Hvordan utfordrer generativ AI eksisterende personvernlover og hva betyr det for individet?

Generativ AI har revolusjonert måten vi behandler og tolker data på, men samtidig avdekker denne teknologien fundamentale svakheter i dagens personvern- og databeskyttelsesrammeverk. Algoritmiske vurderinger, som ofte bygger på store datamengder og statistiske mønstre, overser kontekstuelle og situasjonelle faktorer som former individuell atferd og livssituasjoner. Dette kan føre til beslutninger som er unøyaktige, urettferdige eller fullstendig frakoblet den virkelige menneskelige situasjonen. For eksempel kan en generativ AI som vurderer en persons kredittverdighet eller risiko for tilbakefall i kriminalitet, basere seg på historiske data som ikke fanger opp vedkommendes unike omstendigheter eller mulighet til endring. Resultatet kan bli selvforsterkende mønstre som begrenser individets autonomi og handlingsrom.

I tillegg flyttes skjønnsmessige vurderinger ofte bort fra eksperter med dyp fagkunnskap og over til uansvarlige systemer. AI-systemer optimaliserer etter målbare indikatorer, noe som ikke bare påvirker individuelle vurderinger, men også former overordnede mål og verdier i samfunnet. Dette kan innebære at private aktører i praksis får mulighet til å påvirke offentlige normer og samfunnsverdier uten nødvendig åpenhet eller demokratisk kontroll. Gjennomsiktighet og ansvarlighet svekkes dermed, samtidig som beslutninger i stadig større grad overlates til lukkede algoritmer.

De mest grunnleggende personvernutfordringene som generativ AI medfører, handler ikke bare om ubegrenset datainnsamling og risiko for datalekkasjer, men også om inferensiell profilering og algoritmisk skjevhet. Disse utfordringene setter spørsmålstegn ved de tradisjonelle, individbaserte forståelsene av personvern og krever en ny tilnærming til rettigheter og styring. Personvernlovgivningen slik vi kjenner den i dag, med sitt fragmenterte lovverk og avhengighet av samtykke som hovedmekanisme, er utilstrekkelig for å møte disse teknologienes komplekse og tverrgående effekter.

Det er særlig viktig å forstå at algoritmisk prediksjon ikke behandler individer som unike subjekter, men ofte straffer personer på bakgrunn av deres tilhørighet til statistiske grupper. Denne generaliseringen overser menneskelig kompleksitet og reduserer individer til summen av deres observerbare data, noe som bryter med grunnleggende rettsprinsipper om rettferdighet og likhet. Derfor trengs det en fundamental revurdering av hvordan juridiske rammer kan ivareta både individuell frihet og samfunnets behov i en tid hvor teknologi stadig former nye maktstrukturer.

I tillegg innebærer bruken av generativ AI en fare for at beslutninger blir styrt av målbare parametre som ikke nødvendigvis samsvarer med menneskelige verdier eller etiske standarder. Når beslutningstaking overlates til AI-systemer, kan det føre til en teknologisk determinisme der komplekse sosiale fenomener blir forenklet til kvantitative mål. Det kreves derfor en kritisk bevissthet om hvilke verdier som programmeres inn i disse systemene, og hvem som i realiteten har kontroll over beslutningsprosessene.

Det er også nødvendig å erkjenne at dagens personvernlover ofte baserer seg på ideen om informert samtykke og individets kontroll over egne data, noe som i praksis viser seg å være svært begrenset i møte med avansert AI. Informert samtykke kan være vanskelig å gi reelt, siden teknologien og dens konsekvenser ofte er utilgjengelige for vanlige brukere. Videre er det strukturelle barrierer for transparens og ansvarliggjøring, hvor algoritmenes logikk og beslutningsgrunnlag ofte holdes skjult for offentligheten.

For å møte disse utfordringene må personvern ikke bare forstås som et individuelt anliggende, men også i et bredere samfunnsperspektiv. Dette innebærer en større vektlegging av kollektive rettigheter, systemisk ansvar og regulering som kan sikre at AI ikke undergraver grunnleggende demokratiske prinsipper. En slik tilnærming krever også at beslutningstakere og regulerende organer utvikler ny kompetanse og metoder for å kunne håndtere de sosio-tekniske aspektene ved AI.

Det er vesentlig å understreke at teknologiens evne til å generere menneskelignende innhold og simulere menneskelige interaksjoner, utfordrer de tradisjonelle grensene for personvern. Dette reiser spørsmål om hvordan man kan sikre at slike genererte data ikke brukes til overvåkning, manipulering eller diskriminering. Videre må det utvikles robuste mekanismer for å hindre urettferdig profilering og algoritmisk skjevhet, samt sikre rettferdig tilgang og deltakelse i samfunnet.

Endelig bør leseren ha i bakhodet at generativ AI ikke er et nøytralt verktøy, men en teknologi som reflekterer og forsterker eksisterende maktforhold og sosiale ulikheter. Forståelsen av disse dynamikkene er avgjørende for å kunne utvikle et rettferdig og inkluderende samfunn i en digital tidsalder. Personvern og databeskyttelse må derfor sees som en kontinuerlig prosess som tilpasses teknologiens utvikling, med særlig fokus på ansvarlighet, åpenhet og beskyttelse av individuelle og kollektive rettigheter.

Hvordan offentlige etater i USA og EU implementerer generativ AI i offentlig administrasjon: Et økonomisk, etisk og juridisk perspektiv

I både USA og EU blir reguleringsdokumenter vedrørende generativ AI sett på som grunnlaget for implementeringen av nye teknologier i offentlig administrasjon. Selv om det finnes likheter, viser analysen at de politiske økonomiene som understøtter bruken av generativ AI i offentlig sektor har distinkte trekk. Begge regionene er i ferd med å utvikle spesifikke strategier for hvordan AI kan operasjonaliseres i offentlig administrasjon, men det er viktige forskjeller i hvordan de adresserer samarbeid med private aktører og hvordan de forholder seg til etiske og juridiske verdier i AI-implementeringen.

I tillegg til den økonomiske tilnærmingen, understreker USA også behovet for å utvikle en rammeverk for å prioritere kritiske og nye teknologier, inkludert generativ AI som bruker store språkmodeller og relaterte verktøy som kode-generering og bildegeneratorer. Dette viser en klar strategi for å fremme utviklingen av egen teknologi, hvor USA søker å bygge en administrativ tilnærming basert på private løsninger, i stor grad fra amerikanske selskaper.

EU, på den annen side, viser en mer nyansert tilnærming når det gjelder økonomisk politikk og regulering. Dokumentene knyttet til AI-governance viser forsiktighet vedrørende bruken av verktøy som er tilgjengelige online, spesielt generativ AI som er fritt tilgjengelig på internett. EU synes å favorisere åpne modeller som har færre samsvarsforpliktelser, men til tross for forsiktigheten i de interne retningslinjene, virker det urealistisk å tro at offentlige etater kan unngå å outsource utviklingen av generative AI-modeller, gitt den enorme datamengden og de nødvendige beregningsressursene for å støtte store språkmodeller (LLMs).

Etter hvert som både USA og EU arbeider for å implementere generativ AI i offentlig administrasjon, er det en felles forståelse for at slike systemer skal spille en støttende rolle for offentlige ansatte. I EU ser man for eksempel på generativ AI som et verktøy for å øke effektiviteten og kvaliteten på administrativt arbeid og rettslige prosesser. Gjennom å bruke AI-verktøy kan rettsavgjørelser bli mer konsistente og tilgjengeligheten for borgere kan forbedres, særlig for personer med nedsatt funksjonsevne som kan dra nytte av chatboter og virtuelle assistenter.

Begge regionene, både USA og EU, er opptatt av å ivareta et menneskesentrert perspektiv. I EU er det viktig at AI-systemer ikke står i motsetning til europeiske verdier, eller truer sikkerhet, helse og fundamentale rettigheter. I USA er det et uttrykkelig krav om at alle eksisterende AI-systemer må vurderes og eventuelt fjernes hvis de er inkompatible med borgerrettigheter.

Når det gjelder etiske og juridiske verdier, er det et klart fokus på prinsipper som rettferdighet, åpenhet, sporbarhet, personvern, og kontinuerlig forbedring. For eksempel peker Pennsylvanians executive order på verdier knyttet til teknologi (nøyaktighet, egnethet, åpenhet og ansvarlighet), offentlig forvaltning (proposjonalitet, sikkerhet og tilpasning), samt samfunnets behov (inkludering, diskriminering, rettferdighet og beskyttelse av personopplysninger). Det er også et sterkt fokus på å forhindre skjevheter i AI-verktøyene slik at de ikke favoriserer eller diskriminerer bestemte grupper.

Et viktig aspekt ved implementeringen av generativ AI i offentlig sektor er hvordan offentlige etater kan oppnå en balanse mellom teknologiske fremskritt og juridisk forpliktelse. Det er ikke nok å bare følge de etiske og juridiske kravene; det kreves også tiltak for å sikre at AI-verktøyene er nøyaktige, effektive og rettferdige. For eksempel må verktøyene være i stand til å produsere nøyaktig og verifiserbar informasjon, samtidig som de må være gjennomgått og evaluert i henhold til gjeldende lover og forskrifter, spesielt med hensyn til brukernes personvern.

I lys av dette er det nødvendig å forstå at regulatoriske tiltak som omhandler AI ikke bare handler om teknologi, men også om hvordan teknologien skal forvaltes i samsvar med etiske standarder og juridiske krav. Dette innebærer et kontinuerlig arbeid med å vurdere og tilpasse bruken av AI for å sikre at den er i tråd med de grunnleggende rettighetene til individene som berøres av disse systemene. Et tett samarbeid mellom offentlig sektor, private aktører og eksperter på området er avgjørende for å navigere de mange utfordringene som følger med generativ AI.