Hvordan sosiale ingeniørangrep, sniffing og spoofing kan kompromittere nettverk og systemer

Sosiale ingeniørangrep er en metode som ofte brukes for å manipulere mennesker til å avsløre konfidensiell informasjon. Den mest vanlige formen for slike angrep er phishing, som vanligvis skjer via e-poster. Angriperne sender ut e-poster som ser ut til å komme fra pålitelige kilder, for eksempel en bank, en kjent nettside eller et selskap som en bruker har et forhold til. Formålet med disse e-postene er å lokke mottakeren til å besøke falske nettsteder for å stjele påloggingsinformasjon, som brukernavn og passord. Denne informasjonen kan deretter brukes til å få tilgang til brukerens kontoer på ulike portaler og nettsteder.

Phishing kan komme i forskjellige former, som whaling, spear phishing og vishing. Whaling er rettet mot høytstående personer, for eksempel ledere eller personer på CxO-nivå, som kan ha tilgang til sensitive bedriftsressurser. Spear phishing er mer målrettet, da angriperne gjør grundig research om sine ofre og bruker informasjonen de finner til å skape overbevisende angrep. Vishing, derimot, involverer telefonoppringninger der angriperen utgir seg for å være en autoritativ person for å få tilgang til sensitiv informasjon.

En annen viktig komponent i å forstå trusselbildet er sniffing og spoofing av IP-adresser. Disse teknikkene brukes til å analysere og manipulere nettverkstrafikk, og de kan spille en sentral rolle i angripernes prosess med å få tilgang til eller forstyrre et nettverk. Sniffing innebærer å overvåke nettverkstrafikk for å fange opp data som går gjennom et lokalt nettverk (LAN), mens spoofing handler om å sende ut falsk trafikk for å maskere identiteten til en enhet eller for å lure andre enheter på nettverket.

Verktøy som Wireshark og macchanger brukes ofte i denne prosessen. Wireshark er et populært verktøy for nettverksanalyse som lar brukeren overvåke all trafikk som passerer gjennom et nettverk. Med Wireshark kan du få detaljer om trafikken, som tidsstempel, kilde og destinasjon, protokoller og mer. macchanger er et annet verktøy som gjør det mulig å endre eller skjule MAC-adressen til et nettverkskort, noe som kan brukes til å skjule en angripers virkelige identitet på et nettverk eller omgå nettverksfiltre.

Et av de mest velkjente angrepsvektorene er kodebaserte angrep, som utnytter sårbarheter i programvare for å få uautorisert tilgang til systemer. Buffer overflow og format string angrep er to vanlige typer kodebaserte angrep. I et buffer overflow-angrep sender angriperen mer data enn et program er i stand til å håndtere, noe som kan føre til at programmet overskriver minneplass og gir angriperen muligheten til å utføre vilkårlige kommandoer. Dette kan føre til at angriperen får administrativ tilgang til systemet eller eksekverer skadelig kode.

Format string-angrep utnytter feil i måten programmer bruker funksjoner som printf til å behandle strenger. Ved å sende spesifikke formattegn som "%s" eller "%d" kan angriperen lese eller endre data i minnet til et program, og dermed få tilgang til sensitive informasjon eller til og med overta kontrollen over programmet.

Verktøy som Bed, et verktøy for å oppdage buffer overflow- og format string-sårbarheter, kan brukes av både angripere og sikkerhetseksperter for å identifisere potensielle sårbarheter i programmer og applikasjoner. Bed er et åpen kildekode-verktøy som kan brukes til å skanne applikasjoner for slike svakheter, men det krever at man har installert de nødvendige verktøyene på systemet, som Kali Linux.

For å unngå disse typene angrep er det viktig å implementere god sikkerhetspraksis, som å bruke kryptering på sensitive data, sørge for at programvare er oppdatert og bruke verktøy for å oppdage og forhindre phishing-angrep. Det er også viktig å være klar over hvordan sosiale ingeniørangrep fungerer, og ha rutiner for å verifisere identiteten til personer som ber om sensitiv informasjon, enten det er via e-post, telefon eller andre kanaler.

Leserne bør være oppmerksomme på at trusselbildet stadig utvikler seg. Angripere blir mer kreative, og nye verktøy og teknikker utvikles kontinuerlig. Derfor er det viktig ikke bare å være klar over de mest vanlige angrepene, men også å forstå hvordan man kan beskytte seg mot dem. Moderne cybersikkerhet krever både tekniske ferdigheter og en forståelse for hvordan mennesker og organisasjoner kan bli utnyttet gjennom manipulasjon og bedrag.

Hvordan SQL-injeksjon og XSS kan brukes til å utnytte webapplikasjoner

Webapplikasjoner er utsatt for en rekke angrep som kan utnytte svakheter i systemet, og to av de mest kjente metodene er SQL-injeksjon (SQLi) og Cross-Site Scripting (XSS). Begge disse angrepene er kraftige verktøy for angripere som ønsker å få uautorisert tilgang til data eller manipulere webapplikasjonens oppførsel.

SQL-injeksjon (SQLi) er en teknikk der angriperen utnytter en webapplikasjon som ikke filtrerer brukerinnspill korrekt, og dermed kan eksekvere vilkårlige SQL-kommandoer i databasens backend. Dette kan resultere i både dataeksponering og datamanipulering, inkludert sletting av data. SQLi kan utføres ved å manipulere inputfeltene på nettsider slik at de forårsaker endringer i SQL-spørringer som brukes av applikasjonen. Et eksempel på en enkel SQLi kan være å skrive en kommando som avslutter en spørring og deretter legger til kommandoer for å slette tabeller. Et slikt angrep kan se ut som følger:

1. Anta at webapplikasjonen kjører en SQL-spørring som ser slik ut: SELECT * FROM users WHERE name = 'value';

2. Angriperen kan endre inputen til noe som: Mark'; DROP TABLE users; --

3. Når SQL-spørringen kjøres i backend, blir den til: SELECT * FROM users WHERE name = 'Mark'; DROP TABLE users; --

4. Resultatet kan være at hele "users"-tabellen blir slettet.

I noen tilfeller kan SQLi brukes til å hente ut informasjon ved å manipulere SQL-spørringen slik at den alltid returnerer data. For eksempel kan en input som ' OR 1=1; -- brukes til å gjøre den logiske setningen alltid sann, og dermed hente ut informasjon fra databasen.

Men det er ikke bare mulig å hente eller slette data med SQLi; det er også mulig å få detaljer om databasen og dens struktur ved å bruke feilmeldinger. Hvis det er syntaksfeil i SQL-spørringen, kan feilmeldinger som vises på webapplikasjonen gi angriperen verdifull informasjon om databasen, som hvilke tabeller og kolonner som finnes.

For å oppdage og utnytte SQL-injeksjon er verktøy som SQLMap svært nyttige. SQLMap er et open-source verktøy som kan oppdage og automatisere SQLi-angrep. Dette verktøyet støtter mange forskjellige typer databaser og har funksjoner som kan brukes til å hente ut data, laste opp filer, eller til og med eksekvere kommandoer på serveren.

Cross-Site Scripting (XSS) er en annen vanlig angrepsmetode der angriperen utnytter en webapplikasjons manglende inputvalidering for å injisere ondsinnet JavaScript-kode på en nettside som brukes av andre. Hensikten med XSS er ofte å stjele informasjon som for eksempel brukernes informasjonskapsler (cookies), som kan gi angriperen tilgang til sesjonsdata og dermed muligheten til å utføre handlinger på vegne av den autentiserte brukeren. XSS-angrep kan også benyttes til å omdirigere brukere til skadelige nettsider eller utføre handlinger som endrer brukerens interaksjon med applikasjonen.

Det finnes tre hovedtyper av XSS:

1. Reflektert XSS skjer når en webapplikasjon umiddelbart returnerer brukerens input som en del av en feilmelding eller søkeresultat uten å validere eller rense den. Dette betyr at angriperen kan manipulere inputen for å injisere skadelig kode som eksekveres i brukerens nettleser.

2. DOM-basert XSS oppstår når angriperen manipulerer DOM-en (Document Object Model) i brukerens nettleser. Angriperen sender inn input som påvirker hvordan nettleseren tolker og viser innholdet, noe som kan føre til uventede resultater i applikasjonen.

3. Lagring XSS skjer når den ondsinnede inputen blir lagret på serveren, for eksempel i en database eller et kommentarfelt, og senere vises til andre brukere som en del av innholdet på nettsiden uten riktig filtrering.

Verktøy som XSSer kan brukes til å oppdage og rapportere XSS-sårbarheter. XSSer er et åpen kildekode-verktøy som kan automatisere oppdagelsen av XSS-sårbarheter i webapplikasjoner. I tillegg til XSSer finnes det flere andre verktøy, som XSStrike og XSS-Scanner, som kan hjelpe til med å finne og utnytte XSS-sårbarheter.

SQL-injeksjon og XSS er ikke bare teoretiske risikoer; de er reelle trusler som kan føre til alvorlige konsekvenser for både brukere og organisasjoner. Angripere kan bruke disse teknikkene til å stjele informasjon, manipulere data, eller til og med ta fullstendig kontroll over en webapplikasjon. Derfor er det avgjørende for utviklere å forstå hvordan disse angrepene fungerer, og hvordan de kan beskytte sine applikasjoner mot dem ved å implementere sikkerhetsmekanismer som inputvalidering, parameterisering av SQL-spørringer, og filtrering av brukerinput. I tillegg bør webapplikasjoner gjennomgå regelmessige sikkerhetstester for å identifisere og tette eventuelle sårbarheter.

Hvordan kan backdoors som Netcat, fjernkontroll‑trojanere og rootkits brukes til vedvarende tilgang?

Netcat (nc) framstår som et enkelt, men fleksibelt verktøy for IO over både TCP og UDP, og fungerer ofte som et pålitelig «backend»‑verktøy som kan brukes direkte eller styres av andre prosesser. Funksjonaliteten omfatter både utgående og innkommende forbindelser, DNS‑sjekk, valg av lokal kildeport, enkle portskanninger, lesing av kommandolinjeinput og muligheten for at et annet program etablerer forbindelser på vegne av nc. I praktisk post‑eksploatering benyttes nc ofte som lytter (backdoor) for å gi shell‑tilgang; kommandoeksempler på dette er en Windows‑listener som kjører cmd.exe eller en Unix‑listener som eksponerer /bin/sh. Ncat, en forbedret implementering skrevet for Nmap‑prosjektet, utvider funksjonaliteten med støtte for IPv6, SSL, proxytunnellering og port‑redirigering, og kan dermed dekke flere brukstilfeller enn tradisjonell nc.

Verktøyene kan også brukes til filoverføring og raske portskanninger; overføringer via nc/ncat skjer uten eksplisitt kommandolinjekonfirmasjon, og mottak må verifiseres ved å sjekke destinasjonsmappen. Selv om nc/ncat ikke er designet primært for persistens, blir de ofte brukt som komponent i persistenskjeder: for eksempel ved å utløse en reverse‑shell via en planlagt oppgave, eller ved at en liten nc‑listener startes periodisk for å gjenopprette kontakt. Dette gjør dem til nyttige, men også gjenkjennelige verktøy i angriperens verktøykasse.

Trojanere gir full kontroll over målmaskinen ved å installere kjørbare filer som eksternt kan styres. Legitime fjernstyringsverktøy som TightVNC kan misbrukes som skjulte tilgangsveier fordi de i mange miljøer har legitimt administrativt formål og dermed ofte går under radaren til antivirus og EDR. En fjernkontroll‑backdoor kan tillate omstart, låsing av systemet, installasjon av keyloggere, utlesning av cachede passord eller minne, innhenting av kamera-/mikrofonstrømmer, filoperasjoner, prosessstyring (inkludert nedstengning av sikkerhetsprodukter) og visning av nettverksressurser. Disse evnene gir angriperen både kontroll og mulighet til å skjule spor.

Rootkits representerer et nivå dypere: de infiserer operativsystemet for å holde kompromitteringen skjult fra brukere og administratorer. Fra 1990‑tallets Linux/Unix‑varianter til senere Windows‑ og macOS‑varianter, er rootkits designet for å skjule prosesser, filer, nettverksforbindelser og andre artefakter som avslører inngrep. Deres effektivitet ligger i at de manipulerer kjerne‑ eller systemnivåkomponenter slik at tradisjonelle inspeksjonsmetoder ikke fanger opp kompromitteringen. Rootkits kan samtidig tilby en vedvarende kanal (backdoor) og funksjoner for informasjonsinnsamling, avhengig av målplattform og implementasjonsnivå.