Verdensfredens Dag: En Hyllest til Fred og Harmoni

Arrangementet "Fredens due"
Nei, ordet "fred" vil knapt bli stående,
Når kriger ikke lenger folk vil kjenne.
For det som før ble kalt fred,
Vil alle bare kalle livet, så rent.
V. Berestov

Det er så vakkert, så rolig -
Sove fredelig og ikke se eksplosjoner,
Ikke løpe for å unngå bombenedslag,
Vite at kjære, venner og naboer er i live!
Se på himmelen, de hvite skyene,
Og elvene som breder seg blå,
Se fuglene som flakser i skogen.
For mange av oss er fred en selvfølge.
Den unge generasjonen i vårt land vet ikke hva krig, sult og ødeleggelser er.
Det er selvfølgelig godt, men samtidig undervurderes gaven av et fredelig og rolig liv i global forstand.

Men for en rekke land og folk som lever i uorden og væpnede konflikter,
Er fred ikke bare et tomt ord.
Det er en gave, en eventyrlig drøm.
Netopp derfor, fordi det finnes mennesker i verden som drømmer om fred,
De som lengter etter en klar himmel over hodet,
Ble en spesiell feiring opprettet.

Hvert år 21. september markeres Verdens fredsdag.
Det er en dag som hedrer stabilitet og velstand.
Det er et liv uten de bitre tårene av tap, uten ødeleggelser, uten en konstant følelse av fare.

Historien om Verdens fredsdag
Feiringen ble etablert i 1981 gjennom en resolusjon fra FNs generalforsamling.
Siden 2001 har 21. september vært ansett som Verdens fredsdag.

Tradisjoner for å feire Verdens fredsdag
Seremonien starter med Lyden av Fredens Klokke.
Lyden av klokken minner menneskeheten om at fred er en stor verdi,
og at det ikke bare er noe å drømme om, men noe vi må arbeide hardt og målrettet for å oppnå.

På Verdens fredsdag holdes nasjonale og statlige arrangementer i ulike land.
Målet deres er å fremme fredens idealer.
21. september holder FNs generalsekretær taler til forskjellige folkeslag,
og en rød tråd gjennom dem er et kall om at regjeringen må lytte til sitt folk
og skape trygge leveforhold med omsorg.
Så slår han klokken, og et minutts stillhet følger – et øyeblikk når alle tenker på sitt eget kall.

Hvorfor er dette minuttene med stillhet viktige?

Symbolet på fred
Fredens symbol er et verk av Pablo Picasso – et bilde av en due som holder en olivenkvist i nebbet.
Dette bildet har blitt endret flere ganger før det fikk den formen vi kjenner i dag.
Duen som symbol på fred ble valgt ikke tilfeldig.
Det er knyttet til en bibelsk legende, der en due etter den store flommen fløy til Noahs ark med en olivenkvist – et tegn på at Gud hadde forsonet seg med menneskene.

Fredelig tid er en velsignelse som gir oss muligheten til å leve stabilt:
Å lære, jobbe, danne familier, realisere våre rettigheter, vokse åndelig og moralsk.

Hør historien om den amerikanske jenta, Samantha Smith,
som ble berømt for sitt brev til den sovjetiske lederen, generalsekretær Yuri Andropov, skrevet høsten 1982.
Samantha ble inspirert til å skrive etter å ha lest en artikkel i magasinet "Time".
Artikkelen hevdet at lederen i vårt land var en trussel for USA, og at hans styre kunne føre til en ny krig.

Etter å ha lest artikkelen i "Time", spurte Samantha sin mor:
"Men hvorfor er alle redde for Mr. Andropov? Hvorfor spør ingen ham om han planlegger å angripe vårt land?"
Morens spøkefulle svar var:
"Så hvorfor ikke spørre ham selv?"

Samantha tok morens ord på alvor og skrev et brev:
"Kjære Mr. Andropov!
Mitt navn er Samantha Smith. Jeg er 10 år gammel. Gratulerer med din nye posisjon.
Jeg er veldig bekymret for om det vil bli en atomkrig mellom Sovjetunionen og USA.
Er du for krig eller ikke? Hvis du er imot, vennligst fortell hvordan du planlegger å hindre krig?
Du er selvsagt ikke forpliktet til å svare på dette spørsmålet,
men jeg ønsker å vite hvorfor du vil erobre verden, eller i det minste vårt land.
Gud skapte jorden for at vi alle kunne leve i fred og ikke krige.
Med vennlig hilsen, Samantha Smith."

Brevene ble publisert i den sovjetiske avisen "Pravda".
Den 26. april 1983 fikk Samantha et svar fra Yuri Andropov.
I slutten av brevet inviterte Andropov Samantha til å besøke Sovjetunionen og se hvordan barna der lever.

I juli 1983 fløy Samantha sammen med sine foreldre til Sovjetunionen.
I Moskva ble hun møtt med en varm velkomst.

Samantha tilbrakte to uker i Sovjetunionen.
Den 22. juli 1983, før de dro hjem, sa Samantha de berømte ordene:
"Vi skal leve."
Senere skrev Samantha i boken sin "Min reise til Sovjetunionen":
"De er akkurat som oss."
Slik var historien om en jente som smeltet isen i den kalde krigen.

Det er vanskelig å bygge fred, og enda vanskeligere å bevare den.
Fred er svært skjør.
La oss beskytte den!

Hvor fantastisk det er å leve under en fredelig himmel!
Rundt oss blomstrer blomster, fuglene synger,
Og barnelatter høres overalt,
Ansiktene til forbipasserende lyser av lykke.
Hvor fryktelig det er å leve i krigens truende time,
Å se døden, den nådeløse krigen,
Verdsett lykken du har i hendene,
Det er ikke flere kriger, druknet i blod.
Uten fred kan man ikke leve, det er livets fundament,
Krig fører til sikker død.
La våre handlinger og ord være fredelige,
La oss sammen verne om FRED.