I november 2023 ble det publisert en rapport i Lyon, Frankrike, utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av 30 forskere fra 11 land, under ledelse av Den Internasjonale Byrået for Forskning på Kreft (IARC). Rapporten fokuserte på kreftfremkallende egenskaper av PFOA og PFOS, samt deres relaterte isomerer og salter. Selv om PFOA er ansett som kreftfremkallende, er det begrenset bevis på at PFOS har samme effekt. Likevel anbefales det å ta en forsiktighetsbasert tilnærming, da PFAS generelt kan ha potensielt negative effekter på menneskers helse.

Sanering og håndtering av områder forurenset med persistente organiske forurensninger (POP) og petroleum er regulert gjennom internasjonale avtaler som Stockholm-konvensjonen, som pålegger at POP-er identifiseres på potensielt risikofylte steder, og at disse områdene remederes om mulig. På samme måte krever områder forurenset med petroleum hydrokarboner aktivt tilsyn og håndtering. Til tross for investeringer og tiltak fra eksperter, er det fortsatt en utfordring å sanere disse områdene til et akseptabelt nivå. En rekke teknologier og "naturlige" tilnærminger har blitt undersøkt og implementert for å fjerne forurensningsmasse og forbedre prosesser for bioremediering, binding og transformasjon av kontaminanter.

Arbeidsgrupper som utvikler veiledninger for sanering av POP- og petroleum-kontaminerte områder har fremhevet viktigheten av en risikobasert tilnærming. Selv om strategiske og kostnadseffektive metoder for håndtering av POP-forurensede områder ennå ikke er fullt ut implementert, er bruken av multikriterieanalyse (MCA) en viktig betraktning for å oppnå bærekraftige saneringsmål. Dessverre har mangel på tilstrekkelig finansiering for detaljerte vitenskapelige studier hemmet fremdriften av forskningen på lang sikt. For petroleum hydrokarboner er det påvist enkelte langsiktige tiltak som involverer regulatorisk samspill, men det er fortsatt et betydelig gap i innsatsen.

Den globale bevegelsen mot forbedret vurdering og håndtering av jordforurensning, spesielt fra POP-er, fikk et betydelig løft etter vedtakelsen av UNEA-3-resolusjonen, hvor over 170 land forpliktet seg til å forbedre tiltakene for å håndtere forurensning i jord. Et konkret eksempel på dette er etableringen av det internasjonale nettverket for jordforurensning (INSOP) i april 2022, under ledelse av FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO). INSOP skal fremme samarbeidet mellom nasjoner for å redusere risikoen for jordforurensning og rehabilitere forurensede områder, inkludert de som er påvirket av POP-er.

Samtidig som vår forståelse av POP-er og petroleum hydrokarboner, deres eksponeringsveier og effekter på miljøet og menneskers helse, fortsetter å utvikles, har det blitt klart at det er nødvendig med en omfattende tilnærming for å takle disse utfordringene. Boken som dette kapitlet er hentet fra, gir en grundig samling av artikler som dekker de fleste, om ikke alle, POP-er, deres kilder, reguleringspolitikk, risikovurdering og saneringsstrategier.

Det er viktig å forstå at forvaltning av forurensede områder, enten det er POP-er eller petroleum, er et pågående globalt problem. Fremtidige generasjoner vil sannsynligvis fortsatt måtte håndtere de langsiktige effektene av disse forurensningene, med de konsekvenser de har for både helse og økosystemer. Det er derfor nødvendig med økt samarbeid mellom forskere, industri og regulatoriske myndigheter for å utvikle bærekraftige løsninger, særlig med tanke på nødvendigheten av økte investeringer i forskning og utvikling av nye teknologier for sanering.

Hvordan håndtere forurensning fra perfluoralkylsyre (PFAA) i vann: Teknologier og utfordringer

Perfluoralkylsyre (PFAA), inkludert forbindelser som perfluorooctansyre (PFOA) og perfluorooctansulfonat (PFOS), har blitt anerkjent som miljøgifter som representerer en betydelig risiko for både mennesker og økosystemer. Disse stoffene er kjent for sin stabilitet og motstand mot nedbrytning, noe som fører til at de akkumuleres i miljøet og i levende organismer over tid. Deres tilstedeværelse i vannkilder, spesielt i drikkevann, har ført til økt bekymring og behov for effektive behandlingsmetoder for å redusere deres skadelige virkninger.

Perfluoralkylstoffene er spesielt vanskelige å fjerne fra vann på grunn av deres kjemiske egenskaper. De er sterkt vannløselige og har en hydrofobisk (vannavstøtende) natur, noe som gjør at de ikke lett binder seg til tradisjonelle adsorbenter eller filtermaterialer. Som et resultat har forskere utviklet flere nye teknologier for å fjerne eller bryte ned disse forbindelsene i vann.

En av de mest lovende metodene for å håndtere PFAA-forurensning er bruk av adsorbenter, som karbonbaserte materialer eller spesialiserte keramikkkomplekser. Studier har vist at mesoporøse hafniumoksidkeramikk, for eksempel, kan brukes til å adsorbere PFOA effektivt når pH i vannet er modifisert, noe som forbedrer interaksjonen mellom de perfluorerte forbindelsene og de aktive sidene på materialet. Dette gir en mer effektiv fjerning av PFAA fra vann.

En annen tilnærming som har fått oppmerksomhet i de senere årene er elektrokoagulasjon, der spesifikke elektroder brukes for å bryte ned PFAA ved hjelp av elektriske strømmer. Denne prosessen har vist seg effektiv i nedbrytningen av både PFOA og PFOS, og kan brukes i situasjoner der tradisjonelle filtreringsmetoder ikke er tilstrekkelige. Elektrokoagulasjon fungerer ved å produsere oksidative arter, som kan bryte de sterke kjemiske bindingene som holder perfluoralkylsyrene stabile.

En tredje fremvoksende teknologi er sonolytisk destruksjon, som involverer bruk av ultralyd for å produsere høyenergiske bobler i vannet. Disse boblene kollapser raskt og skaper ekstreme temperatur- og trykkforhold, noe som kan føre til nedbrytning av PFAA. Forskning på sonolyseteknologi har vist lovende resultater, spesielt når det gjelder å redusere konsentrasjonen av PFOA i vann.

Samtidig har det blitt identifisert flere utfordringer knyttet til disse behandlingsmetodene. Mange av de teknologiene som er utviklet for PFAA-fjerning, krever spesifikke betingelser for å være effektive, som høy temperatur eller spesielle elektrodematerialer, noe som kan gjøre dem kostbare og vanskelig å implementere på stor skala. Videre kan nedbrytningsproduktene av PFOA og PFOS være giftige, noe som krever ytterligere tiltak for å sikre at ikke bare PFAA, men også deres biprodukter, fjernes effektivt fra miljøet.

For å oppnå fullstendig dekomponering av perfluoralkylsyrene kan det være nødvendig å bruke en kombinasjon av forskjellige metoder, for eksempel ved å kombinere elektrokoagulasjon med fotokatalytiske teknologier. Dette kan øke effektiviteten ved å adressere ulike stadier av PFAA-dekomponeringen, og sikre at både den kjemiske stabiliteten til forbindelsene og eventuelle giftige nedbrytningsprodukter blir håndtert.

I tillegg er det avgjørende å forstå den langsiktige effekten av PFAA-forurensning på økosystemene. Forskning har vist at disse stoffene kan akkumulere i organismer, inkludert fisk og mennesker, og potensielt føre til alvorlige helseproblemer. Det er derfor viktig å vurdere både de umiddelbare og langsiktige effektene av PFAA på både biologiske systemer og menneskers helse når man utvikler behandlingsstrategier.

Det er også viktig å merke seg at dagens behandlingsmetoder, selv om de er effektive, ikke nødvendigvis er universelle løsninger på alle typer PFAA-forurensning. Effektiviteten kan variere avhengig av konsentrasjonen av de perfluorerte forbindelsene, samt vannkildens spesifikke sammensetning. Derfor er det nødvendig med ytterligere forskning på alternative teknologier og metodikk som kan tilpasses ulike typer forurensning. Samtidig er det viktig å fortsette å overvåke effekten av disse teknologiene i miljøet for å sikre at de ikke forårsaker uforutsette problemer i fremtiden.

Når det gjelder det praktiske aspektet av behandlingen, er det også en økende interesse for å utvikle kostnadseffektive metoder som kan implementeres i stor skala, spesielt i vannbehandlingsanlegg. Dette inkluderer forskning på nye materialer, som kan være billigere og mer tilgjengelige, samt teknologier som kan operere under mildere forhold for å redusere kostnadene for drift og vedlikehold.

I lys av dette er det nødvendig å se på helheten av problematikken rundt PFAA-forurensning. Selv om teknologi er et viktig verktøy for å redusere og eliminere perfluoralkylsyre i vann, er det også viktig å ta hensyn til forebyggende tiltak, som strengere regulering av utslipp og bedre kontroll av kjemikaliebruk i industrien. Samarbeid mellom forskere, myndigheter og næringsliv er essensielt for å håndtere denne globale utfordringen på en effektiv og bærekraftig måte.

Hvordan Polycykliske Aromatiske Hydrokarboner (PAH) Påvirker Jord og Økosystemer: En Oversikt

Polycykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er en gruppe av organiske forurensninger som finnes i både luft, vann og jord, og som kan utgjøre en alvorlig trussel for helse og miljø. De dannes hovedsakelig ved ufullstendig forbrenning av organiske materialer, og er derfor vanlige i områder med industriell aktivitet, biltrafikk og andre menneskeskapte kilder. PAH har i flere tiår vært gjenstand for omfattende forskning på grunn av deres persistens, bioakkumuleringsevne og potensielle giftighet.

En viktig egenskap ved PAH er deres bio-tilgjengelighet, som refererer til hvor mye av et stoff som kan tas opp av levende organismer. Bio-tilgjengelighet er sterkt påvirket av kjemiske, fysiske og biologiske faktorer i miljøet, spesielt jordens sammensetning og strukturen til PAH-molekylene. Studier har vist at PAH kan binde seg til jordpartikler, noe som reduserer deres tilgjengelighet for organismer. Dette kan føre til at forurensningene blir mindre tilgjengelige for planter og dyr, men også at de kan bli mobilisert under spesifikke forhold som endringer i pH, temperatur eller mikrobiell aktivitet.

Samtidig er det en økende forståelse av hvordan PAH kan akkumuleres i forskjellige økosystemer. Marine organismer, for eksempel, har vist seg å være spesielt utsatt for PAH-forurensning, ettersom disse stoffene kan akkumuleres i sedimenter og i organismer som lever på bunnen. Studier har dokumentert hvordan PAH binder seg til sotpartikler, noe som øker deres bioakkumulering i marine bunnlevende invertebrater. Dette har betydelige konsekvenser for næringskjeden, ettersom disse organismer er viktige matressurser for høyere trofiske nivåer.

Innen jordbruk og landbruk er det også påvist at PAH-kontaminering kan ha langtidsvirkninger på jordens helse. PAH kan forstyrre mikrobielle samfunn og føre til en redusert nedbrytning av organiske materialer i jorden. Flere studier har sett på effektene av PAH på jordens mikroorganismer, og funnet at visse mikroorganismer kan bryte ned PAH under de rette forholdene, men i jorder med høy PAH-konsentrasjon kan dette føre til en ubalanse i det mikrobiologiske miljøet. Kompostering og andre bioremedieringsstrategier har blitt foreslått som mulige løsninger for å redusere PAH-forurensning i jord.

Videre har forskning på PAH sin effekt på menneskers helse blitt mer presis. PAH er kjent for sine kreftfremkallende egenskaper, spesielt benzo[a]pyrene, et av de mest studerte PAH. Langvarig eksponering for PAH kan føre til kroniske helseproblemer, inkludert luftveisproblemer, hormonelle forstyrrelser og skade på immunsystemet. Eksponering kan skje via luft, vann eller direkte kontakt med forurensede jordarter, og studier har vist at PAH også kan trenge inn i menneskets kropp gjennom huden.

Forskning har også vist at forskjellige PAH har ulik biologisk tilgjengelighet, noe som kan påvirke deres toksisitet og risiko for mennesker og dyr. For eksempel kan PAH som er bundet til jordpartikler eller sedimenter ha redusert tilgang til organismer, men på den andre siden kan PAH som er adsorbert på sot eller andre karbonbaserte materialer lettere tas opp av marine organismer. I tillegg kan de kjemiske egenskapene til PAH, som deres løselighet i vann og fett, påvirke hvordan de oppfører seg i miljøet og hvordan de tas opp i organismer.

Til tross for de kjente farene ved PAH, er det også et potensial for å redusere deres påvirkning gjennom bioremediering, som innebærer bruk av mikroorganismer for å bryte ned forurensningene. Dette har blitt et viktig forskningsfelt, ettersom løsninger som bioremediering kan tilby mer bærekraftige og kostnadseffektive metoder for å håndtere PAH-kontaminering i jord og sedimenter.

I lys av dette er det viktig å forstå at PAH ikke bare er et miljøproblem, men også en folkehelseutfordring. Regulerende tiltak, som overvåking av PAH-konsentrasjoner i jord og vann, samt utvikling av nye metoder for deaktivering av PAH, er avgjørende for å redusere risikoen for menneskers helse og økosystemers integritet.

PAH forblir et komplekst og betydelig problem i vårt miljø, og det er viktig å ha en helhetlig tilnærming til både overvåkning, risikovurdering og avhjelpende tiltak. Videre forskning på bioakkumulering, nedbrytning og toksisitet av PAH vil fortsette å være nødvendig for å sikre at vi kan håndtere denne utfordringen på en bærekraftig og effektiv måte.

Hvordan hexaklorbenzen (HCB) påvirker miljøet og menneskers helse: Historie, kilder og risiko

Hexaklorbenzen (HCB) er et stoff som har vært en stor utfordring for både miljøet og helsevesenet gjennom mange tiår. Selv om stoffet ikke lenger er i aktiv bruk, fortsetter det å utgjøre en alvorlig risiko på grunn av dets persistens i naturen. Dette stoffet ble opprinnelig brukt som soppmiddel for å beskytte lagrede korn, men produksjonen har opphørt for lenge siden. Likevel er det fortsatt produsert uforvarende som et biprodukt i flere industrielle prosesser, og restene finnes fortsatt i stor grad på tidligere industriområder, kjent som "legacy sites".

De fysiske og kjemiske egenskapene til HCB gjør det til et særlig problem. Dette stoffet er ekstremt stabilt i miljøet, og det brytes ned langsomt. I tillegg kan HCB transporteres over lange avstander gjennom atmosfæren, noe som gjør at det kan påvirke områder langt fra de opprinnelige kildene. HCB er et organisk miljøgift (POP) som kan forbli i jord, sedimenter og vann i flere tiår. Det finnes i lavere konsentrasjoner i luft og vann, men de høyeste nivåene er ofte funnet nær industrielle utslippskilder og historisk forurensede områder.

Siden HCB har svært lave nedbrytningstider, kan det akkumuleres i næringskjeden, noe som innebærer alvorlige helsefarer både for mennesker og dyr. Det er kjent at HCB er giftig og potensielt kreftfremkallende. På tross av at bruken av HCB som plantevernmiddel ble stoppet for flere tiår siden, fortsetter uønskede utslipp fra industrielle prosesser og avfallsdeponier å utgjøre en fare for både økosystemer og befolkninger.

Det er viktig å forstå at mens nivåene av HCB har gått ned i løpet av de siste årene, fortsetter stoffet å være til stede i miljøet, spesielt i områder som har blitt forsømt eller hvor gamle industrielle aktiviteter har etterlatt seg forurensede områder. Dette gjelder blant annet steder som den tidligere kjemiske fabrikken i Kalush, Ukraina, hvor store mengder HCB-forurenset avfall ble lagret på en uansvarlig måte etter at produksjonen ble stoppet i 1973. Dette avfallet har utgjort en stor trussel mot både miljøet og folkehelsen, og det har vært nødvendig med internasjonal innsats for å finne løsninger på de langvarige problemene forbundet med disse legacy-sites.

En annen kilde til HCB-utslipp er industriprosesser som involverer høy temperatur, slik som produksjon av klorerte løsemidler, hvor HCB kan dannes som et biprodukt. Dette skjer spesielt under produksjonen av kjemikalier som tetrachloroetylen og karbon tetrachlorid. Slike prosesser fører til at HCB blir sluppet ut i små mengder gjennom utslipp fra fabrikkers røykrør eller avløpsvann, og dette er en kilde til kontinuerlige forurensninger.

HCB kan også akkumulere i jord og sedimenter, og på lang sikt kan disse "reservoirene" av forurensning bli en betydelig kilde til fremtidige miljøproblemer. Siden HCB er et svært stabilt kjemikalie, kan det forbli i disse miljøene i flere tiår, og gjenutslipp fra forurensede områder kan føre til en ny bølge av forurensning.

Globalt sett er HCB et alvorlig problem. I flere tiår har man sett hvordan stoffet spres gjennom atmosfæren, og hvordan klimaendringer kan påvirke hvordan og hvor forurensningen spres. Forskning har vist at klimaendringer kan ha en indirekte innvirkning på forurensningsspredning, spesielt gjennom endringer i jordbruk og ressursutnyttelse, noe som kan gjøre at HCB finner nye veier til å spre seg til tidligere rene områder.

HCB er også et eksempel på hvordan menneskelig aktivitet kan ha langvarige konsekvenser. Selv om utslippene har blitt betydelig redusert, forblir problemene fra eldre forurensninger, spesielt på industriområder, et vedvarende problem. Derfor er det nødvendig med både tekniske løsninger for å rydde opp i disse områdene, samt politiske tiltak for å hindre at nye utslipp skjer.

I tillegg til tekniske og økonomiske utfordringer ved opprydding, er det viktig å merke seg at HCB, som mange andre persistente organiske forurensere, påvirker mennesker og dyr på lang sikt. Eksponering for HCB er knyttet til flere helseproblemer, inkludert hormonforstyrrelser, immun- og nerveskader, samt en økt risiko for kreft. Disse effektene understreker viktigheten av å fortsette arbeidet med å begrense utslippene og å forstå de langsiktige helsekonsekvensene av disse kjemikaliene.

Samlet sett bør HCB sees på som et "arv" av tidligere industriell aktivitet, et problem som har vedvart langt etter at produksjonen har stoppet. Videre forskning og kontinuerlig overvåkning av HCB-nivåene i miljøet er avgjørende for å forstå de langsiktige konsekvensene for både miljø og helse.

Hvordan Polychlorinated Biphenyls (PCB) og Polychlorinated Diphenyl Ethers (PCDE) Påvirker Menneskers Helse

Polychlorinerte bifenyler (PCB) er menneskeskapte, giftige organiske forbindelser som består av karbon-, hydrogen- og kloratomer. Antallet kloratomer i deres struktur bestemmer de fysikokjemiske egenskapene og de tilknyttede helsefarene for mennesker. Den primære eksponeringsveien for disse skadelige stoffene skjer gjennom inntak av kontaminert mat, inkludert fisk, kjøtt og meieriprodukter. Videre representerer yrkesmessig eksponering i industrielle miljøer en betydelig vei for PCB-eksponering. Når de først er inntatt, akkumuleres PCB i fettvev, noe som gjør at de er svært vanskelige å eliminere fra kroppen.

Som andre skadelige luftforurensninger, er PCB knyttet til en rekke helseproblemer. De forstyrrer det endokrine systemet, særlig ved påvirkning av skjoldbruskkjertelhormoner og reproduktive funksjoner, noe som kan føre til fysiologiske abnormiteter. Barn som er utsatt for PCB i kritiske utviklingsfaser, er mer utsatt for ulike kreftformer. Studier har identifisert PCB som potensielle årsaksfaktorer for hud- og leverkreft og har klassifisert dem som sannsynlige kreftfremkallende stoffer av International Agency for Research on Cancer (IARC). I tillegg kan eksponering for PCB svekke immunforsvaret, noe som øker sårbarheten for sykdommer og reduserer effektiviteten av vaksinasjoner. På molekylært nivå induserer PCB oksidativt stress, som skader DNA, proteiner og lipider, og forstyrrer komplekse biologiske prosesser i cellene. De er også knyttet til kognitive svekkelser og atferdsproblemer.

Polychlorinerte difenyletere (PCDE) er semivolatile organiske forbindelser som kjennetegnes ved en eterfunksjonell gruppe mellom to aromatiske ringer. De tilhører samme klasse stoffer som PCB. På grunn av deres miljømessige utholdenhet, bioakkumuleringsevne og negative helseimpakter, har PCDE fått økt forskningsinteresse de siste årene. Selv om de ofte anses som mindre giftige enn noen andre kontaminanter, viser nye bevis at de kan ha betydelige helsevirkninger. Bekymringer om PCDE i miljøet stammer fra deres lipofile natur og motstand mot nedbrytning, noe som muliggjør deres bioakkumulering i næringskjeden. Den primære eksponeringsveien for de fleste individer er gjennom kosthold, spesielt ved inntak av fisk, kjøtt og meieriprodukter som kan inneholde PCDE. Andre eksponeringsveier inkluderer yrkesmessig kontakt, nærhet til industrielle områder og arbeid i resirkuleringsanlegg for elektronisk avfall.

Når PCDE først er inntatt, akkumuleres de lett i kroppens fett, lever og andre lipidrike organer, noe som bidrar til deres vedvarende tilstedeværelse i menneskekroppen. PCDE er kjent for å forstyrre ulike cellulære prosesser og fysiologiske funksjoner. En betydelig helsebekymring er deres forstyrrelse av endokrin funksjon, spesielt ved påvirkning av skjoldbruskkjertelhormoner. Totalt sett har eksponering for PCDE blitt knyttet til vekst- og metabolske problemer, samt nevrologiske utviklingsproblemer, særlig hos utsatte befolkningsgrupper som barn.

Når det gjelder risikovurdering og helseimplikasjoner, er den primære eksponeringsveien for farlige luftforurensninger (HAP) kosthold. På grunn av deres høye lipofilicitet brytes HAP ikke lett ned og har en tendens til å bioakkumulere, og kommer inn i menneskekroppen gjennom næringskjeden. Akvatiske økosystemer fungerer som betydelige reservoarer for disse forbindelsene, og fasiliterer deres absorpsjon av akvatiske organismer, som fisk. Når akvatiske dyr konsumerer planter som vokser nær industrielle områder som slipper ut luftforurensning, blir de utsatt for disse forbindelsene. Over tid kan HAP bioakkumulere i kroppen, noe som fører til vevsskader og ulike helseproblemer. På grunn av deres hydrofobe natur og høye lipofilicitet er HAP svært løselige i lipider. Langvarig inntak av HAP-kontaminert mat kan resultere i betydelig opphopning av disse forbindelsene i fettvev. Akkumulert fett brytes ikke lett ned, og kan endre fysiologiske funksjoner. Dermed skjer menneskelig eksponering for HAP på flere veier, der kostholdet er den mest betydelige.

I tillegg er yrkesmessig eksponering til HAP en kjent risikofaktor, særlig for personer som arbeider i elektronikk-, kjemikalie-, landbruks- og brannslukningsindustrien. I slike tilfeller kan HAP absorberes gjennom innånding, hudkontakt eller, sjeldnere, inntak via mat eller drikke konsumert på arbeidsplassen. For eksempel bruker brannmenn brominerte flammehemmere for å slukke branner, noe som kan utgjøre en potensiell eksponeringsvei for HAP. Arbeidere som resirkulerer elektronisk avfall er også utsatt for PCB og polybromerte difenyletere (PBDE). Uten riktig beskyttelsesutstyr er disse arbeiderne i høyere risiko for å akkumulere farlige nivåer av HAP i kroppen, noe som kan føre til utvikling av ulike helseproblemer over tid, inkludert akutte eller kroniske sykdommer som kreft, immunsystemets undertrykkelse og endokrin forstyrrelse.

Det er viktig å forstå at menneskelig aktivitet har en dyptgripende påvirkning på både helse og økosystemer. Industrialisering, urbanisering og teknologiske fremskritt har betydelig bidratt til utslipp av HAP. HAP kommer inn i miljøet gjennom industriavfall, landbrukspraksis og ukontrollert avfallshåndtering. Disse forbindelsene kan vedvare i miljøet, ofte være semivolatile, noe som gjør at de sprer seg gjennom luft, vann og jord og forurenser selv de mest avsidesliggende økosystemene. I akvatiske miljøer kan sedimenter forurenset med HAP komme inn i næringskjeden gjennom sjømatforbruk. På samme måte bidrar landbruksaktiviteter som plantevernmiddelbruk, industriutslipp og deponilekkasje til HAP-avsetning i jord. Avlinger som dyrkes i forurenset jord kan absorbere HAP, noe som ytterligere forsterker kostholdseksponeringen. Atmosfærisk avsetning representerer en annen betydelig eksponeringsvei, fordi utslipp kan reise lange avstander i luften og falle ned på land eller vannoverflater. Disse egenskapene fremmer den omfattende spredningen av HAP og bidrar til forurensning i fjerne områder, som Arktis, hvor eksponeringen hovedsakelig skjer gjennom konsum av kontaminert fisk og sjøpattedyr.

Innendørs miljøer utgjør en betydelig, men ofte oversett kilde til farlige luftforurensninger. Mange vanlige husholdningsmaterialer, som møbler, elektronikk og plast, inneholder forbindelser som fungerer som flammehemmere, plastiseringsmidler eller isolatorer. Disse forbindelsene frigir gradvis HAP i inneluften over tid, noe som fører til en kontinuerlig degradering av luftkvaliteten. Som et resultat akkumuleres HAP i innendørsrom, noe som bidrar til langsiktig eksponering.

Hvordan be om hjelp, uttrykke nødvendighet og utforske intensjoner
Hvordan lage en delikat og smakfull vegetarisk pastaretter med sopp og ost
Hvordan Elektrisk Musikk Endret Blues og Rock'n'Roll
Hva truer demokratiet? Kapitalisme, vekst og politisk polarisering
Hvordan en Carnot-varmepumpe fungerer: en praktisk gjennomgang av termodynamiske prosesser