Hvordan plantebaserte kosttilskudd kan påvirke helse og aldring

I de siste årene har det vært økt interesse for effekten av plantebaserte kosttilskudd, spesielt når det gjelder kvinners helse og aldring. Forskning på polyfenoler, flavonoider og andre plantestoffer viser at disse kan ha betydelig innvirkning på både fysiske og mentale helseproblemer relatert til aldring. En av de mest studerte gruppene av slike forbindelser er proantocyanidiner, som finnes i frøene til druer, samt isoflavoner, som er vanlige i soyaprodukter.

En annen viktig komponent i plantebaserte kosttilskudd er isoflavoner, som finnes i soyaprodukter. Disse forbindelsene kan bidra til å lindre symptomer på overgangsalder, særlig psykiske symptomer som irritabilitet og depresjon. Isoflavoner binder seg til østrogenreseptorer og kan dermed utløse østrogen-lignende effekter i kroppen, noe som er spesielt nyttig for kvinner som opplever hormonelle svingninger i forbindelse med overgangsalderen.

Flavonoider, spesielt katechiner som finnes i grønn te, har også fått mye oppmerksomhet for sine antioksidantegenskaper. Disse forbindelsene er kjent for å bekjempe frie radikaler i kroppen, som er en viktig faktor i aldringsprosessen og utviklingen av flere aldersrelaterte sykdommer. Polyfenoler, som finnes i et bredt spekter av frukt, bær og grønnsaker, bidrar til å redusere betennelse og beskytter celler mot oksidativt stress, noe som igjen kan forsinke aldringsprosesser på cellulært nivå.

I tillegg til de fysiske helsefordelene, viser forskning at plantebaserte kosttilskudd kan ha en positiv effekt på kognitiv helse. Antioxidantene i flavonoider har vært knyttet til forbedret hukommelse og beskyttelse mot neurodegenerative sykdommer som Alzheimer og Parkinsons. Dette er spesielt relevant ettersom kognitiv svikt er en av de mest fryktede delene av aldringsprosessen.

Det er viktig å merke seg at ikke alle kosttilskudd er like effektive eller sikre. Mange kosttilskudd på markedet har ikke gjennomgått grundige vitenskapelige studier for å dokumentere deres påståtte helsefordeler. For eksempel er det mange produkter som hevder å forbedre fertiliteten eller bekjempe aldring, men som mangler tilstrekkelig vitenskapelig bevis for å støtte disse påstandene. På den annen side har vitenskapelig støttede tilskudd, som folsyre og vitamin D, vist seg å ha konkrete fordeler, for eksempel ved å redusere risikoen for misdannelser i svangerskap og bidra til økt fruktbarhet.

Forskning på folsyre, spesielt i sammenheng med fertilitet, har vist at tilskudd med folsyre kan redusere risikoen for spontanabort når de tas før graviditet. En studie fra USA viste at kvinner som tok minst 800 μg folsyre per dag hadde en betydelig lavere risiko for å oppleve spontanabort sammenlignet med de som ikke tok tilskudd. Det er også indikasjoner på at folsyre kan bidra til å forbedre utfallet av assistert befruktning (IVF), og derfor anbefales det at kvinner som prøver å bli gravide, starter inntak av folsyre tidlig i planleggingen av svangerskapet.

For kvinner som har kommet i overgangsalderen eller som er i premenopausal fase, kan et balansert inntak av plantebaserte kosttilskudd som druekjerneekstrakt og isoflavoner bidra til å lindre de hormonelle svingningene som ofte følger med denne livsfasen. Samtidig er det viktig å huske på at kosttilskudd ikke kan erstatte en sunn livsstil og at regelmessig fysisk aktivitet, balansert kosthold og god søvn er essensielle faktorer for å opprettholde helse og velvære.

En annen viktig komponent som ofte overses, er den sosiale og mentale helsen. Selv om mange er opptatt av de fysiske fordelene med plantebaserte kosttilskudd, har det blitt stadig mer anerkjent at mental helse er en like viktig del av aldring. Kosttilskudd som kan redusere stress og angst, forbedre søvnkvalitet og bidra til bedre humør, har også blitt vist å ha en positiv effekt på helsen generelt. For eksempel har studier på isoflavoner vist at de kan bidra til å balansere hormonene på en måte som reduserer følelsen av irritabilitet og angst som ofte er forbundet med overgangsalderen.

Hvordan testosteron påvirker menn med alder og hva kan gjøres for å lindre effektene av lavt testosteron?

Testosteron (T) er et viktig hormon for menn, og det spiller en fundamental rolle i flere fysiologiske prosesser som dannelse av sædceller, utvikling av mannlige reproduktive organer, og fremvekst av sekundære kjønnskarakteristikker som ansiktshår og dypere stemme. Testosteron er primært produsert i Leydig-cellene i testiklene og i mindre grad i binyrene, musklene og fettvevet. Omtrent 98% av testosteronet i blodet er bundet til kjønnshormonbindende globulin (SHBG) og albumin, mens 1–2% er i fri form, som er den biologisk aktive formen. I målvev omdannes testosteron til dihydrotestosteron (DHT), som har høy biologisk aktivitet.

Hos menn øker testosteronnivåene i ungdomsårene, og dette er essensielt for fysisk utvikling og spermatogenese. Etter fylte 20 år begynner nivåene gradvis å synke, og dette fortsetter i mange tilfeller til en alder av 90 år eller mer. Testosteronnivået reduseres med cirka 1-3% årlig, mens dehydroepiandrosteron (DHEA), et annet hormon fra binyrene, avtar med opptil 4% årlig. Det er påvist at denne nedgangen i testosteron er nært knyttet til en rekke helseproblemer som nedsatt muskelstyrke, økt fettprosent, diabetes, depresjon, redusert seksuell lyst og lavere livskvalitet.

I forbindelse med aldring kan også hormonelle forandringer føre til såkalte symptomer på sen hypogonadisme (LOH – late-onset hypogonadism), som er forårsaket av nedgangen i testosteronnivået. Symptomer på LOH kan inkludere tretthet, redusert libido, nedsatt motivasjon, erektil dysfunksjon, søvnløshet, irritabilitet, stivhet i skuldrene, hodepine og en reduksjon i morgenereksjoner. En lavere testosteronproduksjon er også assosiert med depressive tilstander, svekket kognitiv funksjon, osteoporose, økt visceralt fett, insulinresistens og økte nivåer av totalt kolesterol og LDL-kolesterol, som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

De vanligste symptomene på LOH kan måles ved hjelp av Aging Males’ Symptoms (AMS)-skalaen, hvor symptomene vurderes på en skala fra ingen til ekstremt alvorlige plager. Denne skalaen gir et mål for alvorlighetsgraden av symptomene på mannlig overgangsalder. Hos menn som viser tegn på depresjon eller alvorlige humørforstyrrelser, kan ytterligere psykologisk vurdering være nødvendig. Årlige eller halvårlige blodprøver er nødvendig for å vurdere nivåene av totalt testosteron og fritt testosteron, ettersom testosteronnivået varierer gjennom dagen og kan påvirkes av andre faktorer som stress eller medikamentell behandling.

Behandlingen av LOH syndrom involverer testosteronbehandling, som kan gis gjennom injeksjoner, tabletter eller geler. Den mest brukte behandlingen er en intramuskulær injeksjon av testosteron en gang hver 2–4 uke, med dosering tilpasset den enkeltes symptomer og alder. Det er viktig å følge med på eventuelle bivirkninger som polycytemi (forhøyet antall røde blodceller), økt risiko for prostatakreft, og kardiovaskulære sykdommer under behandlingen. På lang sikt kan testosteronbehandling gi en bedring i livskvaliteten ved å øke muskelstyrke, energi, seksuell lyst og mental helse, men det kreves kontinuerlig evaluering for å justere behandlingen etter behov.

Det er også viktig å merke seg at nedgangen i testosteron i seg selv ikke nødvendigvis er den eneste faktoren som forårsaker LOH-symptomer. Metabolsk syndrom, hjerte- og karsykdommer, diabetes, og andre helseproblemer bør vurderes som potensielle bidragsytere til symptomene. Å behandle LOH syndrom krever en helhetlig tilnærming som ikke bare inkluderer testosteronbehandling, men også livsstilsendringer som forbedrer ernæring, fysisk aktivitet og psykisk helse.

Endtext