Er Informasjon Fysisk?

I diskusjonen om informasjonens natur, kan vi begynne med å utforske det fundamentale spørsmålet: Hva er egentlig informasjon? Filosofene har lenge strebet etter å forstå hvordan informasjon kan knyttes til fysiske fenomener. Er informasjon bare et resultat av fysiske prosesser, eller kan den eksistere på et annet, mer abstrakt nivå? Dette spørsmålet har blitt sentralt i filosofi og informasjonsvitenskap i flere tiår, og flere teoretikere har forsøkt å gi ulike svar.

Men informasjon er ikke nødvendigvis det samme som energi. Et sentralt poeng i moderne informasjonsfilosofi er skillet mellom informasjon som et abstrakt konsept og de fysiske prosessene som er nødvendige for å implementere den. Wiener (1961) påpekte at informasjon ikke er det samme som materie eller energi, selv om energikostnadene for å bearbeide informasjon kan måles. Dette fører til et grunnleggende spørsmål: Hvordan kan noe som ikke er fysisk ha fysiske effekter? Hvordan kan den abstrakte formen av informasjon påvirke den fysiske verden?

I denne sammenhengen er teoriene til filosofer som Millikan (2004) og Dretske (1981, 1988) interessante. De ser på informasjon som en form for korrelasjon mellom tegn og de tilstandene de representerer. Millikan introduserer begrepet «infosign» for å beskrive denne korrelasjonen. Et «infosign» er et tegn som korresponderer med en spesifikk tilstand i verden på en systematisk måte. Et eksempel hun bruker er den mørke skyen som et tegn på regn. Det er ikke selve skyen som betyr regn, men snarere strukturen og mønsteret som knytter skyen til regnet. Denne strukturen overføres til observatøren gjennom det fysiske tegnet.

Imidlertid kan informasjon ikke forstås fullt ut uten å adressere et filosofisk spørsmål om dens ontologiske status. Er informasjon et fysisk fenomen, eller er det noe mer? Noen filosofer, som for eksempel Dretske, antar at informasjon kan reduseres til fysiske regulariteter i naturen, mens andre, som Millikan, ser på det som en del av et mer komplekst biologisk eller kognitivt system. Dette leder til spørsmålet om hvordan vi skal forstå forholdet mellom abstrakte mønstre og konkrete fysiske hendelser.

I tillegg har vi ideen om at informasjon kan være et primitivt og fundamentalt fenomen, som beskrevet av John Archibald Wheeler (1989) med hans berømte utsagn «It from bit». Ifølge denne posisjonen er informasjon grunnleggende for universets struktur, på samme måte som materie og energi. Wheeler og andre som har fremmet denne tanken, har argumentert for at informasjon, på et fundamentalt nivå, er det som ligger til grunn for all fysisk virkelighet.

Til tross for at denne synsvinkelen kan virke tiltalende, har den blitt kritisert av flere filosofer, inkludert Luciano Floridi, som hevder at slike teorier mangler presise grensebetingelser og dermed er «tomme». Floridi argumenterer for at informasjon ikke bare kan reduseres til konsepter som «struktur», «forskjell» eller «organisering» uten å forklare hva informasjon egentlig er. Denne kritikken belyser et viktig aspekt ved informasjon: Selv om den kan være nært knyttet til fysiske prosesser, er den samtidig et abstrakt fenomen som vanskelig kan reduseres til ren fysisk materie.

Så, hvor står vi i dag? Informasjon er i ferd med å bli ansett som noe mer enn bare et resultat av fysiske prosesser. Det er en kraft som kan ha fysiske effekter, men den har også en ikke-fysisk kvalitet som krever en mer kompleks forståelse. Den filosofiske diskusjonen om informasjonens natur er langt fra avsluttet, men den har ført til en dypere forståelse av hvordan vi forholder oss til verden rundt oss, og hvordan vi kan forstå både mentale og fysiske fenomener.

I tillegg til de teoretiske aspektene ved informasjon, er det viktig å forstå dens praktiske implikasjoner. For eksempel spiller informasjon en sentral rolle i kognisjon og persepsjon. Hvordan vi mottar, bearbeider og bruker informasjon, påvirker hvordan vi forstår verden og tar beslutninger. Dette er en nøkkelkomponent i både teknologi og biologi, og gir oss innsikt i hvordan bevissthet og intelligens kan oppstå fra fysisk prosessering av informasjon.

Hvordan forstå forholdet mellom dynamiske og endelige tolkninger i semantikk

Spørsmålet om hva et tegn representerer—er det det dynamiske objektet (substratet) eller miljøets generelle egnethet—kan virke relevant på overflaten, men det er egentlig misforstått. For å forstå dette spørsmålet riktig, må vi se på hvordan tegn fungerer i de prosessene de er en del av. Tegn er ikke bare representasjoner av objektive virkeligheter, men deres betydning er knyttet til hvordan de bidrar til selvopprettholdende og selvproduserende prosesser i de tolkende systemene. Med andre ord, et tegn representerer det som er nødvendig for å opprettholde disse systemenes integritet og utvikling.

I Peirces semiotikk er de såkalte "dynamiske" og "endelige" tolkningene forskjellige aspekter av hvordan et tegn fungerer. De dynamiske tolkningene er de umiddelbare, faktiske effektene et tegn har på et tolkende system. Det kan for eksempel være en fysisk respons på et stimulus. De endelige tolkningene er derimot mer stabile, og representerer en langsiktig effekt som følger av et tegns tilstedeværelse i et tolkende system. Denne effekten kan være regelbundet eller lovmessig, og uttrykker hvordan systemet til slutt tilpasser seg over tid.

Men hva forårsaker at et tegn har både en dynamisk og en endelig tolkning? Svaret ligger i evolusjonen. I en biologisk kontekst, for eksempel, kan vi bruke naturlig seleksjon som et rammeverk for å forklare hvordan representasjon fungerer. Naturlig seleksjon fungerer ikke ved å "velge" spesifikke trekk for deres funksjon. Snarere virker seleksjonen negativt ved å eliminere de trekkene som ikke er tilpasset miljøet. Det betyr at et tegns "funksjon" ikke nødvendigvis er dets opprinnelige formål, men at det over tid er formet og restrukturert av evolusjonens prosesser.

Det er viktig å merke seg at denne negative tilnærmingen til evolusjon ikke utelukker muligheten for at et trekk kan utvikle seg på en måte som gjør det svært tilpasset et spesifikt formål—som for eksempel menneskets øye. Øyet, som er tilpasset syn, kan på overflaten virke som et produkt av en evolusjonær "design", men det er i virkeligheten et resultat av en prosess der evolusjonen har eliminert de ikke-tilpassede varianter, og dermed formet et system som ser ut til å ha blitt "veldig godt tilpasset" for et bestemt formål.

Det som er spesielt ved denne tilnærmingen, er hvordan den forklarer utviklingen av egenskaper over tid, og hvordan noen av disse egenskapene, selv om de kan virke spesifikt utvalgt for en funksjon (som syn i tilfellet med øynene), egentlig er produkter av evolusjonens langsiktige forløp og tilpasninger til et miljø som forandrer seg. I denne sammenhengen kan vi også forstå hvordan noen trekk kan få nye funksjoner som tidligere ikke var åpenbare, en prosess kjent som "eksaptasjon".

I et mer generelt semiotisk perspektiv kan forholdet mellom dynamiske og endelige tolkninger også sees i lys av hvordan tegn påvirker tolkende systemer. Dynamiske tolkninger er de øyeblikkelige effektene av tegn, mens de endelige tolkningene er formet av historiske prosesser som har tvunget et system til å tilpasse seg spesifikke former over tid. Dette samsvarer med det som i teleosemantikk kalles "stabiliserende funksjon", som refererer til den måten et tegn har utviklet seg til å fungere på i et gitt system.

På samme måte som naturalistiske teorier om evolusjon stiller spørsmål ved ideen om "designet" funksjoner, så utfordrer også en naturlig semantikk forestillingen om at betydningen av et tegn kan reduseres til et spørsmål om representasjonens umiddelbare, konkrete effekt. Dette åpner for en mer kompleks forståelse av hvordan tegn opererer i selvopprettholdende systemer.

En viktig konsekvens av denne tilnærmingen er hvordan vi ser på forholdet mellom representasjon og evolusjon. Tegn og deres betydning er ikke nødvendigvis deterministiske, men formet av en kombinasjon av historiske prosesser og de funksjonelle kravene som systemene de er en del av, stiller. Tegn er dermed ikke statiske, men dynamiske enheter som utvikler seg i henhold til de strukturelle og prosessuelle behovene i de tolkende systemene.

Hvordan informasjon får betydning: Fra Shannon til probabilistisk forskjellsteori

Teorier om informasjonsinnhold har utviklet seg betraktelig siden Shannon’s grunnleggende informasjonsteori. Shannon fokuserte på å kvantifisere informasjon ved hjelp av sannsynlighet, men hans teori ga ikke en fullstendig forståelse av hvordan informasjon kan bære mening. Skyrms og Barrett (2019) samt Scarantino (2015) videreutviklet Shannons grunnlag ved å introdusere en viktig nyhet: Informasjon må forstås som et vektorformat, der innholdet i informasjonen ikke bare omfatter endringer i sannsynligheter, men hvordan disse sannsynlighetene påvirker de forskjellige mulige tilstandene i en kilde.

Ifølge Skyrms’ utvidelse, kan informasjonsinnholdet til et signal ikke bare defineres ved endringen i sannsynlighet for en bestemt tilstand, men må også inkludere hvordan signalet påvirker sannsynligheten for alle andre tilstander i kilden. Med andre ord, et signal bærer med seg flere komponenter, hver som representerer endringen i sannsynligheten for en spesifikk tilstand. Dette fører til en mer kompleks og realistisk forståelse av hva det er et signal forteller oss, i motsetning til Shannons mer enkle tilnærming.

En videreutvikling av Skyrms’ teori kom med Scarantino, som introduserte en viktig distinksjon mellom to typer informasjonsinnhold: den inkrementelle naturlige informasjonen og graden av den totale støtten signalet gir. Scarantino påpeker at bare å se på den kvantitative endringen i sannsynligheter gir oss ikke en fullstendig forståelse av informasjonens innhold. Informasjon handler ikke bare om hvor mye sannsynligheten har endret seg, men også om hvilke spesifikke tilstander som har fått sine sannsynligheter endret. Dette innebærer at to signaler som endrer sannsynlighetene på samme måte kan referere til helt forskjellige virkeligheter.

Et viktig aspekt ved Scarantinos teori, den såkalte "Probabilistic Difference Maker Theory", er hvordan signaler kan lære oss flere ting: Hvilke tilstander har fått sine sannsynligheter endret, hvor mye disse sannsynlighetene har endret seg, og hva de posteriore sannsynlighetene er etter at signalet er mottatt. Denne teorien tar hensyn til både den inkrementelle informasjonen, som reduserer usikkerhet, og den totale støtten, som reflekterer mottakerens epistemiske tilstand etter å ha mottatt signalet.

Denne teorien er viktig fordi den gir en mer helhetlig forståelse av hva informasjon er, i motsetning til tidligere teorier som ikke tok hensyn til de semantiske aspektene av informasjon. For eksempel er det viktig å merke seg at informasjon ikke bare handler om kvantifisering av sannsynligheter, men også om hvilken virkelighet disse sannsynlighetene refererer til. Dette gir en mer robust tilnærming til hvordan informasjon kan forstås i konteksten av mening og sannhet.

Teorien om probabilistisk forskjell og informasjonens innhold adresserer flere klassiske problemer i informasjonsfilosofien, som for eksempel paradoksene relatert til informasjonsmengde og informativeness. Mens Shannons teori har vært gjenstand for kritikk, spesielt i lys av paradoxer som Bar-Hillel-Carnap-paradokset, gir den probabilistiske forskjellsteorien en løsning ved å skille mellom informasjonsinnhold og informativeness. Denne distinksjonen gjør det mulig å forstå hvorfor et selv- motsigende utsagn kan ha høy informativeness, men lav informasjonsinnhold i form av støtte.

Et annet viktig aspekt ved Scarantinos teori er at den unngår de uendelige paradoksene som har vært et problem for andre teorier om semantisk informasjon. Ved å knytte informasjon til bakgrunnsinformasjon og ikke til nødvendige lovmessigheter i verden, blir denne teorien både fleksibel og realistisk i forhold til hvordan informasjon kan forstås i praksis.

For leseren er det viktig å forstå at informasjon ikke bare er en abstrakt kvantifisering av data, men at den også er knyttet til hvordan vi forstår og tolker disse dataene. Når vi mottar et signal, endrer vår forståelse av verden seg ikke bare i form av endringer i sannsynligheter, men også i den grad tilstandene vi vurderer blir støttet av signalet. Denne innsikten er essensiell for å forstå hvordan informasjon kan være meningsfull og hvordan den kan bidra til å redusere usikkerhet i våre oppfatninger av virkeligheten.

Endtext