Elektriske installasjoner på petroleum fasiliteter krever en grundig forståelse av klassifiseringen av plasseringen av utstyr og nødvendige sikkerhetstiltak, spesielt i områder klassifisert som klasse I, divisjon 1 og 2. For å oppnå sikker drift og hindre potensielle ulykker må det legges stor vekt på korrekt plassering og utforming av utstyr i disse områdene.

En viktig del av designprosessen for slike anlegg er å sikre at lekkasjesamlings- og utslippssystemer er tilstrekkelig for å håndtere eventuelle farlige væsker som kan lekke ut. Alle enheter som kan føre til lekkasjer, som prosessutstyr eller opprinnelige tanker, bør være utstyrt med sikkerhetstiltak som kan håndtere eventuelle utslipp. Dette kan være i form av avløpsgrøfter, dryppkar eller gjerder som leder oljesøl bort til et trygt oppsamlingssystem som f.eks. en tank for brukte oljer. På strukturer uten prosessbeholdere eller annet lekkasjepotensielt utstyr, som kun består av brønnhoder, rørmanifolder eller kraner, kan installasjonen av et lekkasjesamlingssystem være valgfritt.

Når det gjelder den utforming av systemer for avløp fra oljeavfallsbeholdere, bør installasjonen av en vannlås ved utløpspunktene eller på rørmanifolder være standardprosedyre for å hindre at gass slipper ut fra brukte oljetanker. Dette forhindrer at farlige gasser kommer i kontakt med omgivelser, og det er avgjørende at det ikke brukes tilbakeslagsventiler som en erstatning for vannlåsen. En slik design vil sikre at det ikke oppstår unødvendige gasslekkasjer.

Når man vurderer designet av oljeavfallsbeholdere, er det viktig å merke seg at det finnes forskjellige typer, inkludert lukkede eller åpne tanker. Hver tank bør være utstyrt med et automatisk tømmesystem for å kunne håndtere maksimal påfyllingsstrøm. Dette kan være spesielt viktig i anlegg hvor store mengder avfall kan akkumuleres. I tilfeller der åpen oljebeholder benyttes, må tiltak for å hindre utslipp av hydrokarboner være grundig vurdert. Dette kan inkludere spesifikasjoner for lengden på avfallsbeholderen, væskens egenskaper og maksimal strøm, samt fluktuasjoner og tidevannsbevegelser som kan påvirke den trygge driften.

Pneumatiske forsyningssystemer er også avgjørende for å opprettholde sikkerheten på petroleum fasiliteter. Disse systemene leverer nødvendig trykk og gass for kontroll av sikkerhetssystemer, som ventiler og instrumenter. En høy kvalitet på gassforsyningen er avgjørende for pålitelig drift. Det er også viktig at gassen som benyttes ikke inneholder hydrokarboner, vann eller partikler som kan skade systemet. Når luft brukes som kontrollmedium, må systemet være designet på en måte som hindrer at luft blandes med prosessgasser eller andre potensielt farlige gasser.

Videre er gasstøttesystemene et annet vesentlig aspekt for sikkerheten. Disse systemene leder gass som frigjøres fra prosessutstyr til trygge områder og frigjør den til atmosfæren. Designen av disse systemene krever at utslippspunktene er strategisk plassert for å unngå risikoer som kan oppstå ved feilaktige utslipp. Det er nødvendig å vurdere faktorer som sikkerhet for personell, mengden gass som slippes ut, og den relative plasseringen av potensielle antennelseskilder.

Når det gjelder utforming av gasstøttesystemer, bør man følge anerkjente standarder som API Std 520 og ASME BPVC for å sikre at trykkavlastningsventiler og utslippsrør er korrekt dimensionert og installert. Dette kan bidra til å forhindre alvorlige ulykker som kan oppstå ved feilaktig plassering av sikkerhetssystemer, for eksempel risikoen for brann eller eksplosjon i nærheten av utslippene.

Det er avgjørende å huske at ikke alle systemer vil fungere effektivt uten jevnlig vedlikehold og inspeksjon. De støttesystemene som omhandler gass- og luftforsyning, samt gasstøtte-, lekkasjesamlings- og avløpssystemer, krever kontinuerlig overvåking og oppfølging. Enhver svikt i disse systemene kan få katastrofale konsekvenser for både sikkerheten til personell og miljøet. Regelmessige inspekjsoner, funksjonstester og vedlikeholdsrutiner er derfor en uomgjengelig del av design og drift av petroleum fasiliteter.

Endelig er det viktig å forstå at selv de mest gjennomtenkte og nøye designede systemene kan mislykkes uten den nødvendige oppfølgingen og vedlikeholdet. En kontinuerlig evaluering av systemenes ytelse og tilpasning til eventuelle nye utfordringer er nødvendig for å opprettholde et høyt sikkerhetsnivå i operasjonene.

Hvordan sikkerhetsvurderinger påvirker prosjektsikkerhet og miljøbeskyttelse

I prosjekter som involverer bearbeiding, transport og lagring av brannfarlige medier, er det avgjørende å gjennomføre en grundig vurdering av risikoene som kan oppstå. Dette er spesielt relevant i industrielle anlegg, hvor faren for brann og eksplosjon er konstant til stede. For å kunne forutsi, analysere og minimere disse risikoene, benyttes ulike metoder som kan identifisere potensielle farer og foreslå nødvendige tiltak.

Bow-Tie analyse er en metode som benyttes for å håndtere store farer i løpet av et prosjekts livssyklus. Denne tilnærmingen kombinerer to velkjente risikoanalysemetoder: ulykkestreanalyse og hendelsestreanalyse. Bow-Tie analysen gir en klar visuell fremstilling av forholdet mellom årsakene til og konsekvensene av farer. Den viser også hvilke preventive tiltak som er nødvendige for å hindre at farene utvikler seg, samt hvilke tiltak som kan redusere konsekvensene dersom ulykken skulle inntreffe. Dette gjør det lettere å forstå svakheter i systemet og gir en mulighet for kontinuerlig forbedring gjennom hele prosjektets livssyklus.

En annen viktig analyse er Emergency Systems Survivability Analysis (ESSA), som vurderer om nødvendige tiltak er iverksatt for å sikre at nødsystemene på et anlegg kan fungere som planlagt under ekstreme forhold. ESSA er avgjørende for å sikre at alle nødsystemer, som alarmsystemer og nødstrømforsyninger, er tilstrekkelig robuste til å håndtere eventuelle katastrofer som kan oppstå under drift.

Når det gjelder flukt og evakuering i nødsituasjoner, er Escape, Evacuation, and Rescue Analysis (EERA) en essensiell del av risikoanalyseringen. EERA undersøker fluktruter og evakueringsplaner for å sikre at personer kan forlate anlegget på en trygg og effektiv måte under en nødsituasjon. Denne analysen tar hensyn til forskjellige scenarier for å sikre at alle nødvendige forholdsregler er på plass for at evakueringen skal foregå uten problemer.

En ytterligere vurdering er Environmental Impact Assessment (EIA), som har som mål å identifisere de potensielle miljøpåvirkningene av et prosjekt. EIA er en prosess som benyttes for å vurdere både de negative og positive miljøpåvirkningene av et prosjekt tidlig i designfasen, og foreslå nødvendige tiltak for å minimere eventuelle skadelige konsekvenser. Denne prosessen gjør det mulig for prosjektledere å gjøre nødvendige designjusteringer før prosjektet settes i gang, noe som både kan redusere kostnader og forbedre prosjektets miljøpåvirkning.

Samtidig som miljøpåvirkningene vurderes, er det også viktig å gjennomføre en vurdering av helse- og arbeidsmiljørisikoer. Occupational Health Risk Assessment (OHRA) er en analyseprosess der identifiserte helsefarer på arbeidsplassen vurderes. Denne vurderingen gjør det mulig å implementere nødvendige tiltak for å beskytte ansatte mot potensielle helsefarer, enten de er akutte eller kroniske. Det er viktig å forstå at helse- og arbeidsmiljørisikoene ikke bare kan påvirke de ansatte direkte, men også ha langvarige konsekvenser for prosjektets fremdrift og økonomi.

Når det gjelder sikkerhetssystemer, er det nødvendig å gjennomføre en Fire and Gas Detector Mapping Study for å sikre at det er tilstrekkelig dekning for brann- og gassdetektorer i anlegget. Dette innebærer å bruke spesifikke modeller og programvare for å vurdere om det eksisterende deteksjonssystemet er tilstrekkelig for å oppdage potensielle farer. En grundig vurdering av dette kan være avgjørende for å forhindre ulykker og skader på både personell og miljø.

Til slutt er det Project HSE Review (PHSER), en gjennomgang som vanligvis ledes av en uavhengig tredjepart. Denne gjennomgangen har som mål å identifisere og vurdere risikoene i prosjektet, og sikre at alle relevante HSE-retningslinjer og forskrifter blir fulgt. Det er et viktig verktøy for å sikre at prosjektet ikke bare er i samsvar med lokale lover, men også at det er utformet for å redusere risikoen for alvorlige ulykker eller miljøskader.

Alle disse analysene er ikke bare et juridisk krav, men også en del av et proaktivt risikostyringssystem som er viktig for å beskytte liv, eiendom og miljø. For leseren er det viktig å forstå at disse vurderingene ikke er isolerte hendelser, men en integrert del av prosjektets design og gjennomføringsfase. Hver analyse gir et unikt perspektiv som kan bidra til å identifisere risikofaktorer som ellers kan bli oversett, og gir en omfattende tilnærming for å håndtere farene på tvers av alle aspekter av prosjektet.

Hvordan beregne høyden på en fakkel og den termiske strålingen i forskjellige forhold

For å beregne høyden på en fakkel og den resulterende termiske strålingen, er det nødvendig å ta hensyn til flere faktorer som påvirker både den varmeoverføringen som skjer i nærfeltet og den overordnede strukturen til fakkelen. Bruken av punktkildeelementer i beregningene bidrar til at den totale strålingen fra flammen kan beregnes mer presist. Dette innebærer at hver individuell komponent som produserer stråling (som et punktkilde) blir vurdert, og summen av deres stråling kan gi mer nøyaktige resultater sammenlignet med forenklede metoder som API 521 Simplemetoden. Imidlertid kan denne metoden føre til en overestimering av den termiske strålingen i den umiddelbare nærheten av fakkelen.

Beregningene begynner gjerne med å bestemme flammens senter, og ved å bruke intensiteten av den maksimalt tillatte termiske strålingen på bakken, kan man finne høyden på fakkelen. For dette er det viktig å forstå hvordan forskjellige faktorer, som sammensetningen av gassen, flammens type, drivstoff- og luftblandingen samt designet av fakkelhode, påvirker strålingens koeffisient. Den termiske strålingskoeffisienten er ikke en konstant verdi og kan variere avhengig av flere variabler, blant annet hvordan gassene brenner, og hvor mye av varmen som faktisk kan overføres til bakken.

Valget av riktig termisk strålingskoeffisient er derfor avgjørende for å beregne høyden på fakkelen. Mange fabrikanter oppgir for lave koeffisienter, og det er derfor viktig å sjekke verdiene nøye. Spesielt ved bruk av den såkalte fakkelskrubber-drumsystemet, som skal skille væsker fra gassene, er det essensielt å ha nøyaktig informasjon om størrelsen på eventuelle dråper og mengden væske som kan tas med i strømmen. Dette kan ha en direkte innvirkning på strålingskoeffisienten, da økt væskeinnhold kan føre til en høyere koeffisient.

Når det gjelder referanseverdier for termiske strålingskoeffisienter, gir de retningslinjer som følger: for forskjellige gasser som naturgass, etan og propan, varierer koeffisienten fra 0.21 til 0.30 avhengig av molekylvekten. For soniske fakler, når dråpebærende hastighet ikke overstiger 5%, kan koeffisienten være 0.15, men den øker med større dråpebæring.

Kalkuleringen av høyden på fakkelen kan ikke bare baseres på formler alene. Siden forbrenning skjer i et åpent miljø, er det svært vanskelig å gjøre rent matematiske beregninger. Metodene som benyttes for å beregne høyden på fakler, både nasjonalt og internasjonalt, benytter forenklede geometriske modeller som ikke nødvendigvis gir et helt nøyaktig mål. Det finnes likevel flere metoder som kan brukes avhengig av de spesifikke forholdene i et prosjekt. Faktorer som gassens konsentrasjon på bakkenivå og støyen som genereres fra fakkelen er avgjørende for å bestemme høyden.

En viktig vurdering i fakkeldesign er også miljøet rundt fakkelen, som for eksempel vindhastighet, strålingsintensitet og varmeutslipp. I tillegg bør investeringer, sikkerhet, drift, vedlikehold og lokal planlegging tas i betraktning når høyden på fakkelen fastsettes. Disse faktorene, sammen med andre som påvirker strålingsutslippene og hvordan gassene diffuserer i atmosfæren, har stor betydning for den endelige designen.

For mer presis beregning av fakkelhøyde og -diameter, samt tilhørende strålingsintensitet og andre parametere, er det utviklet spesialiserte programvarer som FLARESIM og PHAST. FLARESIM er et program designet for å hjelpe med beregninger som involverer ulike miljøparametere, inkludert vindhastighet og atmosfærisk stabilitet, og kan automatisk generere de nødvendige dataene for å justere fakkeldesignet etter spesifikke krav. PHAST er et verktøy for risikovurdering som også kan benyttes til å analysere konsekvensene av gasslekkasje og brannfare, og er spesielt nyttig for å vurdere strålingsintensitet og risiko etter at fakkelen har blitt tent.

For å sikre at fakkelen fungerer på en sikker og effektiv måte, er det også viktig å vurdere tenningssystemet. Dette inkluderer både automatisk og manuell tenningsutstyr, som har en kritisk rolle i å forhindre at uforbrente gasser samler seg og utgjør en potensiell brannfare. Tenningssystemene kan være enten automatiske, høyderelaterte eller manuelle, avhengig av hvilke forhold som forekommer i feltet.

For at en fakkel skal fungere optimalt i henhold til både sikkerhetskrav og miljøstandarder, er det viktig å sørge for at både design og operasjon er i samsvar med internasjonale spesifikasjoner og lokale lover. Vær oppmerksom på at faktorer som miljøbeskyttelse, effektiv drift og pålitelig operasjon krever nøye vurdering gjennom hele designprosessen.

Hva er de viktigste faktorene i design og drift av flare-systemer?

Flare-systemer er essensielle komponenter i petrokjemiske anlegg, og deres pålitelighet og effektivitet er avgjørende for sikkerheten og miljøet. En av de viktigste aspektene ved flare-systemer er håndteringen av toksiske og skadelige stoffer som kan finnes i flare-gassen, som for eksempel hydrogensulfid (H2S). For å forhindre forurensning og sikre at systemene fungerer som de skal, er det viktig å vurdere både tekniske og miljømessige faktorer ved design og operasjon.

Bruken av vannkretsløpssystemer er en vanlig løsning for å opprettholde et stabilt nivå av væske i systemet. Ved valg av et slikt system, er det viktig å ta hensyn til behovet for væsketilførsel og å overvåke lagrene av tetningsvæske. I tilfeller der frostvæske benyttes, bør et vannkretsløp vurderes. Hvis kravene til væsketilførsel ikke er høye (f.eks. statisk væsketetting), kan et frostvæske-system også benyttes. Dette gir både effektiv tetting og beskyttelse mot potensielle lekkasjer, samtidig som det gir fleksibilitet i drift.

Purging-systemer er en annen kritisk komponent i flare-design. Disse systemene sørger for kontinuerlig utskifting av gass for å hindre innstrømning av luft i flare-systemet, noe som kan føre til farlige tilstander som tilbakebrenning. Purginggassen kan være en inert gass, som nitrogen, eller brennbar gass som naturgass. Inert gass er ofte foretrukket, da den reduserer risikoen for tilbakebrenning, men det er viktig å vurdere at inertgassen kan føre til utslipp av uforbrent gass til atmosfæren. Hvis anlegget produserer sitt eget nitrogen, bør det tas hensyn til risikoen for oksygeninntrengning i nitrogen-systemet.

Når det gjelder purging-gassens mengde, er det to hovedkrav som må oppfylles. Den første er å forhindre at vinden blåser luft inn i flare-systemet, og den andre er å forhindre tilbakebrenning inne i flare-systemet. For å beregne den nødvendige purging-hastigheten kan man benytte Husa-formelen, som er anbefalt i API Std 521. Denne formelen hjelper til med å bestemme den minimale purging-hastigheten for å sikre at oksygeninnholdet i flare-gassens eksos ikke overstiger en farlig grense, som kan føre til eksponering for flamme-retur.

I tillegg til å kontrollere oksygeninnholdet, er det viktig å forhindre intern forbrenning i flare-tippene. For flare-tipper uten ildfast belegg bør produsenten spesifisere den nødvendige purging-hastigheten for å unngå intern forbrenning, og hvis dette ikke er mulig, bør alternative løsninger vurderes. I tilfeller hvor nitrogen benyttes som purging-gass, er det viktig å beregne den maksimale hastigheten for å hindre tilbakebrenning.

Det er også nødvendig å beskytte flare-systemet mot dannelse av vakuum. Vakuum kan oppstå som et resultat av dampkondensasjon eller gasskondensasjon som følge av temperatur- og trykkforskjeller. For å forhindre dette, kan det være nødvendig med en nødkjøregass som automatisk kan reguleres etter behov. I tillegg kan væsketetting benyttes som en alternativ metode for å hindre vakuumdannelse, forutsatt at systemet er riktig designet for å håndtere slike forhold.

Når det gjelder forseglingen av flare-systemet, kan to typer mekaniske tetninger benyttes for å hindre at luft kommer inn i systemet. Den første typen er en molekylær tetning som bruker forskjellen i molekylmasse mellom purging-gassen og inntrengende luft for å danne en gravitasjonsforsegling. Denne tetningen reduserer behovet for kontinuerlig purging-gass til et minimum. Samtidig kan lav purging-hastighet medføre problemer som redusert levetid for flare-tippene på grunn av overoppheting eller utilstrekkelig flammebeskyttelse.

Flare-systemene skal også være utstyrt med et system for å overvåke oksygeninnholdet. Dette er spesielt viktig under drift, når risikoen for oksygeninntrengning kan øke, og dermed forårsake farlige forhold i systemet.

For å sikre flare-systemenes langvarige ytelse og sikkerhet er det viktig å regelmessig overvåke og justere driftsparametrene. Dette inkluderer både gassstrømning, temperaturer og trykkforhold. I tillegg er det nødvendig å ha systemer på plass for automatisk å oppdage og varsle om eventuelle feil i purging-gassens leveranse eller feil i vakuumkontrollsystemet. Eksempelvis kan feilsituasjoner som systemkondensasjon eller gassinntrekk føre til farlige hendelser dersom ikke nødvendige tiltak settes inn raskt.

Ved vurdering av økonomiske løsninger for flaresystemer bør både de tekniske kravene og de lokale lovgivningene vurderes. Spesielt kan det være kostnadseffektivt å investere i mer avanserte materialer eller ekstra komponenter som kan forlenge levetiden til flare-tippene og redusere risikoen for skader på systemet. Det er viktig å forstå at kostnadene ved et fullt fungerende flare-system ikke kun består av installasjonen, men også av vedlikehold, overvåking og nødvendige oppgraderinger over tid.

Hvordan sikre sikkerheten i systemer for gassgjenvinning fra fakler i olje- og gassproduksjon

I olje- og gassindustrien er gassgjenvinning fra fakler et kritisk system for både miljøbeskyttelse og driftssikkerhet. Det er viktig å forstå hvordan disse systemene fungerer og hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre at gassgjenvinning skjer på en trygg måte. Fakler brukes til å kontrollere overflødig gass som kan oppstå under ulike operasjoner, og det er avgjørende å kunne gjenbruke denne gassen på en sikker og effektiv måte. Dette innebærer en rekke tekniske tiltak og nøye overveielse av faktorer som trykk, temperatur og sammensetning av gassen.

Det første nødvendige tiltaket for å sikre gassgjenvinning er plasseringen av systemet. Et typisk gassgjenvinningssystem fra fakkelsystemet bør plasseres etter hovedfakkel manifolden, og kobles til alle enhetene som er involvert i gassdistribusjonen. Denne plasseringen sikrer at trykket i manifolden er stabilt, og at systemet kan operere uavhengig av variasjoner i belastningen. For å sikre maksimal sikkerhet, er det også viktig å installere kontinuerlige oksygeninnholdsanalysemålinger på kompressorens inntakspipeline. Dette er fordi fakkelgass kan inneholde oksygen, og når oksygeninnholdet når en viss grense, kan det danne en eksplosiv blanding. Når oksygeninnholdet overskrider den tillatte grensen, vil systemet automatisk utløse en alarm og stenge ned kompressoren for å hindre potensielle farer.

En annen viktig sikkerhetsmekanisme er vannlåsbeholderen, som plasseres før faklen. Vannlåsen har flere funksjoner: først og fremst hindrer den tilbakeslag fra faklen, og i tillegg fungerer den som et trykkreguleringssystem for gassgjenvinningssystemet, noe som forhindrer at kompressoren blir tømt. Et viktig tillegg til dette er nitrogenpåfyllingspunktet for gassforseglingen på faklen, som også skal plasseres etter vannlåsen. Dette sikrer at gassforseglingen fungerer normalt, samtidig som det forhindres at stor mengde nitrogen blir gjenvunnet sammen med fakelgassen.

I tillegg til disse fysiske tiltakene er det nødvendig å beskytte kompressorene mot væskeinntak. Fakkelsystemer har en høy sannsynlighet for å inneholde væske, og det er derfor nødvendig å ha en væskeseparatør før kompressoren for å beskytte utstyret. Kompressoren skal også være utstyrt med mekaniske beskyttelsessystemer som automatisk kan stenge ned kompressoren dersom væskenivået i separatoren blir for høyt.

Gassgjenvinning fra fakler krever også at systemet opprettholder et positivt trykk. For å hindre at luft suges inn i systemet, bør det installeres en rekke beskyttelsesmekanismer, som trykkstoppere på kompressorens inntak og tilbakestrømningsdetektorer mellom fakkelsystemet og kompressoren. Ved å installere lavtrykksalarmer og trykkreguleringssystemer, kan man sørge for at gassgjenvinningssystemet alltid fungerer innenfor de trykkgrensene som er trygge for både utstyr og personell.

Sikkerheten til alle instrumenter og elektriske komponenter i gassgjenvinningssystemet må også være en prioritet. Alle enheter skal være eksplosjonssikre, og det er også viktig å vurdere tiltak for lynbeskyttelse. I tillegg må man installere brennbar gassdetektor for å overvåke eventuelle lekkasjer av brennbare gasser, som kan oppstå under drift. Ved feil i systemet bør sikkerhetsventiler på gass-separasjonstankene koble ut trykket automatisk, og lede gassen tilbake til fakkelsystemet.

For å sikre lang levetid og enkel vedlikehold av kompressorene i gassgjenvinningssystemet, kan det være nødvendig å plassere dem under beskyttelse, som i et lukket anlegg eller et tak for å beskytte mot ekstreme værforhold. Dette er spesielt viktig i kalde og fuktige områder, hvor både driftsforhold og vedlikehold kan bli utfordrende.

Det er også viktig å forstå at gassgjenvinning fra fakler spiller en nøkkelrolle i å redusere utslipp til atmosfæren. Ved å gjenbruke fakelgassen gjennom et kompressorsystem og føre den inn i drivstoffgassnettverket, reduseres både forurensning og energiforbruk. Men det er også viktig å merke seg at prosessen med gassgjenvinning kan produsere oljeholdig avløpsvann. Når gassgjenvinningsanlegget ligger i nærheten av et etylenanlegg eller annet prosessanlegg, vil det oljeholdige avløpsvannet tilbakeføres til det tilknyttede anleggets avløpssystem. Dersom gassgjenvinningssystemet er plassert utenfor slike områder, kreves det ytterligere tiltak for å håndtere avløpsvannet, som separasjon av olje og vann, før det føres inn i avløpssystemet.

I tillegg til disse tekniske løsningene bør operatører av gassgjenvinningsanlegg være godt forberedt på uforutsette hendelser som kan føre til temperaturfall i systemet. Lavtemperaturforhold kan føre til sprøhet i materialer som karbonstål, noe som øker risikoen for brudd på rør eller prosessutstyr. Derfor bør operatører være oppmerksomme på potensielle farer som følge av temperaturforandringer og sørge for at materialene som benyttes i systemene har tilstrekkelig motstandskraft mot lave temperaturer.

Kan menneskets sinn åpne dører det aldri burde ha åpnet?
Hvordan klikk-kjemi kan forbedre berikelse av tumor-avledede ektracellulære vesikler i kreftdiagnostikk
Hvordan ChatGPT kan redigere bilder: Tidsbesparende verktøy for effektiv bildebehandling
Hvordan håndtere fysiske og psykologiske plager ved hjelp av homeopati