I løpet av det 20. århundre gjennomgikk post-industrielle samfunn en betydelig kulturell revolusjon. Den mest bemerkelsesverdige utviklingen var en gradvis overgang fra materialistiske til post-materialistiske verdier. Denne skiftende verdenskulturen kan kalles en «stille revolusjon», som i stor grad ble drevet frem av økende eksistensiell sikkerhet. I et samfunn preget av høyere økonomisk vekst og sosial stabilitet, særlig etter andre verdenskrig, begynte en stadig større del av befolkningen å vektlegge personlige friheter og individuell selvutfoldelse fremfor økonomisk trygghet og fysisk sikkerhet.

I det store og hele har denne utviklingen ført til en betydelig endring i hvordan folk i vestlige demokratier vurderer verdier som moral, familie, nasjon og stat. I løpet av 1970- og 1980-årene ble mange av disse endringene betegnet som «motkulturelle». I dag, er det imidlertid ikke lenger en alternativ, men snarere den dominerende kulturen i høyinntektsland. Denne skiftende verdibruken har fått konsekvenser for flere områder i samfunnet, fra lovgivning rundt ekteskap og abort til politikk for klimaendringer og rettigheter for minoriteter.

Denne utviklingen har ikke vært jevn. I mange vestlige demokratier har unge generasjoner hatt en mer liberal holdning til blant annet kjønnsroller, etnisitet, seksuelle rettigheter og individuelle friheter. Dette har ført til en gradvis marginalisering av tradisjonelle, konservative synspunkter som støtter en strengere moralforståelse basert på religion og nasjonalisme. De yngre generasjonene, som har vokst opp under tryggere økonomiske forhold, har hatt mer åpne holdninger og en større aksept for kulturelt mangfold.

Samtidig som flere har flyttet mot sosialt liberale verdier, har det oppstått et mottrykk, nemlig en voksende interesse for populisme og autoritære bevegelser. Populistiske ledere og partier har klart å mobilisere misnøye blant deler av befolkningen som føler at deres tradisjonelle verdier er truet. De ser på de raske kulturelle endringene som en eksistensiell trussel mot det etablerte samfunn. Derfor appellerer populistiske ledere til de som er frustrert over «den nye orden», og lover å gjenopprette den orden og de verdier de mener er blitt undergravd av denne stille revolusjonen.

Denne kulturbaklasjen, der konservative og sosialt liberale verdier kolliderer, har blitt en kjernefaktor i politiske spenninger i dag. Konflikten mellom de som ønsker å bevare det tradisjonelle samfunn, og de som fremmer et mer mangfoldig og globalt orientert samfunn, ligger til grunn for mye av den politiske splittelsen i flere demokratiske nasjoner. Det kan også være en viktig drivkraft bak populistiske bevegelser som både søker å reetablere tradisjonelle normer og utfordre de etablerte politiske systemene.

Det er viktig å forstå at den kulturelle baklasjen ikke bare handler om individuelle verdier, men også om dyptliggende samfunnsstrukturer og institusjonelle forhold. Populistiske bevegelser er ikke bare reaksjoner på endrede verdier, men også på de politiske og økonomiske systemene som kan ha gjort noen grupper mer marginaliserte eller økonomisk utsatte. For eksempel kan et rigget politisk system eller økonomiske ulikheter forsterke misnøye og gjøre det lettere for populistiske ledere å spille på frykt og usikkerhet.

Et sentralt aspekt ved denne dynamikken er spørsmålet om hvordan politiske institusjoner reagerer på endringene i offentlig opinion. I et demokrati er politiske systemer ment å reflektere folks interesser og verdier, men når det er store kulturelle og økonomiske skiller, kan de tradisjonelle institusjonene ofte virke uansvarlige eller ute av stand til å reagere på befolkningens behov. Dette kan føre til en følelse av demokratisk underskudd, der innbyggerne føler at deres stemme ikke blir hørt.

Utover de kulturelle og politiske skiftene er det viktig å merke seg at vi i dag ser en nedgang i de tradisjonelle formene for politisk deltakelse. Valgdeltakelse er for mange blitt en mindre viktig måte å uttrykke politisk misnøye på, og folk søker heller alternative former for protest, som demonstrasjoner og digital aktivisme. Disse endringene peker på et mer komplekst bilde av hva det betyr å være en politisk deltaker i dagens samfunn, og hvilke utfordringer det skaper for etablerte partier og regjeringer som prøver å tilpasse seg den nye virkeligheten.

Derfor er det viktig å forstå at populisme ikke bare er et fenomen som kan reduseres til et enkelt svar på kulturell endring, men heller et sammensatt fenomen som påvirkes av både kulturelle og økonomiske faktorer. For å forstå populismens vekst, er det nødvendig å se på hvordan den økonomiske og politiske situasjonen i et samfunn interagerer med de kulturelle verdiene som dominerer.

Endringene vi har sett de siste tiårene, både kulturelt og politisk, har bidratt til å forme dagens populistiske klima. I stedet for å fokusere på de mer synlige, overfladiske aspektene ved populisme, er det viktig å analysere de dype kulturelle og økonomiske årsakene som driver dette fenomenet. På den måten kan vi få en mer nyansert forståelse av hvordan demokratiske systemer blir utfordret, og hvordan disse utfordringene kan håndteres.

Hvordan former historiske begivenheter og generasjonsforskjeller verdier og politiske holdninger i Vest-Europa?

Generasjoner formes av de sosiale og historiske omgivelsene de vokser opp i, og i Europa har flere avgjørende vendepunkter skapt distinkte generasjonsgrupper med unike erfaringer og verdier. Denne inndelingen reflekterer hendelser som første og andre verdenskrig, den store depresjonen, etterkrigstidens velstand, seksuell frigjøring, og nyliberalismens fremvekst under ledelse av Reagan og Thatcher. Disse periodene har satt dype spor i de respektive kohortene, fra den usikre barndommen til de mer stabile og velstående oppvekstforholdene i etterkrigstiden.

Fire hovedgenerasjoner kan identifiseres: Interwar-kohorten, som opplevde krigene og økonomisk krise; Baby Boomers, preget av økonomisk vekst og velferdsstatens ekspansjon; Generasjon X, sosialisert under motkulturens protester og seksuelle revolusjon; og Millennials, som vokste opp i globaliseringens og nyliberalismens tidsalder. Disse gruppene representerer ikke bare ulike historiske erfaringer, men også en sekvens av kulturelle og politiske skift som har formet deres grunnleggende verdier og holdninger.

Over tid har det skjedd et markant skifte fra materialistiske til post-materialistiske verdier, et fenomen beskrevet som «den stille revolusjon». Dette innebærer at etterkrigsgenerasjonene, særlig Baby Boomers og Millennials, i større grad prioriterer sosiale liberale verdier som likestilling, miljøvern og individuelle rettigheter fremfor økonomisk sikkerhet og materielle goder. Denne utviklingen har blitt godt dokumentert gjennom tidsserier og kohortanalyser i flere europeiske land, hvor en betydelig økning i post-materialisme blant yngre generasjoner er tydelig.

Dette verdiskiftet har ikke vært ensartet, men preget av både langsiktige generasjonseffekter og kortvarige periodeeffekter, særlig i tider med økonomiske kriser som på 1970- og 1980-tallet, da både unge og eldre vendte tilbake til mer materialistiske holdninger. Men ved økonomisk bedring vender kohortene tilbake til sine langsiktige post-materialistiske holdninger. Land som Danmark har vært særlig markante i denne utviklingen, mens andre som Tyskland har vist mer komplekse mønstre, blant annet på grunn av historiske særtilfeller som gjenforeningen.

Samtidig har holdninger til sosialt liberale og konservative politikkspørsmål, som LHBT-rettigheter, kjønnsbalanse og innvandring, vist en klar tendens mot liberalisering, særlig blant unge og høyt utdannede. Denne kulturelle transformasjonen, som startet for alvor på 1970-tallet med studentopprør og sosiale bevegelser, har preget partipolitikken, der nye grønne og progressive partier har vokst frem parallelt med endringer innen tradisjonelle venstreorienterte partier.

For å forstå disse verdiskiftene er det nødvendig å erkjenne at generasjoner ikke bare representerer historiske tidsepoker, men også forskjellige sosiokulturelle erfaringer som setter rammer for verdier og politisk atferd. Endringer i verdier skjer gjennom intergenerasjonell erstatning, der eldre kohorter med mer tradisjonelle holdninger gradvis erstattes av yngre med mer liberale og post-materialistiske synspunkter.

I tillegg spiller økonomiske og politiske omstendigheter en avgjørende rolle for hvordan verdier uttrykkes i ulike perioder. Politiske sjokk, demokratiseringer og globale hendelser, som murens fall eller 9/11, har også betydning for hvordan generasjoner orienterer seg politisk. Det betyr at man ikke kan forstå generasjonsverdier isolert, men må se dem i sammenheng med samtidens makroøkonomiske og politiske landskap.

Det er også viktig å merke seg hvordan oppvekstmiljø, utdanningsnivå og eksponering for nye ideer påvirker verdidannelse. Utdanningsinstitusjoner og medier fungerer som sentrale formidlere av normative idealer og verdier, og bidrar til å forsterke eller utfordre de dominerende kulturmønstrene i en gitt generasjon.

For leseren er det vesentlig å forstå at verdier ikke er statiske eller universelle, men historisk betingede og dynamiske. Generasjonsforskjeller kan forklare store trekk i politisk atferd og sosial endring, men samtidig bør man være oppmerksom på variasjoner innen generasjoner og innflytelsen av konkrete historiske hendelser som kan endre eller forsterke generasjonsmønstre.

Endringer i verdier og holdninger må også sees som en balanse mellom individuelle valg og strukturelle betingelser, der økonomisk sikkerhet, sosial tillit og kulturell identitet spiller viktige roller. Det gir innsikt i hvorfor politiske strømninger, som autoritære eller populistiske bevegelser, kan få fotfeste i perioder hvor post-materialistiske verdier utfordres eller tilbakevises av økende usikkerhet og mistillit.

Hvordan sosialt liberale verdier har utviklet seg i vestlige samfunn, og hva det betyr for fremtiden

De siste tiårene har det vært en markant utvikling i holdninger og verdier i mange post-industrielle samfunn. I løpet av de siste generasjonene har det vært en markant bevegelse mot sosial liberalisme, særlig når det gjelder spørsmål om individuell frihet, likestilling, og rettigheter for minoriteter. Denne bevegelsen har blitt observert i land som Australia, Tyskland, Nederland, New Zealand, Spania, Sverige og USA, og det er tydelig at yngre generasjoner er mer liberale og kosmopolitiske enn sine foreldre og besteforeldre.

En av de mest slående endringene har vært synet på sosiale spørsmål som homofile rettigheter, abort, seksuelle forhold før ekteskap og skilsmisse. I disse samfunnene har det vært en betydelig økning i aksepten for disse spørsmålene, som kan forstås gjennom en "post-materialistisk" verdiskala. Denne skalaen, utviklet på bakgrunn av data fra World Values Survey, viser en sterk sammenheng mellom sosialt liberale holdninger og en post-materialistisk verdipreferanse. Dette innebærer en større vekt på personlige rettigheter, likeverd og liberalisering av sosiale normer.

Liberalismen har vært i vekst i flere tiår, noe som også kan sees i holdningene til generasjoner. For eksempel viser data fra European Social Survey at yngre generasjoner, spesielt de som tilhører Milleniumsgenerasjonen og Generasjon X, er betydelig mer åpne for spørsmål om EU-integrasjon, multikulturalisme og homofiles rettigheter. Dette er en utvikling som er tydelig i hele Europa, uavhengig av kulturelle eller politiske forskjeller mellom landene.

Forskning viser at denne bevegelsen mot sosial liberalisme ikke bare gjelder for spesifikke politiske spørsmål, men også reflekteres i holdninger til arbeid, familie, og livsstil. Et eksempel på dette er synet på kvinner i arbeidslivet. Det er en tydelig trend mot en mer egalitær holdning til kjønn, der både menn og kvinner i større grad ser på likestilling i arbeidslivet som en nødvendig utvikling. De yngre generasjonene har et mer kritisk syn på tradisjonelle kjønnsroller og er mer åpne for at kvinner skal ha en full deltakerrolle i arbeidslivet.

Denne utviklingen er også tett knyttet til utdanningsnivå. De som har høyere utdanning uttrykker i stor grad mer liberale holdninger enn de som kun har fullført videregående skole. Dette er ikke nødvendigvis overraskende, gitt at høyere utdanning ofte fører til økt eksponering for ulike ideer og kulturelle perspektiver. Samtidig har høyere utdanning økt i omfang de siste tiårene, noe som gjør at mange unge mennesker har hatt tilgang til et bredere spekter av ideer og tanker.

Samtidig er det viktig å merke seg at utviklingen i verdier ikke har vært universell. I enkelte land, spesielt USA, er det fortsatt betydelige kulturforskjeller som påvirker holdninger til blant annet religion, statens rolle i samfunnsøkonomien, og spørsmålet om helsevesen. USA skiller seg ut fra mange europeiske samfunn på grunn av den sterke religiøsiteten og et mer konservativt syn på samfunnsstrukturer. Til tross for dette har også amerikanerne beveget seg i en mer liberal retning på flere områder, som for eksempel holdninger til abort, skilsmisse og homofile rettigheter.

I den politiske debatten har ideologisk polarisering blitt en sentral faktor, spesielt i USA, hvor skillelinjene mellom de politiske partiene har blitt mer markerte. Under både Obama- og Trump-administrasjonen har ideologiske forskjeller mellom Demokratene og Republikanerne blitt tydeligere, og meningsforskjellene om sosiale spørsmål har vært en viktig drivkraft i denne polariseringen.

For å forstå fremtidens politiske landskap er det viktig å erkjenne at det ikke nødvendigvis er et klart skille mellom de som er sosialt liberale og de som er sosialt konservative. Holdninger er ofte mer komplekse og kan variere avhengig av generasjon, utdanning og kulturell bakgrunn. Det er også viktig å forstå at mens yngre generasjoner i større grad identifiserer seg med liberale verdier, er det fortsatt et betydelig antall mennesker som holder fast ved tradisjonelle verdier, og som kan oppleve de raske sosiale endringene som utfordrende.

Utviklingen i verdier de siste tiårene har imidlertid hatt en tydelig fremgang for de sosialt liberale holdningene, noe som antyder at vi kan forvente ytterligere fremskritt når det gjelder menneskerettigheter, sosial rettferdighet og individuelle friheter. Denne trenden, spesielt blant yngre mennesker og de med høyere utdanning, gir et håp om et mer åpent og inkluderende samfunn i fremtiden.