I dagens samfunn er Internett den mest praktiske måten å betale for grunnleggende nødvendigheter som strøm og vann på. Ser man rundt seg, er det tydelig hvordan teknologi og Internett har revolusjonert vår måte å konsumere informasjon på, kommunisere med andre, dele informasjon, gjøre innkjøp, bestille kinobilletter, reise, pendle, fange øyeblikk, underholde oss selv og til og med betale for varer og tjenester i den fysiske verden. Dersom vi unngår å lære oss de nødvendige teknologiske ferdighetene, kan vi bli avhengige av andre og stadig bli distrahert fra de virkelige oppgavene som venter.

I dette digitale landskapet er det å være teknologisk kompetent, eller "tech-savvy", en ferdighet vi ikke bare trenger for å trives, men også for å overleve. Mange oppfatter teknologisk kompetanse som en medfødt evne, og vi ser ofte til de som er "tech-savvy" for å hjelpe oss med å løse teknologiske problemer. Men å være teknologisk kompetent er ikke en medfødt talent, men en ferdighet som kan læres systematisk, akkurat som et hvilket som helst annet ferdighetssett. Det er som å lære et nytt språk. Man kan starte med å lære alfabetet, deretter sette sammen ord og lære grammatikkens regler, og på den måten komme til et nivå hvor man kan forbedre seg gjennom praksis. Digitale ferdigheter kan læres på samme måte, og alle kan bli teknologisk kompetente hvis de har nysgjerrighet og tilgang til læringsmateriale.

Denne boken er en omfattende guide som gir en strukturert læringsvei til å bli kjent med de mest vanlige bruksområdene for datamaskiner og Internett. Den krever ikke forkunnskaper, og vi starter med det grunnleggende før vi bygger videre derfra. Gjennom boken vil du tilegne deg nyttige digitale ferdigheter og gradvis bli mer selvstendig i daglige digitale oppgaver. Dette vil også hjelpe deg å utvikle en forståelse for de grunnleggende byggesteinene i teknologien, og gjøre deg bedre rustet til å lære deg nye teknologiske innovasjoner som fremtiden bringer.

Når man begynner å lære seg teknologi, er det viktig å forstå at analogier kan være en nyttig hjelp til å forklare komplekse begreper. En analogi er et forhold mellom to konsepter som kan virke forskjellige, men som deler en viktig felles egenskap. Dette er en kraftig måte å bruke eksisterende kunnskap på for å forstå noe nytt. Likevel er det viktig å huske på at analogier ikke er perfekte sammenligninger, og at det er en risiko for å tro at ting er helt like når de ikke er det. Derfor bør man alltid være kritisk når man bruker analogier, og være åpen for nyanser og forskjeller.

Formålet med denne boken er ikke å gjøre deg til ekspert på noen spesifikke områder, men å introdusere deg for de viktigste konseptene som omgir teknologi og Internett. Målet er å hjelpe deg å forstå hvordan de ulike delene av teknologien henger sammen, og å gi deg de nødvendige ferdighetene for å bruke dem på et nybegynner- eller middels nivå. Dette kan sammenlignes med å få en 30 000-fots utsikt over et landskap; du ser bygningene og veiene som forbinder dem, men ikke nødvendigvis detaljer som antall dører eller vinduer.

De første kapitlene av boken fokuserer på de enhetene vi bruker daglig – datamaskiner, smarttelefoner og nettbrett – og hvordan disse fungerer. Deretter lærer vi om hvordan disse enhetene kobles til Internett og hvilke typer produktivitetsapplikasjoner vi kan bruke for å håndtere vår hverdag. Dette inkluderer e-post, bilder, musikk, video, kontorprogrammer og kart. Videre dykker vi inn i måtene vi kan kommunisere med andre på nettet, som gjennom sosiale medier og kommunikasjonsverktøy som WhatsApp. Etter hvert vil vi også utforske viktige temaer rundt personvern og hvordan vi kan beskytte oss selv online.

En annen viktig del av denne reisen er å forstå hvordan vi kan bruke Internett til å gjøre innkjøp. Dette inkluderer netthandel, betalinger på nettet, anmeldelser, samt bestilling av billetter til filmer og reiser. Til slutt vil vi se på applikasjoner som går utover de vanligste enhetene som datamaskiner, smarttelefoner og nettbrett, og hvordan Internett-teknologi påvirker andre områder av livene våre.

Som nybegynner vil det være nyttig å lese boken i den rekkefølgen kapitlene presenteres, for å bygge opp forståelsen gradvis. Etter de første kapitlene kan man imidlertid hoppe frem til et kapittel som interesserer mer, eller hvis det er et spesifikt tema man ønsker å lære mer om med én gang. Dersom du allerede har en viss kjennskap til hvordan teknologi fungerer, kan du hoppe over de første kapitlene og gå direkte til de delene som er mest relevante for deg. Jeg anbefaler at du praktiserer og eksperimenterer med de eksemplene som presenteres i boken, da praktisk erfaring er den beste måten å bli mer selvstendig i bruk av teknologi.

Endelig bør det nevnes at selv om eksemplene og skjermbildene i boken kan ha endret seg noe på grunn av oppdateringer i programvaren og applikasjonene, er de grunnleggende konseptene fortsatt de samme. Du kan alltid finne hjelp til å navigere i oppdaterte systemer ved å gjøre et nettsøk, som vi også lærer om i kapittel 3.

Hvordan beskytte personvernet og bruke sosiale medier på en ansvarlig måte

I dagens digitale verden er bruken av sosiale medier en naturlig del av vårt daglige liv. Fra deling av bilder og videoer til interaksjon med venner og kolleger, gir disse plattformene oss muligheten til å kommunisere og dele på en måte som var utenkelig for bare noen tiår siden. Men med denne økte tilkoblingen kommer også viktige spørsmål om personvern, sikkerhet og etikk. Sosiale medier er ikke bare et verktøy for kommunikasjon; de er også et speil av vår digitale identitet. Derfor er det viktig å forstå hvordan man kan administrere personvernet sitt, beskytte dataene sine og bruke disse plattformene på en ansvarlig måte.

En viktig del av dette er hvordan man administrerer personverninnstillingene på de mest brukte sosiale medieplattformene. For eksempel på Facebook kan man finne personverninnstillingene for historier under Innstillinger | Historier, mens på Instagram finner man disse innstillingene under Innstillinger | Personvern | Historie. Disse innstillingene gir deg kontroll over hvem som kan se innholdet ditt, og hvordan du kan beskytte deg mot uønsket innsyn. Å utforske og tilpasse disse innstillingene er et godt første skritt for å sikre at du har kontroll over hva du deler og med hvem.

En annen viktig aspekt er bruken av apper som kobler seg til sosiale medieplattformer. Mange e-posttjenester og sosiale nettverk tilbyr en felles påloggingstjeneste, også kjent som "social login". Dette gjør det lettere å registrere seg på ulike nettsteder uten å måtte huske flere passord. Det er imidlertid viktig å merke seg at når du bruker en sosial pålogging, deler du ikke passordet ditt med tredjepartsnettstedet, men du gir dem tilgang til enkelte data som navn, e-postadresse, fødselsdato og vennekoblinger. På Facebook kan du for eksempel administrere hvilke apper som har tilgang til dataene dine under Innstillinger | Apper og nettsteder. Tilsvarende på Instagram og Twitter finner du disse innstillingene i henholdsvis Innstillinger | Sikkerhet | Apper og nettsteder, og Innstillinger | Konto | Apper og sesjoner | Koblede apper. Det er viktig å regelmessig gjennomgå disse innstillingene for å sikre at du ikke gir tilgang til apper eller nettsteder som du ikke lenger bruker.

Personvern fra spesifikke personer er også en viktig faktor på sosiale medier. Alle større plattformer gir deg muligheten til å blokkere personer, noe som gjør at de ikke kan se profilen din, innleggene dine eller kontakte deg. Denne funksjonen er nyttig i tilfeller av uønsket interaksjon eller trakassering. I tillegg til å blokkere noen, kan du også rapportere dem til plattformen hvis de har gjort noe som kan klassifiseres som misbruk. Hver plattform har sin egen definisjon av misbruk, og når du blokkerer noen, vil plattformen ofte stille spørsmål for å vurdere om handlingen faller inn under denne kategorien.

Bortsett fra personvern og sikkerhet er det også et sett med normer og uformelle regler som styrer hvordan vi oppfører oss på sosiale medier. Disse reglene er ikke nødvendigvis juridiske, men de representerer akseptert atferd på nettet. En viktig norm er å bruke hvert sosialt nettverk til sitt tiltenkte formål. For eksempel bør profesjonelle nettverk som LinkedIn brukes til profesjonelle formål, og innlegg bør være passende for denne konteksten. Videre er det viktig å være tilbakeholden med bruken av emotikoner, spesielt på profesjonelle plattformer, og unngå å poste det samme innholdet gjentatte ganger, noe som kan oppfattes som spam.

En annen uformell regel er at religion og politikk ofte kan føre til konflikter, og bør derfor unngås på sosiale medier, med mindre du er sikker på at diskusjonen vil forbli respektfull. Å dele personlige kontaktopplysninger som e-postadresser eller telefonnumre bør også unngås på offentlige innlegg. I stedet bør slike opplysninger deles privat. På samme måte bør du unngå å kopiere og lime inn innhold som andre har delt, uten å gi dem kreditten de fortjener. Dette gjelder både tekstinnhold og bilder, som kan være beskyttet av opphavsrett.

Når det gjelder tagging, er det viktig å være oppmerksom på personvernet til de du tagger. Når du tagger noen i bilder, kan disse bildene bli synlige for deres venner, og noen personer kan føle seg ukomfortable med at deres bilder deles på den måten. Derfor er det bedre å dele lenken til innlegget og be personen om å tagge seg selv, dersom det er aktuelt. Å unngå å poste bilder av andre uten samtykke, spesielt med offentlig synlighet, er også viktig for å respektere andres personvern.

Bruken av hashtags bør også være gjennomtenkt. Å bruke for mange hashtags kan forvirre budskapet og gjøre innleggene mindre lesbare. Det er bedre å bruke et begrenset antall relevante hashtags som hjelper til med å kategorisere innholdet på en måte som gjør det lettere for andre å finne det.

En viktig etisk betraktning på sosiale medier er hvordan man bygger sitt nettverk. Når du legger til noen som venn på en plattform, gir du dem ikke bare tilgang til innholdet ditt, men også til interaksjoner mellom deg og andre venner i nettverket ditt. Dette kan sammenlignes med å invitere noen til et privat selskap, hvor de kan få tilgang til både deg og dine venner. Derfor er det lurt å være selektiv med hvem du legger til i nettverket ditt.

Til slutt bør du unngå å be andre om å like innleggene dine. Et innlegg som er engasjerende vil få likes naturlig, og det er viktig å ikke overdrive fokuset på "likes" som et mål for suksess. Interaksjon på sosiale medier handler om å skape ekte forbindelser, ikke bare å jakte på likes.

Med disse betraktningene i bakhodet, blir det lettere å bruke sosiale medier på en ansvarlig måte, samtidig som du beskytter ditt personvern og opprettholder et respektfullt digitalt miljø.

Hvordan beskytte personlige data mot sosial manipulering og nettangrep

I en tid der internettbruk og digital kommunikasjon er hverdagskost, er beskyttelsen av personlige data blitt en nødvendighet. De fleste har etter hvert blitt kjent med begrepene som personlige identifikasjonsdata (PII) og betalingskortinformasjon (PCI), men det er viktig å forstå at informasjon som ikke nødvendigvis er åpenbar for oss som sensitiv, kan også være utsatt for misbruk. I denne sammenhengen spiller både personvern og sikkerhet en avgjørende rolle, og det er viktig å forstå forskjellene mellom dem, samt hvordan begge kan bli kompromittert av angrep som sosial manipulering.

Personlige identifikasjonsdata (PII) omfatter informasjon som kan identifisere en person, som navn, adresse, telefonnummer og passnummer. På den annen side representerer PCI informasjon som er knyttet til finansielle transaksjoner, som kortnummer og betalingsdetaljer. Begge kategoriene anses som ekstremt sensitive, og riktig håndtering av denne informasjonen er kritisk for å unngå identitetstyveri eller økonomiske tap. I tillegg finnes det andre typer data som også kan være sensitive, for eksempel passord og historikk over hvilke produkter en bruker har sett på på en nettside. Slike data er ofte brukt av nettsteder for å tilpasse brukeropplevelsen, men kan også bli misbrukt hvis de havner i gale hender.

I tillegg til PII og PCI finnes det også sensitive helseopplysninger og annen informasjon som kan være beskyttet av lover i ulike land. Mange organisasjoner er underlagt spesifikke regler som definerer hvordan slike data skal behandles, og både nettsteder og apper er pålagt å overholde disse standardene. Det er derfor viktig for både enkeltpersoner og virksomheter å være klar over disse forskriftene og sørge for at sensitive opplysninger håndteres korrekt.

Når vi ser på begrepene personvern og sikkerhet, er det viktig å forstå at selv om de er nært beslektet, har de ulike funksjoner. Personvern handler om hvordan data samles inn og brukes av nettsteder og apper, samt hvilke kontroller som gir brukeren innvirkning på hvordan andre kan se eller bruke denne informasjonen. Eksempler på personvernkontroller finner vi i sosiale medier, der vi kan angi hvem som kan se våre innlegg – om det er bare oss, våre venner eller alle offentlige brukere.

Sikkerhet på internett handler derimot om å beskytte vår identitet og informasjon under interaksjoner på nettet. For at en nettside eller app skal vite at det er deg som logger inn, benyttes autentisering, som kan innebære å bruke noe du vet (som et passord), noe du har (som en mobiltelefon eller e-post for å motta en engangskode), eller noe du er (som biometriske data som fingeravtrykk eller ansiktsgjenkjenning). Kombinasjoner av disse tre metodene gir et sterkere nivå av sikkerhet, og ofte vil nettsteder kreve flere av disse for å validere brukeren.

Sosial manipulering er en av de farligste truslene mot både personvern og sikkerhet. Dette refererer til metoder hvor angripere bruker psykologiske teknikker for å manipulere folk til å avsløre sensitiv informasjon. Sosial manipulasjon kan skje både online og offline, og inkluderer ulike teknikker som å spille på tillit, skape falsk kommunikasjon, utnytte sterke menneskelige følelser som grådighet eller frykt, og ikke minst skape en følelse av hastverk. Mange av disse angrepene er svært personlige og kan virke harmløse ved første øyekast. For eksempel kan en angriper utgi seg for å være en venn på sosiale medier, eller en bank som ber om at du logger inn på en falsk nettside for å oppdatere kontoinformasjonen din.

En av de mest kjente formene for sosial manipulasjon er phishing, hvor angriperen sender ut e-poster som ser ut til å komme fra pålitelige kilder, som for eksempel banken din, og ber deg om å klikke på en lenke som leder til en falsk nettside. Andre former for sosial manipulasjon kan innebære at angriperen påstår å være en bekjent og ber om hjelp med økonomiske problemer, eller de kan bruke informasjon om deg fra offentlige profiler til å lage en overbevisende angrepsstrategi.

For å beskytte seg mot slike trusler er det viktig å være oppmerksom på advarsler og anomalier. Hvis du for eksempel mottar en e-post fra en venn som du ikke har hatt kontakt med på lang tid, og de ber om penger eller hjelp, kan det være et tegn på at noe ikke stemmer. Det samme gjelder hvis du mottar e-poster fra banker som ber deg ta raske handlinger, spesielt hvis e-posten inneholder merkelige linker eller skrivefeil. En god praksis er å alltid utfordre avsenderen hvis du er i tvil – spør etter informasjon som bare den ekte personen ville ha visst.

I tillegg til å være årvåken for potensielle phishing-angrep, er det også viktig å sikre at informasjonen du deler på sosiale medier er minimal og kontrollert. Jo mer informasjon du deler, desto lettere blir det for angripere å bruke sosial manipulering for å skaffe tilgang til sensitive data. Ved å justere personverninnstillingene på profiler og unngå å dele informasjon som kan brukes til å få tilgang til kontoene dine, kan du redusere risikoen for at sosial manipulasjon får fotfeste.

I den digitale tidsalder er det avgjørende at både enkeltpersoner og organisasjoner har en forståelse for hvordan data kan utnyttes, og hvordan man kan beskytte seg mot trusler som sosial manipulering. Ved å forstå forskjellen mellom personvern og sikkerhet, samt hvordan sosial manipulering fungerer, kan vi bedre forberede oss på å beskytte våre data og identitet i den digitale verden.

Hva er forbindelsen mellom QAnon og den "Dype Staten"?
Hvordan behandles narkotikamisbruk og straff for heroinrelaterte forbrytelser i dagens politikk?
Hvordan kan et lys kvele mørket?
Hvordan sikre AI-generert kode: Sikkerhet, testing og oppdateringer
Hva skjer når det uventede skjer?