Prosjektmetoden i teknologiundervisning for skoleelever

Metoden med prosjekter i undervisningen av skoleelever på teknologiundervisning.

Klimova Elena Nikolaevna – teknologiunderviser ved MBOU "SOSh №19 med UIOP", Stary Oskol

I Russland har prosjektmetoden sine egne særegenheter, og dens kjerne ligger i utviklingen av elevenes kognitive ferdigheter, evnen til selvstendig å konstruere sin egen kunnskap, ferdighetene til å orientere seg i informasjonsrommet og utvikling av kreativt tenkning.

Undervisningsprosjektering blir i økende grad den viktigste metoden for opplæring av elever i teknologi. Det bidrar til aktiv tilegnelse av kunnskap og ferdigheter, utvikling av kreative evner og andre positive personlighetsegenskaper.

Den viktigste oppgaven er å øke elevenes teknologiske kompetanse på alle nivåer. Teknologier for prosjektering (inkludert egen aktivitet) er grunnlaget for prosjektmetoden, derfor må elevene først og fremst bli kjent med de grunnleggende strategiene for prosjektering.

Det er viktig å utvikle en varig interesse for teknologisk kreativitet, som bidrar til å forstå strukturen og sammensetningen av den teknologiske prosessen på et generelt nivå og gir muligheten til å overføre innlærte kunnskaper til forskjellige situasjoner.

Nivået på elevenes selvstendighet (erfaring med oppfinnsomhet) kan vurderes på samme måte som arbeidsdeltakelseskoeffisienten.

Prosjektmetoden blir årlig mer vanlig og aktuell i russiske skoler. Denne metoden gjør det mulig for elevene ikke bare å lære det studerte materialet praktisk, men også å tilegne seg ferdigheter i integrert arbeid med et prosjekt.

Et prosjekt forstås som et fullført kreativt arbeid utført av eleven selvstendig og med lærerens hjelp. Hjelpen på hvert trinn i prosjekteringen er spesifikk.

Det er viktig at prosjektets tema svarer til elevens muligheter og tilbøyeligheter, og at det endelige resultatet er praktisk etterspurt. Temaet skal være bredt nok til å stadig berikes med tanke på interessene og mulighetene til både elever og lærer, samt den tekniske infrastrukturen tilgjengelig for læreren.

Det er ønskelig å informere foreldrene om prosjekttemaene, slik at de kan hjelpe barna med å ta et riktig valg.

Individuelle konsultasjoner med hver elev for å bestemme konkrete oppgaver, valg av nødvendige materialer, verktøy og utstyr, samt tilleggslitteratur.

Under konsultasjonene kan eleven bringe skisser eller tegninger av produktet i et album, prøveprøver av valgte materialer. Læreren gir tilbakemeldinger, og hvis alt er riktig, godkjennes planen, skissen gjennomgås, og lærer og elev sammen presiserer konstruksjonen og teknologien for produksjonen. Hvis temaet krever konsultasjon med andre lærere, blir muligheten for dette avtalt med dem.

Om nødvendig kan elevene rådføre seg med lærere om utarbeidelse av teknologiske kart, detaljerte beskrivelser av produktet. Samtidig begynner elevene praktisk arbeid i verkstedene. Under undervisningen kontrollerer læreren sammen med elevene kvaliteten på utførelsen av deler og komponenter, diskuterer monteringssekvensen og produktets utforming, og gir under konsultasjonene anbefalinger for å utarbeide en forklarende beskrivelse av prosjektene.

Prosessen med å gjennomføre kreative prosjekter på hvert trinn i opplæringen innebærer ikke bare omfattende bruk av kunnskapen som er lært i teknologiundervisningen, men også støtte fra kunnskap og ferdigheter fra andre fag, samt elevens egen lille livserfaring.

Dette skaper et gunstig miljø for å implementere en personlig tilnærming i opplæringen og utvikle verdifulle kvaliteter hos elevene, som selvstendighet, ansvarlighet og kritikk mot seg selv.

Lærerens aktivitet i prosjektbasert undervisning skjer på tre hovedområder: utforming av et bibliotek med undervisnings- og læringsoppgaver, opprettelse av betingelser for utvikling og gjennomføring av kreative prosjekter av elever og forberedelse av nødvendig kunnskap og ferdigheter for dem.

Utvikling av kreativ fantasi, konstruksjon og utvikling av teknologi for utførelse av produkter ved studier av ulike temaer i læreplanen er absolutt nødvendig. Derfor må læreren, ved planlegging for skoleåret, identifisere seksjoner som vil bli fokusert på kreative prosjekter. Erfaring viser at det er nødvendig å innføre et felles teknisk oppdrag for å utføre et kreativt prosjekt, som skaper betingelser for å motivere elevene til videre læringsaktivitet.

Det bør spesielt bemerkes at ved bruk av prosjektmetoden endres lærerens rolle, og dette skjer på forskjellige måter på hvert trinn.

På første trinn er lærerens rolle ganske høy. Han forklarer ikke bare meningen med den tekniske oppgaven, men oppfordrer og organiserer elevene til å finne sine egne løsninger på problemet.

På andre trinn er det viktig at læreren skaper en atmosfære av emosjonell og intellektuell opphisselse som gir utløp for elevenes kreative energi. Han og elevene «smitter» hverandre med denne energien under søket etter teknologiske og konstruktive løsninger.

På tredje trinn av prosjektarbeidet er læreren passiv. Men hvis elevene står fast på grunn av mangel på informasjon, ideer eller livserfaring, bør læreren på en diskret måte, uten å hemme elevens initiativ, vise at deres kreative potensial ikke er uttømt.

Spesiell oppmerksomhet bør vies elevenes teknologiske kreativitet, som innebærer å introdusere elementer av nyhet i en bestemt teknologi eller erstatte en teknologi med en ny, mer effektiv.

Alle prosesser med teknologisk kreativitet bør avsluttes med at eleven forsvarer sitt valg med hensyn til effektivitet og økonomi.

Som støttemateriale kan følgende grunnleggende kunnskaper og ferdigheter anbefales, som danner basis for produktivt teknologisk kreativt arbeid blant elevene.

Det er interessant at selv et mislykket kreativt prosjekt også har pedagogisk verdi.

Som et resultat av et bestemt system av lærerens og elevenes handlinger, dannes produktive tilnærminger til informasjonstilegnelse, frykten for «feil» uttalelser eller beslutninger fjernes (ettersom feil ikke fører til negativ vurdering), og et tillitsforhold mellom lærer og elev etableres, hvor læreren konstant oppfordrer dem til å tenke utenfor boksen.