Hva er informasjon og hvordan forstås den i kommunikasjon?

A skriver på et ark "Jeg elsker deg" og ønsker at B, som befinner seg 3000 miles unna, skal bli oppmerksom på innholdet i meldingen, uten forsinkelse og til lav kostnad. A vil bli misfornøyd hvis han finner ut at meldingen enten er blitt forvrengt, enten til noe uforståelig som «K bogl pou» eller til noe forståelig som «en langbue», men med helt annen betydning. Enda mer skuffende vil det være dersom meldingen, uavhengig av om den er korrekt eller forvrengt, blir levert for sent. Dette er et scenario som illustrerer de grunnleggende prinsippene i kommunikasjon og informasjonsoverføring, og skaper en plattform for å analysere hvordan informasjon fungerer i menneskelig samhandling.

I denne situasjonen har vi en kilde (A), en informasjonsprosesserende mekanisme som koder og dekoder meldingen (f.eks. en telegraferingstjeneste), en kanal som overfører de fysiske signalene som er kodet, og en mottaker (B). Hele prosessen utgjør et kommunikasjonssystem, der informasjonen sendes fra A til B. Kommunikasjon og informasjon er imidlertid ikke det samme. Kommunikasjon er selve prosessen med å overføre informasjon fra en kilde til en mottaker, men for å forstå hva informasjon er, må vi se på hvordan den overføres gjennom kommunikasjonssystemene.

Grice (1957) var den første som skilte mellom naturlig og ikke-naturlig mening. Hans arbeid ble senere videreutviklet av Millikan (2004), som definerte informasjon som både intensjonelle og naturlige tegn. Men hva har de forskjellige fenomenene til felles når vi ser på dem som informasjon? Svaret på dette spørsmålet fordrer en mer omfattende teori om informasjon, noe som går langt utover det som kan dekkes i denne diskusjonen. Det er imidlertid viktig å påpeke at en slik teori ikke kan bygges uten først å ha en klar og presis konseptuell forståelse av hva informasjon er.

Når vi sier at vi samler, lagrer, overfører og henter informasjon, legger vi implisitt vekt på en vanlig, men svært utbredt oppfatning av informasjon som en objektiv vare – noe som kan genereres, overføres og mottas uavhengig av forhåndsdefinerte fortolkningsprosesser. I det konkrete eksemplet med A og B er meldingen «Jeg elsker deg» et objekt som sendes gjennom en kanal, uavhengig av hvordan den blir tolket. Hvis meldingen sendes uten forvrengning, kan vi spørre oss selv om den egentlig representerer informasjon. Svaret er imidlertid mer komplisert.

For eksempel, hvis A faktisk ikke elsker B og bare tuller, er det ikke informasjon A overfører, men feilinformasjon. Dette er et viktig skille – feilinformasjon er ikke det samme som informasjon. Hvis B allerede vet at A elsker ham, er meldingen heller ikke informasjon for B, fordi den allerede er kjent. Hvis meldingen ved et uhell blir sendt til D i stedet for B, er informasjonen som overføres til D en annen – «A elsker D». Dermed er ikke informasjonen som overføres fra A til B nødvendigvis identisk med betydningen som ligger i meldingen. Dette peker på at informasjon ikke er det samme som betydningen som representeres av ordene, men er en distinkt enhet som avhenger av konteksten og mottakeren.

I mange teorier om informasjon, som for eksempel de som ble utviklet av Shannon, blir informasjon delt inn i tre aspekter: syntaktisk, semantisk og pragmatisk informasjon. Syntaktisk informasjon refererer til strukturen og de symbolske representasjonene som brukes, semantisk informasjon handler om betydningen bak disse symbolene, og pragmatisk informasjon dreier seg om hvordan informasjonen brukes og hva den er nyttig for. Denne tredelingen er avgjørende for å forstå hvordan informasjon fungerer på forskjellige nivåer og i forskjellige sammenhenger.

Det er viktig å merke seg at en enkel definisjon av informasjon ikke nødvendigvis kan dekke alle de ulike aspektene av informasjonsprosesser. Shannon påpekte at det er vanskelig å forvente at ett konsept skal kunne forklare alle bruksområdene for informasjon. Dette poenget understreker behovet for en fleksibel og flerfasettert tilnærming til hva informasjon er.

Hvordan forstår vi normativitet i representasjon og tolkning?

Teleosemantikk forklarer normativiteten til representasjon ved å appellere til evolusjon gjennom naturlig utvalg. På den ene siden er evolusjon en mekanistisk prosess, og siden representasjon er et produkt av denne prosessen, fremstår normativiteten som overfladisk. På den andre siden forutsetter, snarere enn forklarer, evolusjonen av levende systemer. Autogenesetilnærmingen forklarer imidlertid de grunnleggende mekanismene bak levende systemer og forstår normativitet i relasjon til disse systemenes egenvedlikehold. På denne måten løses problemene med feilinformasjon og innholdsbestemmelse. Hvis en representasjon refererer til noe som ikke er begrenset av sin historie, og derfor mislykkes i å utføre den evolverte funksjonen knyttet til selvopprettholdelse, vil det føre til feilinformasjon. Representasjonens innhold bestemmes av både representasjonens historie og de egenskapene som i øyeblikket bidrar til vedlikeholdet av det tolkningssystemet.

Denne tilnærmingen løser også spenningen mellom representasjonens åpenhet og stabilisering. Teleosemantikk lar ikke rom for representasjonens åpne potensiale, mens levende systemer kontinuerlig bruker representasjoner på ulike måter under varierende forhold. Ved å forstå evolusjon fra perspektivet til negativ logikk, forklarer den naturlistiske semiotiske tilnærmingen hvordan representasjonen stabiliseres, samtidig som det åpnes for evolusjon i hvordan representasjonen kan utvikles.

Med denne naturlistiske semiotiske tilnærmingen kan vi utvikle en konstruktiv teori for strukturell, referensiell og normativ informasjon. Strukturell informasjon blir naturalisert som begrensninger, og referensiell informasjon forankres i begrensningsspredning gjennom dynamiske interaksjoner mellom forskjellige prosesser. En begrensningsspredning blir meningsfull først når den er en del av et tolkningssystem. Som Deacon påpeker, er funksjon og representasjon muliggjort gjennom måten levende prosesser er organisert rundt fravær og ytre faktorer. Den darwinistiske prosessen skaper uunngåelig stadig mer intrikate former for avhengighet av fravær. Informasjon er en relasjonell egenskap som oppstår fra lag av begrensninger: begrensninger i signalprobabilitet (Shannon), begrensninger i dynamikken til signalgenerering (Boltzmann) og de nødvendige begrensningene for selvopprettholdende, langt utenfor likevekt målrettede dynamikker (Darwin).

Denne naturlistiske tilnærmingen til informasjon og representasjon forklarer bare svært enkle og ideelle representasjoner. Representasjon kan imidlertid være langt mer kompleks og sammensatt, spesielt i språket. For eksempel er fiksjon utbredt i språklig uttrykk, med tilfeller som “Harry Potter” eller “den franske kongen i 2025.” Å forklare fiksjon som feildisponering eller pretenderende representasjon er utilstrekkelig og vanskelig å akseptere. En komplett teori bør også kunne forklare disse mer komplekse tilfellene av representasjon.