Utvikling av grunnleggende læringsferdigheter hos barneskoleelever i tråd med nasjonale utdanningsstandarder

Utvikling av universelle læringsaktiviteter (UUD) hos barneskoleelever i implementeringen av de føderale utdanningsstandardene (FGOS)
                                                                                                            
«Fortell meg, og jeg vil glemme.
Vis meg, og jeg vil huske.
Involver meg, og jeg vil lære.»

Skolen i dag forandrer seg raskt og prøver å holde tritt med tiden. Den viktigste endringen i samfunnet, som også påvirker utdanningen, er det økende tempoet i utviklingen. Det betyr at skolen må forberede elevene på et liv som den selv ennå ikke kjenner. En moderne lærer må revurdere mål og verdier i grunnskoleutdanningen, slik de er formulert i den nye standarden for barneskolen.

Hovedmålet med skoleutdanning er ikke lenger bare overføring av kunnskaper, ferdigheter og kompetanser fra lærer til elev, men utvikling av elevens evne til å sette egne læringsmål, planlegge hvordan de skal nås, kontrollere og evaluere sine resultater – med andre ord: utvikling av evnen til å lære. Eleven må selv bli «arkitekt og bygger» av læringsprosessen. Å lære å lære er en oppgave som avhenger av lærerens evne til å organisere elevenes læringsaktivitet. V.A. Sukhomlinskij påpekte: «Alle våre ideer, søk og konstruksjoner blir til støv hvis eleven ikke har lyst til å lære.»

Målene og særtrekkene ved dette utdanningsnivået bestemmer kravene til resultatene i implementeringen av utdanningsprogrammet (OP) for grunnskolen og de organisatorisk-pedagogiske forholdene for å nå disse.
Personlige resultater hos elevene omfatter graden av etablerte verdiorienteringer som reflekterer deres individuelle og personlige holdninger, motivasjon for utdanningsaktivitet, sosiale følelser og personlige egenskaper.
Tverrfaglige resultater omfatter universelle læringsaktiviteter (UUD) og tverrfaglige begreper tilegnet gjennom undervisningen i ett eller flere fag.
Faglige resultater inkluderer erfaringer elevene har tilegnet seg gjennom spesifikke faglige aktiviteter i prosessen med å få ny kunnskap, bearbeide og bruke den, samt et system av grunnleggende vitenskapelig kunnskap som danner grunnlaget for det moderne vitenskapelige verdensbildet.

Uunnværlige komponenter i gjennomføringen av OP er ideene om:

For å nå dette målet må flere oppgaver løses:

• Forebygging av psykisk utmattelse og belastning hos barn i starten av skolegangen og ved overgangen til ungdomsskolen;

• Korrigerende logopedisk arbeid for å forebygge lese- og skrivevansker hos yngre elever, utvikling av visuell-romlige ferdigheter, hukommelse, oppmerksomhet og analytisk-syntetisk aktivitet;

• Undersøkelse av utviklingsdynamikken for enkelte personlige egenskaper (ansvar, selvstendighet), selvvurdering, motivasjon for læringsaktiviteter, osv.;

• Vurdering av nivået for utvikling av kognitive, emosjonelle og viljemessige sfærer, inkludert faktorer som avgjør beredskap for videre utdanning.

2) Involvering av familiemedlemmene i utdanningsprosessen
Foreldrene blir informert om utdanningens innhold og vurderingsmetoder, samt barnets psykologisk-pedagogiske tilpasning til skolen og sosialisering. Tematiske foreldremøter og konsultasjoner om aktuelle spørsmål innen psykologi og didaktikk blir holdt. Foreldre deltar i timer og fritidsaktiviteter sammen med psykologen. De bidrar også til helsefremmende tiltak og kulturelle fritidsprogrammer.

3) Bevisst motstand mot negative fenomener i samfunnet
Rettighetene og pliktene til deltakerne i utdanningsprosessen er fastsatt i en offentlig avtale mellom skolen og elevens foreldre.

Indikatorer på måloppnåelse i utdanningsprogrammet ved den statlige barneskolen (GBOU progymnas):

• Bevaring av elevenes fysiske og psykiske helse,

• Positiv utvikling av deres intellektuelle og sosiale ferdigheter,

• Stabil motivasjon og beredskap for læring – lyst og evne til å lære, psykologisk beredskap for videre utdanning.

Et av hovedmålene i barneskolens utdanning, i tråd med de føderale utdanningsstandardene, er utvikling av elevens læringsaktivitet.

Begrepet «universelle læringsaktiviteter» (UUD) betyr evnen til å lære, det vil si menneskets evne til selvutvikling og selvforbedring gjennom bevisst og aktiv tilegnelse av ny sosial erfaring.

Vellykket oppnåelse av utdanningsmålene forutsetter at eleven:

• Kan sette mål (oppgaver),

• Behersker eller utvikler metoder for å løse oppgaven,

• Kan kontrollere, vurdere og korrigere sine egne handlinger.

Utdanningens effektivitet viser seg også i at barnet i læringsprosessen kan svare for seg selv og andre på spørsmål som:
«Hva må jeg gjøre? Hvorfor gjør jeg dette? Hvordan gjør jeg det? Hvordan kan jeg kontrollere at det jeg gjorde er riktig? Hvordan vurderer jeg det jeg har gjort? Hvordan vurderer jeg hvordan jeg gjorde det? Hvordan kan jeg rette opp det som ikke fungerte?»

Dermed er utviklingen av elevens personlighet basert på tilegnelse av universelle læringsaktiviteter både mål og hovedresultat i skoleutdanningen. I stor grad er oppnåelsen av dette utdanningsresultatet knyttet til utviklingen av tverrfaglige UUD. Med slike ferdigheter kan eleven ikke bare løse faglige og kognitive oppgaver, men også forstå hvilke metoder han/hun bruker. Dette gir mulighet til å velge de mest rasjonelle og nøyaktige fremgangsmåtene for å løse læringsoppgaver og nå utdanningsmål, det vil si å styre sin egen læringsaktivitet.

Ved utviklingen av andre generasjons FGOS for grunnskolen ble det lagt særlig vekt på kompetansebaserte og aktivitetsbaserte tilnærminger.

Skolen og eleven må ikke bare lære matematikk, litteratur og naturfag, men først og fremst utvide og komplisere sine individuelle kognitive ressurser gjennom fagene. Integrasjon, generalisering og refleksjon over ny kunnskap, knyttet til barnets egne livserfaringer, skal skje gjennom utviklingen av evnen til å lære. Det er kjent at den mest effektive ikke er den som bare vet, men den som har utviklet mekanismene for tilegnelse, organisering og anvendelse av kunnskap. Å lære å lære seg selv – det er den oppgaven skolen i dag ikke kan erstatte.
Moderne elevers behov vil forbli uoppfylt dersom de ikke får status som subjekter i utdanningsprosessen. Derfor er utvikling av UUD svært viktig i en tid med økende informasjonsmengder og rask kunnskapsutskifting. UUD er en sentral komponent i andre generasjons standarder og sikrer utviklingen av elevenes nøkkelkompetanser.