Deutsch
Francais
Nederlands
Svenska
Norsk
Dansk
Suomi
Espanol
Italiano
Portugues
Magyar
Polski
Cestina
Русский
Polling har lenge vært et viktig verktøy i amerikansk politikk, spesielt når det gjelder å forstå velgeres holdninger og preferanser i valgkampene. I denne analysen ser vi på hvordan polling ble brukt i 2018-valgkampene i de amerikanske kongressdistriktene NY-19, NY-22 og NY-24. Disse undersøkelsene ble gjennomført av anerkjente institusjoner som Siena College Research Institute og Monmouth University, og gir innsikt i hvordan meningsmålinger kan påvirke både kampanjens retning og velgernes beslutninger.
Polling i USA er en kompleks prosess som kan avsløre mye mer enn bare en kandidatens popularitet. I valgkampen i NY-19, for eksempel, gjennomførte Siena College Research Institute tre meningsmålinger mellom august og november 2018. Disse målingene viste at John Faso, republikaneren, ledet over demokraten Antonio Delgado i august, med en margin på 5 prosentpoeng. Til tross for denne ledelsen, viste undersøkelsen at begge kandidatene var innenfor feilmarginen, noe som indikerer et svært tett race. En viktig observasjon var at Delgado hadde sterk støtte blant kvinner, mens Faso hadde et betydelig forsprang blant menn. Geografisk sett var støtte for kandidatene delt, med Delgado som hadde stor oppslutning i sørøstlige deler av distriktet, mens Faso var sterkere i den nordlige delen.
I tillegg til kandidatstøtte, gir polling også innsikt i velgernes holdninger til nasjonale politiske spørsmål, som for eksempel partienes kontroll over Representantenes hus og presidentens popularitet. For Faso, som var den sittende representanten, var favorabiliteten hans ikke imponerende, og dette kan ha påvirket hans evne til å mobilisere støtte blant velgerne. Til sammenligning var Delgado sett på mer positivt, men han hadde også en stor andel av velgerne som ikke hadde en mening om ham. Dette kan indikere at han fremdeles var en relativt ukjent figur for mange velgere i distriktet.
Polling kan også avsløre mer om de underliggende politiske dynamikkene som påvirker velgeres beslutninger. I august 2018, for eksempel, var det en stor politisk splittelse mellom demokrater og republikanere i synet på president Donald Trump. De som støttet Trump, var mer tilbøyelige til å støtte republikaneren Faso, mens de som ikke støttet ham, tendensielt støttet Delgado. Denne dynamikken illustrerer hvordan presidentens popularitet kan påvirke lokale valgresultater, spesielt i et delt politisk landskap.
En annen viktig faktor som ble undersøkt i pollingene var holdningene til kampanjens finansiering og påvirkningen av pengebruk på valget. I løpet av valgkampen mellom John Katko og Dana Balter i 2018, ble det stilt spørsmål ved om kampanjebidrag hadde påvirket Katkos stemmegivning. Katko svarte på beskyldningene ved å benekte at kampanjebidragene hadde påvirket hans beslutninger. Dette viser hvordan politiske kampanjer ikke bare handler om politikk, men også om hvordan velgerne oppfatter kandidatenes økonomiske forbindelser og pålitelighet.
Gjennom hele valgkampen var det også spørsmål om hvor mye informerte velgere var om kandidatene og deres politikk. Selv om en stor del av velgerne støttet sine respektive kandidater, var det også mange som var usikre eller uenige i sine vurderinger. Denne usikkerheten reflekterer hvordan politiske kampanjer ofte handler mer om å forme velgernes holdninger enn å opplyse dem om konkrete politiske saker.
Det er viktig å merke seg at polling bare er en del av et langt større politisk bilde. Mens meningsmålinger kan gi innsikt i hvordan velgerne tenker på et gitt tidspunkt, fanger de ikke nødvendigvis opp de langsiktige endringene i politiske holdninger som kan oppstå i løpet av en kampanje. For eksempel, som sett i flere av målingene i NY-19, kan en kandidat som leder tidlig i valgkampen, plutselig tape sin posisjon hvis velgerne endrer sin mening, eller hvis de ikke føler at kandidaten representerer deres interesser tilstrekkelig.
En annen viktig faktor som påvirker valgene, er den nasjonale politiske situasjonen. Selv om lokalvalgene kan se ut til å være separate fra de nasjonale spørsmålene, har de ofte stor sammenheng. I 2018 ble mange av de nasjonale politiske spørsmålene, som Trumps politiske politikk og partienes kontroll i Kongressen, reflektert i de lokale valgene i New York. Derfor er det essensielt for velgerne å være bevisste på hvordan deres stemme kan påvirke både lokale og nasjonale politiske landskap.
Polling gir derfor ikke bare informasjon om hvem som leder, men også om hvordan velgernes holdninger utvikler seg i sanntid. Dette understreker viktigheten av å forstå de bredere politiske og økonomiske kreftene som påvirker både kandidatenes strategi og velgernes beslutninger.
Hvordan valgstrategier påvirker suksess i politiske kampanjer: En analyse av Katko og Balters tilnærming
En viktig komponent i Katkos suksess var styrken i hans budskap og mobilisering av velgere. Katkos markedsføringsstrategi er «en stor grunn til at han vinner valg», noe som lett kan overses i lys av hans tidligere jordskredseire, men som viste seg å være avgjørende for hans seier igjen. Katko stolte på sterke relasjoner med lokale GOP-offiserer for å mobilisere velgerne på landsbygda og i forstedene, noe som viste seg å være avgjørende mot den entusiastiske grasrotstøtten til Balter, som med klokskap drev kampanjen sin over hele distriktet, selv på steder der hun visste at hun ville tape. Hun unngikk dermed de potensielle fallgruvene ved å ha en for sentrert tilnærming rundt Syracuse.
Balters kampanje ble hemmet av DCCC, som bestemte seg for å støtte Juanita Perez Williams i Red-to-Blue-programmet før primærvalget. I NY-19 ble Delgado inkludert i programmet først etter at han ble nominert. Balter var en førstegangs-kandidat med liten kjennskap blant velgerne, og hun slet med å skaffe tilstrekkelig med penger til å drive en effektiv kampanje. Perez Williams, som hadde vært ordførerkandidat i Syracuse i 2017, ble fremmet av partiet for å representere et mangfoldig ansikt som bar på en historie om mexicanske immigranter. Problemet for Balter var at alle de fire demokratiske fylkeskomiteene allerede hadde støttet henne da DCCC begynte å støtte Perez Williams. Dette skapte friksjon, og komiteene kritiserte DCCC for å ikke ta hensyn til det arbeidet som ble gjort på grasrotnivå, samtidig som de gjentok sin støtte til Balter.
En annen utfordring for Balter var finansiering. Katko hadde en betydelig fordel når det gjaldt innsamling av penger. I mai 2018, ved slutten av måneden, hadde Katko samlet inn 1,4 millioner dollar, mens Balter hadde 193 000 dollar. Dette skyldtes i stor grad usikkerheten rundt primærvalgene, som gjorde at mange demokratiske bidragsytere nølte med å donere før de visste hvem som ville bli nominert. Til tross for disse tidlige hindringene viste Balter en imponerende evne til å organisere kampanjen, og hun vant primærvalget selv om meningsmålingene viste at hun var bak. Etterpå brøt hun rekorden for pengeinnsamling i NY-24 med mer enn 1,5 millioner dollar mellom 1. juli og 30. september. Katkos beste kvartal var på 525 105 dollar, et betydelig lavere beløp.
Balters imponerende pengeinnsamling gjorde at hun etter hvert hadde mer penger på hånden enn Katko, og hun klarte å utligne den økonomiske forskjellen, som var en viktig faktor i valgkampen. Ved slutten av oktober 2018 hadde Balter 621 383 dollar på konto, mot Katkos 529 874 dollar. Selv om hun til slutt tapte, ble Balter en mye sterkere kandidat enn hun var ved starten av valgkampen, takket være økt kjennskap, erfaring med kampanjeorganisering og forbedrede ferdigheter i debatter. Balter viste seg å være en sterk debattant, med en solid forståelse av sakene, stor ro under press og fremragende verbale ferdigheter.
Denne styrkingen av kampanjeferdighetene og økte velgerdeltakelsen la et solid fundament for en ny kampanje i 2020, hvor hun med fordel kunne bygge videre på sine erfaringer fra 2018.
I en parallell situasjon, i NY-22, utmerket Anthony Brindisi seg som den mest talentfulle og formidable kandidaten demokratene kunne stille med. Brindisi hadde sterke lokale bånd i Oneida County og erfaring fra både statlige og lokale valg. Brindisis kampanje var godt organisert og konsekvent fokusert på lokale problemer, og han ansatte folk fra distriktet, noe som bidro til å styrke hans tilstedeværelse. Hans evne til å hente inn penger var også bemerkelsesverdig. I motsetning til Katko, som hadde store fordeler når det gjaldt nasjonale og utenforstående midler, fikk Brindisi inn det meste av sine donasjoner fra New York, og hele 30 % av hans midler kom fra NY-22 selv, mer enn dobbelt så mye som Katko.
Brindisi utnyttet godt de lokale ressursene og fokuserte på å engasjere velgerne på en måte som gjorde hans kampanje til en mobiliserende faktor. Dette står i kontrast til Tenney, som slet med både å få bred støtte blant lokalbefolkningen og å holde en sammenhengende kampanjestrategi. Til tross for å ha president Trump tilstede på en kampanjearrangement, klarte Tenney ikke å utnytte denne muligheten til å bygge lokal støtte, noe som ble et tilbakevendende tema i hennes valgkamp.
En viktig lærdom fra disse valgene er betydningen av å bygge og opprettholde sterke lokale bånd, både for å skaffe økonomisk støtte og for å mobilisere velgere. Selv om eksterne midler og nasjonal støtte kan spille en viktig rolle, er det ofte den lokale forankringen som virkelig kan gjøre forskjellen i en valgkamp.