Hvordan engasjement påvirker politisk polarisering og ideologiske holdninger

I studier som fokuserer på sammenhengen mellom politisk engasjement og polarisering, er det et tydelig mønster: Når individer er mer politisk engasjerte, er de også mer tilbøyelige til å utvikle polariserte synspunkter. Denne polariseringen manifesterer seg i både partipreferanser og ideologiske identifikasjoner, og er særlig merkbar blant de som har høyere behov for sikkerhet og forutsigbarhet i sitt verdensbilde.

Forskning har vist at individer som er mer politisk engasjerte, spesielt de som har høy utdanning eller interesse for politikk, ofte viser mer ekstreme politiske preferanser. For eksempel viser arbeid utført av Federico og Reifen-Tagar (2014) at personer med høy autoritærismekjennskap har en tendens til å identifisere seg mer med det republikanske partiet i USA, mens de med lav autoritærismekjennskap heller identifiserer seg med det demokratiske partiet. Denne effekten blir enda sterkere blant personer som har høy politisk engasjement, det vil si personer som både har høy politisk kunnskap og interesse.

Denne effekten er også funnet i andre sammenhenger utenfor USA. I en global studie basert på World Values Survey (Malka et al., 2014) fant man at personer som hadde sterke konservative verdier og som også var politisk engasjerte, var mer tilbøyelige til å identifisere seg med høyreorienterte partier. Dette funnet er et klart bevis på at politisk engasjement, kombinert med bestemte psykologiske trekk, kan føre til sterkere ideologisk polarisering, ikke bare på et nasjonalt nivå, men også i internasjonale sammenhenger.

Samtidig viser forskning at engasjement også påvirker holdninger til spesifikke politiske saker. Zaller (1992) påpekte at de som er mer engasjerte, lettere kan tilpasse sine holdninger til spesifikke politiske saker i samsvar med partiets og ideologiens offisielle posisjoner. Det er på dette nivået at polariseringen ofte blir mer konkret, ettersom engasjerte individer ikke bare adopterer partipreferanser, men også spesifikke synspunkter om økonomi, helse, miljø og andre viktige politiske temaer.

Forskning som ble utført av Federico og Ekstrom (2018) viser at personer med høyere behov for closure tok mer konservative holdninger til politiske saker, mens de med lavere behov for closure hadde mer liberale holdninger, men bare hvis de var politisk engasjerte. Denne dynamikken er et klart tegn på at politisk engasjement forsterker forskjellene mellom personer med ulike psykologiske behov for sikkerhet og forutsigbarhet. Imidlertid er det viktig å merke seg at denne polariseringen er mer uttalt på sosiale spørsmål enn på økonomiske spørsmål. Dette kan forklares ved at økonomiske spørsmål ofte er mer komplekse og krever mer spesifikk kunnskap, mens sosiale spørsmål som likestilling, miljø og menneskerettigheter ofte er mer direkte knyttet til personlige og ideologiske verdier.

Når man ser på ideologiske plasseringer, finner man at personer som ser verden som et farlig sted, er mer tilbøyelige til å adoptere konservative ideologier, mens de som oppfatter verden som et tryggere sted, har en tendens til å adoptere mer liberale ideologier. Dette mønsteret er også sterkt tilstede blant de mer politisk engasjerte. Jo høyere politisk engasjement, desto mer sannsynlig er det at folk med disse psykologiske forskjellene utvikler sterkt polariserte ideologiske holdninger.

Det er viktig å forstå at denne polariseringen ikke nødvendigvis er negativ. Den kan reflektere en dypere og mer intens politisk bevissthet, men det kan også føre til at folk blir mer fastlåste i sine synspunkter og mindre åpne for kompromiss eller dialog med andre politiske synspunkter. I en tid der politisk polarisering er et dominerende tema i mange nasjoner, bør vi vurdere hvordan engasjement, både i form av politisk interesse og kunnskap, påvirker våre holdninger og vårt syn på verden.

Endtext

Hvordan polarisering og normer påvirker våre valg i samfunnsengasjement og relasjoner

Polarisering i dagens samfunn har blitt en uunngåelig del av våre politiske og sosiale liv, og dens virkninger strekker seg langt utover de politiske fronter. Den påvirker hvordan vi samhandler med andre, hvordan vi ser på ulike samfunnsgrupper, og hvordan vi navigerer i vår egen identitet. Forskning på området viser at polarisering ikke bare er et spørsmål om ideologi, men også hvordan vi definerer hvem vi er og hvem vi er villige til å inkludere i våre liv, både på et personlig og kollektivt nivå.

Et eksempel på dette fenomenet kan finnes i hvordan politisk polarisering påvirker romantiske valg. En studie fra Pew Research Center (2020) viser at et flertall av demokrater som er ute etter et forhold, nekter å vurdere å date noen som har stemt på Donald Trump. Dette er et tydelig tegn på hvordan politisk tilhørighet har blitt en viktig del av våre sosiale normer og definisjoner av hvem vi er villige til å relatere oss til på et personlig nivå. Slike holdninger kan være et uttrykk for en dyptliggende frykt for å miste sosial tilhørighet eller for å utfordre de normative gruppene vi er en del av.

I tillegg til politisk polarisering er sosial moral en annen viktig faktor som påvirker våre relasjoner og valg. I forskningen på moral og gruppeidentitet, som for eksempel i arbeidet til Ellemers (2012), blir det klart at mennesker har en tendens til å utvikle sterke følelser av gruppegjenkjennelse og moral i forbindelse med deres identitet. Det som anses som "riktig" eller "feil" i et samfunn, kan føre til en skarp inndeling mellom grupper, og folk kan føle seg tvunget til å ta side, selv når det gjelder saker som ikke nødvendigvis angår dem direkte.

Denne moraliserte tilnærmingen til sosial interaksjon kan også forklare hvorfor ekstreme former for aktivisme noen ganger reduserer støtten til politiske bevegelser. Som vist av Feinberg et al. (2020), kan voldelige protester, som for eksempel de som har funnet sted i Venezuela og Iran, føre til at folk som ikke er direkte berørt, fjerner sin støtte til saken på grunn av den voldelige naturen av protestene. Dette er en dynamikk som er viktig å forstå når man vurderer effekten av politisk polariserte handlinger på et bredere samfunnsnivå.

Moralens rolle i polariseringen kan videre utdypes ved å vurdere begrepet "purity homophily," som refererer til tendensen folk har til å danne nettverk med andre som deler deres moralske synspunkter (Dehghani et al., 2016). Dette fører til at vi omgir oss med mennesker som er like oss, både politisk og sosialt, og dermed styrkes de allerede eksisterende normene. Når disse normene blir sterkt forankret i våre relasjoner, kan det gjøre oss mer motvillige til å åpne oss for andre perspektiver og ideologier.

Det er også viktig å forstå hvordan denne polariseringen ikke bare skjer på individuelt nivå, men også på et kollektivt nivå. Når ideologiske skillelinjer blir geografisk inndelt, som sett i forskningen av Motyl et al. (2014), skaper det et klima der grupper isolerer seg fra hverandre, ikke bare på grunn av politiske valg, men også på grunn av forskjellige kulturelle og sosiale normer. Denne segregeringen kan føre til en ytterligere forverring av polariseringen, og gjøre det enda vanskeligere for ulike grupper å finne felles grunn.

En annen viktig dimensjon er hvordan teknologi og sosiale medier forsterker disse tendensene. Plattformene som Facebook, Twitter og andre har blitt sentrale arenaer for politisk og sosial polarisering. Gjennom algoritmer som fremmer innhold som samsvarer med våre tidligere valg, blir vi utsatt for en stadig smalere informasjonssyklus, noe som kan føre til at vi ser verden gjennom et stadig mer filtrert og forvrengt perspektiv. Denne prosessen, kjent som ekkokammer-effekten, gjør det vanskeligere for folk å forstå eller akseptere synspunkter som er forskjellige fra deres egne.

I tillegg til den politiske og sosiale polariseringen som skjer på overflaten, er det også dypere psykologiske mekanismer som driver denne utviklingen. I en verden hvor informasjon er lett tilgjengelig, men samtidig lett feilaktig, kan vi ofte falle i fellen av å anta at andre har den samme kunnskapen og forståelsen som vi selv har. Dette er kjent som "the curse of knowledge" (Camerer et al., 1989), og det kan hindre oss i å se andres perspektiver. Det er derfor avgjørende å være bevisst på hvordan våre egne kognitive skjevheter kan forme våre politiske og sosiale relasjoner.

I et samfunn preget av polariserte holdninger og normer, er det viktig å ha en bevissthet om hvordan våre egne valg og holdninger påvirker både våre personlige relasjoner og vår plass i samfunnet. Politiske tilhørigheter, sosiale normer og moralske overbevisninger er ikke bare abstrakte ideologier, men de påvirker vårt daglige liv og våre interaksjoner med andre mennesker. For å navigere effektivt i et slikt samfunn er det viktig å utvikle en kritisk forståelse av hvordan polariseringen fungerer og hvordan den påvirker både vårt personlige og kollektive engasjement.