Heterosykliske aminer (HAs) er en gruppe kjemiske forbindelser som dannes under tilberedning av kjøtt ved høye temperaturer, særlig gjennom steking, grilling og røyking. Dannelse av HAs skjer gjennom reaksjoner mellom aminosyrer, sukkerarter og kreatin, som finnes naturlig i kjøtt. På grunn av deres potensielle kreftfremkallende egenskaper, er det viktig å forstå hvordan forskjellige faktorer, som temperatur, fuktighet, fettinnhold og tilsetningsstoffer, påvirker HAs-dannelsen i kjøttprodukter.

En viktig faktor som påvirker dannelsen av HAs er fuktighetsinnholdet i kjøttet. Kjøttprodukter med høyere vanninnhold viser seg å ha lavere nivåer av HAs. Fuktigheten kan hindre transporten av forløperkomponenter til kjøttoverflaten, noe som resulterer i lavere konsentrasjoner av HAs under prosessering. Overflødig vann binder også forløperne, som kreatin og aminosyrer, og reduserer dermed dannelsen av HAs. Spesielt produkter som kylling med skinn, hvor skinnet er utsatt for høyere temperaturer og lettere tillater forløperne å transporteres, har høyere nivåer av HAs.

En annen faktor er tilsetning av stoffer med vannholdende egenskaper. Tilsetning av forbindelser som tripolyfosfat, natriumklorid, polysakkarider og fiber til kjøttprodukter kan binde vann, noe som reduserer dannelsen av HAs. Forskning har vist at når for eksempel salt og fosfat blir injisert i svinekjøtt, økes fuktighetsinnholdet og HAs-nivåene reduseres betydelig. Det er imidlertid viktig å merke seg at høyere nivåer av fosfat og natriumklorid kan føre til dannelse av en hard ytre skorpe, som igjen kan øke overflatetemperaturen og dermed HAs-dannelsen.

Fettinnholdet i kjøtt spiller også en viktig rolle i dannelsen av HAs. Fett gjennomgår oksidasjon under oppvarming, noe som kan bidra til dannelsen av frie radikaler og karbonylforbindelser, som er nødvendige for dannelsen av HAs. Forskning har vist at høyt fettinnhold i kjøttprodukter kan redusere mengden HAs ved å fortynne forløperinnholdet i kjøttet, men samtidig kan det også føre til økt overførsel av forløpere til kjøttets overflate ved høye temperaturer, noe som igjen kan øke HAs-innholdet sammenlignet med magrere kjøtt.

Vegetabilske oljer spiller også en rolle i HAs-dannelsen, ettersom de inneholder polyfenoler, som kan ha en beskyttende effekt mot dannelsen av HAs. Polyfenolene kan reagere med frie radikaler og andre reaktive forbindelser, noe som kan hindre dannelsen av kreftfremkallende HAs. For eksempel kan steking av kjøtt i ekstra jomfru olivenolje, som har høyere polyfenolinnhold, resultere i lavere nivåer av HAs sammenlignet med raffinert olivenolje. I motsetning til dette har planteoljer som maisolje og soyaolje vist seg å fremme dannelsen av visse HAs, som MeIQx og PhIP.

De kjemiske forløperne for HAs er også avgjørende for deres dannelse. Kreatin og glukose er to av de viktigste forløperne for dannelsen av HAs. Glukose i kjøtt kan påvirke dannelsen av PhIP, da høyere nivåer av glukose kan hemme PhIP-produksjonen, men samtidig fremme dannelsen av andre forbindelser som harman og norharman. En høy konsentrasjon av frie aminosyrer som alanin, fenylalanin og tyrosin, sammen med kreatin, kan også føre til dannelse av store mengder HAs.

Når kjøtt blir utsatt for varme i lengre tid og ved høyere temperaturer, øker dannelsen av HAs. Studien har vist at en økning i temperatur og koketid fører til en økning i HAs-innholdet, som for eksempel MeIQx, PhIP, norharman og harman. Den økte dannelsen av HAs er et resultat av at høyere temperaturer akselererer de kjemiske reaksjonene som er involvert i dannelsen av disse forbindelsene.

Det er derfor flere faktorer å vurdere når man tilbereder kjøtt for å minimere helserisikoen forbundet med HAs. Fuktighet, fettinnhold, tilsetning av visse stoffer, samt valg av tilberedningsmetode, kan alle påvirke nivåene av HAs i det ferdige produktet. Det er også viktig å merke seg at ulike typer kjøtt inneholder forskjellige nivåer av forløpere, og at tilberedningsmetoden derfor må tilpasses for å redusere dannelsen av potensielt helseskadelige forbindelser.

Hvordan matbehandling påvirker dannelsen av furans

Furaner er uønskede forbindelser som kan dannes under matlaging og prosessering, og det er flere faktorer som påvirker deres dannelse i matvarer. Denne prosessen er ikke bare knyttet til spesifikke matvarer, men også til de metodene som benyttes for å tilberede og bearbeide dem. Furanproduksjon er et resultat av kjemiske reaksjoner som kan forsterkes av høye temperaturer, tilstedeværelsen av visse kjemiske stoffer og prosesseringens varighet.

En av hovedfaktorene som bidrar til dannelsen av furaner, er tilstedeværelsen av metaller som jern og kobber. Disse kan katalysere oksidasjonsreaksjoner som fører til furanproduksjon, enten de er naturlig til stede i maten eller introdusert under bearbeidingen. For eksempel kan langvarig oppvarming eller steking av mat føre til høyere nivåer av furaner, da dannelsen øker med eksponeringen for varme over tid. Høyere temperaturer akselererer også prosessen, og matlagingsteknikker som steking eller baking ved høye temperaturer fremmer furanproduksjon. I tillegg har det vist seg at når fruktjuicer, som inneholder sukker, askorbinsyre og aminosyrer, utsettes for høye temperaturer (90–105 °C) og høyt trykk (600 MPa), dannes furaner.

Oxidative forhold, som eksponering for luft eller tilstedeværelse av oksygen under matprosesser, kan ytterligere fremme furanproduksjon. Lipidoksidasjon i matvarer som inneholder fett eller oljer er en annen viktig faktor. Ikke-oksidative forhold, eller reduserte oksygennivåer i matvarer som inneholder flerumettede fettsyrer (PUFA), kan derimot redusere dannelsen av furaner under prosessering. PH-nivået i matvaren kan også spille en rolle. Generelt fremmer sure forhold høyere furanproduksjon sammenlignet med nøytrale eller alkaliske forhold. Dermed kan mat med lavere pH inneholde høyere nivåer av furaner. Irradierte matvarer, spesielt de som inneholder karbohydrater, kan også føre til furanproduksjon, særlig under γ-irradiation som brukes til matbevaring eller sterilisering.

I tillegg til de kjemiske prosessene som skjer under matlaging, påvirkes furanproduksjonen sterkt av hvilke ingredienser som benyttes, hvordan maten behandles, og hvilke materialer som kommer i kontakt med maten under prosesseringen. For eksempel kan visse emballasjematerialer, spesielt de som inneholder resirkulert papir eller kartong, frigjøre furanforløpere under bestemte forhold og dermed bidra til dannelsen av furans. Acidkatalyserte reaksjoner, som dehydrering av dioler, er også viktige mekanismer i furanproduksjonen.

Det finnes mange matlagings- og prosesseringsmetoder som kan føre til furanproduksjon. Bakning, steking, grilling, BBQ, hermetisering og brygging er noen av de prosessene hvor furaner kan dannes. Den kjemiske reaksjonen som skjer under bakning og steking er knyttet til Maillard-reaksjonen, som involverer reaksjonen mellom aminosyrer og reduserende sukkerarter ved forhøyede temperaturer (vanligvis over 140 °C). Under denne reaksjonen dannes flere mellomprodukter som kan bidra til dannelsen av furans. Dehydrering og kondensasjon er noen av de reaksjonene som finner sted i denne prosessen. Resultatet er at flere intermediater dannes, og enkelte av disse kan inngå i dannelsen av furaner.

I tillegg til Maillard-reaksjonen kan steking ved høye temperaturer føre til oksidasjon av umettede fettsyrer, noe som skaper reaktive forbindelser som kan bidra til dannelsen av furaner. Steking med fett, spesielt hvis fettsyrer er involvert, kan også akselerere furanproduksjonen. For eksempel har det vist seg at steking av kjøtt ved høye temperaturer, som grilling eller BBQ, kan føre til dannelse av furaner, spesielt når fett samler seg på flammene. Furaner kan også dannes under varmebehandling av mat under hermetisering eller pasteurisering, for eksempel i ferdigmat og meieriprodukter.

En av de mest kjente kildene til furaner er kaffebønner, som gjennomgår risting ved høye temperaturer, noe som resulterer i dannelsen av furaner. Tilsvarende, under risting av kakaobønner for sjokoladeproduksjon, kan furanproduksjon også oppstå. Det er viktig å merke seg at ulike prosesseringsteknikker og matvarer har forskjellige effekter på nivået av furaner i sluttproduktet. For eksempel kan furanproduksjonen under steking av potetgull eller pommes frites, som involverer steking av fett og stivelse, være mer uttalt sammenlignet med bakte brød eller kaker.

Det er viktig å forstå at furanproduksjon ikke nødvendigvis er uunngåelig, men at den kan kontrolleres. Å kontrollere temperaturen under matlagingen, valg av ingredienser, og lengden på prosesseringstiden er avgjørende for å redusere furanproduksjonen. Det er også viktig å undersøke og tilpasse matlagingsmetodene for å oppnå de ønskede smaks- og teksturforholdene, samtidig som man minimerer potensielle helserisikoer knyttet til furaninnholdet. Forskning på furanproduksjon under forskjellige matlagings- og prosesseringsforhold er fortsatt viktig for å utvikle bedre metoder for å redusere furaninnholdet i matvarer.