Hvordan redusere risikoen for skade på rørledninger fra tredjepartsaktiviteter?

For å sikre integriteten og sikkerheten til rørledninger er det avgjørende å implementere en rekke strategier for å redusere risikoen for skade fra tredjepartsaktiviteter. Disse strategiene bør være på plass før og under byggefasen og forbli aktive gjennom hele driftsperioden til rørledningen. Her følger en detaljert oversikt over mulige tiltak.

En annen viktig tilnærming er etablering av bufferområder rundt rørledningen. Slike soner skal hindre bygge- og utviklingsaktiviteter som kan skade infrastrukturen. Det er viktig å tydelig merke disse områdene med skilt som informerer både offentligheten og entreprenører om risikoene ved å komme for nær rørledningen. Dette skaper en visuell påminnelse om viktigheten av å opprettholde avstanden.

Offentlige informasjonskampanjer spiller også en viktig rolle. For å øke bevisstheten i lokalsamfunn og blant virksomheter bør det gjennomføres opplæringsprogrammer som informerer om rørledningens plassering, de potensielle farene ved inngrep og hvordan man kan bidra til å beskytte infrastrukturen. Disse programmene kan inkludere utdeling av brosjyrer, deltakelse i lokale messer eller arrangementer, samt produksjon av informasjonsvideoer og reklamekampanjer via lokale medier.

Regelmessig vedlikehold og inspeksjon av rørledningen er også avgjørende for å avdekke potensielle svakheter før de utvikler seg til alvorlige problemer. Identifisering av risikoområder ved hjelp av tidligere vurderinger gjør det mulig å utføre målrettede undersøkelser og reparasjoner, som kan hindre skade fra eksterne faktorer.

Videre er det viktig å vurdere rørledningens plassering nøye. En god rørledningsrute bør unngå tett befolkede områder, og planleggingen bør ta hensyn til mulige fremtidige utvidelser og befolkningsvekst. Dette kan bidra til å unngå konfliktområder på sikt, og dermed redusere risikoen for skade på infrastrukturen.

Ved å implementere disse tiltakene kan risikoen for skade på rørledninger betydelig reduseres, og sikkerheten for både infrastrukturen og de omkringliggende samfunnene økes.

Hvordan evaluere beskyttelsen og tilstanden til nedgravde rørledninger og deres beskyttende belegg

For å vurdere beskyttelsen og den eksterne tilstanden til nedgravde rørledninger og deres beskyttende belegg, er det nødvendig å gjennomføre flere undersøkelser og tester, som CP ON-OFF, CIPS (Close Interval Potential Survey), og DCVG (Direct Current Voltage Gradient) undersøkelser. Skulle det bli identifisert anomalier, kan det være nødvendig å utføre en graving for å vurdere rørledningens tilstand og fastslå årsaken til eventuelle lokale skader. Det er avgjørende at CIPS- og DCVG-undersøkelser gjennomføres med en risiko- eller tidsbasert plan, der intervallene ikke skal overstige fem år, mens ON-OFF undersøkelser bør utføres årlig.

For å sikre at beskyttelsessystemet fungerer som det skal, er det nødvendig å installere CP-monitoreringsanlegg langs rørledningen. Dette skal gjøre det mulig å vurdere ytelsen til korrosjonsbeskyttelsessystemet i samsvar med ISO 15589-1 [29]. Rørledningseiere oppfordres til å vurdere å forlenge inspeksjonsintervallene for CP dersom rørledningene er utsatt for påvirkning fra direkte elektriske streifstrømmer (stray current). En vurdering av risikoen for korrosjon forårsaket av disse streifstrømmene bør gjennomføres for å bestemme passende inspeksjonsintervall. Hvis rørledningen er utsatt for betydelige nivåer av streifstrøm, bør eieren reevaluere intervallet for ILI (In-line Inspection) og øke hyppigheten av slike inspeksjoner.

Ved å kombinere CP ON-OFF, CIPS, og DCVG undersøkelser kan man få en detaljert vurdering av beskyttelsen, rørledningens eksterne tilstand, og tilstanden til det beskyttende belegget. Hvis en anomali oppdages, kan graving være nødvendig for å fysisk kontrollere tilstanden til rørledningen og få en forståelse av årsaken til eventuelle lokaliserte skader. CIPS- og DCVG-intervallene bør ikke overstige fem år, mens ON-OFF undersøkelser bør utføres årlig. Dette gir en god oversikt over rørledningens tilstand og beskyttelse, og muligheten for tidlig identifisering av potensielle problemer.

Når det gjelder interne inspeksjoner, er det essensielt å bruke ILI-verktøy (In-line Inspection). En serie "pigging"-kjøringer, inkludert rengjøring, geometriske og profilpigger, må gjennomføres for å muliggjøre trygg passering av inspeksjonspiggene. Bruken av MFL-pigger (Magnetic Flux Leakage) eller ultralydpigger er avgjørende for å identifisere metaltap i rørveggene og finne områder som er utsatt for korrosjon eller mekanisk skade. MFL-pigger er også effektive for å oppdage sirkumferensielle sprekker. For rørledninger som er utsatt for spenning-korrosjonsprekker, anbefales det å vurdere bruk av elastiske bølger eller tverrfeltslekkasje-verktøy for intern inspeksjon for å forbedre deteksjonsevnen i disse kritiske områdene.

Det er også nødvendig med obligatorisk overvåking og regelmessige inspeksjoner. Blant annet bør det tas elektriske målinger på nylig installerte CP-systemer for å fastslå det opprinnelige beskyttelsesnivået. Deretter må målingene gjentas etter 6 måneder og ett år for å identifisere eventuelle mangler og iverksette nødvendige tiltak. Etter første driftsår bør målingene utføres årlig, med mindre forholdene indikerer behov for hyppigere testing. Effektiviteten til CP-systemene bør vurderes basert på kriteriene i NACE SP0169-2013 eller ISO 15589-1.

Alle liknende enheter, som rectifiere og andre viktige strømforsyningskilder, bør inspiseres minst én gang hver andre måned for å sikre at de fungerer som de skal. Kontrollene bør inkludere måling av strøm og spenning, samt en sjekk av eventuelle komponenter for skader eller slitasje. Også inspeksjoner av rørledningenes traseer (ROW) bør gjennomføres årlig, spesielt i områder med vannkryssinger, ustabil grunn eller der rørledningen har blitt identifisert som høy risiko. Eventuelle trusler mot rørledningens integritet bør adresseres innen 6 måneder.

I tillegg bør det gjennomføres årlige interne korrosjonsvurderinger for hver lisensiert rørledning, ved hjelp av produksjons- og driftsparametere, gassanalyse, korrosjonsdata, vedlikeholds- og reparasjonsjournaler. For rørledninger som har påvist intern korrosjon eller er vurdert som utsatt for korrosjon, bør det installeres korrosjonsmonitoreringsenheter. Data fra disse enhetene skal samles inn minst hver sjette måned, til en ny, passende samplingsfrekvens fastsettes basert på historiske korrosjonsrater.

Ved vannkryssinger, der det er risiko for jorderosjon, erosjon eller ustabilitet i bakken, skal det gjennomføres ekstra undersøkelser som dybdekontroll og/eller hydrotekniske vurderinger, gjerne innen seks måneder etter at trusselen er oppdaget.

Hvordan sikre integriteten til rørledningssystemer gjennom riktig beskyttelse og vedlikehold av katodisk beskyttelse (CP)

Rørledningssystemer krever kontinuerlig oppfølging og vedlikehold for å opprettholde strukturell integritet og forhindre skader forårsaket av korrosjon. En av de mest effektive metodene for å beskytte rørledninger mot korrosjon er gjennom katodisk beskyttelse (CP), som er avgjørende for å sikre at rørene forblir i god stand. For å oppnå og opprettholde tilstrekkelig beskyttelse, er det nødvendig å utføre årlige undersøkelser og gjennomgå eventuelle nødvendige reparasjoner eller tillegg til CP-systemene. Hver år bør det gjennomføres en grundig evaluering av systemets beskyttelsesnivå for å sikre at alle områder av rørledningen får tilstrekkelig beskyttelse.

Evalueringen innebærer måling av potensialet ved alle testledninger, hovedventiler, røroppkoblinger, tankkoblinger eller annet tilknyttet utstyr som er beskyttet av CP-systemet. I tillegg blir alle kabelforbindelser, fremmedkryssinger og isolerende koblinger mellom rørledningen og eksterne tilknytningspunkter nøye undersøkt. Det er viktig å merke seg at CP-systemet bør justeres årlig for å sikre at beskyttelsen opprettholdes på ønsket nivå.

For å evaluere effektiviteten til CP-systemene, bør det gjennomføres justerende undersøkelser som omfatter grundige inspeksjoner av rektifikatoren og jordbeddet. Det er nødvendig å vurdere deres generelle tilstand og effektivitet, og iverksette nødvendige korrigerende tiltak for å sikre at systemet fungerer som det skal. Målingene bør også tas på alle pipe-til-jord-målere for å vurdere nøyaktigheten, og eventuelle feil skal rettes ved behov. Feilaktige testledninger som oppdages under undersøkelsen må også repareres for å sikre at systemet gir nøyaktige data.

En viktig del av evalueringen inkluderer kontroll av isolerende materialer og koblinger for å sikre at det ikke finnes tegn på kontakt mellom rør og isolasjon, spesielt ved rør som krysser veier eller andre strukturer. Hvis det oppdages problemer som kan føre til korrosjon eller skade, må disse umiddelbart utbedres. For å sikre at alle justeringer og reparasjoner er riktig dokumentert, skal detaljerte opptegnelser føres av alle nødvendige tiltak, inkludert målinger, justeringer og eventuelle reparasjoner som ble utført.

Når det er identifisert utilstrekkelig beskyttelse ved pipe-til-jord-potensialundersøkelsen, er det viktig å sjekke rektifikatorens nåværende utgang. Justeringen av rektifikatorens strømstyrke er et viktig steg i vedlikeholdet. Hvis strømmen er for høy og spenningen lav, kan det indikere en kortslutning til en annen metallstruktur. På den andre siden, hvis strømstyrken er lav, kan det være et problem med jordbeddet eller tilkoblingskabler.

Reparasjonsprosedyrer som følge av funnene i inspeksjonene kan deles inn i to hovedtyper: korrigerende reparasjoner for å eliminere usikre forhold og forebyggende tiltak for å redusere eller eliminere potensielle trusler. Frekvensen av inspeksjonene vil avhenge av arten av den identifiserte feilen og hvor effektive de iverksatte forebyggende tiltakene er. Inspeksjoner kan klassifiseres i tre kategorier: umiddelbare, planlagte eller overvåkede svar, avhengig av alvorlighetsgraden av feilen.

Reparasjonene skal utføres i samsvar med gjeldende standarder og forskrifter. For eksempel, når det gjelder korrosjon, er det viktig å vurdere hvor mye av rørveggen som er tapt som følge av korrosjonen. Hvis korrosjonsdypet er mindre enn 10 % av den nominelle rørtykkelsen, er det vanligvis ikke behov for reparasjon. Men hvis det er mer enn 10 %, bør en evaluering gjennomføres for å bestemme om reparasjon er nødvendig. I tilfeller der det er mer enn 80 % tap av rørveggens tykkelse, kreves umiddelbare reparasjoner for å unngå farlige forhold.

Ved reparasjon av rørledninger skal det benyttes de nødvendige verktøyene og metodene som er tilpasset alvorlighetsgraden av skaden. Skader kan skyldes ulike faktorer, som eksterne skader fra tredjepart, produksjonsfeil, håndteringsskader under installasjon eller alvorlige korrosjonsproblemer som kan føre til brudd eller lekkasje. Reparasjonsmetodene må tilpasses hver enkelts situasjon for å sikre at kostnadene er fornuftige og at reparasjonen gir varig beskyttelse.

Det er avgjørende å følge gjeldende regelverk for reparasjon av rørledninger, inkludert standarder som LI 2189, CSA Z662, ASME B31G, API 1104 og andre relevante dokumenter. Standardene fastsetter kravene for evaluering og reparasjon av korroderte områder og gir veiledning om de rette metodene for å håndtere ulike typer skader på rørledningen.