Samtale om riktig ernæring ()

Samtale om riktig ernæring
(ekstracurricular aktivitet for elever på 7.–9. trinn)

Mål: Å lære og systematisere kunnskap om rasjonell ernæring, vurdere denne informasjonen fra ulike perspektiver og forstå den fra et vitenskapelig synspunkt; stimulere elevenes kognitive aktivitet; fremme kommunikasjonsevner og evnen til å argumentere for eget synspunkt.

Utstyr: Lysbildepresentasjon "Samtale om riktig ernæring", multimedieutstyr.

Manus

Her har jeg spørreskjemaene som jeg ba dere fylle ut. De inneholder to spørsmål:

"Chips-elskeren": Jeg mener at den beste maten er chips og brus, og litt pizza og hamburger hadde heller ikke skadet – og så avslutte det hele med en Snickers.

Ernæringsfysiologen: Maten som vår første gjest foreslår, kalles for "søppelmat". Lurer du på hvorfor? Svaret er enkelt. La oss se på informasjonen som finnes på emballasjen til noen av disse matvarene. (visning av lysbilde)

En sjokoladebar inneholder, i tillegg til melk og kakao: emulgator, aromastoffer (ofte identiske med naturlige), og konserveringsmidler. Potetchips og brødchips inneholder i tillegg til poteter og rug-hvete: smaks- og aromaforsterkere (igjen ofte identiske med naturlige), og glutamat. Kullsyreholdige drikker inneholder – i tillegg til vann og sukker – kunstige søtningsmidler som sakkarin og cyklamat, ortofosforsyre, fargestoffer, syntetiske essenser, natriumbenzoat og karbondioksid.

Alle disse stoffene kan være skadelige for kroppen. For eksempel er sakkarin og cyklamat forbudt i flere land, da ekspertene ikke er enige om hvor trygge de er. Natriumbenzoat kan forårsake intoleranse hos følsomme personer – som elveblest, astma og til og med anafylaktisk sjokk. Det er også kreftfremkallende og kan ved langvarig eksponering føre til kreft.

Ved høye temperaturer dannes det mange skadelige kjemiske forbindelser i karbohydratrik mat (som chips), som kan føre til utvikling av kreft, skade nervesystemet og forårsake infertilitet.

La oss se hva man kan erstatte disse produktene med – på en sunnere måte. (lysbildet vises)

"Søtmons": Det er klart at man ikke kan spise chips til middag. Jeg er misfornøyd med at vi ikke får kaker, godteri og andre søtsaker i kantina. Søtt forbedrer jo hjernens ytelse – noe vi virkelig trenger. Er det fordi det er for dyrt?

Ernæringsfysiologen: Det handler ikke om pris. Menyen for frokost, lunsj og middag settes sammen på grunnlag av matens næringsverdi, innhold av essensielle næringsstoffer og kaloriinnhold. La oss snakke litt om kalorier.

Et menneskes kaloriinntak per dag avhenger av alder, kjønn, arbeidets art og hvor man bor. Eksperter har utviklet et veiledende behov for kalorier: for gutter i alderen 14–17 år er det 3000 kcal per dag, for jenter i samme alder – 2600 kcal.

La oss anta at vi følger søtmonsernes ønske og spiser til frokost en sjokolade- og honningkake, som inneholder 610 kcal, og drikker fruktgelé til – 152 kcal.

Totalt: 762 kcal.

Lunsj: aprikossufflé – 414 kcal, to osteboller – 882 kcal, kirsebærjuice – 199 kcal.
Totalt: 1495 kcal.

Ettermiddagsmat: sukkerskiver (200 g) – 804 kcal, yoghurt (100 g) – 85 kcal.
Totalt: 889 kcal.

Middag: eplekake (200 g) – 764 kcal, aprikosjuice – 102 kcal.
Totalt: 866 kcal.

Totalt kaloriinntak for dagen blir da 4012 kcal – som overskrider normen for gutter med 1012 kcal og for jenter med 1412 kcal.

Det er lett å forestille seg konsekvensene av et slikt kosthold.

La oss se på et bilde av maleren Kustodiev. Du ser at folkene på bildet streber etter runde former. Ved første øyekast ser de sunne ut. Men det er medisinsk bevist at overvektige personer oftere blir syke, eldes raskere og lever i gjennomsnitt syv år kortere enn personer med normal vekt. Fedme fører til hormonforstyrrelser og øker risikoen for sykdommer som åreforkalkning, høyt blodtrykk, diabetes, hjerteinfarkt og slag. Alt dette skyldes dårlig kosthold, stillesittende livsstil og mangel på fysisk aktivitet.

Her er noen eksempler: For å forbrenne energien fra en ostesmørbrød uten smør (150 kcal), må du trene i én time. En kjøttkake med poteter (725 kcal) krever 20 km med gange. En iskrem – én times snømåking. Et kakestykke (290 kcal) tilsvarer 1,5 times husarbeid.

"Kjøttelsker": Det er klart at alle disse bollene og kakene bare fører til fettlagring og har liten nytte. Vi trenger mer kjøtt! To pølser metter ikke oss. Vi vokser og trenger animalsk protein for å bygge muskler. Dessuten, hva er enklere enn å steke et kjøttstykke?

Visste du at en traktorist som har fysisk krevende arbeid bare trenger 200 gram kjøtt om dagen? For de som ikke har fysisk arbeid vil overskudd av protein bare føre til slagg i blodårer og ledd, som kan utvikle seg til artrose og andre sykdommer. Jeg anbefaler å erstatte kjøtt med fisk oftere – den tas lettere opp og har også mye protein. Erter, bønner, melk og cottage cheese er også rike på proteiner og kan erstatte kjøtt og fisk.

"Vegetarianer": Den sunneste maten er grønnsaker. Vi må gi opp kjøtt og søtsaker, siden de er så skadelige. Jeg har også hørt at folk som ikke spiser ferske grønnsaker og frukt kan få skjørbuk. Hvorfor?

Kokken: Jeg kan svare på dette spørsmålet. Det er vanskelig å oppbevare plantebaserte produkter ferske over tid. Under varmebehandling går noen vitaminer tapt. Husk disse enkle reglene for å redusere tapet av vitaminer:

• bruk redskaper laget av ikke-oksiderende metaller;

• bruk emaljert, glass- eller keramikkgryter til matlaging og lagring;

• legg grønnsaker og frukt i kokende vann, og sørg for at vannstanden er 1–1,5 cm over råvarene;

• hold lokket tett lukket under koking;

• kok grønnsaker med skallet på til salater som vinaigrette.

Fysiologen: Når det gjelder kun plantebasert mat: en kraftig reduksjon i protein påvirker hjernens funksjon negativt og svekker kroppens forsvarsev