Behandlingen av bygge- og rivningsavfall har gjennomgått betydelige endringer i løpet av de siste tiårene, drevet av økende bevissthet om miljøspørsmål og et globalt behov for bærekraftig ressursforvaltning. Dette har ført til utviklingen av en omfattende lovgivning og spesifikke retningslinjer for håndtering, behandling og gjenvinning av bygningsmaterialer. EU har spilt en sentral rolle i utformingen av disse reglene, og har som mål å fremme overgangen til en sirkulær økonomi.

I 2008 ble EUs rammedirektiv for avfall vedtatt, og har siden blitt oppdatert flere ganger, sist i 2018. Dette direktivet gir medlemslandene retningslinjer for avfallshåndtering, herunder spesifikasjoner for avfallsreduksjon, gjenvinningsmål og kriterier for avfallens status. Det understrekes at det er viktig at bygg som skal rives, blir behandlet på en måte som sikrer at det resulterende avfallet er av høy kvalitet og kan benyttes til gjenbruk eller gjenvinning. En viktig del av dette er at selve rivningen må være selektiv, slik at materialene kan sorteres på stedet og brukes på nytt der det er mulig.

I praksis betyr dette at byggeavfall, spesielt i form av bygningsmaterialer som betong, metall og tre, bør samles inn og behandles på en strukturert måte. En grunnleggende del av denne prosessen er at byggeavfallet må sorteres umiddelbart på byggeplassen, og at potensielt skadelige stoffer som asbest eller farlige kjemikalier identifiseres og håndteres på riktig måte. Dette kan kreve detaljerte vurderinger av bygningens konstruktive egenskaper, materialbruk og potensielle forurensninger før selve rivingen finner sted.

Gjenvinning av byggematerialer innebærer ikke bare å redusere behovet for nye råmaterialer, men også å minske miljøpåvirkningen knyttet til deponering av byggeavfall. Det finnes flere metoder for å gjøre dette effektivt, som mekanisk behandling og prosesser som sikrer at materialene som tas ut, er i stand til å brukes i nye byggeprosjekter. Betong kan for eksempel knuses og brukes som grunnmateriale i nye byggeprosjekter, mens metall kan smeltes om og gjenbrukes i produksjonen av nye produkter.

Den tyske modellen for håndtering av bygge- og rivningsavfall, som inkluderer spesifikke krav for gjenbruk av byggeavfall og deponering, har vært en viktig referanse for mange europeiske land. Den tyske lovgivningen har blant annet et system som fremmer økonomiske insentiver for å redusere deponering av byggeavfall, og oppfordrer til bruk av resirkulerte materialer i nybygg. Prinsippene om sirkulær økonomi er derfor allerede innebygd i lovgivningen, og det finnes klare krav om at materialer som ikke lenger skal betraktes som avfall, skal ha et definert sluttprodukt, som for eksempel sertifikater for kvalitet.

I tillegg til lovgivning og tekniske krav, spiller også økonomiske faktorer en viktig rolle. En viktig utfordring er hvordan økonomisk insentiv kan oppmuntre byggherrer og entreprenører til å bruke resirkulerte materialer. Dette krever samarbeid mellom offentlige og private aktører, som kan fremme grønn innkjøpspolitikk og etablere sertifiseringer som gir tillit til bruk av resirkulerte materialer i byggeprosjekter.

Gjennom slike tiltak kan samfunnet bevege seg mot en mer bærekraftig byggebransje, hvor ressursene sirkulerer, avfallet reduseres, og de miljømessige kostnadene knyttet til byggeprosjekter blir betydelig redusert. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at mens lovgivning og teknologisk utvikling gir rammer og muligheter, er det praktiske gjennomføringen av disse initiativene på byggeplasser og i hele forsyningskjeden som vil være avgjørende for den fremtidige suksessen til resirkulering av byggeavfall.

Endtext

Hva skjer med asfalt under resirkulering?

Asfalt gjennomgår ulike tilstander av deformasjon avhengig av temperaturen, og disse endringene er avgjørende for både bruksområder og prosessering. Ved høyere temperaturer, over det mykningspunktet for bindemidlene, blir asfalten plastisk og kan derfor fungerer som et bindemiddel i produksjonen av nye asfaltblandinger. Når temperaturen synker, skjer en overgang fra en elastisk tilstand til en sprø tilstand, som er karakteristisk for bitumen ved lave temperaturer. Overgangen fra den plastiske til den sprø tilstanden er beskrevet av bruddpunktet etter Fraaß, som kan være mellom -15 og -12°C, mens mykningspunktet kan variere mellom 45°C og 70°C for de vanligste bitumenklassene. Mellom disse to temperaturpunktene ligger det som kalles plastisitetsområdet. Under resirkulering er det viktig at asfalten varmes opp over mykningspunktet slik at bindemiddelet blir tilstrekkelig plastisk og kan gjenoppta sin rolle som bindemiddel.

Ved resirkulering er det nødvendig å vurdere aldring av bindemiddelet i asfalten. Kjemisk aldring skjer ved oksidasjon med atmosfærisk oksygen, men dette skjer relativt sakte. Fysisk aldring skjer derimot raskere og er knyttet til fordampningen av flyktige olje-komponenter. En annen form for aldring skjer på grunn av vekst av asfaltenene. Over tid fører disse aldringsprosessene til hardning og sprøhet i bindemiddelet, noe som gjør resirkulering mer utfordrende. Hver oppvarming av asfalten i resirkuleringsprosessen fremskynder aldringen, og høyere temperaturer forsterker degraderingen av materialet. Denne prosessen kan delvis kompenseres ved å tilføre såkalte “rejuvenatorer”, som reduserer sprøheten som følge av oksidasjon. Rejuvenatorene senker mykningspunktet, noe som gjør det lettere å bearbeide asfalten uten at den overopphetes. Dette åpner muligheten for å resirkulere asfalt med mer oksiderte bindemidler eller å øke mengden som tilsettes.

For at asfaltgranulatene som brukes i resirkuleringen skal ha ønskede egenskaper, må både bindemidlet og aggregatene, samt deres variasjonsområde, vurderes nøye. Bindemiddelets innhold og mykningspunkt er viktige parametre. Bindemiddelinntaket i asfaltgranulatene bør ligge i området 4-6,5 vektprosent ifølge veireguleringsstandarder. Studier viser at bitumeninnholdet i asfalt som er tatt fra ulike frese- eller fraktedyp, kan variere. For eksempel er bitumeninnholdet i den øvre delen av en frasingsmasse høyere enn i de dypere lagene.

I tillegg til bindemiddelinnholdet er partikkelstørrelsesfordelingen av aggregatene i granulatene avgjørende for å kunne tilpasse sammensetningen til nye asfaltblandinger. Det er viktig å skille mellom selve agglomeratet, som består av bindemiddel og aggregat, og selve kornene i aggregatene som er uten bindemiddel. Ved mekaniske påkjenninger under behandlingen kan det forekomme endringer i partikkelstørrelsesfordelingen, ofte i retning av finere partikler.

En annen viktig faktor i resirkuleringen er forurensningsnivået i de brukte asfaltmaterialene. For å sikre kvaliteten på resirkulert asfalt må asfaltgranulatene være frie for fremmede komponenter som hydraulisk bundne materialer, betong eller murstein. Korrekt lagring og håndtering er avgjørende for å unngå at asfalten blir utsatt for fuktighet, som kan føre til unødvendige tap av energi under oppvarming.

Vanninnholdet i resirkulert asfalt kan være opptil 10 prosent, avhengig av lagringsforholdene og partikkelstørrelsen. Dette vannet vil fordampe under oppvarmingen, og prosessen krever relativt mye energi. For å unngå slike energitap anbefales det å lagre asfaltgranulatene beskyttet mot fuktighet.

Når det gjelder miljøaspektet er bitumenbundet asfalt et relativt miljøvennlig materiale, og resirkulert asfalt kan benyttes uten betydelige restriksjoner. Det er imidlertid viktig å skille mellom bitumenbundet asfalt og asfalt som inneholder tjærekull eller andre farlige komponenter, som kan inneholde polycykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), som er skadelige for miljøet. Asfalt med PAH-innhold under 25 mg/kg kan resirkuleres uten problemer, mens asfalt med høyere innhold kan kreve ekstra behandling eller deklarering.

For en vellykket resirkulering er det derfor viktig å forstå hvordan ulike faktorer, som bitumeninnhold, mykningspunkt, forurensninger og lagringsforhold, påvirker prosessen. Dette er essensielt for å kunne produsere asfalt med høy kvalitet og god ytelse for fremtidig bruk.

Hvordan vil Trump påvirke AUKUS og forholdet til Kina og Taiwan?
Hvordan sette opp Snowpark for Python og bruke avanserte funksjoner
Hvordan lage smakfulle, lette og næringsrike skåler uten koking?
Hvordan teknologiske og vitenskapelige gjennombrudd formet vår moderne verden
Hvordan skape et paradis for pollinatorer i hagen din?