I komplekse prosjekter er det vanlig at ulike interessenter har motstridende agendaer, noe som kan skape betydelige barrierer for fremdrift. Et nøkkelspørsmål er hvorfor noen parter motsetter seg endringer, som for eksempel implementeringen av et nytt system. I tilfellet med Mr. Giles, som hadde utviklet det eksisterende regnskapssystemet, var motstanden nært knyttet til personlig stolthet og profesjonell autoritet. Han kjente systemet inngående, og det å bytte det ut ville ikke bare true hans ekspertise, men også IT-avdelingens budsjett og innflytelse, siden et nytt system ville redusere behovet for intern støtte og dermed kutte ressurser.

Å forstå slike underliggende årsaker krever en grundig kartlegging av interessentenes motivasjoner og frykt. Når man først har identifisert «hvorfor»-spørsmålet, kan man legge en strategi som anerkjenner verdien av det eksisterende og samtidig fremhever fordelene ved endringen. I stedet for å presse gjennom et forslag, bør man søke å inkludere de som påvirkes direkte, gi dem eierskap og mulighet til å dra nytte av den nye løsningen. Dette endrer dynamikken fra motstand til samarbeid, og det gjør det mulig å komme videre i prosjektet.

Interessentkonflikter krever enten fasilitering eller eskalering. Fasilitering fungerer best når man kan bygge bro mellom forskjellige behov og prioriteter, slik som i eksempelet fra Latin-Amerika hvor operasjons- og markedsavdelingen hadde motstridende krav. Gjennom dialog og deling av gevinstene i faser kunne man skape enighet og fart i prosjektet. Konsulenter kan ofte påta seg rollen som nøytrale fasilitatorer, noe som er spesielt verdifullt i store organisasjoner hvor avdelinger opererer i siloer med ulike agendaer.

Når fasilitering ikke er mulig eller mislykkes, må det etableres klare eskaleringsrutiner. Det er avgjørende at organisasjonsstrukturen for prosjektet tydelig definerer hvem som har myndighet til å ta avgjørelser når konflikter oppstår. Uten slike mekanismer kan selv tilsynelatende små uenigheter føre til store forsinkelser, som eksempelet fra Øst-Europa viser, hvor mangel på eskaleringsvei mellom teknisk og markedsavdelingen førte til flere ukers stillstand. Å inkludere seniorledere som sponsorer i prosjektorganisasjonen, selv om de ikke er involvert i den daglige driften, gir en nødvendig trygghetsmekanisme og sikrer at viktige beslutninger kan tas raskt.

Evnen til å håndtere motstand og interessekonflikter er essensiell i prosjektledelse. Å forstå de underliggende årsakene, posisjonere seg som en alliert og adressere bekymringer systematisk, reduserer barrierer og legger til rette for samarbeid. Tilpasningsevne og kommunikasjon er viktige verktøy i dette arbeidet, men det krever også en disiplinert tilnærming for å balansere formelle og uformelle prosesser. Motstand er sjelden bare et nei til endring – ofte ligger det dypere, menneskelige og organisatoriske faktorer som må anerkjennes og håndteres med innsikt.

Det er viktig å huske at i tillegg til tekniske og forretningsmessige fordeler ved et nytt system eller prosjekt, må menneskelige og politiske dimensjoner forstås og tas hensyn til. Organisatoriske endringer kan oppleves som trusler mot identitet, makt og økonomiske ressurser, og dette påvirker viljen til å samarbeide. Derfor må endringsprosesser alltid inkludere strategier for å bygge tillit og skape eierskap blant nøkkelpersoner, slik at prosjektet får en bred støttebase som sikrer suksess.

Hvordan konsulentselskaper kan imøtekomme kundenes forventninger

Konsulentselskaper markedsfører seg ofte med et sterkt fokus på bedriftens erfaring og kunnskapskapital. Dette fører til at kundene forventer at de skal få verdi fra denne ekspertisen under ethvert engasjement. Når en kunde velger et konsulentselskap, er det vanlig å få spørsmålet: "Vi valgte deres selskap på grunn av deres erfaring på dette området. Hvordan bruker dere lærdommer fra tidligere oppdrag til å gagne vårt prosjekt og vår organisasjon?" Dette spørsmålet understreker viktigheten av å bruke kollektiv kunnskap i hvert prosjekt, slik at kundene får en målbar fordel av den erfaringen som finnes i konsulentselskapet.

Det er også viktig å alltid ha kundens forventninger i bakhodet. Hva forventer kundene når de ansetter konsulenter? Vi har gjennomført intervjuer med over 80 ledende ledere fra selskaper i 10 forskjellige land, som har erfaring med konsulenter. Deres svar kan oppsummeres i seks hovedområder.

For det første, forventer kundene at konsulentene skal levere dyptgående ekspertise og erfaring. Det er ikke uventet at kundene ønsker å få tilgang til spesialistkompetanse som ikke er lett tilgjengelig i deres egen organisasjon. Denne ekspertisen blir et viktig vurderingskriterium når konsulentselskapet velges. Det er også viktig for kundene å vite hvordan denne ekspertisen skal leveres – vil det være et engasjement med eksperter som kan være på plass, eller vil det være behov for fjernlevering fra eksperter i et annet land? Et konkret eksempel på dette ble delt av en senior teknisk leder ved en finansinstitusjon i Brasil: "I fjor tok vi inn et team med konsulenter. Salgsteamet deres kom til oss med imponerende presentasjoner og sa at de hadde mange eksperter på dette tekniske området. Det var viktig for oss å høre det, da det var et nytt område for oss. Men når prosjektet startet, viste det seg at ekspertene ikke var tilgjengelige her i Brasil, de satt alle på hovedkontoret i Tyskland. Det ble et mareritt! Når det oppstår problemer, trenger vi ekspertene her, på bakken, klare til å jobbe." Dette eksemplet understreker viktigheten av tilgjengelighet og nærhet i prosjektleveransen, noe som er essensielt for en god kundetjeneste.

For det andre forventer kundene at konsulentene skal ha en forretningsorientert tilnærming. De forventer at konsulentene forstår deres virksomhet, deres mål og den spesifikke grunnen til at prosjektet blir utført. Er det et forsøk på å redusere kostnader, øke inntektene, eller kanskje overholde nye reguleringer? Hvordan henger prosjektet sammen med kundens forretningsstrategi? Konsulenter som forstår disse aspektene, kan bidra til å gjøre anbefalinger som er bedre tilpasset kundens faktiske behov.

Deretter forventer kundene at konsulentene skal være proaktive og handle som en partner. En god konsulent er ikke bare den som utfører oppgavene som er gitt, men den som er i forkant, som tenker nytt og kommer med ideer som kan forbedre kundens virksomhet. En senior operasjonsleder i Madrid sa det på denne måten: "De beste konsulentene er de som er proaktive. De ser muligheter for forbedringer som vi ikke har lagt merke til, og de kommer til oss og sier: ‘Har dere vurdert å endre denne prosessen for å øke rekkevidden deres?’ Et leverandørforhold er noe helt annet enn et partnerskap. En leverandør gjør akkurat det som er avtalt, mens en partner er med oss på reisen, tenker fremover og prøver å hjelpe oss."

Konsulenter forventes også å bringe friske perspektiver og utfordre organisasjonens vante måter å jobbe på. Ofte er konsulentene hyret inn nettopp for å gi et utenfra-perspektiv, for å validere planer før store investeringer blir gjort, eller for å foreslå alternative tilnærminger som kan føre til bedre resultater. Dette eksterne perspektivet kan være en verdifull kilde til innovasjon og forbedring i organisasjonen.

Effektivitet er et annet viktig punkt. Konsulenter forventes å bringe velutviklede organisatoriske ferdigheter som kan bidra til å drive prosjektet fremover på en raskere og mer effektiv måte. Dette kan være alt fra å strukturere møter til å lede analysen og prosjektaktiviteter. Klientorganisasjoner er ofte imponert over konsulentenes evne til å få ting gjort raskt og effektivt, noe som sparer tid og ressurser.

En annen viktig forventning er kunnskapsoverføring. Mange kunder ser på kunnskapsoverføring som et verdifullt biprodukt av konsulentengasjementer. Det er vanlig at konsulenter også gir opplæring og deler innsikt som gjør at kunden kan utnytte resultatene av prosjektet etter at konsulentene har gått. Dette gir en ekstra verdi, da det styrker organisasjonen på lang sikt.

Ethics spiller også en avgjørende rolle i konsulentarbeidet. En fundamental idé i konsultasjon er at konsulenter skal hjelpe kundene med deres beste interesse i tankene. Etikk bør alltid være på plass, og dersom det finnes tvil om konsulentens intensjoner, kan dette skade forholdet til kunden alvorlig. Konsulenter som opptrer med et solid etisk grunnlag, vil ha større tillit fra kundene. Dette er spesielt viktig når det gjelder profesjonell atferd, konfidensialitet og lovgivningsmessig overholdelse. Dilemmaer oppstår når det som er i konsulentens beste interesse, for eksempel i form av høyere inntekter fra et prosjekt, kan være i konflikt med kundens beste interesser.

Det er viktig for konsulenter å forstå at den etiske grunnmuren i enhver rådgivning er fundamentet for et langsiktig og fruktbart forhold med kunden. Når kunden føler at deres beste interesser alltid er i sentrum, og at ingen skjulte agendaer ligger bak konsulentens råd, vil et sterkt og varig samarbeid kunne utvikles.