Etter hvert som grunnleggende modeller som håndterer tekst, bilder og til og med lyd modnes, vil butikkagenter bli langt mer kontekstbevisste. De vil kunne "se" butikken gjennom kameraer, "lese" tekst som planogrammer eller kundetilbakemeldinger, og "lytte" til muntlige forespørsler – alt på en gang – noe som vil føre til mer flytende og menneskelignende interaksjoner og beslutninger.

En av de mest lovende tilnærmingene til denne utviklingen er Federated Learning (FL), en ny metode innen kunstig intelligens (AI) som adresserer bekymringer knyttet til personvern og datasikkerhet. Tradisjonelt samles rådata fra alle butikker eller brukere på en sentral server for å trene modeller – en åpenbar risiko for personvernet. Med FL trener hver enhet, enten det er en lokal server i butikken eller en kundes smarttelefon, AI-modellen med egne data lokalt, og deler kun oppdateringer av modellen (ikke rådata) med en sentral koordinator. Den sentrale serveren samler deretter disse oppdateringene for å forbedre en global modell. Dette betyr at sensitive data aldri forlater sin opprinnelige kilde, og personvernet bevares, samtidig som man kan oppnå kollektiv læring på tvers av mange kilder.

I detaljhandel kan FL muligens åpne for personalisering på tvers av butikker, der hver butikk lærer lokale kundepreferanser. Gjennom FL kan kjeden bygge en global anbefalingsmodell som nyter godt av mønstre på tvers av alle butikker – uten at individuelle kundep profiler blir lastet opp fra noen enkelt butikk. På samme måte kan en e-handelsplattform trene en anbefalingsagent på tvers av brukernes enheter uten å samle all klikkstrømdata i en sentralisert database. FL gir også bedre muligheter for å overholde reguleringer som GDPR, ettersom data forblir i sitt opprinnelige område. Men implementering av FL har sine egne utfordringer – fra kommunikasjonskostnader til å sikre at oppdateringene blir aggregert på en sikker måte (for å hindre informasjonslekkasje). Derfor er forskning på personvernbevarende teknikker som differensial personvern og homomorf kryptering aktiv for å støtte FL.

Quantum computing, til tross for at det fortsatt er i sin tidlige fase, har potensial til å transformere mange domener, inkludert detaljhandel. Den grunnleggende forskjellen fra klassiske datamaskiner ligger i at kvantedatamaskiner bruker qubits, som kan representere flere tilstander samtidig, noe som gjør det mulig å løse visse matematiske problemer eksponentielt raskere. For detaljhandelen er løftet at kvantedatamaskiner kan akselerere beslutningstaking innen områder som er svært tidkrevende eller matematiske utfordrende. Mange optimaliseringsproblemer i detaljhandel – som å rute leveringskjøretøyer, planlegge salgsansatte eller utføre global lageroptimalisering – er svært krevende fra et beregningsperspektiv. I dag bruker AI-agenter tilnærminger som gir tilnærmede løsninger, men kvantedatamaskiner kan potensielt finne de optimale løsningene på en dramatisk raskere måte. Kvantemekaniske algoritmer kan raskt evaluere enorme mengder leverandørscenarioer, transportruter og kostnadsvariasjoner for å velge den beste strategien, noe som ville vært umulig med tradisjonelle datamaskiner.

Kvantemaskinlæring kan også akselerere trening av AI-modeller. En fremtidig detaljhandels-AI-agent kan for eksempel bruke kvantetjenester for å utføre kompleks beregning av modelltrening på salgsdata, noe som sparer mye tid. Det er viktig å merke seg at kvantedatamaskiner fortsatt er i eksperimentelle stadier, og praktiske, storskala applikasjoner i detaljhandel er ennå ikke tilgjengelige. Men etter hvert som kvanteteknologi utvikles, kan vi forvente spesialiserte bruksområder innen detaljhandel, spesielt innen finans, logistikk og områder som krever kombinatorisk optimalisering. I fremtiden kan kvanteforsterkede agenter bli en differensierende faktor, som håndterer komplekse beslutninger med en hastighet og intelligens vi ikke har sett før.

Samtidig som kvanteteknologi åpner nye dører for raskere og mer presise beslutninger, kan neuromorfisk databehandling hjelpe med å bygge energieffektive, sanntidsreagerende agenter på butikknivå. Neuromorfisk databehandling er en spennende tilnærming som etterligner hjernens struktur ved å bruke spikende nevrale nettverk i stedet for tradisjonell transistorlogikk. Denne typen prosessorer kan utføre inferens med ekstremt lavt strømforbruk og høy parallellitet, noe som gjør den ideell for bruk i AI-enheter som trenger å være alltid på og raskt responsive, som for eksempel smarte kameraer som overvåker butikkhyller eller bærbare assistenter. Denne teknologien kan tillate en mer energieffektiv og lokal behandling av data uten at enheten er avhengig av konstant skykommunikasjon. På samme måte vil den kunne muliggjøre mer livaktige roboter i detaljhandel, som for eksempel rengjøringsroboter eller dronebaserte inventarsystemer, som reagerer raskt på endringer i omgivelsene.

Som denne teknologien utvikler seg, vil butikker og lager kunne implementere intelligente enheter som kan operere autonomt på stedet, uten å være bundet av strøm- eller tilkoblingsbegrensninger. Detaljhandelen vil på denne måten få "hjernelignende" beregning på hver hylle og handlekurv, som driver intelligente beslutninger rundt om i butikken. Neuromorfisk databehandling representerer et av de mest spennende områdene for fremtidens edge-baserte AI-agenter og kan potensielt være et nøkkelsprang fremover i detaljhandelens digitale transformasjon.

Hvordan Bruke Kontrollteori og Tilbakemeldingsmekanismer i Autonome Retail Systemer

I kjernen av mange autonome retail-agenter finner vi lukkede kontrollsystemer, et konsept hentet fra kontrollteori, som beskriver systemer der utfallet av en handling kontinuerlig måles og føres tilbake for å justere fremtidige handlinger. Målet er å opprettholde en ønsket tilstand eller optimalisere en målrettet metrikk. I retail er slike systemer sentrale for å oppnå dynamiske tilpasninger i sanntid, noe som kan gi store gevinster i effektivitet og responsivitet.

Et klassisk eksempel på lukkede kontrollsystemer i retail er dynamisk prissetting. Dette systemet kan beskrives gjennom fire hovedkomponenter:

  1. Sensorer (Datainnsamling): Dette inkluderer kontinuerlig innsamling av sanntidsdata om systemets tilstand og miljø, for eksempel salgsdata, lagerbeholdning og konkurrenters priser.

  2. Kontrollere (Beslutningslogikk): Agentens kjernelogikk, som algoritmer og modeller, som behandler sensorinformasjon og tilbakemeldinger for å bestemme den neste handlingen.

  3. Aktuatorer (Handlingsimplementering): Mekanismer gjennom hvilke agenten gjennomfører sine beslutninger, som for eksempel oppdatering av priser via API-er eller justering av anbefalingsalgoritmer.

  4. Tilbakemeldingsløkker (Måling av utfall): Veier for å måle den faktiske effekten av agentens handlinger på nøkkelmetrikker som salgsøkning, konverteringsrate og lagerbeholdning.

Det dynamiske prissettingssystemet fungerer ved at det kontinuerlig justerer priser basert på salgsdata og lagerbeholdning. Når for eksempel et produkt selger dårlig, kan systemet senke prisen, og hvis det selger raskt, kan prisen justeres opp. Tilbakemeldingene om salg og lagerbeholdning gjør det mulig for systemet å gjøre slike justeringer i sanntid, noe som er avgjørende i konkurranseutsatte retail-markeder.

Hovedutfordringen i slike systemer er balansen mellom responsivitet og stabilitet. Et system som reagerer for raskt på hver liten fluktuasjon i salget kan skape uønskede svingninger i prisene, mens et system som er for konservativt, kan gå glipp av optimaliseringsmuligheter. Derfor er det viktig at disse systemene er godt kalibrert, slik at de kan reagere tilstrekkelig på endringer uten å forårsake ustabilitet.

En annen sentral komponent i autonome retail-agenter er hvordan de lærer og tilpasser seg gjennom tilbakemeldingsmekanismer. For at agenter skal kunne forbedre seg over tid, må de inkorporere ulike former for tilbakemeldinger som reflekterer effekten av deres beslutninger. Tilbakemelding kan komme i flere former:

  1. Eksplisitt Tilbakemelding: Direkte input fra mennesker eller systemer som menneskelige vurderinger, kundeanmeldelser eller når en menneskelig operatør overstyrer agentens beslutning.

  2. Implisitt Tilbakemelding: Indirekte tilbakemelding som er utledet fra brukeradferd eller systemutfall, for eksempel konverteringsrater etter agentens anbefalinger eller interaksjon med spesifikke produktplasseringer.

  3. Forsinket Tilbakemelding: Tilbakemelding som tar tid å akkumulere, som for eksempel langtidseffektene på kundelojalitet eller sesongjustert ytelse.

Det er viktig at feedback-mekanismene til agentene er nøyaktige og realistiske. Dette krever blant annet:

  • Attribusjonsmodellering: Sørge for at det er klart hva som forårsaket endringer i de observerte resultatene.

  • Normalisering av tilbakemeldinger: Justere for eksterne faktorer som kan påvirke resultatene, som værforhold eller spesifikke høytider.

  • Konfidensscore: Vekting av tilbakemeldinger basert på pålitelighet og representativitet.

  • Flere metrikker: Unngå å fokusere for sterkt på en enkelt metrikk til skade for andre viktige mål.

For at agentene skal lære effektivt og forbedre sine handlinger, er det også nødvendig med kontinuerlig ytelsesmåling. Dette innebærer blant annet:

  • Oppdage drift: Når miljøet endrer seg så mye at agentens modeller ikke lenger fungerer optimalt.

  • Identifisere anomalier: Unormale mønstre som kan indikere muligheter eller trusler.

  • Måle forbedring: Kvantifisere hvordan agenten forbedrer seg over tid.

  • Sikre sikkerhet: Hindre at agentene opererer utenfor akseptable parametere.

En god overvåkningssystem for retail-agenter bør derfor inkludere mekanismer for å oppdage drift, sende varsler når metrikker overskrider visse terskler, og anbefale tilpasninger basert på ytelsesmålinger. For eksempel kan en agent som overvåker konverteringsrater og ser at disse begynner å synke, sende et varsel om at prisene bør justeres, eller at flere målrettede kampanjer kan være nødvendig.

Det er også viktig at man setter tydelige kriterier for hva som regnes som vellykkede tilbakemeldinger. Dette gjør det mulig å skille mellom ekte endringer i kundeatferd og støy i dataene. Retningslinjer for implementering av disse systemene inkluderer også å bruke tilbakemeldinger på tvers av ulike kanaler, og å sikre at alle beslutningene som tas, er godt begrunnede og testet.