Hvordan Trump og hans administrasjon forholder seg til urfolks historie og minne

Trump-administrasjonens tilnærming til urfolks historie og kultur er et kompleks samspill mellom historisk hukommelse og de fantasifulle, ofte mytologiserte fremstillingene som preger populærkulturen. Denne spenningen mellom opplevd historisk minne og de samfunnshistoriske virkelighetene som disse fantasiene tilslører, var tydelig gjennom hele Trumps presidentskap. Trump er en historiker av bekvemmelighet, som tolker fortiden og henter på historisk minne når det passer hans politikk og agenda, men kaster det bort når de komplekse aspektene ved en gitt historisk fortelling truer hans posisjon.

Det er viktig å merke seg at Trumps administrasjon ikke nødvendigvis henter sin historiske tolkning direkte fra ham selv, men fra rådgivere som Stephen Miller, Steve Bannon og Steven Mnuchin. De som står rundt ham, ser ut til å forme hans syn på fortiden, mens Trump selv viser liten interesse for dypere historisk forståelse – med mindre det finnes en tolkning som kan rettferdiggjøre hans egne synspunkter eller politikk. Når en slik tolkning er tilgjengelig, får historien (eller hans egen versjon av den) en sentral plass i administrasjonens beslutningsprosesser.

I forhold til urfolk, spesielt i Amerika, er denne spenningen mer problematisk. Native Americans har historisk blitt fremstilt som motstandere i et narrativ som glorifiserer den amerikanske kolonialiseringen. De har vært motstandere av "den moderne staten", en rolle som har blitt støttet av myter som "det forsvinnende indianer" og konstruksjoner som "Manifest Destiny". Denne forenklede fortellingen om urfolk som "skurker" i en grandios fortelling om amerikansk ekspansjon står i kontrast til den virkelige, ofte mye mer nyanserte historien om deres motstand og deres rolle som aktive agenter i nasjonens utvikling.

I den amerikanske grensens mytologi, som er nært knyttet til nasjonens identitet, har karakterer som Daniel Boone, Davy Crockett og George Armstrong Custer blitt ikoner. Disse heltene, selv om de er ekte personer, har blitt formet til figurer som representerer det store eventyret, samtidig som de er bygget på ideene om nasjonal ekspansjon. Native Americans, i denne fortellingen, er ikke bare en bakgrunn, men ofte direkte motstandere i et drama som ofte gir lite rom for deres egen stemme.

Historisk har urfolk blitt marginalisert og politisk og kulturelt utelukket fra den bredere nasjonale fortellingen. Fra de tidligste dagene av den amerikanske republikken har deres erfaringer ofte blitt filtrert gjennom en kolonialistisk linse. Kjent figurer som Thomas Jefferson og Andrew Jackson har vært sentrale i formingen av hvordan urfolks historie ble tolket, og deres rolle ble ofte forenklet og trukket tilbake til begreper som "primitive" eller "sivilisasjonens fiender". Denne ufullstendige forståelsen ble videre spredt gjennom tidene, og ikke minst gjennom lederskap som Theodore Roosevelt, som var fullt investert i myten om "den ville indianeren".

I moderne tid ser vi hvordan urfolk fortsatt møter marginalisering, ofte til det punktet at de blir usynlige i de større nasjonale narrativene. Deres identiteter er ofte konstruert, og stereotype fremstillinger dominerer det offentlige bildet. Alkoholisme, en mystisk tilknytning til naturen, og åndelighet er bare noen av de mange forenklede og ofte negative bildene som fremdeles er i omløp. Samtidig står store, transnasjonale prosjekter som Keystone XL-rørledningen over urfolks bekymringer, og deres rettigheter blir lett oversett i den politiske diskursen.

Når Trumps administrasjon henter på historisk minne for å forstå samtidens spørsmål knyttet til urfolk, er dette sjelden en objektiv eller faktabasert lesning. Tvert imot er den preget av de samme mytene og forvrengningene som har eksistert i århundrer. I enkelte tilfeller ser vi hvordan urfolks ikonografi blir feiret, samtidig som deres kulturer blir misbrukt og appropriert. Det finnes en dyp avstand mellom hvordan historien blir forstått og hvordan den blir husket, og det er viktig at vi ser på de underliggende prosessene som formet disse minnesbildene.

I møte med dagens politiske klima er det også en voksende utfordring å konfrontere språk, handlinger og politikk som er dypt forankret i mye større historiske prosesser enn de fleste ser ved første øyekast. Mens mye av mediedebatten har handlet om Trumps bruk av "Pocahontas" som et skjellsord mot Elizabeth Warren, er det viktig å plassere dette i en bredere historisk kontekst. Bruken av slike begreper er ikke bare et angrep på enkeltpersoner, men en del av en langvarig kamp om hvordan fortiden skal forstås og representeres.

Hvordan koloniale perspektiver former identiteten til urfolk i Amerika

Urfolks identitet i USA har lenge blitt definert og målt gjennom et sett av institusjonelle og biologiske kriterier som ikke tar hensyn til de kulturelle, historiske og personlige erfaringene til individene det gjelder. I mange tilfeller er dette et system som ikke bare reduserer urfolk til en biologisk entitet, men som samtidig gjør dem mindre synlige i samfunnet. Denne prosessen er ikke et tilfeldig resultat, men et produkt av kolonialistiske tradisjoner som går tilbake til politiske beslutningstagere på 1800-tallet. Deres mål var å skape systemer som kunne svekke urfolks identitet og svekke stammens kontinuitet, ofte gjennom politikk som ikke anerkjente urfolk som egne nasjoner, men som individer som måtte assimilere seg inn i den større amerikanske nasjonen.

I stedet for å anerkjenne det kulturelle mangfoldet og de forskjellige levde erfaringene blant urfolk, er deres eksistens ofte målt i prosentandel, hvor det er mulig å bli betraktet som «mindre» urfolk for hver generasjon. Dette er et system som ser bort fra det faktum at identitet ikke bare er et biologisk faktum, men et resultat av de kulturelle og samfunnsmessige rommene et individ lever i. Denne tankegangen går tilbake til et fundamentalt syn på urfolk som en trussel mot nasjonens enhet, og det er en tankegang som fortsatt finnes i mange offentlige holdninger i dag.

Trump er et eksempel på hvordan et sett med ideer som har sin opprinnelse i kolonialismen, fortsatt har innflytelse på dagens syn på urfolk. I hans kritikk av urfolks casinoer og skattefordeler ser vi paralleller til Jacksons tanker fra 1800-tallet. Jackson betraktet urfolk som en «underordnet» gruppe, som var berettiget til spesifikke rettigheter så lenge deres eksistens var i samsvar med nasjonens interesser. Dette er et syn som ble videreført i Trumps angrep på urfolks kasinoer og deres økonomiske suksess, som han mente var urettferdig overfor ikke-urfolk.

Trump så på stammens suverenitet som en utfordring for et «fritt marked», og mente at rettighetene til urfolk, som ble ansett som midlertidige, var i konflikt med ideen om fri konkurranse. Denne motstanden mot urfolks rettigheter var en del av en større politisk diskusjon om maktbalansen mellom stammene og den føderale regjeringen. Et grunnleggende prinsipp her var at urfolk skulle underkastes de samme lovene og reglene som alle andre borgere, og at de skulle bli tvunget til å assimilere seg til den bredere amerikanske kulturen.

I løpet av sine år som offentlig figur, har Trump kontinuerlig uttrykt sitt syn på urfolks suverenitet, og i 2019 tweetet han mot en lov som skulle gi Mashpee Wampanoag-stammen rett til å bygge et kasino på deres land. For Trump, som han uttrykte det, var det ikke et spørsmål om urfolk skulle ha de samme rettighetene som alle andre, men snarere om det å gi en «unfair» fordel til en liten gruppe mennesker på bekostning av de som ikke tilhørte disse gruppene. Dette synet på urfolk som en økonomisk trussel for samfunnet, der de er sett på som en minoritet med et «urettferdig» økonomisk forsprang, er et fundamentalt kolonialistisk syn som har vært tilstede i flere hundre år.

Det som er viktig å forstå i denne konteksten, er at synet på urfolks identitet og deres forhold til landet ikke er et spørsmål om bare økonomisk politikk, men et spørsmål om makt og dominans. Kolonialistiske ideer om assimilering og underkastelse har lenge vært styrende prinsipper for hvordan urfolk har blitt sett på i USA. Deres kamp for suverenitet, økonomisk uavhengighet og kulturell anerkjennelse er en kontinuerlig prosess som utfordrer ideene som ble etablert for flere hundre år siden, og som fortsatt preger politiske diskusjoner den dag i dag.

Endtext