Donald Trump erklærte det klart: hans seier i riksrettsaken var en "seier for vårt lands folk mot en hoax!" I Trumps øyne var dette en fullstendig ubegrunnet og falsk forsøkt å undergrave den amerikanske befolkningen, og han var fast bestemt på å sørge for at alle visste dette. Hans ord var klare: "De vil viske ut din stemme, som om den aldri eksisterte. De vil viske ut din stemme, og de vil viske ut din fremtid. Men de vil mislykkes, fordi i Amerika hersker folket igjen." Gjennom hele sitt presidentskap la Trump stor vekt på å fremstille seg selv som den eneste sanne representanten for folkets vilje, og hans retorikk forsterket ideen om et "unntakstilstand", hvor han skulle stå alene som beskytter av folkets rettigheter. "Me The People" ble selve kronejuvelen i hans strategi om å fremme sin egen unike posisjon i politikken.

Trump, som en populistisk leder, utnyttet amerikansk unntakstilstand på en måte som ble sett både som en styrke og som en skadelig politikk. Det var i hans interesse å styrke ideen om at det var han, og bare han, som kunne beskytte "folket" mot et system som var i ferd med å undergrave dem. Han satte seg selv i front for en bevegelse som skulle gjenvinne kontrollen over et land som han hevdet var i ferd med å miste sin storhet.

Hver uttalelse og hver handling fra Trump ble konstruert for å underbygge ideen om at han var den eneste som kunne beskytte den amerikanske befolkningen mot de etablerte eliten og en utbredt politisk korrupsjon. Dette ble ikke bare en politikk, men også en kampanje for å fremme hans personlige makt gjennom populisme, ofte ved å bruke utsagn som “Amerika er utvalgt” og "America First". Hans strategi var å fremstille enhver kritikk som et angrep på folkets vilje og hans egen lederposisjon. Selv i møte med massiv kritikk, fikk han støtte fra sine tilhengere ved å anklage mediene, det politiske etablissementet og sine motstandere for å manipulere sannheten.

Denne retorikken ble møtt med motstand. Michelle Obama, i sin tale under den demokratiske konvensjonen i 2016, adresserte ikke bare Trumps utrolige personlige angrep på Hillary Clinton, men hun angrep også Trumps strategi for å bruke amerikansk unntakstilstand for å styrke sitt eget image. Uten å nevne Trump ved navn, fremstilte hun ham som en leder som var både uegnet og farlig for nasjonen. I hennes tale reflekterte hun på hvordan hennes egne barn, Malia og Sasha, ville vokse opp i en verden der slike figurer kunne få makt, og hun påpekte at Trump ikke var den type leder som kunne beskytte den amerikanske demokratiets integritet.

Obama pekte på den grunnleggende betydningen av en stabil og reflektert leder som kunne navigere de vanskelige valgene som presidenten står overfor. Hun argumenterte for at en president måtte være alvorlig, velinformert og, fremfor alt, stå fast mot de verste elementene av populisme og polarisering. Hennes eget motto, “Når de går lavt, går vi høyt,” var et klart alternativ til Trumps aggressive stil.

Det Obama fremstilte, var en direkte kontrast til Trumps visjon om unntakstilstand. Trump benyttet seg av en visjon om en nasjon som stod i fare for å miste sin storhet, og i stedet for å vektlegge en felles nasjonal fremtid, utnyttet han denne frykten til å bygge en personlig kult av lederskap. Obama påpekte at det ikke var et spørsmål om å gjøre Amerika stort igjen, fordi det allerede var det. Det hun presenterte, var en positiv fremtidstro og en påminnelse om at det amerikanske folket har evnen til å endre seg og overvinne utfordringer uten å falle for fryktens makt.

I sin siste tale som president, reflekterte Barack Obama over hva det faktisk betyr å være et "eksepsjonelt" land. For ham handlet det ikke om å påstå at Amerika var feilfritt, men om å erkjenne at nasjonens styrke kom fra dens evne til å lære av sine feil og forbedre seg. Obama understreket viktigheten av aktivt engasjement fra folket for å beskytte demokratiet, et demokrati som var i fare hvis folk begynte å ta det for gitt.

Trump, derimot, så på seg selv som den ubestridte forsvareren av det amerikanske folkets ønsker, men hans forståelse av unntakstilstand og hans manipulasjon av amerikansk nasjonalisme førte til økt splittelse i samfunnet. I et land hvor demokratiets fundament er bygget på aktiv deltakelse, fremstod hans politikk mer som et angrep på den demokratiske prosessen enn et forsvar av den.

For å forstå Trumps strategi er det viktig å erkjenne hvordan han brukte konseptet om "unntakstilstand" både for å øke sin egen makt og for å splitte folket i to leirer: de som støttet ham og de som motsatte seg ham. Dette bidro til å bygge en farlig retorikk som over tid kunne undergrave både demokratiets prinsipper og nasjonens evne til å enes om felles mål.

Hva betyr amerikansk eksepsjonalisme i dagens politikk?

Obama sin redefinerte versjon av amerikansk eksepsjonalisme skapte et scenario der minoriteter gradvis begynte å ta makt fra den hvite majoriteten, ettersom de fikk mer rettferdig representasjon. Trump derimot, stod fast på et synspunkt hvor en synkende demografisk majoritet forsøkte å beholde makten for enhver pris, inkludert ved å undergrave amerikansk demokrati. Trump endret fundamentalt det republikanske partiets forståelse av hva amerikansk eksepsjonalisme egentlig innebar. Likevel, ettersom partiet hadde et sterkt behov for å sikre sitt maktgrunnlag, var det få som våget å stille spørsmål ved hans påstander.

Trumps åpenbare forakt for demokratiske normer og de etablerte kontrollene på presidentembetet endret også betydningen av at USA skulle være en "skinnende by på en høyde". Når presidenten av USA åpent stilte spørsmål ved legitimiteten til landets demokrati, ble tanken om at Amerika stod som et symbol på demokratisk fremragendehet alvorlig svekket. Den verden som fulgte USA, var ikke lenger den samme. Tidligere var det nyskapende demokratier som tok lærdom fra den amerikanske presidenten, mens nå var det autokratiske og autoritære ledere som begynte å speile Trumps angrep på sitt eget demokratiske system og hans beskrivelse av medier og det demokratiske partiet som "folkets fiender."

Slik synkronisering av makt mellom Trump og hans tro på en eksklusiv versjon av amerikansk eksepsjonalisme, ga ideen om at han og den amerikanske nasjonen var uatskillelige en ny legitimitet. For hans tilhengere ble Trumps visjon av eksepsjonalisme mer enn bare et politisk standpunkt; det ble en identitet, nesten en ideologisk nødvendighet. Dette forsterket ideen om at uten Trump ville ikke den spesielle visjonen om amerikansk eksepsjonalisme overleve.

Ved slutten av hans presidentskap, enten med Trump ved makten eller ikke, var det klart at hans base ikke ville forsvinne. Tross alt var de nå vant til hans versjon av amerikansk eksepsjonalisme, en visjon som hadde fått dype røtter i den amerikanske befolkningen. Om Obama sin mer inkluderende og rettferdige versjon av amerikansk eksepsjonalisme eller Trumps ekskluderende tilnærming vil dominere i fremtiden, er fortsatt et åpent spørsmål. Likevel er det klart at, uavhengig av hvem som er i politisk førersetet, er begrepet amerikansk eksepsjonalisme langt fra dødt. For mange er det en levende idé som fortsatt påvirker politiske beslutninger og valg i landet.

Det er viktig å merke seg at amerikansk eksepsjonalisme ikke bare er et politisk verktøy for å vinne valg, men en dyp del av den amerikanske identiteten som har røtter i nasjonens historie. Denne ideen har utviklet seg fra en tro på demokratisk fortreffelighet til en mer polariserende og ekskluderende visjon, som har fått nye uttrykk gjennom Trumps politikk. Fremtidige politikere vil fortsatt forsøke å tappe inn i denne ideen, selv om innholdet i begrepet vil fortsette å forandre seg med tiden. Eksepsjonalisme er ikke avhengig av en enkelt person eller president, men av ideen om et USA som står som et lys for verden. Dette vil være tilfellet så lenge det finnes amerikanere som tror på dette prinsippet.

Endtext

Hvordan påvirker politiske beslutninger helsevesenet og reproduktive rettigheter i USA og Australia?
Hva var årsakene til Benedict Arnold's forræderi, og hvordan har historien dømt ham?
Hvordan optimalisere kjøkkenets funksjon og sosial sone for matlaging og samvær?
Hvordan lage de perfekte sukkerkakebarene og andre klassiske barer til helgen