Hvordan bilateral stimulering kan redusere stress og forbedre fokus

Bilateral stimulering er en teknikk som kan ha en bemerkelsesverdig beroligende effekt på både kropp og sinn, og har blitt brukt i ulike terapeutiske prosesser, som for eksempel EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing). Denne teknikken skaper en naturlig rytme som ligner på den høyre-venstre vekslingen vi opplever når hjernen bearbeider informasjon, og som kan minne om de første rytmiske følelsene vi opplever i livmoren, som for eksempel morens hjertebank. Denne rytmen har en beroligende effekt som kan hjelpe til med å redusere angst og stress, samtidig som den forbedrer fokuset ditt.

Bilateral stimulering fungerer ved å stimulere begge hjernehalvdelene, og den kan praktiseres på ulike måter. Uavhengig av hvilken metode man velger, kan det være viktig å finne en teknikk som føles behagelig og avslappende. Dette kan være alt fra å klappe i hendene vekselvis, til å bruke en form for rytmisk fottramp, eller til og med bare en enkel bevegelse med øynene. Den viktigste hensikten er å skape en følelse av ro i kroppen og hjernen, samtidig som begge hjernehalvdelene aktiveres.

Det er viktig å understreke at du ikke kan gjøre bilateral stimulering feil. Hvis du finner en metode som fungerer for deg, er det ingen spesifikke regler for hvordan den skal utføres. Du kan eksperimentere med forskjellige former for bilateral stimulering, og justere intensiteten til det føles best for deg. Et eksempel på hvordan man kan bruke denne teknikken, er å bruke bilateral stimulering sammen med pusteøvelser. En enkel teknikk kan være å velge en form for stimulering, for eksempel klapping av hendene vekselvis, og deretter puste dypt inn gjennom nesen og ut gjennom munnen i 30-45 sekunder.

Videre kan bilateral stimulering også ha en positiv effekt på hvordan du opplever positive tanker og minner. Ikke bare hjelper teknikken deg med å bearbeide negative følelser og minner, men den kan også bidra til å forsterke positive assosiasjoner. For eksempel kan du bruke bilateral stimulering for å styrke minner fra hyggelige opplevelser eller for å fremkalle følelser av glede og velvære. Når du praktiserer dette, kan du forsterke disse positive følelsene ved å bruke langsomme, rytmiske bevegelser, som kan hjelpe med å integrere gode minner og følelser på en mer intens måte.

Bilateral stimulering har en dobbel funksjon – den kan hjelpe deg både med å bearbeide vanskelige følelser og tanker, samtidig som den kan hjelpe deg med å bygge og forsterke positive tanker og minner. Det er viktig å merke seg at når du jobber med vanskelige følelser eller minner, kan det oppstå følelsen av å bli "fast" eller overveldet. Dette kan være en indikasjon på at du trenger mer støtte, eller at prosessen er for intens på et gitt tidspunkt. Hvis du opplever slike reaksjoner, kan det være nyttig å ta en pause og søke hjelp fra en kvalifisert EMDR-behandler som kan guide deg gjennom prosessen.

En viktig komponent i bruken av bilateral stimulering er at det hjelper deg med å unngå å bli "stuck" i negative følelser. Mange mennesker har en tendens til å unngå vonde minner og tanker, noe som kan føre til at de blir sittende fast i disse følelsene. Målet med EMDR og bilateral stimulering er å gjøre det lettere å bearbeide disse følelsene uten å bli overveldet, og å hjelpe deg med å gjenopprette balansen i nervesystemet ditt.

Det er også viktig å forstå at bilateral stimulering ikke nødvendigvis er en magisk løsning på alle problemer. Det kan ta tid å finne den riktige teknikken for deg, og prosessen kan innebære utfordringer og opplevelser som er ubehagelige. Dette betyr ikke at du ikke er på vei til å oppleve helbredelse, men at kroppen og sinnet ditt kanskje trenger tid til å tilpasse seg denne nye tilnærmingen. Ikke vær redd for å justere tilnærmingen og utforske andre former for stimulering hvis det føles nødvendig.

Så når du begynner å utforske teknikkene og prinsippene bak bilateral stimulering, vær tålmodig med deg selv. Denne prosessen handler om å finne balanse, ikke bare i kroppen, men også i hvordan du forholder deg til tankene og følelsene dine. Over tid vil du lære å bruke stimuleringen på en måte som gir deg den roen og innsikten du trenger for å håndtere både de positive og utfordrende aspektene ved livet.

Hvordan håndtere akutt stress med begrenset bearbeiding i EMDR

I behandlingen av akutt stress kan EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) benyttes for å redusere intensiteten i belastende minner eller opplevelser. En effektiv metode innen EMDR er "begrenset bearbeiding", som fokuserer på å redusere den emosjonelle ubehageligheten knyttet til et stressor uten å fordype seg i den fullstendige prosesseringen av traumet. Denne teknikken innebærer å bruke bilateral stimulering for å gradvis dempe stressnivået knyttet til en spesifikk hendelse eller tanke.

Prosessen starter med å tenke på hendelsen som forårsaker stress, sammen med den negative troen som er knyttet til den. I første omgang stimuleres begge hjernehalvdelene i fem sekunder gjennom bilateral stimulering, som for eksempel ved rask øyebevegelse eller annen taktil stimulering. Etter hvert sett måler du hvor intens din følelse av forstyrrelse er på en skala fra 0 til 10, der 0 betyr ingen ubehag og 10 representerer maksimal belastning. Denne prosessen gjentas i flere runder, vanligvis fire sett per runde, og intensiteten skal gradvis reduseres.

Ved fjerde sett i en runde vurderer du igjen forstyrrelsesnivået og reflekterer kort over hvordan hendelsen, den negative troen, ditt eget reaksjonsmønster, eller bildet av hendelsen har endret seg. Denne vurderingen er viktig for å forstå hvilke deler av opplevelsen som begynner å løsne, og for å sjekke om prosessen er på rett spor. Når forstyrrelsesnivået har blitt betydelig lavere, kan det være på tide å avslutte bearbeidingen og overføre fokus til å skape eller styrke en positiv tro.

I løpet av prosessen er det viktig å opprettholde en enkel og kort refleksjon etter hver bilateral stimulering. Overdreven grubling kan hindre prosessens effektivitet, ettersom målet er å redusere stressnivået uten å dykke for dypt i de traumatiske minnene. Den fjerde vurderingen skal kun hjelpe deg med å identifisere endringer i din reaksjon på stressoren, og det er essensielt å ikke gå i detalj eller utdype emosjonelle reaksjoner unødvendig.

Når forstyrrelsesnivået har blitt redusert til et håndterbart nivå, går prosessen videre med å styrke den positive troen du har valgt å erstatte den negative troen med. Dette skjer ved å samtidig holde fokus på stressoren og på den positive troen, og deretter benytte kort bilateral stimulering for å forsterke den positive følelsen. Gjennom denne prosessen vurderer du hvor sann eller ekte denne troen føles for deg, og gjentar stimuleringen til troen føles så sann som mulig.

Hvis stressnivået forblir høyere enn ønsket etter flere runder, kan det være et tegn på at hendelsen eller reaksjonen er knyttet til en dypere eller tidligere opplevelse som krever mer omfattende behandling. I slike tilfeller bør du diskutere videre bearbeiding med din EMDR-behandler.

En viktig del av denne prosessen er den åpne og ærlige kommunikasjonen med behandleren din. Hvis forstyrrelsesnivået ditt ikke reduseres tilstrekkelig, kan det være nødvendig å vurdere en mer tradisjonell EMDR-behandlingsmetode, som beskrevet i tidligere kapitler. Begrenset bearbeiding er ikke en komplett prosess for alle typer traumer, men det kan være en effektiv metode for å håndtere akutte stressreaksjoner og gi midlertidig lindring.

Når du er ferdig med øvelsen, og forstyrrelsesnivået er redusert til et nivå du finner håndterbart, kan du begynne å fokusere på å skape en ny positiv tro som kan erstatte den negative troen du startet med. Dette er et viktig steg i EMDR, som bidrar til å styrke selvfølelsen og hjelpe deg med å endre gamle, destruktive tankemønstre.

Hvordan jobbe med indre barn og beskytte deg mot negative reaksjoner: EMDR og indre helbredelse

Å tilby seg selv kjærlighet kan skje fra de dypeste delene av sinnet. Denne praksisen hjelper deg å bygge en sterk følelse av egenverd og selvaksept, samtidig som den nærer de indre sårede delene av deg selv. En viktig teknikk som benyttes i EMDR er det som kalles "brobygging tilbake" og "brobygging fremover", eller noen ganger "flyt tilbake" og "flyt fremover". Disse teknikkene hjelper deg med å forstå og bearbeide de reaksjonene og følelser som oppstår i møte med nåværende og fremtidige utfordringer.

Brobygging tilbake benyttes når du merker en sterk reaksjon på noe. Her ser du tilbake på tidligere hendelser i livet ditt for å identifisere årsaken til de triggere som skaper vanskeligheter for deg. Ved brobygging fremover forbereder du deg på fremtidige frykter eller vanskelige situasjoner, og du finner strategier for å håndtere dem. Gjennom EMDR-behandlingen er dette en sentral metode for å forstå både fortidens og fremtidens innvirkning på ditt nåværende følelsesliv.

Brobygging tilbake er en prosess der du følger disse trinnene:

1. Identifiser en aktuell forstyrrelse eller problem som plager deg.

2. Legg merke til de fysiske følelsene, emosjonene, troene og bildene som dukker opp når du tenker på dette problemet.

3. Forestill deg at du ser på denne forstyrrelsen på en film-skjerm foran deg, og spol tilbake til en tidligere tid når du følte noe lignende. Flere minner kan dukke opp. Du kan målrette disse minnene individuelt sammen med din EMDR-terapeut i en prosesssesjon.

Brobygging fremover derimot, følger disse trinnene:

1. Identifiser en fremtidig frykt eller bekymring.

2. Spør deg selv: Hva er det verste som kan skje i denne fremtidige situasjonen?

3. Tenk over hvordan du ønsker å svare på denne situasjonen.
   Bilateral stimulering kan brukes til å se for deg selv håndtere situasjonen på den måten du ønsker. Du kan også bruke denne stimuleringen til å målrette denne situasjonen sammen med terapeuten under EMDR-behandling.

Denne tilnærmingen til både fortid og fremtid gir deg en mulighet til å identifisere de delene av deg som er tilstede i øyeblikket og gir innsikt i hvorfor visse hendelser og triggere har så sterk innvirkning på deg. Det hjelper deg med å få et klarere bilde av hva som faktisk skjer i de øyeblikkene du føler deg overveldet.

Å bygge en relasjon med ditt indre barn, eller de sårede delene av deg selv, er en av de mest livsendrende praksisene du kan engasjere deg i. En viktig del av dette er å bruke positiv selvprat, som for eksempel:

• Jeg kan gjøre vanskelige ting.

• Jeg lærer og vokser.

• Jeg kan gjøre feil.

• Skape et trygt og tillitsfullt forhold til deg selv.

• La det sårede barnet føle seg sett og forstått.

• Hjelpe denne delen å komme videre fra det som holder den fast i fortiden.

• Løse opp byrdene denne delen fortsatt bærer med seg.

• Invitere det indre barnet til å ta til seg de egenskapene det ønsker å omfavne.

• Utforske hvordan denne delen ønsker å tenke, føle og handle nå som den har fått frihet, og hvordan ditt indre system vil respondere på denne endringen.

Når du begynner å venne deg til disse delene av deg, er du faktisk i ferd med å helbrede. Å inkludere dette arbeidet med delene i EMDR-behandlingen kan forsterke helbredelsen fra de sporene som tidligere traumer har etterlatt seg. Det anbefales sterkt å ha terapeuten din som støtte i denne prosessen.

Videre kan EMDR hjelpe deg med å stimulere din hjernes naturlige helbredelsesprosess, slik at du kan utforske de negative effektene av overveldende følelser og de utfordrende delene av deg selv. Ved å jobbe med de indre beskytterne kan du begynne å løse opp de stivnede atferdene som ofte skaper konflikt i ditt indre liv, og dermed oppnå en dypere forståelse og helbredelse.

Hvordan forstå og bryte ut av avhengighet og tvangshandlinger gjennom EMDR

Avhengighet og tvangshandlinger er ofte drevet av et ønske om å oppnå visse positive følelser. Hva er egentlig den intenseste delen av den atferden? Er det følelsen før du bruker, eller kanskje den første slurken av alkohol? For mange er det spesifikke minner knyttet til deres atferd som skaper en intens følelsesmessig tilknytning. For å virkelig forstå og bryte ut av disse mønstrene, er det viktig å identifisere hva du ønsker å oppnå gjennom disse handlingene.

Typiske følelser som folk søker gjennom avhengighet og tvang kan inkludere selvtillit, mestring, kontroll, spenning, aksept, tilknytning til andre, eller en følelse av ro og lykke. Ofte vil mer enn én følelsesmessig tilstand være knyttet til atferden, og disse følelsene må adresseres og behandles individuelt. Når du har identifisert hvilken følelse som er knyttet til din avhengighet, kan du begynne å jobbe med EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) for å frigjøre deg fra denne følelsen. Målet er å skille den positive følelsen fra den avhengige atferden, slik at hjernen kan finne andre måter å oppleve disse følelsene på.

En viktig del av behandlingen er å vurdere hvor sterkt disse følelsene er koblet til den tvangsmessige atferden. På en skala fra 0 til 10, hvor 10 betyr at du føler at disse positive følelsene bare kan oppnås gjennom din avhengighet, og 0 betyr at du kan oppleve disse følelsene på andre måter, vil resultatet oftest være nærmere 10 når avhengighet er til stede. Når du begynner å forstå hvor mye disse følelsene er knyttet til den avhengige atferden, vil EMDR kunne hjelpe deg med å gradvis koble dem fra hverandre.

Under EMDR-prosessen vil du bli bedt om å visualisere eller tenke på å engasjere deg i din avhengige atferd. Selv om dette kan føles skremmende eller risikabelt, er det nødvendig for å frigjøre hjernen og kroppen fra de gamle, fastlåste mønstrene. Det er viktig å være forberedt på dette arbeidet og utvikle passende ferdigheter for å håndtere de følelsene som dukker opp. Dette kan gjøres i samarbeid med en EMDR-utdannet terapeut.

Når de negative følelsene knyttet til avhengigheten begynner å avta, vil du også jobbe med å identifisere andre måter å oppnå de samme positive følelsene på. Dette kan innebære å se på vaner og handlinger som er mer helsefremmende og som ikke er knyttet til avhengighet.

Traume kan lære oss at mennesker ikke alltid er tilgjengelige som ressurser for å møte våre behov. Når grunnleggende behov ikke er blitt møtt, har vi ofte vendt oss til alternative kilder, som rusmidler eller andre avhengigheter, fordi disse har vært pålitelige. Å forstå hva som motiverer deg til å bruke et rusmiddel eller engasjere deg i en tvangshandling er avgjørende for å bryte ut av mønstrene. Ved å identifisere de underliggende traumer og utfordringene som ligger til grunn for avhengigheten, kan EMDR hjelpe til med å gjenopprette valgmuligheter og styrke evnen til å håndtere triggere og urgener uten å vende tilbake til gamle, destruktive vaner.

En viktig del av EMDR-terapi er å lære å desensibilisere urgener. Dette kan gjøres ved å fokusere på triggere og de indre drivkreftene som får oss til å handle. Dr. Arnold Popky, skaperen av DeTUR-modellen (Desensitization of Triggers and Urge Reprocessing), understreker viktigheten av å ikke bare rette oppmerksomheten mot urgener, men også på de underliggende traumer som kan forårsake dem. Hvis disse traumene ikke bearbeides, vil atferden trolig gjenta seg.

For å oppnå langsiktig bedring er det essensielt å utvikle sunne ressurser og støtteapparater som kan hjelpe deg gjennom prosessen. Dette kan være både interne ressurser, som mindfulness eller indre styrke, og eksterne ressurser som støtte fra pålitelige mennesker eller terapeutiske verktøy.

Hva er de vanligste mytene om traumer?

En annen vanlig misforståelse er at traumer kun påvirker svake mennesker. Påvirkningen av traumer har ingen sammenheng med hvor mentalt sterk en person er. Forskning viser at traumer kan ramme hvem som helst, uavhengig av personlig styrke eller karakter. I stedet for å reflektere svakhet, er det å søke hjelp etter traumatiske hendelser et tegn på styrke. Det viser evnen til å gjenkjenne når man trenger støtte, og forskning på motstandskraft og traumegjenoppretting viser at folk som får hjelp tidlig, har større sjanser for å komme seg etter traumet.

Traumer er heller ikke kun en psykologisk opplevelse. De fysiske effektene av traumer er like reelle som de psykiske. Det er vanlig at folk som har opplevd traumer, også sliter med en rekke fysiske symptomer. Dette kan inkludere problemer som hjerte- og karsykdommer, fordøyelsesproblemer og kroniske luftveisproblemer, som kan ha en langvarig innvirkning på helsen. Forskning, som den kjente ACE-studien (Adverse Childhood Experiences), viser at tidlige traumer har en sterk sammenheng med en økt risiko for å utvikle kroniske helseproblemer senere i livet, og er knyttet til flere av de vanligste dødsårsakene, som hjertesykdom, kreft og slag.

En annen misforståelse er at personer som utsettes for samme type traume vil oppleve det på samme måte. Virkeligheten er at ingen to personer opplever et traume på nøyaktig samme måte. Hver persons livshistorie, biologiske forutsetninger og personlige ressurser påvirker hvordan de reagerer på stress og traumer. Dette betyr at to personer som har vært utsatt for det samme traumet, kan ha helt forskjellige reaksjoner og symptomer. Deres opplevelse er unik for dem, og det er viktig å forstå at dette ikke gjør erfaringene deres mindre eller mer gyldige.

En annen feilaktig antagelse er at du må huske hendelsen for å oppleve traumatiske symptomer. Mange tror at hvis de ikke har spesifikke minner fra traumatiske hendelser, kan de ikke ha blitt påvirket av dem. Dette er en misforståelse. Traumer kan påvirke oss på et nivå som er utenfor vår bevisste hukommelse, for eksempel i barndommen eller til og med i livmoren. Selv om du ikke kan huske de spesifikke detaljene, kan kroppen og hjernen din fortsatt lagre disse erfaringene, og de kan bli trigget på et senere tidspunkt, noe som skaper en traumerekasjon.

En annen vanlig myte er at man bør kunne "komme videre" fra traumer raskt. Helingsprosessen etter traumer er ikke lineær, og det finnes ingen fast oppskrift for hvordan eller hvor raskt man skal komme seg. Hver enkelt har sitt eget tempo for å bearbeide og heles fra traumatiske opplevelser. Traumer kan manifestere seg på mange ulike måter, og noen kan oppleve symptomer lenge etter den traumatiske hendelsen har funnet sted. Det er viktig å være tålmodig med seg selv og akseptere at helbredelsen kan ta tid, og at det er nødvendig å gi seg selv rom for å bearbeide opplevelsene i sitt eget tempo.

Traumeprosesser kan ta forskjellige former, avhengig av hvordan en person responderer på opplevelsene sine, og hvordan de jobber med å bearbeide og helbrede de traumatiske minnene. Det er også viktig å være oppmerksom på at ikke alle symptomer er synlige, og mange mennesker kan bære traumer på et subtile nivå som er vanskelig å identifisere uten riktig støtte og forståelse. Traumer kan føre til endringer i hvordan vi forholder oss til verden og andre mennesker, og derfor er det viktig å ha realistiske forventninger til helbredelsen, uten å dømme seg selv for hvor raskt eller sakte prosessen skjer.