Det moderne samfunnet har vært vitne til en bemerkelsesverdig økning i forventet levealder, en utvikling som i stor grad kan tilskrives fremskritt innen medisinsk behandling, teknologi og livsstil. Men selv om vi lever lenger, er det ikke nødvendigvis et tegn på at kvaliteten på våre liv forbedres i samme grad. Dette blir særlig tydelig når vi ser på hvordan aldring påvirker ikke bare kroppens fysiske tilstand, men også vår mentale og emosjonelle helse. En ny forståelse av helse og velvære, særlig i lys av de store utfordringene som COVID-19-pandemien har medført, understreker viktigheten av å oppnå et balansert og meningsfylt liv.

I denne sammenhengen har forskningen rundt velvære, som et sentralt element i helse, fått økt oppmerksomhet. Velvære er mer enn bare fraværet av sykdom; det handler om å føle seg tilfreds, lykkelig og engasjert i livet. Det er velkjent at velvære kan bidra til å redusere risikoen for aldersrelaterte sykdommer og kan bremse nedgangen i fysisk funksjon. Det finnes flere faktorer som er knyttet til velvære, og disse inkluderer både individuelle egenskaper og det sosiale miljøet man er en del av. Et viktig aspekt ved velvære er det vi kan kalle "mental kapital", et begrep som først ble introdusert av professor Fred Luthans. Mental kapital består av fire elementer: håp, effektivitet, motstandsdyktighet og optimisme, sammen kjent som HERO.

Håp, som er en essensiell komponent, innebærer å ha spennende fremtidige mål, kraften og ressursene for å oppnå disse målene, samt et støttende miljø. Forskning viser at håp kan ha en kraftig innvirkning på overlevelse, til og med i de mest desperate situasjonene, som demonstrert av Viktor Frankl i hans berømte bok "Night and Fog". Når man har et klart mål, som for eksempel å spise grønnsaker hver dag eller trene tre ganger i uken, styrkes håpet, og jo flere måter man har å nå disse målene på, desto mer effektivt er håpet. Håpet om å oppnå et mål kan forsterkes av ulike tilnærminger, som å jogge, trene på et treningssenter, eller andre metoder som tilpasses den enkeltes preferanser og livsstil.

Effektivitet refererer til troen på at man kan skape positive forandringer i sitt eget liv. Denne troen bygger på erfaringer fra sosiale relasjoner og de ferdighetene man tilegner seg i samhandling med andre. Når man føler seg nyttig i samfunnet, styrkes både den fysiske og mentale helsen. Å ha et system av vellykkede erfaringer, enten fra egne handlinger eller fra å se andres suksess, er essensielt for å oppnå høyere effektivitet. En viktig faktor her er at folk rundt deg, for eksempel venner, familie eller kolleger, kan inspirere deg til å tro på dine egne evner. Positive tilbakemeldinger fra andre kan gi selvtillit og øke følelsen av at du kan oppnå det du har satt deg som mål.

Resiliens, eller motstandsdyktighet, handler om evnen til å komme seg etter motgang, enten det er sosialt eller fysisk. Å ha denne fleksibiliteten til å møte utfordringer, og å se på vanskeligheter som muligheter for vekst, er et viktig aspekt ved aldring. Forskning har vist at å styrke resiliens kan bidra til å beskytte mot både fysiske og mentale helseskader. Et interessant eksempel på dette er studien som undersøkte brystkreftpasienter som ble delt inn i to grupper, hvor den ene gruppen fikk ukentlige støttesamtaler. De som deltok i samtalene viste bedre overlevelse og høyere livskvalitet, sammenlignet med de som ikke fikk slik støtte.

Optimisme, eller troen på en positiv fremtid, er også en nøkkelfaktor i forebygging av sykdommer og opprettholdelse av mental helse. De som har en optimistisk innstilling til livet har en lavere risiko for hjerte- og karsykdommer og slag. En studie av mer enn 70 000 eldre kvinner viste at de med høyere nivåer av optimisme hadde betydelig lavere risiko for tidlig død. Optimisme kan forbedres ved å være generøs med seg selv og akseptere de utfordringene man møter i livet som en del av den menneskelige erfaringen. Denne holdningen kan føre til økt livskvalitet, både mentalt og fysisk.

Sosialt fellesskap spiller en avgjørende rolle i å fremme velvære. I områder med høy livslengde, som Okinawa i Japan, har det blitt dokumentert at sterke sosiale bånd, som de som skapes gjennom fellesarbeid og felles ansvar, kan forbedre helse og livskvalitet. Dette fenomenet, kjent som "Moai", har vist seg å beskytte mot ensomhet, som er en betydelig risikofaktor for tidlig død. Sosial støtte gir ikke bare emosjonell trygghet, men kan også styrke ens fysiske helse ved å redusere stress og fremme positive livsstilsvalg.

Det er viktig å forstå at helse og velvære ikke bare handler om å unngå sykdom, men om å aktivt skape et liv som er meningsfylt, engasjerende og fylt med håp og optimisme. Dette krever både personlig innsats og et støttende samfunn.

Hvordan forstå helseutfordringer knyttet til kvinner gjennom livsstadiene

Kvinner opplever unike helseutfordringer gjennom forskjellige stadier i livet, som skyldes både biologiske og sosiale faktorer. Det er viktig å forstå hvordan kjønnsspesifikke forskjeller påvirker både diagnoser og behandlinger for kvinner. Helseproblemer kan variere ikke bare på grunn av fysiske forskjeller, men også gjennom kulturelle og psykologiske perspektiver som former hvordan helsevesenet møter kvinnens behov.

En viktig del av helsesystemet for kvinner er å tilpasse medisinsk behandling i tråd med deres livsstadier. Dette kan innebære en grundig vurdering av hormonelle endringer, som ofte påvirker kvinner i perioder som pubertet, graviditet og overgangsalder. De klassiske helseproblemer som forbindes med kvinner, som for eksempel brystkreft og gynekologiske lidelser, er bare et aspekt av en mer kompleks helsetilstand. I dag vet vi at kvinner og menn kan oppleve lignende sykdommer, men at de kan være preget av kjønnsspesifikke symptomer og behandlingsbehov. Et klart eksempel på dette er overgangsalderen, hvor hormonelle svingninger kan føre til symptomer som hetetokter, søvnløshet, irritabilitet og humørsvingninger.

I tillegg er det viktig å forstå at helsetjenester for kvinner også bør ta hensyn til livsstilsfaktorer som arbeidsbelastning, barneoppdragelse og det emosjonelle arbeidet som ofte er knyttet til det kvinnelige liv. Kvinners helse bør derfor sees i sammenheng med ikke bare biologiske faktorer, men også med hvordan deres sosiale og økonomiske kontekst påvirker deres velvære. Kvinner i overgangsalderen kan for eksempel ha spesifikke symptomer som lett kan forveksles med symptomer på andre sykdommer, som hyperthyreose eller psykiske lidelser. En grundig differensialdiagnose er nødvendig for å sikre riktig behandling.

Når vi ser på diagnostisering og behandling av kvinnelige helseproblemer, ser vi at mange symptomer som før ble sett på som "normale" for kvinner, nå krever mer presis medisinsk tilnærming. Dette er spesielt viktig i forhold til overgangsalder, hvor symptomene kan være forskjellige fra kvinne til kvinne, og derfor kreves det individuell tilnærming. Bruken av en "forenklet menopausal indeks" (SMI) kan være nyttig for å vurdere symptomene og bestemme behandlingsnivået. Denne indeksen tar hensyn til ulike symptomer som hetetokter, søvnproblemer og humørsvingninger, og gir en systematisk måte å evaluere alvorlighetsgraden på. Dette kan hjelpe både pasienter og helsepersonell med å forstå hvilke tiltak som bør iverksettes.

En annen viktig faktor som påvirker kvinners helse er hvordan aldring påvirker kroppen. Når kvinner går gjennom overgangsalderen, opplever de en reduksjon i østrogenproduksjonen, noe som kan ha en direkte påvirkning på hudens elastisitet, beinhelse og generell aldring. For eksempel kan huden miste opptil 30 % av sin elastisitet etter overgangsalderen, noe som er en merkbar forandring for mange kvinner. Derfor er det viktig å ikke bare tenke på medisinsk behandling, men også å vurdere livsstil og vaner som kosthold, trening og emosjonell helse for å forebygge eller lindre effektene av aldring.

Pre-konseptuell pleie, som handler om å forberede seg på graviditet, kan også være et verktøy for å forstå kvinnens helse på et dypere nivå. Selv om pre-konseptuell pleie tradisjonelt er knyttet til graviditet, er dens prinsipper relevante for alle kvinner som ønsker å ta vare på sin helse før og etter reproduksjonsfasen. Dette innebærer bevissthet rundt livsstilsvalg som kosthold, alkoholbruk og røyk, samt hvordan disse faktorene kan påvirke helse både på kort og lang sikt.

I Japan, som i mange andre land, ser vi at det finnes en økende bevissthet rundt hvordan aldring kan forstås som en sykdom i seg selv. Dette kan endre hvordan kvinner tilnærmer seg helse og aldring. Å ha en helhetlig tilnærming til helse, som omfatter både fysisk og psykisk velvære, er viktig for å sikre at kvinner får den støtten de trenger gjennom alle stadier av livet.

Kvinner bør også være oppmerksomme på de fysiske og emosjonelle kravene som følger med forskjellige livsstadier. Dette inkluderer alt fra pre-menstruelle symptomer (PMS) til de mer dramatiske endringene som skjer ved overgangsalderen. En grundig forståelse av hvordan disse endringene skjer og hvordan de kan håndteres er essensiell for en bedre livskvalitet.

Det er viktig å merke seg at helsepleie for kvinner ikke bare bør fokuseres på medisinske behandlinger, men også på livsstilsforbedringer. Dette kan innebære alt fra å tilrettelegge for bedre søvnhygiene, utvikle positive tankemønstre til å opprettholde fysisk aktivitet. Disse vanene kan bidra til å forsinke aldringens fysiske tegn og forbedre både fysisk og psykisk helse.