Enkelte mener at støtten til Trump kan forklares gjennom et fenomen som kalles "tribalisme". Dette konseptet innebærer ikke bare et fordomsfullt syn på "de andre", men også en uforbeholden lojalitet til egen gruppe, kombinert med en tendens til å nedvurdere og til og med angripe utenforstående. Dette fenomenet oppstår i flere former, blant annet gjennom rasisme, xenofobi, og en generell mistillit til de som ikke deler de samme politiske og kulturelle verdiene. Det er særlig relevant i forbindelse med Trump-støttende grupper, som til dels har blitt sett på som en arketype av politisk tribalisme.

Blant de viktigste aspektene ved dette er et markant skille i demografiske grupper: Trump-tilhengere er ofte hvite og mannlige, mens motstanderne hans er mer demografisk mangfoldige, og inkluderer blant annet svarte, latinoer og asiater. Dette skaper et klart skille mellom "de som er med oss" og "de som er mot oss", et skille som gjenspeiles i holdninger som kan virke rasistiske eller ekskluderende.

Trump har gjort dette skillet enda tydeligere gjennom retorikk som ofte er både rasistisk og xenofobisk. Hans løfte om å "Make America Great Again" kan tolkes som et ønske om å vende tilbake til en tid der hvite amerikanere hadde en dominerende posisjon i samfunnet. Dette løftet appellerte særlig til hvite velgere som følte at deres privilegier og tradisjonelle livsstil var truet av økt mangfold, særlig gjennom innvandring.

Trump selv har fokusert mye på immigrasjon, og hans "bygg en mur"-kampanje ble et symbol på hans harde holdning til innvandrere, særlig fra Latin-Amerika. Hans ofte demoniserende beskrivelser av meksikanske innvandrere som "rapister" og "drogasmuglere" understreker hans strategi for å styrke støtten blant konservative ved å skape en ytre fiende, noe som igjen styrker følelsen av å være en del av en privilegert "innside"-gruppe.

Men hva er det som egentlig skjer når vi ser på forholdet mellom Trump-støttende grupper og deres holdninger? En studie viser at konservative i USA ofte uttrykker en sterkere preferanse for hvite over svarte og en merkbar skepsis til innvandrere, noe som gir støtte til påstanden om at Trump-støtte kan være forankret i en form for rasialisert tribalisme. Denne typen fordommer kan ikke bare forklares ut fra rasemessige forskjeller, men også som et resultat av politiske konflikter og ideologiske skillelinjer.

Konservative velgere har en tendens til å uttrykke negativitet overfor personer hvis politiske synspunkter ikke samsvarer med deres egne. Dette fenomenet er kjent som verdensbildekonflikt, der konflikter i ideologisk retning kan skape fiendskap mot andre grupper. Et eksempel på dette er at svarte velgere generelt er mer liberalt orienterte, og derfor kan konservative utvikle et sterkere hat mot disse velgerne på bakgrunn av politiske uenigheter, heller enn rase alene. Dette viser at det finnes et dyptliggende mønster av politisk og ideologisk konflikt som kanskje er en større driver av fordommer enn et rent rasistisk syn.

En annen viktig faktor i forståelsen av Trump-støtten er det som kalles "ingroup favoritism", en tendens til å favorisere egen gruppe på bekostning av andre. I Trump-tilhengere er dette et ekstremt fenomen, der støtten til lederen hans blir nesten ukritisk. Dette kan ses i flere av hans uttalelser, der han uttrykker undring over hvor lojal hans tilhengere er. Han har selv sagt at han kunne stått midt på Fifth Avenue og skutt noen, og fortsatt ikke mistet velgerne sine. Dette er et dramatisk uttrykk for hvordan ekstrem lojalitet til en politisk leder kan manifestere seg i en gruppe som ser på seg selv som "den sanne" amerikanske kulturen.

Støtten til Trump har vist seg å være utrolig stabil, selv i møte med flere skandaler og kontroverser. Hans tilhengere har vist en bemerkelsesverdig vilje til å holde fast ved ham, selv når han har vært gjenstand for kritikk, impeachment og alvorlig politisk motstand. Dette er ikke bare et resultat av hans handlinger, men også et produkt av en kollektiv identitet som hans tilhengere har bygget rundt ham. Det er en sterk psykologisk komponent i denne støtten: det handler om å beskytte egen gruppe og ideologi mot det de oppfatter som ytre trusler.

Forståelsen av Trump-støtten går dypere enn bare politiske valg eller politisk ideologi; den handler om hvordan grupper konstruerer sine identiteter og hvordan de forholder seg til de som står utenfor deres egen gruppe. Denne dynamikken er ikke begrenset til Trump-støttespillere alene, men kan også være et speilbilde av de mer ekstreme holdningene blant hans motstandere, som også kan utvikle sin egen form for politisk tribalisme. Det er derfor viktig å forstå at det politiske landskapet i USA, og kanskje også i flere vestlige demokratier, er i ferd med å bli preget av en mer polariserende og tribalistisk kulturkrig.

Endelig er det avgjørende å merke seg at tribalistiske holdninger, selv om de er sterke blant Trump-støttespillere, ikke er et fenomen som bare eksisterer på høyresiden av politikken. Det finnes paralleller til dette i mange andre politiske kontekster, der begge sider av det politiske spekteret utvikler en følelse av "oss mot dem". Dette er et psykologisk mønster som kan ha vidtrekkende konsekvenser for både samfunnets politiske klima og for individers evne til å forstå og respektere motstridende synspunkter.

Hvordan økonomisk velstand og statusangst driver populistisk støtte

Populistiske partier trives ofte når velstående velgere blir beskyttende overfor sine økonomiske privilegier, drevet av frykten for å miste tidligere oppnådde gevinster eller at andre grupper raskt får tilgang til samme rikdom og status. Denne dynamikken har fått økt oppmerksomhet i forskning på populisme, og det er stadig mer bevis for at det finnes en sammenheng mellom økonomisk velstand og en hardere holdning i samfunnet. En interessant og paradoxal observasjon er at de som føler seg relativt bedre stilt økonomisk enn andre, kan utvikle en intensiverende følelse av trussel mot deres status, noe som igjen kan føre til økt støtte til populistiske bevegelser.

Forskning på intergruppedynamikk har vist at fiendtlighet mot utgrupper følger et mønster av en V-kurve: sterkest for de som opplever å ha blitt dårligere stilt enn andre, og også for de som føler seg bedre stilt, relativt sett. De som ikke føler verken relativt berøvet eller tilfredsstilt, har derimot svakere fordommer. Dette fenomenet kan knyttes til økonomisk velstand, ettersom individer som er relativt bedre stilt kan utvikle en følelse av trussel når de ser at andre overgår dem økonomisk. Dette fenomenet kalles "statusbeskyttelse" og er en viktig drivkraft bak støtte til populistiske partier.

En av hovedårsakene til at velstående individer kan støtte populistiske ledere, er at de føler seg truet på sine egne økonomiske gevinster, til tross for at de objektivt sett er i en privilegert posisjon. Økonomiske tiltak som skjerpede krav eller nedskjæringer kan for eksempel føles som en urettferdig byrde for dem, og dette kan vekke et ønske om å beskytte sin økonomiske status og privilegier mot det de oppfatter som en ekstern trussel. Denne følelsen av statusangst er ofte forbundet med frykten for at egne gevinster skal tape seg over tid, eller at deres sosiale og økonomiske posisjon skal bli utfordret av lavere statusgrupper eller innvandrere.

Det som kan virke kontraintuitivt, er at denne frykten for statusnedgang kan være like sterk blant dem som er økonomisk vellykkede som blant de som føler seg økonomisk depriverte. Det er ikke nødvendigvis de lavinntektsgruppene som føler seg mest truet av den økonomiske utviklingen, men snarere de som er i stand til å se sitt eget potensial for fremtidig vekst som truet av den raske veksten blant andre grupper. Dette kalles "velstandens paradoks": Selv om en person i relativ forstand er vellykket, kan vedkommende fortsatt føle seg økonomisk truet og utrygg på grunn av usikkerhet rundt fremtidige gevinster eller tap.

Videre har sosial identitetsteori (Tajfel & Turner, 1979) en viktig rolle i å forstå hvordan statusangst kan oppstå. Når økonomiske grenser mellom ulike samfunnsgrupper virker permeable, øker frykten for tap av status blant de mer velstående. Dersom høyinntektsgrupper opplever at deres privilegerte posisjon er truet av etnisk eller sosial mobilitet, kan dette føre til en sterkere motstand mot forandringer og en større støtte for politikk som tar sikte på å beskytte den eksisterende status quo. For eksempel, hvis man blir minnet på at innvandring kan true den økonomiske stabiliteten til et samfunn, kan de som føler seg økonomisk trygge utvikle mer negative holdninger til innvandrere.

Dette mønsteret er ikke bare teoretisk. Det finnes empiriske bevis for at frykten for å miste sin privilegerte status kan føre til sterkere støtte for populistiske ledere som Donald Trump. Studier har vist at amerikanske hvite velgere, som ble påminnet om at ikke-hvite grupper vil utgjøre flertallet i USA innen 2042, rapporterte økt frykt for statusnedgang og en høyere støtte for Trump og anti-innvandringspolitikk. Dette understreker hvordan økonomisk usikkerhet blant velstående grupper kan drive støtte til populistiske bevegelser.

Et annet viktig aspekt er at når folk i høyere økonomiske grupper føler at deres posisjon er stabil og legitim, kan det føre til en følelse av ansvar for å støtte lavere grupper, som for eksempel innvandrere. Dette prinsippet, kalt "noblesse oblige", innebærer at de som er privilegerte, kan føle et ansvar for å ta vare på de som har det dårligere. Når statusen deres ikke er truet, kan de velstående være mer åpne og tolerante. Men når denne statusen utfordres, kan en beskyttende holdning utvikle seg, og de kan rette mer negative holdninger mot de som de mener truer deres privilegier.

Dette fenomenet er nært knyttet til hvordan man oppfatter legitimiteten i de økonomiske forholdene som eksisterer i samfunnet. Når velstanden til en gruppe er sett på som legitim og naturlig, vil gruppen være mer tilbøyelig til å støtte politikk som beskytter denne posisjonen. Men dersom det er en oppfatning av at denne posisjonen er truet, kan frykten for å miste denne gevinsten lede til økt støtte for populisme og konservative politiske strømninger som ønsker å bevare status quo.

Studier har vist at denne dynamikken også kan utspille seg i nasjonale kontekster som Australia, hvor frykten for personlig eller nasjonal økonomisk tilbakegang er assosiert med økt motstand mot innvandring. Økonomiske bekymringer, enten det er relatert til personlig inntekt eller landets fremtidige økonomi, kan drive politisk polarisering og til og med føre til støtte for populistiske retorikk som fokuserer på å beskytte nasjonale interesser mot det som oppfattes som trusler fra utenforstående.

Hvordan optimalisere detaljhandelsbeslutninger ved hjelp av avanserte matematiske metoder?
Hva skjer når vi mister vår nådeløse natur?
Hva kan vi lære av Calvo-saken? En innsikt i spionasje og dens kompleksitet.