Hvordan endres holdninger til demokrati, mangfold og autoritære verdier i en globalisert verden?

I løpet av de siste tiårene har et omfattende skifte i politiske og kulturelle verdier funnet sted på tvers av mange samfunn. Studier som The Rational Public (Page & Shapiro, 1992) viser at offentlig opinion ikke er vilkårlig eller ustabil, men responderer rasjonelt på informasjon og hendelser over tid. Dette danner et viktig grunnlag for forståelsen av hvordan holdninger til temaer som homofili, innvandring og globalisering endres i takt med sosiale og politiske transformasjoner.

Forskning viser at økt tilgang til media og informasjon, spesielt via internasjonale og transnasjonale kanaler, har bidratt til mer liberale holdninger i store deler av verden. Ayoub og Garretson (2017) viser hvordan eksponering for globalt orienterte medier korrelerer med økt aksept for homofili. På den andre siden av skalaen peker undersøkelser som den av Alozie et al. (2017) på en vedvarende motstand i deler av det afrikanske kontinentet, hvor både kulturelle og institusjonelle faktorer fortsatt former normer i konservativ retning.

Inglehart og Norris har dokumentert hvordan sekularisering og økonomisk utvikling går hånd i hånd med fremveksten av postmaterielle verdier. Disse verdiene fremmer toleranse, personlig autonomi og likestilling, og bryter dermed med autoritære og tradisjonalistiske normer. Denne kulturelle utviklingen er tydelig i undersøkelser som World Values Survey, som over tid viser en økende global bevegelse i retning av kosmopolitiske og universalistiske verdier.

Likevel er utviklingen langt fra lineær. Motreaksjoner i form av populisme og nyautoritarisme har vokst fram i mange vestlige demokratier. Det som ofte omtales som «kulturkrigen» gjenspeiles i økende polarisering mellom grupper med ulike verdiorienteringer. I USA dokumenterer Pew Research Center (2017) en dramatisk økning i ideologiske skiller mellom partier og velgere, noe som forsterker konfliktene rundt spørsmål om identitet, innvandring og nasjonal suverenitet.

I Europa har studier av Islam og demokrati (Cesari, 2004) avdekket hvordan religiøs tilhørighet og kulturelle forskjeller kan skape spenninger i møte mellom sekulære og religiøse samfunnsmodeller. Dette forsterkes ytterligere i tider med økonomisk usikkerhet og migrasjon. Helbling (2012) og Kaya (2015) viser hvordan islamofobi og skepsis til innvandrere ofte oppstår i sammenheng med sosioøkonomisk usikkerhet og nasjonale identitetskriser.

Autoritære disposisjoner – stabile personlighetstrekk som favoriserer orden, konformitet og hierarki – spiller en sentral rolle i denne dynamikken. Teoretikere som Adorno, Altemeyer og Stenner har vist hvordan autoritære tilbøyeligheter aktiveres i situasjoner med opplevd trussel eller usikkerhet. Dette gjør visse grupper mer mottakelige for politiske narrativer som vektlegger eksklusjon, nasjonalisme og streng sosial kontroll. Samtidig viser nyere forskning (Passini, 2017) at det finnes ulike former for autoritærisme, hvor noen versjoner er mer kulturelt betinget enn andre.

Et annet sentralt aspekt er hvordan offentlig opinion formes av persepsjoner av hva som er sosialt akseptabelt å uttrykke. «Spiralen av stillhet» (Noelle-Neumann, 1984) forklarer hvordan individer unngår å uttrykke sine meninger dersom de tror at flertallet er uenig, noe som skaper skjeve inntrykk av hva den offentlige opinion faktisk er. Meta-analyser (Glynn et al., 1997) viser at dette fenomenet kan forsterke polarisering og skape ekkokamre, særlig i digitale medier.

Den kosmopolitiske orienteringen – å føle tilhørighet til en global verden framfor kun nasjonal identitet – har vokst fram i takt med globaliseringen, men er fortsatt svært ulikt fordelt. Studier fra Australia, Sverige og Storbritannia (Woodward et al., 2008; Ofsson & Ohman, 2007; Tilley & Heath, 2007) viser hvordan holdninger til globalisering og nasjonal stolthet varierer i henhold til klasse, utdanning og geografisk tilknytning.

Det som er viktig å forstå, er at kulturelle og politiske holdninger ikke utvikles i et vakuum. De er resultatet av komplekse samspill mellom individuelle disposisjoner, sosiale erfaringer, økonomiske forhold og mediekontekster. Når samfunnet gjennomgår raske endringer – enten gjennom migrasjon, teknologisk transformasjon eller økonomisk ulikhet – blir spørsmål om identitet, tilhørighet og verdier politisert i økende grad. Det er i dette spennet mellom det globale og det nasjonale, det sekulære og det religiøse, det åpne og det autoritære, at fremtidens politiske konflikter vil utspille seg.

Hvordan påvirker etnisk mangfold autoritære og populistiske verdier i vestlige samfunn?

Etnisk mangfold i vestlige samfunn har en kompleks innvirkning på politiske verdier, særlig knyttet til autoritære og populistiske strømninger. Forskning viser at økende kulturell pluralisme ofte utfordrer etablerte verdier som har utviklet seg gjennom flere tiår med modernisering og demokratisering. Disse verdiene, beskrevet av Ronald Inglehart som en «stille revolusjon», reflekterer en bevegelse fra overlevelses- og materialistiske verdier mot postmaterielle og selvutfoldelsesverdier. Denne transformasjonen har tradisjonelt ført til økt vekt på likestilling, toleranse og individualisme, verdier som står i kontrast til autoritære holdninger.

Når etnisk mangfold øker, oppstår en dynamikk der deler av befolkningen kan oppleve en trussel mot sin kulturelle identitet og samfunnsmessige stabilitet. Dette kan gi grobunn for autoritære og populistiske holdninger, som ofte søker en gjenopprettelse av tradisjonelle normer og en tydeligere nasjonal identitet. Slike holdninger uttrykkes gjerne gjennom skepsis til innvandring, motstand mot kulturell pluralisme, og en økt aksept for sterke lederfigurer som lover orden og kontroll.

Den økende etniske diversiteten krever også at vi ser nærmere på hvordan kommunikasjonsmønstre og mediebruk påvirker politiske holdninger. «Kosmopolitiske kommunikasjoner», et begrep utviklet av Norris og Inglehart, beskriver hvordan internasjonal informasjonsutveksling bidrar til kulturell utveksling og verdiformasjon. Samtidig kan informasjonsteknologi også forsterke polarisering og fremmedfrykt gjennom filterbobler og desinformasjon, noe som ytterligere kompliserer samspillet mellom etnisk mangfold og politiske verdier.

Viktige studier har også vist hvordan kjønnsperspektiver og generasjonsendringer spiller en rolle i denne verdidynamikken. For eksempel har likestillingsidealer i vestlige samfunn i flere tiår vært i framgang, men kan møte motstand i konservative grupper som assosieres med populistiske bevegelser. Dette understreker at motreaksjonen mot den stille revolusjonen ikke bare handler om etnisk mangfold, men også om kulturelle og sosiale verdikonflikter som spenner over flere dimensjoner.

Det er også vesentlig å forstå at moderniseringsprosesser som bidrar til demokratisering og verdiskifte ikke skjer lineært eller uten tilbakeslag. Fremveksten av autoritær populisme i mange vestlige land kan ses som en del av denne svingningen, hvor politiske og kulturelle konflikter manifesteres i økt polarisering. Det gjør det nødvendig å analysere hvordan både individuelle holdninger og strukturelle faktorer som økonomisk ulikhet og institusjonell tillit samvirker i denne prosessen.

For å få et fullstendig bilde av hvordan etnisk mangfold påvirker autoritære og populistiske verdier, må man derfor også vektlegge betydningen av politisk sosialisering, medieforbruk, og generasjonsdynamikk. Disse faktorene påvirker hvordan verdier formes, overføres og utfordres i et samfunn preget av rask endring. I tillegg må man ha en nyansert forståelse av at autoritære tilbøyeligheter ikke nødvendigvis er et uttrykk for generell intoleranse, men ofte knyttet til opplevd usikkerhet og behov for trygghet.

Det er viktig å erkjenne at denne tematikken ikke bare handler om kulturelle konflikter, men også om hvordan samfunn kan tilpasse seg mangfold og samtidig opprettholde demokratiske verdier. En slik balanse krever innsikt i de underliggende sosiale, økonomiske og psykologiske drivkreftene bak endringer i verdilandskapet. Leseren bør også være bevisst på at data fra verdimålinger og politiske analyser alltid må tolkes i lys av konteksten de er hentet fra, ettersom kulturelle og politiske realiteter varierer betydelig mellom ulike vestlige land.