resultatet. F.eks. kan du finne ut hvordan festmåltider organiseres av stammer som bor i Amazonas’ skoger, men avgjøre selv om du vil bruke disse dataene eller ikke – kanskje er ingenting av det anvendelig, eller kanskje vil du utvikle din egen versjon. Kun ditt ønske og din forestilling om målet lar deg velge fra litteraturgjennomgangen grunnlaget for ditt resultat. Det er dette som gir prosjektet ditt dets unike preg),

   • forskningsmessig – den kan være til stede eller ikke. Kanskje vil du undersøke gastronomiske preferanser hos dine venner som er invitert til bursdagen – da må du gjennomføre en undersøkelse blant dem. Men det kan være at du allerede vet alt og at du ikke trenger ytterligere forskning.

   • praktisk – lage et scenario (konkrete trinn) for gjennomføring av det planlagte med det du allerede har funnet ut og undersøkt, og selve realiseringen, i vårt eksempel organiseringen av bursdagen.

   • analytisk‑oppsummerende – her må hele arbeidet vurderes og konklusjoner trekkes.

Ut fra disse blokkene formuleres oppgavene.

Oppgaver:

• gjøre seg kjent med festmåltidets historie, nasjonale tradisjoner for å invitere gjester;

• basert på mottatt informasjon bestemme stilen for min fest;

• undersøke smakene (gastronomiske preferanser) til mine venner ved hjelp av en spesielt utarbeidet spørreundersøkelse;

• sette sammen meny og gjennomføre festen;

• utarbeide praktiske anbefalinger for dem som ønsker å holde en unik bursdag basert på min erfaring.

Midler og metoder:

• litteratur‑ og Internett‑arbeid;

• spørreundersøkelse;

• observasjon;

• kulinariske teknikker.

Hoveddel
I den refererende delen gir det mening å skille ut en historisk oversikt (hvem, hvordan og hvor har man holdt festmåltider) og eksisterende tilnærminger til løsningen på problemet ditt (hva og hvem som i dag tilbyr løsninger). Prøv å finne sammenhenger mellom moderne tilnærminger og historiske (kulturelle) referanser. (hva fra erfaringer fra fortiden brukes den dag i dag)
Vurder styrker og svakheter ved den informasjonen du har funnet (hva likte du, hva vil du bruke). Skriv tydelig de prinsippene som følger av det du har lært, som du vil legge til grunn for prosjektet ditt.
Kanskje du kan mer konkret bestemme hva du bør gjøre i forskningsdelen, og om den i det hele tatt er nødvendig for deg. Hvis den er nødvendig, skriv disse punktene som en av konklusjonene fra den refererende delen.

Forsknings‑ og praktisk realisering av prosjektet

Konklusjoner

Vurder om resultatet samsvarer med det mål som ble satt. Vurder kvaliteten på det oppnådde resultatet. Er det det du ønsket å oppnå i løpet av prosjektet? Hvis ikke, hva tror du det kan skyldes?
Sjekk nøye om du klarte å realisere oppgavene.
Vurder samsvaret mellom oppgavene og de nødvendige handlingene som ble gjort for å nå resultatet. Ble alle handlingene bestemt av oppgavene? Hvis ja – betyr det at den opprinnelige definisjonen av mål og oppgaver var riktig; hvis ikke – hva manglet (var overflødig)? Hvorfor? Hvordan kan det brukes videre? Gi deg selv anbefalinger.
Hvor og for hvem kan resultatene dine være nyttige? Hva har prosjektet gitt deg personlig? Hvilke ferdigheter, evner, personlige egenskaper har utviklet og blitt styrket?
Hva nytt og uventet kom fram i arbeidet med prosjektet? Hva er det knyttet til? Planlegger du å fortsette arbeidet? Hvis ja, i hvilken retning?

Husk at et skriftlig utformet prosjektarbeid bør ha følgende struktur:
Tittelside.
Innholdsfortegnelse (med sideangivelse).
I teksten fremhevet: innledning, hoveddel (kan ha eget navn, da brukes ikke ordene «hoveddel»), praktisk (forsknings‑) del – også kan ha eget navn – resultater og deres analyse, konklusjoner.
Litteraturliste.

Utdanningsstudie

Nå forestiller vi oss at vi gjennomfører studien «Min unike bursdag». (Alle eksempler (uthevet fet kursiv) om dette.)

Innledning.

1. Med hvilket bredt kunnskaps‑ eller ferdighetsområde er studien din knyttet? Hvilket tema dedikerer du deg til? Sammenhengen mellom hvilke fenomener i dette området ønsker du å undersøke?

I alle tider har evnen til å ta imot gjester ved bordet vært både ferdighet og kunst, som garanterte gode naboforhold, vennskapelige relasjoner, suksess i virksomhet og familieharmoni. Tradisjonene og særegenhetene ved festmåltider er faktisk en del av nasjonalkulturen. Jeg fikk også lyst til å tilegne meg denne eldgamle og samtidig moderne kunnskapen, for å skape min egen unike, annerledes bursdagsfest, og overraske mine venner.

2. Hvorfor virker dette temaet aktuelt for deg? (moderne, nødvendig nå).

3. Hva er dens praktiske betydning? Hvem kan ha nytte av arbeidet ditt, hvem, når og hvor kan det brukes?

4. Formuler målet klart og konkret: hva ønsker du å oppnå som resultat av det arbeidet du gjør (angi hovedresultatet).

Mål: å utvikle kriterier som definerer unike og uforglemmelige festmåltider, og undersøke hvordan disse påvirker graden av overraskelse hos mennesker.

5. Nå: definer oppgavene. Som regel er det de stegene du må gjennom for å oppnå det planlagte (realisere målet). Hvis du vil gjøre en god studie, må du bygge oppgavene etter følgende blokker:

   • refererende (finne ut hva som allerede er kjent om temaet ditt), spesielt viktig å finne allerede kjente definisjoner av de fenomenene du undersøker (hva er «festmåltid», hva betyr begrepet «unikhet», å åpne innholdet i begrepet «overraskelse»),

   • refererende‑analytisk (velge ut av det du har funnet det som er relevant for deg ut fra ditt mål, din forestilling om resultatet. F.eks. vet du allerede hva overraskelse hos mennesket konkret viser seg som på nivå av adferd, tale, fysiologiske prosesser, og kjenner de deler av festritualet du synes det ville være interessant å inkludere i din bursdag. Som resultat av refleksjonen over kunnskapen du har fått, kan du anta hvordan de valgte unike delene av organiseringen vil påvirke uttrykk for overraskelse. Denne antakelsen vil være hypotesen i studien. Du må enten bevise at antakelsen er riktig, eller være overbevist om at den er feil og at sammenhengen mangler.),

   • forskningsmessig – dette er hoveddelen av arbeidet ditt. Det er her data samles inn som hjelper deg å bevise eller motbevise hypotesen.

   • praktisk – denne kan være til stede, men trenger ikke være det. Du kan basert på de mønstre du har studert lage en metodikk for å organisere unike og overraskende bursdager og teste den; da blir det praktisk del, eller du kan nøye deg med å søke etter mønstre.

   • analytisk‑oppsummerende – her må hele arbeidet vurderes og konklusjoner trekkes.

Ut fra disse blokkene formuleres oppgavene. I studien innebærer oppgavene de trinnene som tillater å bevise eller motbevise hypotesen.

Oppgaver:

• gjøre seg kjent med historien om festmåltidet, nasjonale tradisjoner for å invitere gjester;

• basert på innhentet informasjon bestemme de delene av min fest som vil gjøre den unik (uforglemmelig);

• studere begrepet «overraskelse» og måter å påvirke det;

• sette sammen meny, intellektuelt kulturelt program og gjennomføre festen;

• utvikle metoder for å kontrollere graden av overraskelse hos gjestene mine;

• avdekke sammenhenger mellom deler av festmåltidet og graden av overraskelse;

• utarbeide praktiske anbefalinger for dem som ønsker å holde en unik bursdag basert på min erfaring.

Midler og metoder:

• litteratur‑ og Internett‑arbeid;

• spørreundersøkelse;

• observasjon;

• kulinariske teknikker.

I studien må man fastsette objekt og emne for forskningen. Generelt er objekt det du studerer, emne – fra hvilken side. Ser man på vårt eksempel, er det tydelig at man kan studere festmåltid fra ulike sider – økonomisk (regne kostnader, arbeidsytelse osv.), eller estetisk – utvikle det ytre, man kan finne mange sider; vi studerer med deg den psykologiske delen.

Dermed er vårt objekt – organisering av et festmåltid på bursdagen; emne – muligheten for at organiseringen av bursdagsfestmåltid påvirker overraskelse hos mennesket.

Hoveddel.
Litteraturgjennomgang (refererende del)

1. I den refererende delen gir det mening å skille ut historisk oversikt (hvem, hvordan og hvor var festmåltid arrangert) og eksisterende tilnærminger til å løse ditt problem (hva og hvem tilbyr nå). Prøv å finne sammenheng mellom moderne tilnærming og historiske (kulturelle) referanser. (hva fra fortidens erfaringer brukes fortsatt). Siden du beveger deg utenfor bare temaet festmåltid og henter kunnskap fra psykologi (ditt emne ligger i grensesnittet mellom kunnskapsområder), dedikerer du et eget kapittel til fenomenet overraskelse (i samme rekkefølge – historisk referanse, tilgjengelige moderne data osv.)

2. Vurder styrker og svakheter ved den informasjonen du har innhentet (hva likte du, hva vil du bruke). Skriv tydelig de prinsippene som følger av det du har lært, som du vil legge til grunn for studien. Bestem metodene for å studere den ønskede sammenhengen – hvordan du vil bevise slik at det er klart at det kulturelle programmet påvirker overraskelse. (for eksempel vil du måle graden av åpning av underkjeven fra overkjeven, eller telle antall hoderykk i tidsenhet, eller måle med spesial akustisk utstyr lydstyrken av tungeklikk)

3. Kanskje du kan mer konkret bestemme hva du skal gjøre i den praktiske delen og om den overhodet er nødvendig. Hvis den er nødvendig, skriv disse punktene som en av konklusjonene i refererende delen.

Forskningsdel.

1. Skriv forskningsplanen (når, hva og med hvilke metoder du vil undersøke).

2. Beskriv de innhentede dataene. Presenter, om mulig, tabeller, grafer som er mest dokumenterende. (alt mindre viktig legges i vedlegg)

3. Analyser hvilke klare sammenhenger det finnes (som kan forstås bare på én måte og uten andre tolkninger – for eksempel: det kulturelle programmet var virkelig viktigere enn maten; kriteriet – i øyeblikket programmet ble utført sluttet alle gjestene å spise, gikk vekk fra bordet, ble fullstendig engasjert i det foreslåtte program, uttrykte glede og takknemlighet til arrangøren).

4. I de tilfellene hvor sammenhengen virker uklar for deg, kan du uttrykke antakelser om hvorfor det skjedde slik.

Praktisk del.
Hvis det er bestemt at praktisk anvendelse trengs, beskriv dens prinsipper og måter den skal gjøres, stedet for gjennomføring (hvem og hvor vil bruke dine metoder, hvilket resultat er oppnådd, hvordan det henger sammen med ditt resultat). Deretter beskriver du de oppnådde resultatene i gjennomsnittlig form. Trekke konklusjoner om hvordan de oppnådde resultatene vil bli brukt i din idé (festen).

Konklusjoner.

1. Mener du at hypotesen din er bevist eller avkreftet?

2. Vurder om det oppnådde resultatet samsvarer med det mål som ble satt. Vurder kvaliteten på det oppnådde resultatet. Er det det du ønsket å oppnå i studien? Hvis ikke, hva tror du det kan skyldes?

3. Hva er studiens hovedsuksess – hva lyktes uten tvil?

4. Hva burde vært arbeidet mer grundig med?

5. Sjekk nøye om du klarte å realisere oppgavene.

6. Vurder samsvaret mellom oppgavene og de handlingene som var nødvendige for å nå resultatet. Ble alle handlingene bestemt av oppgavene? Hvis ja – betyr det at den opprinnelige definisjonen av mål og oppgaver var riktig; hvis ikke – hva manglet (var overflødig)? Hvorfor? Hvordan kan det benyttes videre? Gi deg selv anbefalinger.

7. Hvor og for hvem kan resultatene dine være nyttige? Hva har prosjektet gitt deg personlig? Hvilke ferdigheter, evner, personlige egenskaper har utviklet og styrket?

8. Hva nytt og uventet dukket opp under arbeidet? Hva er det knyttet til?

9. Planlegger du å fortsette arbeidet? Hvis ja, i hvilken retning?

Husk at et skriftlig utformet studie‑ eller prosjektarbeid bør ha følgende struktur:
Tittelside.
Innholdsfortegnelse (med sideangivelse).
Fremhevede seksjoner i teksten: innledning, hoveddel (kan ha eget navn, da brukes ikke «hoveddel»), praktisk (forsknings‑) del – også kan ha eget navn – resultater og deres analyse, konklusjoner.
Litteraturliste.