Flercellede dyrerikets underrike: Svamper og nesledyr – struktur, livssyklus og evolusjonær betydning

Forelesning 8‑10.
LEKSJON
                  Tema: Rike flercellede. Rekke Svamper. Rekke Nesledyr           
Spørsmål:
Svamper som de mest primitive flercellede dyrene.
Egenskaper ved organiseringen av nesledyr. Inndeling i klasser.
Kort karakteristikk av nesledyr.

Spørsmål 1. Svamper — fastsittende marine og ferskvannslevende organismer, enkeltstående og kolonidannende. Kroppsformen deres er variert. Mange har en mer eller mindre bestemt form — skålformet, begerlignende osv. Men individer av enkelte arter får ved vekst en ubestemt form, ofte avspeilende formen til det substratet (stein, gren) de vokser på. Den usedvanlig enkle kroppskonstruksjonen for flercellede organismer og det særegne embryonale utviklingsmønsteret la grunnlaget for å skille svampene ut som en egen rekke.

Vannstrømmen gjennom svampens kanalnett gir bedre respirasjon og fremmer utskilling av restprodukter fra stoffskiftet. Med vannet kommer også næring — bittesmå vannorganismer og planter, samt biter av råtnende organismer. Næringspartikler som kommer inn i svampen fanges av pseudopodier til cellene i flagellkamrene og fordøyes i deres cytoplasma, men oftest transporteres de til mesoglea hvor de tas opp av amøboide celler. Dermed har svamper en intracellulær måte å fordøye på. Osmotisk opptak av organiske stoffer oppløst i vann er også viktig i svampers ernæring.

Mellom de ytre cellene og innerkledning av kanaler og kamre finnes en geleaktig substans — mesoglea, som inneholder celler med forskjellig form og funksjon, samt skjelettelementer. Blant cellene i mesoglea er amøbocytter (poliblaster) spesielt viktige. De skiller ut mesogleas substans, danner kjønnsceller, deltar i ukjønnet formering av svamper og gir opphav til celler som danner dyrets skjelett. Slike upolymorfe celler, sammen med fraværet av typiske vev som hos flercellede dyr, karakteriserer svampene som dyr som organisatorisk skiller seg fra andre flercellede dyr. I mesoglea finnes også pigmentceller som gir farge til individene, og stjerneformede celler med støttefunksjon.

Svampers skjelett kan være kalkholdig, silisiumholdig eller hornaktig. Kalk- og silisiumskjeletter er dannet av tallrike skjelettelementer — spikler, med ulike former — nåler, stjerner o.l. Hornskjelettet består av tynne elastiske fibre av spongin — et stoff nært beslektet med hornmateriale. Hos ferskvannssvamper (badiager) dannes skjelettet av silisiumnåler bundet med sponginfibre. I svampens kropp finnes også celler med kontraktile fibre — mio­cytter, som gir svampene evne