Hvordan Afrika Kan Utnytte Turisme for Bærekraftig Utvikling

Turisme i Afrika har gjennomgått en bemerkelsesverdig utvikling, fra sine tidlige røtter i kolonitiden til dagens moderne utfordringer og muligheter. I det 19. århundre var turismen i stor grad knyttet til jakt og ekspedisjoner, særlig i Sør-Afrika, Kenya, Tanzania og Zambia. I dag er det fortsatt naturbasert turisme, som safari, som tiltrekker seg et stort antall turister til kontinentet, selv om turismen i stor grad er konsentrert i et fåtall destinasjoner.

De største inngangspunktene for turisme er i Sør-Afrika, Egypt og Tunisia, men flere andre land som Marokko, Kenya og Tanzania er også viktige mål for internasjonale besøkende. Infrastrukturen for turisme på kontinentet har tradisjonelt vært utilstrekkelig. Vei- og jernbanenettverkene på både nasjonalt og regionalt nivå er ofte underutviklede, og havneanleggene er utilstrekkelige. Dette har vært en begrensning for turismeutviklingen, til tross for økende etterspørsel, særlig fra europeiske og nordamerikanske turister.

I 2019 mottok Afrika 73 millioner internasjonale turister. Dette tallet er en tredobling sammenlignet med 2000, og de største turistmålene på kontinentet – Egypt, Marokko, Sør-Afrika og Tunisia – stod for mer enn halvparten av det totale antallet besøkende. Men til tross for denne veksten står Afrika fortsatt for bare 4,8 % av verdens turisme, og turistinntektene utgjør kun 2,6 % av verdens totale inntekter. Samtidig bidrar turisme til 7,1 % av Afrikas BNP og står for 6,8 % av den totale sysselsettingen.

De siste årene har det vært en økt interesse for turisme i regioner som Togo, Madagaskar og Komorene, som har sett store vekstrater i turisme. For å støtte videre vekst på kontinentet er det imidlertid viktig å utvikle politiske tiltak som fremmer bærekraftig turisme, samtidig som man håndterer utfordringer knyttet til infrastruktur, lufttilgang og utdanning av lokalbefolkningen i turistrelaterte ferdigheter. I mange afrikanske land har turistutviklingen vært knyttet til nasjonale neoliberale utviklingsagendaer som fremmer privat sektor og global konkurranse, men det er også et økende behov for samarbeid på tvers av nasjonale grenser for å utvikle et mer helhetlig og regionalt tilpasset turismetilbud.

Agriheritage turisme, som fremhever landbrukets kulturarv, har også fått økt oppmerksomhet. Denne typen turisme, som fokuserer på tradisjonelle jordbrukssystemer i landlige områder, er et viktig verktøy for å fremme bærekraftig utvikling. Agriheritage turisme ikke bare bevarer landbrukstradisjoner, men integrerer også naturvern og matvaresikkerhet. Slike turismeformer er ofte undervurdert, men de kan gi verdifulle inntektsmuligheter for lokale samfunn, samtidig som de øker bevisstheten om bærekraftige matproduksjonssystemer.

For at Afrika skal utnytte sitt fulle turismepotensial, er det viktig at regionens økonomiske vekst og teknologiske utvikling går hånd i hånd med utvikling av luftfartsinfrastruktur, og at det tas hensyn til bærekraftige turismepraksiser som ivaretar både miljøet og lokalsamfunnene. Den økende middelklassen i mange afrikanske land, drevet av bred økonomisk vekst, gir også rom for å utvikle inter-afrikansk turisme, som kan bidra til å styrke regionale økonomier og redusere avhengigheten av internasjonale turister.

Det er også viktig at man vurderer turisme som et verktøy for sosial og kulturell utvikling, og at turismen ikke bare ses på som en økonomisk ressurs, men som en måte å fremme kulturell utveksling og forståelse på tvers av kontinenter. Afri-heritage turisme kan gi verdifulle muligheter for å bygge broer mellom ulike samfunn, fremme bevaring av lokale tradisjoner og samtidig skape nye muligheter for økonomisk vekst og utvikling.

Hvordan påvirker ferievaner og helhetlige tilnærminger turisme i dagens samfunn?

Mennesker er i økende grad på jakt etter aktiviteter som kan bringe balanse i livene deres, særlig gjennom turisme som har som formål å fremme helhetlig velvære. Denne tendensen er ytterligere akselerert av hendelser som Covid-19-pandemien og den pågående klimakrisen, som har skapt et behov for en mer helhetlig tilnærming til turisme. Helhetlig turisme, som er et konsept som først ble introdusert på 1940-tallet av Walter Hunziker og Kurt Krapf, ser på turisme som mer enn bare et økonomisk fenomen. Det beskrives som en sammensatt, menneskelig og økonomisk fenomen som ser på sammenhengen mellom ulike deler av reiseopplevelsen: destinasjonene, turistflyten, miljøet og reisendes opplevelser.

Helhetlig turisme kan således sees som et integrert system som ikke bare tar hensyn til de økonomiske og økologiske aspektene ved turisme, men også de sosiale og psykiske dimensjonene som påvirker både reisende og vertssamfunn. Her spiller destinasjonens forpliktelse til å tilby konkurransedyktige, men bærekraftige opplevelser en viktig rolle, særlig med tanke på de økende bekymringene for CO2-utslipp og andre miljøpåvirkninger. Det blir stadig viktigere å tilby opplevelser som ikke bare er minneverdige, men som samtidig bidrar til en mer bærekraftig utvikling i turismens framtid.

I forskningen på turisme er det i dag et sterkt fokus på de multisensoriske aspektene ved turisme. Alle sansene våre er involvert i hvordan vi verdsetter en opplevelse, og derfor er det viktig for destinasjoner å tilby et bredt spekter av sensoriske inntrykk som berører natur, klima, bygde attraksjoner, infrastruktur, samt den sosio-psykologiske atmosfæren. I tillegg er det essensielt at turistdata samles inn for å analysere kundens tilfredshet og tilpasse fremtidige markedsføringsstrategier, ettersom både kognitive og affektive komponenter spiller en nøkkelrolle i å oppnå høy tilfredshet hos reisende.

Videre er det viktig å merke seg at turisme og ferier har utviklet seg parallelt med økt globalisering og tilgjengelighet til ulike destinasjoner, spesielt i utviklingsland. Reisendes psykologiske behov, deres ønsker og motivasjoner, samt deres grad av engasjement, har stor betydning for etterspørselen etter feriereiser. For eksempel er det en økende interesse for spesifikke ferieformer som inkluderer wellness-turisme, event-turisme og kulturelle turer. En slik økning i etterspørselen reflekterer et ønske om å oppnå mer enn bare fysisk avkobling, men å søke en mer helhetlig opplevelse som inkluderer mental og emosjonell velvære.

Helhetlig turisme, som omfatter alle disse ulike elementene, har dermed blitt en viktig del av den moderne turistens reiseopplevelse. For å sikre at turisme kan fortsette å være en bærekraftig og berikende aktivitet for både reisende og vertsland, er det nødvendig å integrere flere perspektiver i planleggingen og gjennomføringen av reiser. Det er viktig å forstå at dette ikke bare handler om å tiltrekke turister, men også om å skape opplevelser som er verdifulle på lang sikt, både for menneskene som reiser og for samfunnet de besøker.

I tillegg er det viktig at turistnæringen ikke bare fokuserer på økonomiske gevinster, men på å ivareta de sosiale, kulturelle og miljømessige aspektene ved turisme. Turismen bør fremme en forståelse og respekt for lokale kulturer og miljøer, samt bidra til økonomisk utvikling på en måte som er rettferdig og bærekraftig. Det er et økende behov for forskning som kan belyse hvordan disse faktorene kan balanseres på en best mulig måte for å sikre at turisme både er økonomisk levedyktig og sosialt ansvarlig.

Det er derfor avgjørende for både myndigheter, turistindustri og reisende selv å utvikle en dypere forståelse av hva helhetlig turisme innebærer, og hvordan den kan bidra til å forme fremtidens reiseopplevelser på en positiv måte for alle parter involvert.