Jeg ble litt svimmel av å se på henne, uten at det virket logisk — hun snurret ikke rundt eller noe sånt. Heikkinen la hånden på armen min. «Vi bør la dem være. Kanskje gå i garderoben til trening.»
«Tam følger jo ikke engang med,» protesterte jeg. «Det er ikke akkurat et privat øyeblikk.»
«Vi skal ikke følge med heller. Det gir deg bare hodepine.»

Jeg fulgte ham inn i garderoben og gjorde meg klar. Ute på isen var Tam i oppvarming, Janet hadde gått tilbake på kontoret. Alt føltes riktig der; alt føltes normalt. Prikkingen i hodet var borte, ingen gjorde meg svimmel. Det var lett å falle tilbake i rutinen. Selv Janet som prøvde bestemor Heikkinen sine morgenspells var ikke så veldig forskjellig fra vanlig øving. Jeg brukte ikke masse tid på å stirre på Tommys kne, og vi vant vår første serie-kamp. Det var fint. Det var normalt.

Etter vår andre hjemmekamp ventet Rob Bonhomme på meg da mengden hadde gått. «Tid for en tjeneste?» sa jeg.
Han smilte. «Selvsagt.»

Han forklarte at det var en fyr, Moutardegraine — eller kanskje bare Moutarde på ryggen — jeg skulle spille mot om en uke. Bonhomme ville at jeg skulle få ham til å se latterlig ut. «Humulering,» sa han. Jeg var ikke helt overbevist; jeg hadde sett hvordan sånne ting kunne eskalere med blod og forbandelser. Bonhomme ristet på hodet: «Bare én tjeneste, husk? Den andre er for babyen.»

Han dro opp et perfekt rødmapleblad fra lommen — mykt, nesten læraktig, som om det hadde falt for en måned siden. «Det beskytter mot ondsinnede trylleformularer. Moutardegraine kan fortsatt slå ut tennene dine, men han kan ikke gjøre det fra andre enden av isen.» Jeg syntes navnet var latterlig, men forstod: han var en av henne, og for dem finnes det flere navn.

Han sa at han kunne håndtere dødelige selv, men ville unngå å bli innrullert i... politikk. Jeg visste at å angripe et medlem av Domstolen ville trekke inn konsekvenser. «Men med meg blir det ikke politikk?» spurte jeg, og magen min gjorde en liten vending. Han smilte og sa at bladet var litt beskyttelse, og at min motstand mot Dronningens fraksjon var kjent. Jeg sa ja. Nå gjensto bare å finne ut hvordan jeg ydmyket en av hennes spillere på fem dager.

Fire dager senere sa jeg til Tam at jeg hadde et problem. Han var ikke særlig blid, Janet enda verre. «Det ordner seg for babyen!» sa jeg. Stemningen lettet ikke mye, men til slutt foreslo Tam at jeg kanskje burde låne bestemor Heikkinen sin bok. Janet dro den opp fra jakken sin som om den var en naturlig forlengelse av armen hennes. Hun bladde, mumlet og pekte ut kategorier: helse, beskyttelse, vær, følelser. «Kanskje følelser?» sa Tam. «Hvis du kan få ham til å føle ydmykelse...»

Janet fant til slutt «Ulykker» og ga meg en side: «Fysisk klossethet.» Det passet. Diagrammet viste hvordan man dirigerte effekten — hvem som skulle bli rammet og hvordan. Hun advarte meg om hvor viktig presisjon var: en feil kunne gjøre hvem som helst klossete — meg selv, en av våre, eller dommeren. Tam tok boka fra meg, markerte siden. «Janet hjelper deg,» sa han. «Du øver.»

Diagrammet var ikke vanskelig i teorien, men å skøyte det var noe annet. Jeg skulle gli lenge på ett ben og tiondingvis av bevegelser føltes unaturlige; jeg satte stadig ned den andre skøyten. Etter femte forsøk smalt jeg bordet i frustrasjon. «Faen!» ropte jeg. «Jeg føler meg som en kunstløper!» Janet slo hendene i hofta. «Skal du gjøre det eller ikke?» Hun speilte bevegelsene mine, krevde teknikk, og Tam ropte rettelser fra boka. Etter hvert glattet Janets egen litt keitete hopping ut; hun ble bedre. «Jeg gjør det som trengs,» sa hun lavt.

Vi gjorde det som trengtes. Tanken på alternativet hang i luften — blodforbandelser, en baby i fare, begge deler. Det var godt å huske hva som sto på spill. Den kvelden begynte vi. Jeg så målpersonen før kampen startet; på ryggen sto det Moutarde. Jeg ville visst hvem han var selv uten at Pucken hadde sagt det. Til min lettelse var ikke Miles Cross dommer den kvelden, så han ville ikke kaste meg ut på null komma niks.

Viktig å forstå for leseren: magisk inngripen har praktiske begrensninger og utilsiktede konsekvenser — ritualets retning, timing og fysisk utførelse avgjør hvem som rammes. Beskyttelse som det røde løvet gir ikke immunitet mot fysisk skade, kun mot fjernmanipulasjon; personlige ferdigheter og taktikk forblir avgjørende. Politiske relasjoner mellom fraksjoner påvirker hvilke handlinger som er mulige uten eskalering; kjennskap til navn og tilhørighet gir både risiko og anledning. Den emosjonelle belastningen på de som utfører magi er reell: skyld, frykt for skade, og ansvar overfor uskyldige (som et barn) må regnes med. Tekniske detaljer — nøyaktighet i diagrammet, øving under kontrollerte forhold, backup-planer for feilslag og en tydelig kommunikasjonslinje mellom hjelperne — reduserer faren for utilsiktede ofre. Husk også at kroppslig trening (balanse, kontroll under stress) øker sjansen for et vellykket spell, og at moralske konsekvenser av ydmykelse kan forfølge aktørene lenge etter at kampen er ferdig.

Hva driver egentlig Snake, og hvorfor?

Snakes handlinger er preget av en underliggende hensikt som mange ikke umiddelbart vil forstå. Mens han hevder å ha kommet for å redde Amanda, viser det seg snart at hans egentlige mål er å sikre seg verdifulle skatter som tilhører de syndige reisende. Dette skaper en interessante diskusjon om moral og personlig motivasjon, spesielt i et univers hvor rettferdighet og egoisme ofte er i konflikt.

For Snake er oppdraget å redde Amanda bare en skjult fasade for et langt mer materialistisk mål. Han har forstått at de rike syndere, som befinner seg på toget, ikke trenger sine skatter i helvete. Det er denne muligheten han griper, og han har planlagt hele jernbanerøvet sitt i månedvis. På en merkelig måte belyser dette Snakes indre konflikt mellom å være en "helt" i Amandas øyne og samtidig være en opportunist som forfølger sitt eget, personlige mål. Dette er ikke en enkel person, men en som befinner seg et sted mellom det moralsk riktige og det selvstendige, for alltid på jakt etter en sjanse til å dra nytte av en situasjon.

Hans bruk av hellig vann som våpen mot demonene er et annet aspekt som avslører kompleksiteten i hans handlinger. Hellig vann, et symbol på renhet og beskyttelse, brukes ikke for å redde liv eller for å bekjempe det onde på den klassiske måten. I stedet blir det brukt strategisk for å sikre egen vinning og kontroll over situasjonen, noe som peker på hans kyniske holdning til det som skjer rundt ham.

Men til tross for dette materialistiske målet, er det noe tiltalende ved Snake. Hans selvsikkerhet og rolige håndtering av farlige situasjoner, kombinert med hans humor og letthet i samspillet med Amanda, gir ham et preg av uavhengighet og sjarm som kan være vanskelig å avvise. Han er i en situasjon der han må være både listig og rasjonell, og på mange måter har han full kontroll over hendelsene rundt ham.

Deres flukt fra toget viser ikke bare Snakes ferdigheter, men også hans praktiske tankegang. Han har planlagt denne røveriet i detaljer, og forstår at hvert sekund er kritisk. Ved å forlate toget på det rette tidspunktet unngår han konsekvenser og garanterer at hans plan for å skaffe seg skattene lykkes.

Det er også interessant å merke seg hvordan Amanda reagerer på denne avsløringen. Hun er tydelig opprørt over Snakes materialistiske motiv, men samtidig tiltrekkes hun av hans handlekraft og uavhengighet. Hennes reaksjon er en kompleks blanding av raseri og fascinasjon. Hun er ikke helt klar over hva som skjer rundt henne, men hun kan ikke nekte for at Snake har en viss tiltrekningskraft som overgår hans moralske tvetydighet.

Det er viktig å forstå at i et univers som dette, hvor de onde demonene er nærværende, og menneskene er preget av sine syndige handlinger, er det ikke lett å skille de "gode" fra de "onde". Snake er ikke bare en helt eller en skurk – han er en grå karakter som navigerer i en verden der alt er drevet av både egeninteresse og tilfeldigheter. Han er både en fristelse og en utfordring, et speil for de som ser på ham og deres egne valg om moral og overlevelse.

For leseren er det viktig å erkjenne at denne type karakterer ikke alltid passer i de tradisjonelle rollene som helter eller antihelter. Snakes valg og handlinger gir innsikt i den menneskelige naturens mer kompliserte dimensjoner. Når man møter slike figurer, er det ikke alltid så lett å dømme dem. De viser at det ikke finnes klare linjer mellom rett og galt, og at moral kan være subjektiv, avhengig av hvilket perspektiv man ser på situasjonen.

De som leser historien om Snake, Amanda og deres flukt, bør derfor være åpne for de nyanserte betraktningene som kan oppstå rundt disse karakterene. Snakes dualitet som både skurk og redningsmann er et viktig tema som peker på menneskelige valg, selv i ekstreme situasjoner, og hvordan disse valgene påvirker både den som tar dem og de rundt ham.

Hvordan kan tidsmessig og kontekstuell analyse forbedre deteksjon av ekte hendelser i sekvensielle bilder?
Hvordan Ferdinand Magellan Åpnet Veien for Den Første Jorden Rundt Reisen
Hvordan redusere hovedfeilene ved høypresisjonsbearbeiding av tannhjul
Hvordan ulike naturmidler påvirker kroppen ved spesifikke symptomer og lidelser
Hvordan beskrive og analysere varmeoverføring i plasma som en kontinuerlig væskeflyt
Hvordan SVM-baserte adaptive systemer kan revolusjonere vedlikehold i luftfartsindustrien