Hvordan regulere kunstig intelligens i rettsvesenet? Risiko, etikk og menneskerettigheter

Den raske utviklingen av generativ kunstig intelligens (AI) har ført til nye utfordringer for juridiske systemer, spesielt når det gjelder spørsmålet om rettferdighet og personvernsbeskyttelse. AI-teknologi har nå muligheten til å analysere, forutsi og til og med utarbeide dokumenter som tidligere ble håndtert utelukkende av mennesker. Dette gir både muligheter og risikoer, spesielt når det brukes i rettslige sammenhenger. For å forstå hvordan vi skal regulere AI i slike sammenhenger, er det viktig å ta hensyn til både lovgivning og menneskerettigheter.

Et av de sentrale rettslige rammeverkene for å regulere AI er EU’s personvernforordning (GDPR), som gir enkeltpersoner rettigheter knyttet til automatisert behandling av personopplysninger. Ifølge Artikkel 22 i GDPR har individene rett til ikke å bli utsatt for beslutninger som er utelukkende basert på automatisert behandling, inkludert profilering, dersom disse beslutningene har betydelige juridiske konsekvenser for dem. Dette kan bety at AI-systemer som brukes i rettsprosesser må være underlagt strenge krav for å beskytte personlige rettigheter.

Samtidig er det viktig å forstå at personvernlovgivningen har sine begrensninger når det gjelder å håndtere de potensielle risikoene knyttet til bruken av AI i rettslige beslutninger. For det første gjelder personvernlover bare når personopplysninger behandles. Mange rettslige tvister involverer imidlertid ikke-personlige data, som for eksempel kommersielle tvister om små bedrifter eller juridiske uenigheter som omhandler fortolkning av lovtekst. For det andre beskytter ikke personvernlovgivningen mot bruk av assistiv generativ AI, som ikke nødvendigvis er automatisk, men likevel kan ha stor innvirkning på rettsprosessen.

Et sentralt problem med unntakene i AI Act er hvordan de blir tolket. Hva er for eksempel en "smal" oppgave, når AI kan generere tekst som kan brukes i rettslige sammenhenger? Det er fortsatt uklart hvordan disse unntakene vil håndtere risikoen ved at AI-systemer kan få stor innvirkning på rettsavgjørelser over tid, spesielt når teknologien utvikler seg raskt.

Kombinasjonen av GDPR, AI Act og EMK skaper et rettslig rammeverk som er ment å beskytte både individers personvern og deres rett til en rettferdig rettergang. Men de eksisterende lovene må fortløpende evalueres og justeres for å håndtere utfordringene som følger med den raske utviklingen av AI-teknologi. Spesielt når teknologien utvikler seg til å kunne ta mer komplekse og menneskelignende beslutninger, blir det nødvendige å sikre at disse teknologiene ikke undergraver de grunnleggende prinsippene om rettferdighet og transparens.

Det er viktig å forstå at rettslig bruk av AI bør være underlagt streng tilsyn og konstant vurdering. Dette for å hindre at teknologiske utviklinger går foran de rettslige og etiske kravene som beskytter individets rettigheter. Uansett hvor avansert en AI-modell kan bli, må vi ikke glemme at den menneskelige vurderingen fortsatt er avgjørende for å sikre at systemene ikke blir skadelige eller urettferdige i sin anvendelse i rettsvesenet.

Hvordan håndtere ansvar for generativ kunstig intelligens i lys av EUs lovgivning?

Den nylige utviklingen av EUs lovgivning om kunstig intelligens (AI) har gjort det klart at regelverket er i ferd med å ta form på et mer omfattende nivå. I mars 2024 ble forslagene fra EU-kommisjonen godkjent, etterfulgt av godkjenningen av AI Act dagen etter, og deretter den endelige vedtatt lovgivningen i oktober 2024. Dette markerer en betydelig fremgang i utviklingen av EUs juridiske rammeverk for AI, men det reiser også flere spørsmål om hvordan man skal håndtere ansvar knyttet til generativ AI.

Den største utfordringen med dagens AI-lovgivning er hvordan man skal inkludere generativ AI i ansvarsrammen på en meningsfull måte. Generativ AI, med sin evne til å skape innhold, utfordrer tradisjonelle modeller for ansvar, spesielt innenfor rammene av produktansvar og annen nasjonal erstatning for feilbasert ansvar. Det er her en av de største forskjellene mellom de generelle AI-modellene og mer spesifikke systemer, som krever en grundigere vurdering for å skape et relevant regelverk.

Den første viktige faktoren å vurdere er om generativ AI kan omfattes av de eksisterende reglene for produktansvar (revPLD) og ansvar for AI-systemer (AILD). Et problem er at generativ AI ikke nødvendigvis passer inn i den tradisjonelle definisjonen av "produkt", som historisk har vært sentral i lovgivningen på området. Begrepet "produkt" ble opprinnelig utviklet med tanke på fysiske varer, men generativ AI skaper et dilemma, ettersom det er et programvaresystem som kan generere et bredt spekter av innhold uten menneskelig inngripen.

En annen utfordring ligger i risikoen knyttet til generativ AI. AI Act skiller mellom høyrisiko- og lavrisikosystemer, men dette kan være utilstrekkelig for generativ AI. Den potensielle skaden som kan oppstå som følge av feil i generative AI-systemer, er ikke nødvendigvis direkte knyttet til produktfeil, men kan ha langsiktige og indirekte konsekvenser. For eksempel kan et AI-generert bilde, tekst eller video føre til skader på individets omdømme eller rettigheter, noe som ikke nødvendigvis passer inn i tradisjonelle risikomodeller.

Den nylige revisjonen av produktansvarsdirektivet (revPLD) forsøker å imøtekomme disse utfordringene ved å utvide definisjonen av "produkt" for å omfatte AI-systemer. Dette er et viktig skritt i retning av å harmonisere ansvarsregler på tvers av medlemslandene, ettersom produktansvarsdirektivet har blitt godt etablert i EU-lovgivningen. Ved å tilpasse dette regelverket til den digitale tidsalderen, inkludert generativ AI, forsøker EU å skape et rammeverk som kan håndtere de nye utfordringene som følge av digitalisering og kunstig intelligens.

Det er også viktig å merke seg at selv om revisjonen av revPLD er et betydelig skritt, er det fortsatt utfordringer knyttet til anvendelsen av ansvar på tvers av medlemslandene. Mens det er bred enighet om nødvendigheten av et harmonisert regelverk for produktansvar, kan de nasjonale reglene for feilbasert ansvar fortsatt skape uenighet og manglende enhetlighet. Dette er et aspekt som kan føre til rettslige usikkerheter i fremtiden, ettersom domstolene i ulike medlemsland kan tolke reglene på forskjellige måter.

I tillegg til de lovgivningsmessige endringene, bør det tas hensyn til hvordan generativ AI påvirker samfunnet og hvilke etiske problemstillinger som oppstår. Bruken av AI til å generere falskt eller villedende innhold kan føre til alvorlige juridiske konsekvenser, og det er viktig at ansvaret for skader forårsaket av slike teknologier ikke bare hviler på de som utvikler og distribuerer AI, men også på de som bruker den. Det er nødvendig å utvikle klare retningslinjer og standarder for hvordan generativ AI skal brukes på en ansvarlig måte for å unngå skader som kan oppstå som følge av feilaktig eller uetisk bruk.

For å håndtere generativ AI på en rettferdig og effektiv måte, bør lovgivningen i fremtiden vurdere både de tekniske aspektene ved AI og de sosiale og etiske konsekvensene. Det er viktig å forstå at AI-systemer ikke bare er verktøy som produserer et resultat; de kan ha en dypere innvirkning på individers rettigheter, samfunnet og økonomien som helhet. Å utvikle et rettferdig ansvarssystem for generativ AI krever en balanse mellom teknisk innovasjon og beskyttelsen av grunnleggende rettigheter, og må ta hensyn til både direkte og indirekte konsekvenser av AI.

Hvem bærer ansvaret når grunnmodeller feiler?

Når grunnmodeller integreres i beslutningsprosesser av høy betydning – enten det er i militære scenarier, rettssystemer eller offentlige tjenester – viser de en tendens til å produsere handlinger og vurderinger med vidtrekkende konsekvenser. Språkmodeller brukt i militær planlegging har vist tilbøyelighet til å velge eskalerende løsninger, og juridiske modeller har begått subtile feil som påvirker klienters rettigheter. I andre tilfeller har systemene diskriminert mot underrepresenterte grupper. Når slike feil oppstår i kontekster hvor menneskeliv, rettferdighet eller sikkerhet står på spill, kan skadeomfanget bli dypt alvorlig.

Det finnes allerede eksempler på asylsøkere som har blitt nektet beskyttelse som følge av feiloversettelser fra språkmodeller. I slike situasjoner blir spørsmålet om ansvar presserende: hvem kan stilles til ansvar for tap og skade som oppstår gjennom feilene til en maskin? Veien til rettslig oppreisning er alt annet enn klar. Selv om sivile søksmål og reguleringsmyndigheter kan gi et visst vern, møter de juridiske prosessene en rekke strukturelle og teknologiske utfordringer som gjør ansvarsplasseringen uklar.

Juridisk sett er det vanskelig å etablere skyld når feilhandlinger springer ut av komplekse modellprosesser som ingen enkeltperson fullt ut kontrollerer. Kravet til bevis for forsett eller uaktsomhet blir problematisk i møte med systemer som lærer og handler på måter selv deres skapere ikke alltid kan forklare. Videre kan konstitusjonelle prinsipper om ytringsfrihet gi beskyttelse for modellgenerert innhold, noe som ytterligere kompliserer forsøket på å regulere eller sanksjonere skadelig tale fra en algoritme. I tillegg står statlige etater overfor rettslige utfordringer knyttet til hvor langt deres myndighet strekker seg når det gjelder å kontrollere eller forhindre risikoer fra slike modeller.

Hvordan påvirker internasjonalt samarbeid AI-governance i lys av den generative AI-revolusjonen?

I løpet av de siste årene har kunstig intelligens (AI) gjennomgått en periode med utenomordentlig teknologisk fremgang, hvor spesielt generativ AI (GenAI) har fremstått som en transformerende kraft. Evnen til at maskiner kan skape originale tekster, bilder, musikk og kode på en sofistikert måte har ført til nye muligheter for kreativitet og problemløsning på tvers av en rekke økonomiske sektorer og industrier. Denne utviklingen har ikke bare åpnet for spennende kreative uttrykk, men har også ført til en intensivering av diskusjonene rundt ansvaret for utvikling og styring av AI.

I sentrum for disse diskusjonene finner vi spørsmål om hvordan vi skal utvikle og regulere GenAI på en ansvarlig måte. AI er ikke lenger bare et teknologisk fenomen som påvirker enkelte bransjer, men en global kraft som berører samfunn på tvers av nasjonale grenser. For å møte de etiske og praktiske utfordringene knyttet til GenAI har flere internasjonale initiativer blitt igangsatt. En av de mest betydningsfulle er Hiroshima AI-prosessen, et initiativ fra G7-landene som ble lansert i 2023, og som har som mål å fremme globalt samarbeid om trygg, rettferdig og ansvarlig utvikling av generativ AI.

Den raske utviklingen av GenAI har ført til økt behov for internasjonale retningslinjer og regulatoriske rammeverk som kan sikre at AI-teknologier brukes på en måte som fremmer menneskelige rettigheter, demokrati, rettsstaten og sosial rettferdighet. Dette har blitt understreket i flere internasjonale avtaler og erklæringer, inkludert den omfattende policy-rammeverket som ble vedtatt av G7 i desember 2023. Dette rammeverket har som mål å skape et felles sett med prinsipper for utvikling og implementering av avanserte AI-systemer, og det er særlig fokusert på personvern, rettferdighet, mangfold og ikke-diskriminering.

En sentral del av Hiroshima AI-prosessen er et initiativ som ble lansert i mai 2024, kalt "Hiroshima AI Process Friends Group", støttet av 49 land, hovedsakelig OECD-medlemmer. Dette initiativet har som formål å fremme internasjonalt samarbeid for å sikre global tilgang til trygg, sikker og pålitelig generativ AI. Samarbeidet har også som mål å etablere en felles forståelse av hvordan AI kan utvikles i samsvar med universelle verdier som menneskerettigheter, demokratisk styring og rettferdighet.

GenAI-teknologiens raske utvikling har vært drevet av både teknologiske fremskritt og sosiale endringer. På den ene siden har innovasjoner som oppmerksomhetsmekanismer i maskinlæring muliggjort en dramatisk økning i AI-systemers kapasitet til å generere tekst, bilder og annen kreativt innhold. På den andre siden har tilgjengeligheten av gratis GenAI-plattformer og skyløsninger brutt ned barrierene for tilgang, og gjort det lettere for både små selskaper og individuelle skapere å bruke teknologien.

Denne tilgjengeligheten har ført til en dramatisk endring i hvordan AI-teknologi interagerer med offentligheten. AI har blitt et verktøy som både påvirker og er påvirket av samfunnsstrukturer på globalt nivå. Den akselererte spredningen av generativ AI har bragt med seg både enorme muligheter og potensielle risikoer, som krever at myndigheter og internasjonale organisasjoner samarbeider for å etablere solide rammeverk for styring og etikk.

Et viktig aspekt ved utviklingen av GenAI er hvordan forskjellige nasjoner tilnærmer seg regulering av teknologien. De demokratisk orienterte landene i G7 har anerkjent behovet for å koordinere sine tilnærminger gjennom initiativer som Hiroshima AI-prosessen, men også gjennom andre internasjonale avtaler som Bletchley-erklæringen fra AI Safety Summit i 2023, og FNs AI-råds rapport om styring av AI for menneskeheten fra september 2024. Disse dokumentene peker på viktigheten av et felles globalt rammeverk som kan hindre misbruk av teknologien samtidig som man oppmuntrer til innovasjon.

Det er også nødvendig å være oppmerksom på at teknologiske fremskritt ikke nødvendigvis alltid går hånd i hånd med etikk og lovgivning. Selv om det finnes en økende enighet om nødvendigheten av et globalt styringssystem for AI, er det fortsatt betydelige utfordringer når det gjelder implementering, håndheving og justering av regelverk på tvers av land og regioner. Dette understreker behovet for kontinuerlig internasjonal dialog og samarbeid for å sikre at generativ AI utvikles på en måte som er både ansvarlig og til fordel for hele menneskeheten.

Endelig, når man diskuterer GenAI, er det viktig å forstå at teknologiens etiske implikasjoner ikke bare omhandler det som skjer innenfor de strenge rammene av lovgivning, men også hvordan teknologien blir brukt i praksis. De som utvikler og implementerer GenAI-verktøyene må være bevisste på hvordan de påvirker den sosiale, økonomiske og kulturelle strukturen i samfunnet. AI-teknologi har potensial til å forandre alt fra arbeidsmarkedet til kunstnerisk uttrykk, og det er avgjørende at den brukes på en måte som fremmer inkludering og bærekraft.