Hvordan økonomisk egeninteresse former støtten til Trump

President Trump har i stor grad vært en polariserende figur i amerikansk politikk, og mange av hans politiske beslutninger har blitt sett på som en refleksjon av hans egne interesser og de materialistiske preferansene til hans tilhengere. Flere av Trumps politiske tiltak, som blant annet skattekuttene og Market Facilitation Program (subsidier til bønder), har i stor grad kommet til nytte for hans politiske base, noe som kan ha bidratt til å styrke hans støtte blant republikanske velgere. Eksempler på dette er skattelovgivningen fra 2017, som viste seg å i hovedsak gavne hvite amerikanere mer enn afroamerikanere eller latinamerikanere. På samme måte ble Trump-administrasjonens redningspakke for amerikanske bønder sett på som et tiltak som primært gavnet hvite bønder, samtidig som det hadde negative konsekvenser for mindre gårder og minoritetsgrupper.

Økonomiske bekymringer har også ført til at mer uvanlige økonomiske politikkvalg, som proteksjonisme, har blitt politisk levedyktige. Mange av Trumps støttespillere føler at de har blitt etterlatt av en stadig mer foranderlig verden, noe som har ført til et skifte fra en langvarig preferanse for frihandel til støtte for proteksjonistiske tariffer og handelskriger. Den økonomiske politikken til Trump har derfor ofte blitt sett på som et forsøk på å prioritere interessene til hans egen politiske base.

Et sentralt begrep som trer frem her er distinksjonen mellom faktisk økonomisk egeninteresse og oppfattet økonomisk egeninteresse. Det er mulig at Trumps tilhengere støtter ham fordi de tror de har økonomiske fordeler av det, selv om de i praksis kanskje ikke opplever en betydelig forbedring i deres økonomiske situasjon. Dette skiller seg fra den konkrete økonomiske virkningen av politikken, og peker på hvordan folk kan handle basert på deres egne oppfatninger av hva som er i deres beste interesse, snarere enn på de faktiske økonomiske resultatene.

Nyere forskning på «pocketbook voting» har fremhevet at folk er mer tilbøyelige til å stemme på kandidater de tror vil gi dem økonomiske fordeler i fremtiden, i stedet for å basere valget sitt på fortidens økonomiske resultater. Dette er et fenomen som kan forklare hvorfor Trumps tilhengere fortsatt støtter ham, til tross for at hans økonomiske politikk kanskje ikke har hatt de ønskede effektene for dem i det lange løp.

Det er også viktig å merke seg at de økonomiske interessene til ulike demografiske grupper kan divergere, og det er ikke alltid en entydig sammenheng mellom økonomisk egeninteresse og politisk støtte. For eksempel kan lavinntektsminoriteters økonomiske interesser være mer i tråd med venstresiden i politikken, mens velstående hvite menn kan være mer tilbøyelige til å støtte høyresiden. Dette understreker kompleksiteten i hvordan økonomiske interesser former politisk støtte, og hvorfor ikke alle «pocketbook voters» nødvendigvis handler i tråd med deres faktiske økonomiske situasjon.

I lys av denne forskningen står spørsmålet om Trumps tilhengere handler ut fra faktiske eller oppfattede økonomiske fordeler fortsatt ubesvart. Trumps politikk og retorikk har vært designet for å appellere til hans velgeres følelser av økonomisk usikkerhet og deres ønske om å sikre sine egne interesser i en usikker verden. Forståelsen av hvordan økonomisk egeninteresse spiller inn i politisk støtte, er derfor avgjørende for å forstå de mer ekstreme formene for Trump-støtte.

Det er også verdt å merke seg at støtten til Trump, og til den politiske retningen han representerer, i stor grad er et resultat av et bredere kulturelt og politisk klima, der følelsen av å ha blitt etterlatt av den økonomiske utviklingen i det moderne samfunnet er et gjennomgående tema. For mange handler støtten ikke bare om konkret økonomisk gevinst, men også om et dypt følelsesmessig engasjement for å beskytte det de oppfatter som sine økonomiske interesser mot et system som de føler er i ferd med å undergrave dem.

Hvordan påvirker politisk ideologi og personlighet politiske valg?

Politisk ideologi har alltid vært en viktig faktor som påvirker hvordan velgere stemmer, men det er langt mer komplekst enn bare å tilhøre en av to hovedretninger, som liberalisme eller konservatisme. Hvordan ideologiske skiller seg mellom individer kan ofte bli forstått gjennom en miks av psykologiske faktorer, verdier og emosjonelle reaksjoner. Enkelt sagt, ideologi kan ses som et speilbilde av dype personlighetstrekk og verdier, som igjen påvirker hvordan individer forholder seg til politiske spørsmål og hvem de velger å støtte.

En annen viktig faktor er opplevelsen av "status trussel", et begrep som Mutz (2018) har utforsket, og som refererer til hvordan økonomiske eller sosiale endringer kan true individers posisjon i samfunnet. Mange av de som stemmer på politiske ledere som Trump, for eksempel, opplever en følelsesmessig reaksjon på det de ser som en trussel mot deres tradisjonelle livsstil og samfunnsrolle. Økonomiske nedgangstider, tap av arbeidsplasser i industrisektoren og sosial mobilitet kan føre til at individer søker en politisk løsning som lover å gjenopprette den gamle "ordenen". Dette er spesielt tydelig i økonomisk pressede områder, hvor Trump-kampanjens budskap ble møtt med en form for mobilisering som lovet tilbakegang til en enklere tid.

Samtidig viser forskning, som den utført av Sears og Henry (2003), at politiske holdninger ikke nødvendigvis er rasjonelle. Mange av de som stemmer på konservative partier gjør det ikke nødvendigvis ut fra en kalkulert vurdering av politiske programmer, men snarere på grunn av en emosjonell reaksjon på det de ser som trusler mot deres livsstil. Dette fenomenet kan kalles "symbolsk rasisme", et konsept som refererer til den ubevisste koblingen mellom politisk ideologi og fordommer mot minoriteter.

I denne sammenhengen er det viktig å merke seg hvordan personligheten vår kan tilpasse seg spesifikke politiske budskap. Når individer oppfatter et politisk budskap som i tråd med deres egne verdier, har de en tendens til å velge det partiet som gir en følelse av psykologisk tilhørighet, som et behov for trygghet eller kontroll. Dette forklarer hvorfor det er så stor polarisering mellom de som stemmer konservativt og de som stemmer liberalt – det er mer enn bare et spørsmål om politiske programmer, men om en identitetsdannelse knyttet til personlighet og emosjonelle reaksjoner.

Selv om det er lett å anta at økonomiske forhold alene kan forklare hvorfor folk stemmer som de gjør, har flere studier, inkludert de utført av Mutz (2018), vist at det ikke nødvendigvis er økonomisk nød som er den viktigste faktoren. I stedet kan det være en følelse av kulturell eller sosial nedgang som driver politiske valg. I et globalisert samfunn hvor mange føler at deres tradisjonelle verdier er truet, blir politiske beslutninger ofte et uttrykk for dypt emosjonelle og psykologiske behov, ikke bare økonomiske vurderinger.

I lys av dette er det viktig å forstå at politiske valg i dag er dypt forankret i personlighet og identitet. Hva folk stemmer på, reflekterer i stor grad deres personlige følelser om trygghet, orden, og deres plass i samfunnet. Det er derfor umulig å skille ideologiske valg fra personlige verdier, emosjoner og reaksjoner på samfunnsmessige endringer.

Hvordan moralens konvergens på sosiale nettverk kan føre til voldelige protester

Et tragisk eksempel på dette er hendelsen i 2018, da en høyreekstremist drepte 11 personer i en synagoge i Pittsburgh etter måneder med anti-semittiske diskusjoner med en liten gruppe mennesker på den sosiale medieplattformen Gab. Denne hendelsen belyser hvordan små, radikale grupper kan fungere som spiraler som til slutt kan føre til vold. Når moralske synspunkter konvergerer innen en gruppe, spesielt i sosiale nettverk, kan det føre til at medlemmene ser på ikke-medlemmer som mer "dehumaniserte" eller farlige, og dermed berettiger vold i sinnet.

Når moralsk relevante meldinger spres i sosiale nettverk, kan folk oppleve at de deler flere synspunkter med andre, og dermed øker graden av moral konvergens. Det kan føre til at man er mer villig til å bruke vold mot ideologiske motstandere. Dette fenomenet forsterkes ytterligere av tendensen i sosiale nettverk til å fungere som digitale ekkokamre, der brukerne ofte omgir seg med mennesker som deler deres synspunkter, og dermed får inntrykk av at deres synspunkter er de dominerende.

Politisk polarisering i USA har økt betydelig de siste tiårene, og noen undersøkelser tyder på at et betydelig antall universitetsstudenter synes det er akseptabelt å bruke vold mot personer med motsatte ideologier. Tendenser til å fjerne kontroversielle talere fra universiteter har også økt, noe som kan være et tegn på økende politisk intoleranse. Slike utviklinger gir et innblikk i hvordan grupper som i økende grad konvergerer om spesifikke moralske synspunkter, blir mindre tolerante overfor ideologiske motstandere, og kan lett havne i konflikter med politiske motstandere. Når protester er forankret i en ideologi, kan den sterke enheten i gruppen føre til vold, som vi har sett flere ganger i USA de siste årene. Protestene kan enten være organisert av høyreekstreme eller komme som reaksjoner på kontroversielle taler, men det er klart at moral konvergens er en viktig faktor.

Det er viktig å merke seg at ikke all vold på protester skyldes moral konvergens. Andre faktorer spiller inn, som grunnleggende tilbøyeligheter til vold blant de som deltar i protesten, politiens taktikk, og intensjonen bak selve protesten. Men en ting er sikkert: et sentralt spørsmål for myndigheter er å kunne forutsi hvilke protester som kan utvikle seg til voldelige hendelser, og hvordan de best kan forberede seg på å hindre at protestene eskalerer.

En annen viktig innsikt fra disse funnene er at folk ofte har en skjevt positiv oppfatning av moralens enhet i sine egne sosiale nettverk. Dette skyldes at folk oftest omgir seg med personer som deler deres synspunkter, og de kan derfor anta at "alle" deler deres meninger. Slike misforståelser om moralens konvergens kan ha dramatiske konsekvenser, ettersom det kan øke følelsen av at andre er fiendtlige eller ute av stand til å forstå deres synspunkter.

For å motvirke dette fenomenet, kan det være nyttig å fremme moral mangfoldighet, spesielt innenfor våre nærmeste sosiale grupper. Når folk blir eksponert for et bredt spekter av synspunkter, både innenfor og utenfor sin egen gruppe, kan de utvikle større politisk toleranse og mindre sannsynlighet for å bruke vold for å fremme sine egne moralske mål. Det er viktig å anerkjenne at protester i et demokratisk samfunn spiller en kritisk rolle, men at volden som kan følge dem ofte undergraver støtten for protestenes opprinnelige mål.