Når du jobber med utviklingen av en app, vil det alltid være øyeblikk hvor ting ikke går som planlagt. Dette er en naturlig del av prosessen, uansett om du er en erfaren utvikler eller om du bruker en AI-assistent som Bolt. Selv med all den støtten AI kan tilby, er feil en uunngåelig del av enhver utviklingssyklus. Hvordan håndterer man da problemer effektivt og raskt?
Første steg i feilsøking er alltid å identifisere problemet nøyaktig. Hvis du ser at noe ikke fungerer som forventet – enten at en knapp ikke reagerer på klikk eller at appen krasjer ved innsending av et skjema – må du først finne ut hva som faktisk skjer. Feilmeldinger i konsollen eller visuelle indikasjoner som rød feilmelding i forhåndsvisningen kan gi deg en ledetråd om hva som er galt. Det kan være teknisk sjargong, men Bolt kan hjelpe deg med å forstå og rette problemet.
Når du har identifisert hva som er feil, kan du bruke Bolt til å forklare problemet. For eksempel, hvis "Legg til i handlekurv"-knappen ikke fungerer som den skal, kan du bruke en kommando som forklarer nøyaktig hva som skjer – eller snarere, hva som ikke skjer. Bolt vil analysere koden og prøve å rette opp feilen. Kanskje en tilstand ikke ble oppdatert, eller en hendelsesbehandler er ikke koblet riktig. Etter at Bolt har utført en endring, er det viktig å teste løsningen og se om den faktisk fikser problemet.
Dersom feilen ikke er løst, eller en ny feil oppstår, er det bare å fortsette samtalen med Bolt. Det er ofte en iterativ prosess, hvor Bolt kan løse ett problem, men samtidig introdusere et nytt. I så fall er det bare å informere Bolt om hva som har endret seg, og la den gjøre nødvendige justeringer.
En annen strategi som kan være nyttig er å be Bolt forklare koden for deg. Hvis du er usikker på hva som kan være årsaken til en bug, kan du be om en detaljert forklaring på hvordan koden fungerer. Dette gir deg muligheten til å forstå den underliggende strukturen og finne ut hvor feilen kan ligge. Det kan være at data lagres i en komponent, men vises i en annen, noe som skaper en feilaktig oppdatering.
Det er også viktig å bruke de innebygde verktøyene i Bolt for å teste koden i en live-ramme. For visuelle problemer kan du bruke nettleserens utviklerverktøy for å identifisere stilproblemer som kan være årsaken. Dette kan være nyttig, men for nybegynnere er det generelt enklere og mer effektivt å stole på Bolt for å håndtere feilsøking.
Når du utvikler en kompleks funksjon og oppdager at implementeringen ikke fungerer som forventet, kan du enten prøve å fikse problemet på stedet ved å gjøre små endringer i koden, eller du kan starte på nytt. Hvis du velger å starte på nytt, kan du bruke funksjoner som checkpoints og rollbacks.
Bolt gir deg en form for versjonskontroll, selv uten å måtte bruke tradisjonelle verktøy som Git. Hver gang du gir Bolt en kommando, oppretter du et "checkpoint", eller et lagret punkt i prosjektet ditt. Hvis en endring ikke fungerer som ønsket, kan du enkelt gå tilbake til et tidligere punkt og prøve en annen tilnærming. Denne prosessen kan sammenlignes med hvordan du lagrer fremgangen din i et videospill. Hvis du har jobbet i flere steg og en ny endring fører til problemer, kan du bare gå tilbake til en trygg, stabil versjon av appen din og fortsette derfra.
For eksempel, si at du har jobbet i 10 steg, og deretter prøver du å implementere et tredjeparts API i steg 11. Hvis appen bryter sammen og layouten ser ut til å være ødelagt, kan du enkelt gå tilbake til steg 10 og prøve en annen tilnærming. Dette kan være en mye enklere prosess enn å manuelt angre endringer.
Når du ruller tilbake til et tidligere checkpoint, blir koden tilstand gjenopprettet, og du kan fortsette fra det punktet uten å miste fremdrift. Dette ligner på hvordan Git fungerer, men uten behov for å håndtere kommandolinjeverktøy. Det gir deg en trygghetsfølelse, ettersom du alltid kan prøve forskjellige tilnærminger uten å frykte at du mister noe viktig.
Selv om rollback-funksjonen i Bolt ikke er en universell "angre"-knapp, gir det deg muligheten til å prøve alternative løsninger uten å miste tidligere arbeid. Når du ruller tilbake, starter en ny gren av chatten, og du kan fortsette å utforske forskjellige løsninger uten å miste tilgang til den tidligere tilnærmingen.
For best mulig utnyttelse av Bolt, bør du alltid merke deg hvilke steg som har vært spesielt viktige for fremdriften av appen. Når du har et solid fundament, for eksempel etter steg 8, kan du være trygg på at du kan rulle tilbake til dette punktet dersom de påfølgende stegene fører til problemer. Dette gjør det lettere å eksperimentere med nye funksjoner og løsninger, uten at du risikerer å tape arbeidet ditt.
Hvordan forbedre brukervennlighet og responsivitet i moderne webapplikasjoner
I arbeidet med å utvikle webapplikasjoner, som for eksempel en enkel handleliste, er det viktig å forstå både de tekniske og brukervennlige aspektene som utgjør en effektiv løsning. Når man legger til funksjoner som lagring av data på nettleseren, responsiv design og en forbedret brukeropplevelse, kan små detaljer ha stor innvirkning på den totale appens kvalitet.
Når man bygger en webapplikasjon som håndterer en liste med elementer, er en sentral utfordring hvordan man skal implementere sletting av elementer uten å påvirke de gjenværende elementene i listen. Dette kan løses ved å bruke sammenligning av unike ID-er for hvert element i listen. Når en bruker fjerner et element, bør applikasjonen sørge for at kun det riktige elementet blir fjernet. Det er avgjørende å teste hele flyten for å sikre at listen oppdateres jevnt, og at ingen uønskede feil oppstår, for eksempel at feil element blir slettet eller at elementer forsvinner etter sletting. Dette kan skyldes problemer med hvordan ID-er sammenlignes.
En annen viktig utfordring er å sørge for at appen beholder brukerens data selv etter at siden er oppdatert. Hvis man bruker localStorage i nettleseren, kan man enkelt lagre og hente listen ved hjelp av JSON-strenger. Dette gjør det mulig for applikasjonen å laste de lagrede elementene på nytt ved oppstart, noe som gir et kontinuerlig brukerforløp. For å gjøre dette på en effektiv måte kan man benytte React sin useEffect hook, som utfører handlinger når komponenten blir lastet eller når dataene i listen endres. Ved å lagre listen hver gang den endres og hente den ved oppstart, kan man sikre at applikasjonen alltid viser den siste versjonen av brukerens data.
Selv om Figma gir oss en god start for responsiv design, kan man videreutvikle brukergrensesnittet for å sikre at det fungerer på alle enheter. For eksempel kan det være nødvendig å justere layouten slik at knapper og inndatafelt tilpasses smalere skjermer. Dette kan man gjøre ved hjelp av fleksibel layout (flexbox) eller media queries i CSS, som gjør at elementer kan endre størrelse eller plassering dynamisk, avhengig av skjermens bredde. I et slikt oppsett vil input-feltet kunne strekke seg til å fylle tilgjengelig plass, mens knappen beholder sin naturlige størrelse.
En annen detalj som kan gjøre en stor forskjell i brukeropplevelsen, er å forbedre hvordan applikasjonen håndterer fokus. Når en bruker legger til et nytt element i listen, kan det være nyttig å automatisk sette fokus tilbake på input-feltet slik at brukeren kan fortsette å legge til flere elementer uten å måtte klikke på feltet igjen. Dette kan gjøres ved å bruke React-referanser (refs) for å få direkte tilgang til DOM-elementene. React sørger vanligvis for å håndtere DOM-en, men i noen tilfeller er det nødvendig å utføre imperativ kontroll, som for eksempel å sette fokus på et element.
En annen finjustering som forbedrer brukeropplevelsen, er å gjøre listen rullbar når den inneholder mange elementer. På denne måten kan brukeren fortsatt se overskriften og input-skjemaet mens listen ruller nedover, uten at viktige kontroller forsvinner fra skjermen. Dette kan oppnås ved å sette et maksimalt høyde på listen og bruke CSS-regelen overflow-y: auto for å aktivere rulling når innholdet blir for langt.
I utviklingen av slike applikasjoner er det viktig å forstå og være bevisst på vanlige problemer som kan oppstå, spesielt når man jobber med verktøy som Figma for å generere kode. For eksempel kan absolutt posisjonering i Figma føre til problemer med responsivitet, da elementer kan bli plassert med faste pixel-koordinater. En enkel løsning på dette er å bruke fleksible layout-alternativer som flexbox. Det er også viktig å unngå generiske navn på Figma-komponenter, da disse kan føre til uklare variabelnavn i den genererte koden. Tydelige og beskrivende navn på komponenter er derfor en god praksis for å gjøre koden mer lesbar og vedlikeholdbar.
Videre kan det oppstå problemer med at applikasjonens tilstand (state) ikke oppdateres riktig hvis den blir direkte endret i stedet for å bli erstattet. I React bør man alltid erstatte tilstanden med en ny versjon av objektet eller arrayen, i stedet for å endre eksisterende data direkte, for å sikre at applikasjonen rendres på nytt.
En annen utfordring kan være kryss-opprinnelsesproblemer med eksterne bilder. Hvis man bruker bilder som er vert for eksterne servere, kan nettleserens sikkerhetspolicyer blokkere dem. En enkel løsning på dette er å bruke inline SVG-er eller tekstbaserte ikoner, som unngår dette problemet.
Erfaringer viser at visse designmønstre i Figma gir bedre resultater når man importerer til React. Å lage komponenter i Figma og bruke instanser av disse, for eksempel for listeelementer, resulterer i mer gjenbrukbar og organisert kode. Konsistent spacing i designet gjør at CSS-en blir renere og lettere å vedlikeholde, mens semantisk fargebruk gjør det enkelt å implementere temaer på en vedlikeholdsvennlig måte.
Når man jobber med Figma-integrasjon, er det viktig å forstå at den automatiserte importen ikke gir en ferdig løsning, men snarere en rask start på utviklingen. Å forvente at importerte design er helt interaktive eller perfekt tilpasset applikasjonen fra starten, kan føre til frustrasjon. I stedet bør importen sees på som et verktøy som fremskynder utviklingen, spesielt den mest tidkrevende delen, som er å oversette et visuelt design til strukturert HTML og CSS.
Videre kan disse samme prinsippene og teknikkene skaleres til mer komplekse applikasjoner som dashbord, sosiale strømmer eller nettbutikkgrensesnitt. Uansett hva applikasjonen måtte være, følger arbeidsflyten samme mønster: Design først, importer, og legg deretter til interaktivitet med React-staten. Dette er en arbeidsprosess som legger til rette for et nært samarbeid mellom designere og utviklere, og som minimerer misforståelser og dobbeltarbeid.
Hvordan lage en værapp med mobilspesifikke funksjoner ved hjelp av Expo og React Native
Når vi bygger en værapp med Expo og React Native, er det flere viktige komponenter som må settes sammen for å lage en app som både er funksjonell og brukervennlig. I denne delen ser vi på hvordan man kan hente værdata, vise dem på en brukervennlig måte, og legge til mobilspesifikke funksjoner som kameratilgang og varsler.
Hente værdata og vise dem på skjermen
Først og fremst, når vi lager en værapp, må vi sørge for at applikasjonen henter værdata fra en ekstern API. Vanligvis bruker vi et API som OpenWeatherMap, som gir oss tilgang til oppdatert værinformasjon basert på geografiske koordinater, som breddegrad og lengdegrad. Når vi har hentet disse dataene, kan vi vise dem på skjermen, sammen med relevant informasjon som bynavn, temperatur og en beskrivelse av været.
For å hente værdata og oppdatere UI-en med de riktige informasjonene, gjør vi følgende:
-
Lag en ny tilstand i applikasjonen for å lagre værdataene, f.eks.
weather. -
Konstruer API-URL-en med breddegrad og lengdegrad som input, og sett inn din API-nøkkel.
-
Behandle JSON-dataene som returneres, og velg de nødvendige feltene (som temperatur og beskrivelse).
-
Oppdater UI-en for å vise værinformasjonen på en ryddig og visuelt tiltalende måte. Her kan vi også legge til styling, som for eksempel en temperatur med grad-symbolet (°C).
Når disse grunnleggende funksjonene er implementert, vil værinformasjonen bli vist på skjermen. Hvis noe går galt, som at appen viser "Loading weather..." i uendelighet, kan dette bety at API-kallet har feilet, eller at tilstanden ikke har blitt oppdatert riktig. Da kan vi sjekke konsollloggen for eventuelle feil.
Mobilspesifikke funksjoner: Kamera og varsler
En enkel værapp kan være funksjonell, men vi kan forbedre brukeropplevelsen ved å legge til noen mobilspesifikke funksjoner, som tilgang til kamera og varsler. Disse funksjonene kan gi appen et mer interaktivt og engasjerende element.
Kamera
En interessant funksjon som kan legges til, er muligheten til å ta et bilde av været. For eksempel kan brukeren ta et bilde av himmelen og sammenligne det med værbeskrivelsen som appen viser. Dette kan implementeres med Expo sin expo-camera API. Her er hva som må gjøres:
-
Be om tillatelse til å bruke kameraet.
-
Legg til en knapp i UI-en som åpner kameraet når den trykkes.
-
Når bildet er tatt, vis det i appen, kanskje som et lite bilde (thumbnail) som representerer det aktuelle været.
Med denne funksjonen kan brukeren ta et bilde og få en visuell representasjon av værforholdene.
Varsler
En annen nyttig funksjon er å sende daglige varsler til brukeren. Ved hjelp av Expo sin expo-notifications API kan vi sette opp varsler som minner brukeren om dagens vær. Dette kan gjøres ved å planlegge et lokalt varsel som sendes hver morgen kl. 08:00, som viser dagens temperatur og værbeskrivelse.
For å implementere varsler må vi gjøre følgende:
-
Be om tillatelse til å sende varsler.
-
Planlegg et varsel som sendes på et spesifisert tidspunkt (f.eks. kl. 08:00 hver dag).
-
Vis en melding som inneholder byens navn, temperaturen og en kort beskrivelse av været.
Denne funksjonaliteten kan gjøre appen mer nyttig ved å holde brukeren informert om været, uten at de trenger å åpne appen manuelt.
Styling av appen
For å gjøre appen mer visuelt tiltalende, kan vi bruke styling i React Native. React Native bruker ikke CSS som på nettet, men i stedet benytter vi JavaScript og StyleSheet.create for å definere stiler. Her kan vi gjøre flere designforbedringer:
-
Sentere innholdet på skjermen.
-
Øke fontstørrelsen for temperaturen for å gjøre den mer synlig.
-
Legge til en bakgrunnsfarge eller bilde som reflekterer værforholdene.
For eksempel kan vi bruke en lyseblå bakgrunn som minner om himmelen, gjøre temperaturteksten stor og fet, og bruke en kursiv stil for værbeskrivelsen.
Med disse stilene vil appen få en ryddig og tiltalende layout. Ved å justere komponentenes plassering og størrelse, kan vi lage en enkel, men effektiv brukeropplevelse.
Viktige betraktninger
Når man utvikler apper som bruker eksterne API-er, som i tilfelle værappene, er det viktig å være oppmerksom på potensielle problemer som kan oppstå med API-kall, som forsinkelser, feil eller ugyldige data. Det er også viktig å håndtere brukerens personvern og sikre at tillatelser for kamera og varsler håndteres på en måte som er transparent og trygg for brukeren.
En annen viktig faktor er ytelse. Når apper henter data eksternt, bør vi være oppmerksomme på at dette kan ta tid, og vi bør derfor sørge for at appen gir tilbakemelding til brukeren, som for eksempel en "loading"-indikator, mens dataene hentes.
I tillegg kan appen forbedres ved å la brukeren aktivt velge hvordan varsler skal vises. Å gi brukeren kontroll over når og hvordan de vil motta varsler kan øke brukerens tilfredshet og engasjement med appen.
Hvordan utvikle apper med både AI-hjelp og manuell koding: Fra idé til ferdig produkt
I starten føltes det kanskje overveldende. Å kaste seg ut i koding for første gang kan virke som en stor utfordring, men ved å gradvis utforske og gjøre små endringer har du fått en dypere forståelse av hvordan koding er en iterativ, kreativ prosess. Hver redigering og hver opplasting gir mer innsikt. Når man sammenligner AI-drevne arbeidsflyter som den fra Bolt med den manuelle tilnærmingen du nå benytter deg av, blir en viktig lærdom tydelig: Begge metodene har sin styrke. Bolt ga deg fart og et sikkerhetsnett da du startet fra bunnen av, mens StackBlitz gir deg presisjon og læring i det du beveger deg fremover, og du får mer selvtillit i å lese og skrive kode direkte. De utfyller hverandre – de er ikke motsetninger.
Å forbedre TMDB-appen ga deg muligheten til å strekke grensene. Du la til funksjoner, forbedret brukergrensesnittet, kanskje dykket du til og med inn i backend-logikken. Disse forbedringene handlet ikke bare om å gjøre appen «kult» (selv om det var et flott resultat) – de handlet om å gi deg muligheten til å bygge akkurat det du kan forestille deg. Ved å gjennomføre øvelser som å legge til en søkefunksjon eller håndtere API-feil, har du hevet ferdighetene dine når det gjelder å forstå API-er, UI-hendelser og feilhåndtering. Når du vurderte backend eller integrerte nye biblioteker, fikk du en smakebit på den bredere verdenen innen full-stack utvikling – alt sammen innenfor de trygge rammene til StackBlitz.
De avanserte verktøyene i StackBlitz, som terminalen og GitHub-integrasjonen, viser at denne plattformen ikke er et leketøy: den er i stand til å håndtere virkelige utviklingsarbeidsflyter. Du har i prinsippet utført oppgavene til profesjonelle utviklere: administrert avhengigheter, kjørt servere, brukt versjonskontroll og samarbeidet via GitHub. Og alt dette uten å forlate nettleseren din eller installere noe på maskinen! Dette er et bevis på hvor langt utviklingsmiljøer har kommet, og du bør være stolt av det.
Fra idéen om en «filmapp med TMDB-data», via en AI-generert løsning, til virkelig å eie prosjektet ved å utvide og raffinere det manuelt, har du gjennomgått hele prosessen. Dette er en stor prestasjon, og du har utviklet ferdigheter som vil være nyttige langt utover dette prosjektet. I fremtiden kan du bruke denne boken som både en tutorial og en referanse. Dersom du skulle glemme hvordan du for eksempel pusher til GitHub, eller hvilke steg som skal til for å eksportere fra Bolt, kan du enkelt gå tilbake til det relevante kapittelet for å friske opp hukommelsen.
Om du starter et nytt prosjekt, kan du bruke Bolt til å lage en skisse, og deretter bruke denne guiden til å hoppe over til StackBlitz for å tilpasse og bygge videre. I dag er det en filmapp; i morgen kan det være hva som helst – en personlig blogg, en liten e-handelsdemo, et spill eller et verktøy for arbeid. Bolt kan hjelpe deg å komme i gang med mange forskjellige typer prosjekter, og StackBlitz kan være utviklingsverkstedet ditt for å gjøre dem til virkelighet.
Som du vokser i selvtillit, vil du kanskje gå over til lokale utviklingsmiljøer eller andre skybaserte IDE-er, men konseptene forblir de samme. De grunnleggende ferdighetene du har plukket opp – som å redigere kode, forstå prosjektstruktur, feilsøking, bruke terminaler og versjonskontroll – vil være nyttige i utallige situasjoner. Å lære å kode og bli dyktig er en kontinuerlig prosess. Det er viktig å omfavne både AI-hjelp og den dybden manuell koding gir. Bruk analogier for å gjøre problemer mer forståelige, del opp store problemer i mindre biter (som vi gjorde med funksjonsforbedringene), og vær ikke redd for å konsultere dokumentasjon og utviklerfellesskap når du står fast. Nettutviklerfellesskapet er stort og støttende, og nå er du en del av det! Det viktigste er å fortsette å eksperimentere, bygge, og ha det gøy underveis.
Hvordan teknologiske innovasjoner påvirket antikkens sivilisasjoner
Hvordan Donald Trump og den amerikanske historien om urfolk påvirker rasismen mot Native Americans i dag
Hva skjer når gamle legender blir til virkelighet?
Hvordan beskrives stasjonære prosesser og Itô's stokastiske differensiallikninger?

Deutsch
Francais
Nederlands
Svenska
Norsk
Dansk
Suomi
Espanol
Italiano
Portugues
Magyar
Polski
Cestina
Русский