Hva er den skjulte kraften bak ritualene?

I det tomme begeret fylte han det halvveis, før han trykket på åpningen av såret med tommelen og stoppet blodstrømmen like lett som om han hadde lukket en flaske. Deretter drysset han blodet over den lille gutten. Etter å ha hengt trommen rundt halsen, tok han de to elfenbensstokene, dekket med magiske tegn og symboler, og begynte å slå en rytmisk reveille, som han kalte det, for å vekke åndene.

De tilstedeværende, både sjokkerte og skremte av denne ekstraordinære prosessen, samlet seg nysgjerrig rundt ham. For et øyeblikk hersket det dype stillhet i den høye hulen. Nicolas, med sitt ansikt likt et lik, sto ordløs som før. Mesmeren hadde plassert seg mellom sjamanen og plattformen, og da trommeslageren begynte å spille, var de første tonene dempede. De vibrerte så mykt i luften at de ikke vekket noe ekko, men sjamanen økte sin pendellignende bevegelse og barnet ble urolig. Trommeslageren startet deretter en langsom, lav og imponerende sang.

Magiske ritualer, som de som beskrives her, har alltid vært omgitt av mystikk. De er ikke bare symbolske handlinger, men en inngang til en annen virkelighet, hvor menneskets vilje kan utløse krefter langt større enn det vi vanligvis oppfatter. Hva er det som får et menneske til å tro at det kan kontrollere slike krefter? Det handler ikke bare om tro, men om forståelsen av at vi er en del av et større, mer uforståelig system. I mange kulturer har ritualer som dette blitt sett på som nødvendige for å oppnå kontakt med åndeverdenen, helbrede syke eller beskytte fellesskapet mot overnaturlige farer.

Leseren bør reflektere over hvordan slike handlinger, selv om de virker primitivt eller uforståelig, kan ha en dyptgående psykologisk effekt. Den ekstreme fokuseringen på ritualets detaljer, rytmen i trommeslagene, og de visuelle elementene som flammene og vinden, virker alle på sansene og underbevisstheten. Den kraftige følelsen av å være en del av noe større, noe mystisk, kan være både beroligende og skremmende. Denne opplevelsen, enten som deltager eller tilskuer, har muligheten til å endre en individs syn på verden.

Ritualets natur gjør det klart at tro ikke nødvendigvis er forankret i rasjonelle tanker eller fysiske bevis. I mange kulturer er det en erkjennelse av at det finnes krefter som er utenfor menneskets forståelse. Ved å utføre bestemte handlinger, kan man ifølge troen, manipulere disse kreftene for å oppnå et ønsket resultat. Dette er et emne som går langt tilbake i historien, og som i mange tilfeller har forblitt en viktig del av kulturen til ulike samfunn.

I tillegg til å forstå ritualenes innvirkning på deltagerne, bør man vurdere de sosiale og kulturelle kontekstene der slike handlinger finner sted. Det handler om mer enn bare de fysiske bevegelsene – det er en kommunikasjon med verden rundt oss, med de usynlige kreftene som skal forvaltes, og kanskje også et uttrykk for makt og kontroll i et samfunn som søker å forstå det uforklarlige.

Hvordan livets handlinger skaper vår åndelige tilstand etter døden

Når vi setter vårt liv i en åndelig kontekst, blir det klart at handlingene vi utfører i denne fysiske tilværelsen ikke nødvendigvis er avsluttede. Hvis en handling i vårt liv var "fruktløs" i dens spirituelle effekt, vil den gjenoppstå etter døden, ikke som en straff, men som en nødvendighet for å fullføre det som ikke ble fullført. Dette er ikke en enkel gjenopplevelse, men en intensivering av de handlingene vi ikke fikk tid til å fullføre i vår fysiske tilværelse. Det er som om sjelen vår selv ønsker å rette opp i de manglende delene av vår eksistens for å oppnå en helhet.

Denne forståelsen utfordrer de vanlige forestillingene om livet etter døden. Det handler ikke nødvendigvis om å oppnå et høyere mål, men om å utføre de handlingene som aldri ble gjennomført i den fysiske verdenen, som ble oversett eller ubevisst undertrykt i vårt liv. Det kan være vanskelig å forstå for de som ikke er kjent med de dypere spirituelle prinsippene som styrer vårt liv og vårt etterliv. For dem som er fanget i det materialistiske perspektivet, kan det virke som en abstrakt tanke, men for de som har utviklet en dypere forståelse av åndelighet, blir det en naturlig konsekvens av livets ufullstendigheter.

Det er på denne måten vi møter ideen om et åndelig liv, hvor det ikke nødvendigvis er belønning eller straff som er i sentrum, men en forlengelse eller en korrigering av det som en gang var ufullstendig. Dette kan forklare hvorfor enkelte kulturer, som de som dyrker de mystiske praksisene i Japan, har ideer om et liv etter døden hvor de åndelige prinsippene er vevd tett sammen med dagliglivet. Yamabooshi, for eksempel, er ikke bare mystikere, men de som lever med en høy bevissthet om hvordan våre liv på jorden kan speiles og fullføres i åndeverdenen.

I denne konteksten kan vi begynne å forstå hvorfor en tro på de høyere kraftene kan oppleves som en nødvendig vei til å utføre våre ufullførte åndelige oppgaver. For meg personlig, i min ungdom, var det en tid hvor jeg ikke forstod verdien av disse praksisene. Jeg hadde den naiviteten som preger unge mennesker som ser på det "mystiske" som noe annet enn ekte spirituell utvikling. Jeg motsatte meg ideene om overnaturlige krefter og betraktet dem som intet mer enn en form for bedrag. Men, som med all kunnskap, krever forståelse tid og erfaring.

Denne forstanden kan overføres til våre egne liv. Hver av oss har erfaringer og handlinger som kan ha hatt en begrenset virkning mens vi levde. Kanskje vi ikke har forstått hvordan våre handlinger på det åndelige planet virkelig har virket. Kanskje vi har avvist ideen om et høyere åndelig kall, og kanskje har vi ignorert viktige aspekter av vår indre utvikling.

De som søker å forstå denne dype åndelige loven, må være forberedt på å se på livet fra et annet perspektiv, der de ikke bare ser på sine handlinger i et materialistisk lys, men også i et lys av mulige konsekvenser på det åndelige planet. Dette betyr ikke at vi skal frykte en form for dom, men at vi må forstå at våre liv er ufullstendige uten at vi tar hensyn til de åndelige effektene av våre handlinger. Ved å oppnå denne forståelsen kan vi begynne å rette opp de manglene vi har i vårt åndelige arbeid, og utføre de nødvendige handlingene for å fullføre det som vi i vår fysiske verden kanskje overså eller unngikk.