Azure Function Apps representerer en serverløs tilnærming til applikasjonsutvikling, hvor utvikleren slipper å bekymre seg om administrasjon av underliggende infrastruktur. I stedet konsentreres innsatsen om å skrive små, isolerte funksjoner som utløses av bestemte hendelser, som HTTP-forespørsler, tidsplaner, meldinger i kø eller endringer i databaser. Denne hendighetsbaserte arkitekturen muliggjør dynamisk skalering, der ressurser automatisk allokeres når funksjonene kjører, og frigjøres når de ikke er i bruk, noe som gir betydelige kostnadsbesparelser sammenlignet med tradisjonelle serverbaserte løsninger.

Opprettelse av en Azure Function App krever flere komponenter, hvorav en sentral er en lagringskonto. Lagringskontoen spiller en kritisk rolle i den underliggende infrastrukturen ved å håndtere flere funksjoner: den lagrer kode, binærfiler og avhengigheter; den håndterer tilstandsdata mellom kjøringer; og den sørger for logging og diagnostikk ved å lagre loggdata og sporingsinformasjon. Runtime-miljøet for Azure Functions benytter også lagringskontoen for å oppbevare metadata og konfigurasjonsdata. Uten denne lagringskontoen ville funksjonsappen ikke kunne opprettholde stabilitet og pålitelighet.

For å etablere en Azure Function App kan man bruke flere verktøy: Azure CLI, Azure PowerShell, Azure-portalen eller Infrastructure as Code-verktøy som Terraform og Azure Bicep. Ved bruk av Azure CLI starter prosessen med å logge inn i Azure-kontoen, opprette en ressursgruppe, deretter en lagringskonto, og til slutt selve funksjonsappen med en automatisk skaleringsplan, vanligvis på et forbruksbasert prisnivå. Prosessen er tilsvarende i Azure PowerShell, hvor kommandoer som Connect-AzAccount, New-AzResourceGroup, New-AzStorageAccount og New-AzFunctionApp benyttes sekvensielt for å bygge opp infrastrukturen.

Det er avgjørende å holde oversikt over og rydde opp i ubrukte ressurser og ressursgrupper for å unngå unødvendige kostnader. Azure fakturerer basert på forbruk, og selv om ressurser ikke aktivt brukes, kan de pådra kostnader. Parametre som -Force i PowerShell gjør det mulig å automatisere denne oppryddingen uten manuell bekreftelse, noe som er nyttig i skriptede vedlikeholdsprosesser.

Azure Function Apps integreres sømløst med DevOps-verktøy som Azure DevOps og GitHub Actions, som muliggjør automatiserte CI/CD-pipelines. Dette sikrer raskere, tryggere utrulling av serverløse applikasjoner med mulighet for avanserte distribusjonsmetoder som blue-green deployment via distribusjonsslots. Overvåking og feilsøking er essensielt for å opprettholde applikasjonens helse, og Azure tilbyr robuste verktøy for dette, samt mer avanserte konsepter som Durable Functions for orkestrering av langvarige og komplekse arbeidsflyter.

Forståelsen av serverløs arkitektur innebærer også å erkjenne forskjellen fra tradisjonelle web-APIer, hvor servere alltid kjører og krever vedlikehold, skalering og ressursallokering. Med serverløse funksjoner reduseres kompleksiteten i infrastrukturhåndtering betraktelig, samtidig som fleksibiliteten økes ved at applikasjonen responderer dynamisk på hendelser. Dette muliggjør utvikling av svært skalerbare og kostnadseffektive applikasjoner.

I tillegg til tekniske detaljer er det viktig å vektlegge prinsippet om ressursforvaltning og kostnadsbevissthet i skyen. Automatisk skalering og eventdrevet kjøring gir besparelser, men uten bevisst oppfølging kan kostnader likevel akkumuleres, særlig når ressurser ikke lenger trengs, men ikke slettes. Effektiv bruk av Azure-funksjoner krever derfor en kombinasjon av god arkitektur, automatisering og løpende overvåkning for å oppnå maksimal verdi.

Hvordan administrere Microsoft Entra ID og sikre Azure-ressurser med CLI og PowerShell

Microsoft Entra ID tilbyr en rekke verktøy og funksjoner som gjør det mulig å administrere og sikre tilgang til ulike Azure-ressurser, applikasjoner og SaaS-løsninger. Entra ID forenkler sikkerheten gjennom funksjoner som én pålogging (SSO), multifaktorautentisering (MFA), betinget tilgang og administrasjon av privilegerte identiteter (PIM). Ved å bruke disse funksjonene kan organisasjoner oppnå et høyere sikkerhetsnivå og samtidig gjøre brukeropplevelsen enklere.

En av de viktigste egenskapene ved Microsoft Entra ID er Single Sign-On (SSO). Denne funksjonen gjør at brukere kan få tilgang til flere applikasjoner med ett sett av legitimasjoner, noe som både forenkler brukeropplevelsen og reduserer antallet passord som må administreres. Ved å bruke SSO kan en organisasjon minimere risikoen for sikkerhetsbrudd som skyldes svake eller kompromitterte passord.

En annen viktig funksjon er Multifaktorautentisering (MFA), som tilfører et ekstra lag med sikkerhet ved å kreve at brukeren bekrefter identiteten sin på en annen måte enn bare med et passord. For eksempel kan en bruker bli bedt om å oppgi en kode sendt til mobiltelefonen. Denne ekstra verifikasjonen gjør det langt vanskeligere for en uautorisert person å få tilgang til sensitive data, selv om de har fått tak i brukerens passord.

Betinget tilgang er en annen kraftig funksjon i Entra ID som lar administratorer definere regler for når og hvordan brukere kan få tilgang til ressurser. For eksempel kan det kreves MFA for å få tilgang til sensitive data, eller tilgangen kan blokkeres fra bestemte geografiske områder. Betinget tilgang gjør det mulig å ha en mer granulær kontroll over hvordan sikkerhetspolicyer implementeres på tvers av organisasjonen.

Entra ID benytter også identitetsbeskyttelse, som bruker maskinlæring for å oppdage mistenkelig atferd og automatisk reagere på potensielle risikoer, som for eksempel kompromitterte legitimasjoner eller pålogginger fra ukjente lokasjoner. Denne funksjonen bidrar til å beskytte organisasjonens systemer fra angrep og identitetstyveri.

Administrasjon av privilegerte identiteter (PIM) er en funksjon som gir IT-administratorer muligheten til å overvåke, kontrollere og begrense tilgangen til viktige systemer og ressurser. Dette er spesielt viktig for å unngå risikoen som følger med unødvendig eller misbrukt tilgang til systemer med høyt privilegium. PIM hjelper organisasjoner å redusere eksponeringen for sikkerhetsbrudd ved å sørge for at privilegert tilgang kun gis når det er nødvendig og i et minimumsintervall.

For å administrere Microsoft Entra ID med Azure CLI, kan kommandoen az ad user create brukes til å opprette nye brukere i Entra ID. For eksempel kan følgende kommando opprette en ny bruker:

bash
az ad user create --display-name "John Doe" --user-principal-name "[email protected]" --password "Password123"

En annen nyttig kommando er az ad group create, som lar administratorer opprette grupper i Entra ID. Denne kommandoen kan brukes til å organisere brukere basert på deres roller eller ansvarsområder i organisasjonen.

For å administrere Microsoft Entra ID med PowerShell, kan cmdlet-en New-AzureADUser brukes for å opprette en ny bruker. Først kan du opprette en passordprofil:

powershell
$passwordProfile = New-Object -TypeName Microsoft.Open.AzureAD.Model.PasswordProfile -ArgumentList ("password-value-here")

Deretter kan du bruke cmdlet-en for å opprette brukeren:

powershell
New-AzureADUser -DisplayName "Adora Nwodo" -UserPrincipalName "[email protected]" -AccountEnabled $true -PasswordProfile $passwordProfile

Når det gjelder tjenesteprinsipper, er dette viktige identiteter brukt av applikasjoner eller automatiseringstjenester for å få tilgang til Azure-ressurser på en sikker måte. Å opprette en tjenesteprinsipp kan gjøres både via Azure CLI og PowerShell. For eksempel kan følgende kommando i Azure CLI opprette en tjenesteprinsipp med spesifikke roller:

bash
az ad sp create-for-rbac --name "MyServicePrincipal" --role Contributor --scopes /subscriptions/{subscription-id}/resourceGroups/{resource-group}

Når du jobber med sensitive data i Azure, er det viktig å sikre både data i ro og i transitt. Azure Key Vault er en tjeneste som gir en sikker måte å lagre og administrere nøkler, hemmeligheter og sertifikater på. Dette kan omfatte alt fra API-nøkler og passord til krypteringsnøkler som brukes til å beskytte data.

I Azure Key Vault kan du lagre følgende typer objekter:

  • Nøkler: Kryptografiske nøkler brukt til kryptering og dekryptering av data.

  • Hemmeligheter: Sensitiv informasjon som passord eller API-nøkler som bare skal være tilgjengelig for autoriserte applikasjoner eller tjenester.

  • Sertifikater: Digitale sertifikater som brukes til å sikre kommunikasjon, for eksempel SSL/TLS-sertifikater.

Med Azure CLI kan du opprette en Key Vault ved hjelp av følgende kommando:

bash
az keyvault create --name "MyKeyVault" --resource-group "MyResourceGroup" --location "East US"

Deretter kan du bruke kommandoene az keyvault key, az keyvault secret, og az keyvault certificate for å administrere nøkler, hemmeligheter og sertifikater i ditt Key Vault.

Ved å benytte seg av disse verktøyene og metodene kan organisasjoner skape en mer robust sikkerhetsinfrastruktur som ikke bare beskytter sensitive data, men også sikrer at tilgangen til viktige ressurser er godt kontrollert og overvåket.

Det er viktig å forstå at sikkerhet i skyen ikke bare handler om å implementere tekniske løsninger, men også om kontinuerlig overvåkning og vedlikehold av sikkerhetspolicyer. Ved å bruke Azure-verktøyene på en effektiv måte kan en organisasjon redusere risikoen for sikkerhetsbrudd og sikre at bare autoriserte brukere og tjenester får tilgang til kritiske ressurser.

Hvordan administrere sertifikater, nøkler og hemmeligheter i Azure Key Vault med PowerShell, Bicep og Azure CLI?

Azure Key Vault er en sentral komponent for sikker håndtering av kryptografiske nøkler, sertifikater og hemmeligheter. Effektiv styring av disse elementene er essensielt for å sikre applikasjoner og tjenester i skyen. Gjennom ulike verktøy som PowerShell, Bicep og Azure CLI kan man automatisere og kontrollere denne sikkerheten på en strukturert måte.

Ved hjelp av PowerShell kan man enkelt opprette og administrere sertifikater i Key Vault. Kommandoen Add-AzKeyVaultCertificate gjør det mulig å definere en sertifikatpolicy med blant annet gyldighetsperiode, issuer, og mulighet for gjenbruk av nøkkel ved fornyelse. En slik policy gir grunnlaget for å opprette sertifikater som kan roteres automatisk, noe som reduserer risikoen for at utdaterte eller kompromitterte sertifikater blir brukt. Automatisert rotasjon sikrer kontinuerlig beskyttelse og unngår avbrudd i tjenestene. Eksempel på definisjon av en slik policy inkluderer blant annet en trigger for fornyelse 30 dager før sertifikatet utløper, noe som effektivt håndhever livssyklusstyring uten manuell inngripen.

Bicep, som er et deklarativt infrastrukturverktøy, gjør det mulig å definere Key Vault-ressurser, nøkler og hemmeligheter som kode. Dette gir en konsistent, repeterbar og sporbar metode for infrastrukturdistribusjon og -administrasjon. Med Bicep kan man også deklarere tilgangspolicyer som sikrer at bare autoriserte identiteter får de nødvendige rettighetene til å håndtere nøkler, hemmeligheter og sertifikater. Tilgangspolitikkene i Key Vault er avgjørende for å opprettholde sikkerheten, da de regulerer hvem som kan hente ut, opprette, oppdatere eller slette sensitive data. Ved å bruke Bicep i kombinasjon med Azure Policy og RBAC, får man et sterkt rammeverk for tilgangsstyring.

Administrasjon av tilgang gjennom tilgangspolicyer er et alternativ til RBAC og gir en detaljert og fleksibel kontroll over spesifikke operasjoner som kan utføres. Man kan eksempelvis spesifisere tillatelser for kryptering, dekryptering, signering og verifisering på nøkkelressurser, eller definere hvem som kan håndtere sertifikater og hemmeligheter. Dette kan enkelt settes opp og endres gjennom Azure CLI eller PowerShell, noe som gir fleksibilitet i automatisering og drift.

Å knytte sertifikater fra Azure Key Vault til andre Azure-tjenester, slik som App Service, muliggjør sikker kommunikasjon gjennom SSL/TLS uten å eksponere sertifikatnøkler direkte i tjenesten. Dette øker sikkerheten betraktelig ved å sentralisere sertifikathåndteringen og minimere risikoen for lekkasjer.

Purge protection er en funksjon i Key Vault som legger til et ekstra lag med beskyttelse mot utilsiktet eller ondsinnet sletting av nøkler, sertifikater og hemmeligheter. Når purge protection er aktivert, kan ikke slettede objekter umiddelbart fjernes permanent, noe som gir tid til å gjenopprette viktige data.

Videre kan Azure Storage-kryptering integreres med kundestyrte nøkler (CMK) lagret i Key Vault. Dette gir full kontroll over krypteringsnøklene som beskytter data i lagringstjenester som Blob Storage, Files og Queue Storage. Ved å bruke CMK kan organisasjoner sikre at de oppfyller krav til databeskyttelse og compliance samtidig som ytelsen opprettholdes.

Det er vesentlig å forstå at Azure Key Vault ikke bare er et lagringssted, men en fullverdig tjeneste for sikker nøkkel- og sertifikathåndtering som muliggjør automatisk sertifikatfornyelse, granulær tilgangskontroll og integrasjon med flere Azure-tjenester. Bruken av infrastruktur som kode-verktøy som Bicep sikrer at sikkerhetskonfigurasjoner er konsistente og kan reproduseres på tvers av miljøer, noe som er kritisk for drift i større skala.

Sikkerhet handler ikke bare om å sette opp verktøyene, men også om å forstå og implementere beste praksis for livssyklusforvaltning av nøkler og sertifikater, tilgangsstyring, og integrasjon med øvrige systemer. Automatisk rotasjon og purge protection er sentrale tiltak som reduserer risiko og sikrer kontinuerlig drift uten menneskelige feil. Når man bruker disse funksjonene, er det viktig å ha oversikt over avhengigheter i systemene slik at ingen tjenester påvirkes negativt ved sertifikatfornyelse eller nøkkelrotasjon. Dokumentasjon og overvåking bør alltid følge implementeringen for å kunne respondere raskt på hendelser.

Hvordan implementere sikkerhetspolicyer i Azure med Bicep og Azure CLI

I dagens skybaserte miljøer er sikkerhet en grunnleggende faktor for både applikasjoner og infrastruktur. En effektiv måte å håndtere sikkerhet på er ved hjelp av "policy as code", en praksis der policyer defineres og administreres gjennom kode. Dette er en tilnærming som ligner på "infrastructure as code", hvor man bruker formater som JSON eller Bicep til å definere, distribuere og vedlikeholde policyer. Gjennom automatisering kan man sikre at disse policyene blir brukt på tvers av forskjellige miljøer, og endringer kan håndteres programmatisk gjennom CI/CD-pipelines.

For å opprette og tildele en policy i Azure, kan man bruke Azure CLI. La oss ta et eksempel hvor vi oppretter en policy som krever at alle lagringskontoer skal ha sikker overføring aktivert. Først definerer vi policyen ved hjelp av Azure CLI med kommandoen:

bash
az policy definition create --name "enforce-secure-transfer-policy" \


  --display-name "Enforce Secure Transfer for Storage Accounts" \
  --description "Ensures that secure transfer is enabled for all storage accounts." \
  --rules '{
    "if": {
      "field": "Microsoft.Storage/storageAccounts/enableHttpsTrafficOnly",
      "equals": "false"
    },
    "then": {
      "effect": "deny"
    }
  }' \
  --mode "Indexed"

Etter at policyen er opprettet, kan den tildeles til et spesifikt omfang, som for eksempel en ressursgruppe:

bash
az policy assignment create \
  --name "enforce-secure-transfer-policy-assignment" \
  --display-name "Enforce Secure Transfer for Storage Accounts" \
  --policy "enforce-secure-transfer-policy" \
  --scope "/subscriptions//resourceGroups/"

Et alternativ til å bruke Azure CLI er å bruke Bicep, et deklarativt språk for å definere Azure-ressurser. Med Bicep kan vi opprette policyer på en strukturert og lettfattelig måte. Her er et eksempel på hvordan man kan definere og tildele en policy ved hjelp av Bicep:

bicep
resource policyDefinition 'Microsoft.Authorization/policyDefinitions@2021-06-01' = {


  name: 'enforceSecureTransferPolicy'
  properties: {
    displayName: 'Enforce Secure Transfer for Storage Accounts'
    description: 'Ensures that secure transfer is enabled for all storage accounts.'
    policyRule: {
      if: {
        field: 'Microsoft.Storage/storageAccounts/enableHttpsTrafficOnly'
        equals: 'false'
      }
      then: {
        effect: 'deny'
      }
    }
    mode: 'Indexed'
  }
}
resource policyAssignment 'Microsoft.Authorization/policyAssignments@2021-06-01' = {
  name: 'enforceSecureTransferPolicyAssignment'
  scope: resourceGroup().id
  properties: {
    displayName: 'Enforce Secure Transfer for Storage Accounts'
    policyDefinitionId: policyDefinition.id
  }
}

Med Bicep kan du på en enkel måte opprette policyer som kan administreres og oppdateres gjennom versjonskontroll, noe som gjør det enklere å holde oversikt over endringer og samarbeide om dem i team.

Sikkerhet er et kontinuerlig arbeid, og en viktig del av sikkerhetsarbeidet i Azure er å følge de beste praksisene for å sikre applikasjoner og infrastruktur. Et av de viktigste prinsippene i moderne sikkerhetsarbeid er "zero trust", som antar at trusler kan komme både utenfor og innenfor nettverket. Zero trust innebærer at identiteten til brukere, enheter og tjenester verifiseres før tilgang gis, og at aktivitet overvåkes kontinuerlig for å oppdage unormal atferd.

I tillegg til dette er det viktig å implementere sikkerhetspraksiser gjennom hele utviklingsprosessen. Dette kan oppnås gjennom DevSecOps, der sikkerhet er en integrert del av DevOps-pipelinen. Dette betyr at sikkerhetstesting og -vurdering skjer kontinuerlig, og at det er enklere å oppdage og håndtere potensielle sårbarheter tidlig i utviklingssyklusen. Azure tilbyr flere verktøy for kontinuerlig overvåking, som kan hjelpe med å identifisere sikkerhetskonfigurasjoner og gi anbefalinger for forbedringer.

En annen viktig praksis er bruk av Azure Key Vault for å beskytte sensitive data, som API-nøkler, passord og sertifikater. Ved å lagre hemmeligheter i Azure Key Vault kan man unngå at de blir eksponert i kildekoden, og sikre at tilgang til dem er strengt kontrollert. For å gjøre dette enda sikrere, kan man implementere policyer som krever at Azure Key Vault brukes til å håndtere hemmeligheter, og dermed redusere risikoen for utilsiktet eksponering.

Å sikre nettverksinfrastrukturen er også essensielt. Gjennom bruk av Network Security Groups (NSGs), Azure Firewall og Azure DDoS Protection kan man filtrere trafikk og beskytte mot uønskede angrep. Azure Firewall gir et ekstra sikkerhetslag for å blokkere skadelig trafikk og beskytte mot angrep som forsøker å overbelaste tjenestene dine.

For å sikre data både i ro og under transport er kryptering en viktig best practice. Azure tilbyr innebygde krypteringsalternativer som gjør det mulig å kryptere data automatisk. Dette beskytter informasjonen mot uautorisert tilgang, selv om dataene blir avlyttet eller lagret på en usikker måte.

En annen grunnleggende praksis er administrasjon av identiteter og tilgang. Microsoft Entra ID kan brukes til å administrere brukeridentiteter og håndheve tilgangspolicyer. I tillegg kan Privileged Identity Management (PIM) hjelpe med å kontrollere og overvåke tilgangen til kritiske ressurser, slik at høye privilegier kun tildeles når det er nødvendig og for en begrenset tidsperiode.

Regelmessige oppdateringer og patching av programvare er avgjørende for å unngå sårbarheter som kan utnyttes av angripere. Azure Update Management kan brukes til å automatisere prosessen med å oppdatere virtuelle maskiner, slik at alle systemer holdes oppdaterte med de nyeste sikkerhetsoppdateringene.

Endelig er det viktig å etablere en kultur for sikkerhetsbevissthet i organisasjonen. Alle ansatte bør opplæres i sikkerhetspolicyer og beste praksis for å bidra til å styrke organisasjonens generelle sikkerhetsholdning.

Hvordan nanocellulose kan syntetiseres og brukes i moderne applikasjoner
Hvordan Internett og sosiale medier har endret medielandskapet: Fake news og tapte gatekeeping-barrierer
Hvordan implementere BFT-konsensusprotokoller på enheter med begrenset minne?