Hvordan Australiens økonomi kan møte utfordringer under Trump: Skattekutt, inflasjon og pengepolitikk

I lys av de økonomiske utfordringene som kan oppstå dersom Donald Trump gjenvinner presidentembetet i 2025, står Australia foran krevende valg når det gjelder sin egen økonomiske politikk. Trump har lenge vært en forkjemper for skattelettelser, særlig for selskaper, og hans tidligere administrasjon gjennomførte betydelige skatteendringer som har satt press på mange andre økonomier, inkludert Australia. Morrison-administrasjonen i Australia advarte flere ganger om konsekvensene av å ikke følge med på endringer i den amerikanske økonomien, særlig når det gjelder konkurranseevnen på skatter.

Spørsmålet som da reises, er hvordan Australia skal balansere sin økonomiske politikk, særlig skattesystemet, i møte med potensielt større skattelettelser i USA. I 2017, da Trump administrasjonen reduserte selskapsskatten til 21 %, mente den australske finansministeren at Australia risikerte å bli sittende fast på en økonomisk «skatteøy», der landets selskaper ville bli stadig mer ugunstig konkurransedyktige i forhold til amerikanske konkurrenter. Etter hvert som disse forskjellene mellom de to økonomiene har utviklet seg, har Australia fått økende press for å tilpasse seg det globale landskapet, særlig i forhold til større handelspartnere som USA, Storbritannia og Kina.

Det er tydelig at Trump, hvis han skulle komme tilbake til makten, ikke bare vil opprettholde sin politikk med skattekutt, men også kunne komme til å presse på for ytterligere lettelser, og dermed øke konkurransen om investeringer mellom USA og andre økonomier. Økende skatteskillnader kan gjøre det vanskeligere for Australia å tiltrekke seg internasjonale selskaper og investeringer, noe som krever at australske politikere tar raske beslutninger om skattestrukturene som skal gjelde i årene som kommer. Dette krever at regjeringen, under ledelse av statsminister Anthony Albanese, enten låser fast eksisterende politikk eller på en annen måte finner en løsning før Trump eventuelt gjeninntar makten.

En annen viktig komponent i dette økonomiske bildet er sentralbankenes rolle. Hvis Trump blir gjenvalgt, vil sentralbankenes uavhengighet og beslutningstaking om pengepolitikk bli utfordret, både i USA og i Australia. I USA ble Federal Reserve under Trump utsatt for betydelig politisk press, noe som førte til en politisering av prosessen for å utnevne ledende personer i sentralbanken. Trump presset åpent på for lavere renter og angrep offentlig Fed-leder Jerome Powell, noe som svekket den uavhengigheten som er avgjørende for å opprettholde stabilitet i økonomien. I en gjenvalgssituasjon kan dette presset intensiveres, og det kan føre til at Fed tar beslutninger som ikke nødvendigvis er i tråd med økonomiske normer, men heller politiske interesser.

I Australia er situasjonen noe annerledes. Reserve Bank of Australia (RBA) har en langt mer uavhengig struktur og er langt mindre utsatt for politisk innflytelse. Den australske regjeringen har ikke direkte kontroll over utnevnelsene til sentralbankens styre, og prosessen for å utnevne medlemmer til RBA-styret sikrer et bredt ekspertgrunnlag, inkludert økonomer, akademikere og representanter fra næringslivet. Denne uavhengigheten gir RBA en sterkere posisjon når det gjelder å håndtere inflasjon og andre økonomiske utfordringer, som ble tydelig da sentralbanken reagerte med raske rentehevinger på den økonomiske krisen i 2022.

RBA kan spille en nøkkelrolle i å beskytte Australia mot de økonomiske konsekvensene av en eventuell retur til Trump-administrasjonen. Hovedansvaret vil være å holde kontroll på inflasjonen, som kan stige i kjølvannet av nye skattelettelser og økt pengebruk under Trumps politikk. RBA har muligheten til å heve rentene ytterligere for å motvirke inflasjon, men dette kan samtidig føre til økte økonomiske utfordringer for husholdninger og bedrifter.

Det er viktig for australske beslutningstakere å forstå at en fortsatt avstand mellom landets skattesystem og de økonomiske stimulansene som Trump kan introdusere, kan ha alvorlige konsekvenser for konkurranseevnen og økonomisk stabilitet. Hvis Australia ikke handler raskt, risikerer landet å bli liggende etter både på skatt og pengepolitikk, noe som kan føre til at økonomien står overfor større utfordringer i møte med global konkurranse og eventuelle turbulente markeder.

I tillegg bør det forstås at sentralbankens rolle ikke bare handler om økonomisk stabilitet, men også om sosial ansvarlighet. Økonomisk politikk påvirker ikke bare tallene på papiret, men også hverdagen til vanlige mennesker. RBA’s beslutningstaking må derfor sees på som en balansegang mellom å håndtere inflasjon og å sikre økonomisk rettferdighet for alle samfunnslag, noe som kan være enda mer relevant i et globalt usikkert økonomisk klima.

Hvordan valgsystemet kan svekke eller styrke demokratiet: Lærdommer fra Australia og USA

Demokratiets styrke og integritet kan i stor grad bestemmes av hvordan valgsystemene opererer og hvordan de blir oppfattet. I både Australia og USA har valgprosesser blitt utfordret, og hvordan disse utfordringene håndteres kan enten forsterke eller undergrave tilliten til det politiske systemet.

Australia har et valgsystem som for mange fremstår som en modell for demokratisk rettferdighet. Valgdeltakelsen er obligatorisk, og dette systemet har blitt sett på som en måte å sikre at alle samfunnsgrupper får sin stemme hørt. Dette har ført til høyere deltakelse blant minoriteter og sårbare grupper, som har vært utsatt for marginalisering i andre systemer.

I kjølvannet av 2022-valget i Australia, som resulterte i en tydelig seier for Labor-partiet under ledelse av Anthony Albanese, ble det ikke observert noen forsøk på å delegitimere valget. Dette står i sterk kontrast til hendelsene i USA, hvor Donald Trump og hans støttespillere, etter hans tap i 2020-valget, forsøkte å fremme ideen om "The Big Lie" – at valget var stjålet. I Australia var det ingen slike påstander. Tvert imot, selv i svært tette valgstrider, som i Gilmore, aksepterte tapende kandidater resultatene uten å trekke spørsmål ved valgets legitimitet. Dette viser hvor viktig en stabil og respektfull overgang av makt er for et velfungerende demokrati.

En viktig lærdom fra Australia er hvordan landets valgkommisjon håndterte valget på en måte som sikret tillit til prosessen. Det er essensielt at valgmyndighetene opererer uavhengig og rettferdig, uten innblanding fra politikere. I tilfeller som det tette valget i Gilmore, der en av kandidatene tapte med bare 373 stemmer, ble det ikke initiert rettslige skritt for å utfordre resultatet. Dette skaper en følelse av at systemet er rettferdig, og at tapende kandidater aksepterer utfallet av demokratisk prosess.

Samtidig er det også viktige advarsler å trekke fra nyere politiske initiativ i Australia. Forsøk på å innføre strengere krav til velgeridentifikasjon, inspirert av tiltak som ble fremmet under Donald Trumps presidentskap i USA, har fått kritikk for å potensielt diskriminere visse velgergrupper, spesielt personer fra fargede minoriteter og urfolk. Dette er et tema som også har fått stor oppmerksomhet i USA, hvor republikanere i flere stater har innført restriksjoner som vanskeliggjør stemmegivning for minoriteter, og hvor spørsmål om rase ofte er i sentrum for valgreformer.

I USA er valgrettigheter nært knyttet til spørsmål om rase. Etter at Den amerikanske borgerrettighetsloven ble vedtatt i 1965, ble store hindringer for stemmegivning fjernet, som for eksempel lesetester og stemmeskatter. Imidlertid har avgjørelser fra Høyesterett i 2013 og 2021 svekket beskyttelsen av stemmerettigheter, og mange ser på de siste års forsøk på å endre valglovgivningen som et forsøk på å undergrave demokratiets prinsipper.

Den politiske situasjonen i USA etter valget i 2020, hvor Trump-forsøkene på å benekte valgets legitimitet var en del av en større bølge av politiske reformer som ble fremmet av høyreorienterte grupper, har ført til en økende polarisering rundt valgprosesser. Mens Biden-administrasjonen og demokratiske ledere forsøkte å gjennomføre nye lover som skulle styrke stemmeretten, som for eksempel John Lewis Voting Rights Advancement Act, ble disse blokkert av republikanske senatorer. Dette viser hvordan valg, som en enkel demokratisk prosess, kan bli brukt som et verktøy i maktkampen, og hvordan kampen om stemmerettigheter er uløselig knyttet til spørsmålet om rase og rettferdighet i samfunnet.

Etter hvert som kampen om valgrettigheter intensiveres, er det viktig å merke seg hvordan ulikhet i stemmegivning kan ha langsiktige effekter på et lands demokrati. Løftet om et demokrati som representerer alle sine innbyggere – uavhengig av rase, etnisitet eller bakgrunn – er et fundamentalt prinsipp. Det er dette som utgjør hjertet av enhver demokratisk stat. Hvis et valgsystem blir sett på som urettferdig, kan det føre til at folk mister troen på at deres stemme betyr noe, og dette kan føre til lavere valgdeltakelse og svekket tillit til det politiske systemet.

Australia har hatt større suksess i å opprettholde et valgssystem som er rettferdig og inkluderende. Den obligatoriske valgordningen har ført til høy valgdeltakelse, noe som styrker demokratiets legitimitet. Samtidig har kampen for rettferdige valgsystemer i USA fortsatt å være en kamp for å overvinne strukturell urettferdighet. Dersom systemet i USA skal helbredes, kan det være lurt å vurdere løsninger som de som finnes i Australia – for eksempel obligatorisk stemmegivning og systemer som aktivt oppmuntrer til deltakelse i politiske prosesser, snarere enn å lage barrierer for stemmegivning.

Hva var konsekvensene av Trumps presidentperiode for det amerikanske demokratiet?

Donald Trump etterlot et tydelig og kontroversielt preg på Amerika og verden gjennom sine handlinger og politikk. Hans presidentskap ble preget av en radikal omveltning av både innenriks- og utenrikspolitikk, med en tydelig vektlegging på nasjonal suverenitet, økonomisk proteksjonisme og en tilnærming til autoritære ledere som ble svært ulik tidligere presidenters praksis. Gjennom fire år i Det hvite hus førte Trump en politikk som utfordret etablerte normer og grunnleggende prinsipper i amerikansk demokrati, og etterlot et land delt på mange fronter.

På den innenriksfronten var Trump en ubarmhjertig tilhenger av strenge tiltak for å begrense innvandring, både lovlig og ulovlig. Han introduserte massive programmer for deregulering av næringslivet og stilte seg klart mot utvidelsen av kvinners rettigheter, særlig i forhold til tilgang til abort. På handelspolitikkens område tok Trump den usette skrittet ved å innføre toll på Kina, og han var den første presidenten til å direkte utfordre Kinas strukturelle fordeler og barrierer for utenlandske investeringer, noe som fikk stor innvirkning på den globale økonomien.

Trumps utenrikspolitikk ble preget av hans støtte til autoritære regimer og hans konflikter med tradisjonelle demokratiske allierte. Han viste en klar preferanse for ledere som Russlands Vladimir Putin, Kinas Xi Jinping, Nord-Koreas Kim Jong-un, og flere andre som hadde autoritære tendenser. I motsetning til de demokratiske lederne som Tysklands Angela Merkel og Frankrikes Emmanuel Macron, foretrakk Trump mer autoritære figurer som styrte sine nasjoner med en fast hånd. Denne politikken endret det internasjonale landskapet og satte USA i en mer isolert posisjon, der demokratiene sto i skyggen av hans geopolitiske valg.

En viktig hendelse som preget Trumps presidentskap var hans håndtering av den atomavtalen med Iran, som han raskt trakk USA ut av. Dette førte til økte spenninger i Midtøsten, og han etablerte en strategisk kløft mellom Iran og sine allierte, særlig de sunni-muslimske statene og Israel. Hans beslutning om å bryte med avtalen var en klar markering av hans utenrikspolitiske linje, som var preget av konfrontasjon og maktspill snarere enn diplomati og samarbeid.

Innenfor USAs grenser ble Trumps tid som president preget av voldelige hendelser og sosial splittelse. Dette ble særlig tydelig etter den tragiske hendelsen i Charlottesville i 2017, da han uttrykte at det fantes "veldig fine mennesker på begge sider" av konflikten mellom hvite nasjonalister og motdemonstranter. Dette utspillet ble sett som et klart signal om hans manglende vilje til å fordømme rasisme og vold. Trumps retorikk og hans villighet til å støtte ekstremistiske grupper førte til en ytterligere polarisering av det amerikanske samfunnet. Dette ble ytterligere forsterket i januar 2021, da hans tilhengere stormet Capitol-bygningen i et mislykket forsøk på å omstøte valgresultatet.

Trumps lederskap ble ofte kritisert for det kaoset det skapte både internt i administrasjonen og i landets politiske landskap. Det var rekordstor utskifting i hans administrasjon med flere endringer i kabinettet og nøkkelstillinger, noe som førte til en ledelsesstruktur som var preget av ineffektivitet og politisk ustabilitet. På tross av dette, var hans valgkampanjer og politiske seire ofte rettet mot de som følte seg marginalisert i det tradisjonelle politiske systemet, noe som ga ham en lojal tilhengerskare som satte pris på hans direkte og kompromissløse tilnærming.

Når Joe Biden annonserte sitt kandidatur for president i 2019, var det med en klar forståelse av at USA sto ved et veiskille. De amerikanske idealene om likhet og rettferdighet var under angrep, og etter Trumps handlinger var det et presserende behov for å gjenopprette landets moralske autoritet. Trumps politikk hadde ikke bare svekket USAs posisjon som en global leder, men også undergravd de grunnleggende verdiene som landet var bygget på. Han hadde utfordret demokratiets fundament ved å undergrave valgresultater og oppfordre til voldelige handlinger fra sine tilhengere, noe som ga dype arr på nasjonens sjel.

Hendelsen 6. januar 2021, hvor Trumps tilhengere angrep Capitol, var et symbol på hvordan hans ledelse hadde ført til en fullstendig omveltning i hvordan makt og autoritet ble forstått i USA. Dette angrepet på demokratiets hjerte, Kongressen, er et skjæringspunkt som markerer et før og etter i amerikansk historie. Trumps beslutning om å ikke anerkjenne sitt valgnederlag og å fremme ideen om et "stjålet valg" var ikke bare en politisk strategi, men et angrep på selve fundamentet for det amerikanske demokratiet.

Leseren bør forstå at disse hendelsene og politikken ikke bare representerer et midlertidig brudd med normene, men at de kan ha langsiktige konsekvenser for hvordan politikk og samfunn fungerer i USA. Det er viktig å innse at demokratiske verdier er sårbare og må beskyttes kontinuerlig. Det amerikanske demokratiet har lenge vært et ideal som mange nasjoner har sett opp til, men under Trumps ledelse så vi hvordan disse idealene kan bli undergravd. Hvis USA skal komme seg videre, er det avgjørende at det gjennomføres en gjenoppbygging av tillit til institusjonene og et sterkt forsvar for de grunnleggende prinsippene om likhet og rettferdighet for alle borgere.