Hvordan Forstå Informasjon: Struktur, Referanse og Normativitet

Informasjon er et grunnleggende konsept som har vært i fokus for både filosofi og vitenskap i flere tiår. Dette begrepet er essensielt for kommunikasjon, teknologi og forståelsen av verden rundt oss. Det er mange måter å dele og kategorisere informasjon på, men for å forstå hvordan informasjon fungerer, er det nødvendig å navigere gjennom tekniske, semantiske og effektivitetsmessige problemer.

I en ideell kommunikasjonsprosess må tre nivåer av problemer løses for at informasjonen skal overføres vellykket: teknisk, semantisk og effektivitetsmessig. Den tekniske utfordringen dreier seg om nøyaktigheten i overføringen av symbolene som representerer informasjonen. Den semantiske utfordringen handler om hvordan mottakeren tolker betydningen av symbolene, og i hvilken grad denne tolkningen samsvarer med senderens opprinnelige intensjon. Til slutt fokuserer effektivitetsproblemet på hvordan den overførte informasjonen påvirker mottakerens handlinger og om den fører til ønsket adferd.

I den eksisterende forskningen på informasjon er det også flere forsøk på å integrere disse perspektivene for å få en mer presis forståelse. Floridi er en av de viktigste bidragsyterne på dette området, og hans klassifikasjon av informasjon, som dekker strukturell, referensiell og normativ informasjon, har vært en stor inspirasjon for videre forskning. Denne inndelingen antyder at det er en hierarkisk forhold mellom disse tre aspektene av informasjon.

Strukturell Informasjon

I informasjonsstudier er strukturell informasjon et grunnleggende begrep. Det refererer til mønstre av symboler eller signaler som bærer informasjon, uavhengig av hvilket fysisk medium som brukes til å overføre dem. For eksempel kan mønsteret "jeg elsker deg" uttrykkes ved hjelp av blekk på et papir, elektriske signaler sendt via telegraf, eller til og med lysimpulser gjennom fiberoptikk. Strukturell informasjon er derfor ikke bundet til ett spesifikt medium, men kan realiseres på ulike måter gjennom forskjellige fysiske medier.

For å forstå strukturell informasjon er det viktig å klargjøre hva som menes med et mønster og hva forholdet mellom et mønster og dets fysiske realisering innebærer. Et mønster er et abstrakt konsept som kan være manifestert på flere fysiske nivåer. For å definere strukturell informasjon må vi identifisere hvilke elementer som er nødvendige for å skape et mønster, og hvordan disse elementene forholder seg til hverandre. Strukturell informasjon kan således defineres som et mønster som er manifestert gjennom et fysisk medium, men det fysiske mediet er ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å forklare mønsteret i seg selv. Det er mønsteret som er viktig, ikke bare det fysiske laget som formidler det.

Det er viktig å merke seg at strukturell informasjon ikke nødvendigvis er forankret i et spesifikt fysisk objekt, men kan eksistere som et mønster som kan realiseres gjennom forskjellige fysiske former. Mønsteret, som kan beskrives som en "abstrakt konkretisering," er uavhengig av de konkrete fysiske mediene som brukes til å manifestere det. For å forstå dette, kan man tenke på data som et mønster av forskjeller, et brudd på symmetri, som kan realiseres på forskjellige måter, men som fortsatt beholder sitt mønster, uavhengig av hvilken form det tar.

Referensiell og Normativ Informasjon

Normativ informasjon, derimot, refererer til hvordan informasjonen påvirker eller guider handlinger. Dette aspektet handler om hvordan informasjon ikke bare beskriver verden, men også hvordan den styrer eller påvirker den. Når vi mottar informasjon, kan det endre våre handlinger og valg, og det er her den normative dimensjonen spiller inn. Dette kan inkludere alt fra instruksjoner, som i tilfelle av oppskrifter eller algoritmer, til etiske eller moralske normer som styrer vår adferd.

Det er viktig å forstå at referensiell og normativ informasjon ikke er isolerte fra strukturell informasjon, men heller er dypt sammenvevd med den. Strukturell informasjon gir rammen og mønstrene, mens referensiell og normativ informasjon gir mening og retning til disse mønstrene, og dermed påvirker hvordan vi bruker og handler på informasjonen vi mottar.

I forståelsen av informasjon er det også vesentlig å erkjenne at informasjon ikke er statisk. Den utvikler seg kontinuerlig gjennom interaksjoner og tolkninger. Informasjon, enten det er strukturelt, referensielt eller normativt, er ikke bare noe som overføres fra en avsender til en mottaker, men også noe som formes og endres gjennom disse prosessene. Dette dynamiske forholdet mellom de forskjellige aspektene av informasjon er hva som gjør studiet av informasjon så komplekst og samtidig så grunnleggende for å forstå hvordan vi navigerer i verden.

Hvordan forstå Nor i kommunikasjon: Stabilisering og kontekstuell sensitivitet

Informasjon i en fysisk verden stabiliseres ikke bare som nyttig for brukerne, men også som stabilt nyttig. Dette kalles for "riktig funksjon" eller stabiliserende funksjon av et budskap (Str + Ref) (Millikan 1984a; 2005). Det betyr at det er informasjon som alltid pålitelig og stabilt tjener en spesifikk funksjon. For eksempel, i A ♥ B, er budskapet "Jeg elsker deg" alltid ment å uttrykke en persons kjærlighet til en annen. Dette gjør kommunikasjon som et mellom-menneskelig foretak mulig.

Men hvorfor er et budskap stabilt og pålitelig når det realiserer en bestemt funksjon? Brukeren av informasjon kan benytte seg av et fysisk tegn som en referanse (Ref) til noe, ettersom alt er forbundet med noe på en eller annen måte. Men ikke alle måter å benytte det fysiske tegnet på, eller alle Ref, tjener en funksjon som bidrar til brukerens interesse. Kun de Ref som tidligere har bidratt til en funksjon, blir stabilisert som Nor for Str. Som et resultat, er Ref av Str bestemt i stabiliseringsprosessen. Videre har fremveksten av Nor som en stabiliserende prosess for Ref av Str forutsett tilstedeværelsen av både Ref og Str. Nor er derfor definert av stabiliserte relasjoner mellom Ref og Str, og de resulterende effektene.

Hvordan skal vi da forstå den kontekstuelle sensitiviteten til Nor i forhold til den riktige funksjonen av et budskap som stabiliseres og pålitelige realiseringer? En mulig årsak kan ligge i en forvirring mellom to ulike nivåer av Nor. Nor kan forstås som enten en type eller et token under forskjellige forhold: (a) og (b) i definisjonen av Nor representerer forskjellige nivåer. Når Nor er i (a), refererer det til sin riktige funksjon og er derfor en type. Det er et token i (b) når det realiserer sin riktige funksjon (Nor1) i faktiske kontekster. Nor kan sees på som et token på to måter: For det første, hva en individuell bruker har til hensikt å gjøre med et budskap (Nor2), og for det andre, de faktiske konsekvensene etter at mottakeren mottar budskapet og handler i henhold til det (Nor3).

For å forstå Nor på disse forskjellige nivåene, oppstår det spørsmål: Hva er forholdet mellom Nor1, Nor2 og Nor3? Hvordan oppstår Nor1 som en type? Kommer det fra Nor2 og Nor3, altså en type fra tokens? Og hvordan realiseres Nor1 til å bli Nor2 og Nor3 – det vil si type til token? Et underliggende metafysisk spørsmål er: Kan ikke-fysiske enheter ha fysiske konsekvenser?

Nor kan forklare hvorfor kommunikasjon skjer normalt, selv om misforståelser er sjeldne. Når Amy og Billy forstår signalet på sin egen måte, er disse individuelle forståelsene Nor2 for hver av dem. Resultatet av en parts Nor2 er Nor3 for den andre. I tilfelle av misforståelse vil Nor1 være ulikt for begge, og derfor vil Nor1 være inkonsistent med Nor3 for hver part. Men når kommunikasjon er vellykket, stemmer Nor1, Nor2 og Nor3 sammen, og kommunikasjonen fungerer.

En diskusjon om hvordan Nor kan måles er mindre utviklet enn teoriene om Str og Ref. Mark Burgin (2010) er et unntak. Han vurderer tre teorier om Nor: økonomiske, målrettede og transformasjonsorienterte tilnærminger. En naturlig måte å tenke på Nor på er å vurdere hvilken verdi informasjonen har i beslutningstaking og handling. Nor bestemmes av hvordan den bidrar til beslutningstaking og resultatet av handlingene etter beslutningen. Dette kan måles ved endringer i sannsynlighetsfordelingene for forventningene og effektene av handlingene i forhold til det tiltenkte målet.

Det er viktig å merke seg at Nor1 ikke er gjennomsnittet av Nor2 og Nor3, slik Millikan (1984a; 2004; 2005) har understreket. Teoriene som Burgin vurderer, handler om gjennomsnittet av Nor2 og Nor3. En formell teori for Nor3 er fortsatt nødvendig, og teorien om signalspilling, først foreslått av David Lewis (1969) og videreutviklet av Brian Skyrms (2010a), kan være en løsning på dette.

Hvordan forstå informasjon: Strukturelle, referensielle og normative aspekter

Informasjon er et fenomen som består av flere dimensjoner som kan analyseres fra ulike perspektiver. Blant de mest grunnleggende er de strukturelle, referensielle og normative aspektene av informasjon. Disse tre aspektene er ikke bare forskjellige måter å karakterisere informasjon på, men de er også hierarkisk avhengige av hverandre. Strukturell informasjon er basert på symmetri-brytning; referensiell informasjon handler om forholdet mellom signal og kilde, mens normativ informasjon har å gjøre med informasjonens nytteverdi eller funksjon.

I tradisjonelle teorier om informasjon, slik som Shannon’s matematisk-baserte tilnærming, er fokus ofte på måling av mengden av strukturell informasjon. Imidlertid, som det har blitt argumentert, mister disse teoriene ofte meningens betydning. Derfor er det viktig å vurdere informasjon på en mer helhetlig måte, som inkluderer både referensielle og normative aspekter, i tillegg til de strukturelle. Dette gir et mer komplett bilde av hvordan informasjon fungerer i forskjellige sammenhenger, fra kommunikasjon til teknologi.

Den strukturelle dimensjonen av informasjon refererer til forskjeller og mønstre i systemer. Når det er en forskjell, oppstår strukturell informasjon. Dette kan være objektivt målt, både intrinsisk (inne i systemet) og ekstrinsisk (målt utenfor systemet). Strukturell informasjon er derfor grunnleggende for mange typer beregninger og analyser, men den gir ikke nødvendigvis innsikt i hvordan eller hvorfor disse forskjellene er viktige.

Den referensielle dimensjonen av informasjon dreier seg om forholdet mellom et signal og kilden som signaliserer. Dette aspektet av informasjon kan være mer subtilt, og bør ikke forveksles med mening i språkfilosofisk forstand. Mens betydning er et sentralt tema i studier av språk, er referensiell informasjon mer grunnleggende og kan oppstå uten språklige eller semiotiske elementer. For eksempel kan referensiell informasjon være tilstede i fysiske prosesser, som i et signal som indikerer en hendelse uten nødvendigvis å bære med seg et tydelig, definert budskap.

Den normative aspekten av informasjon er knyttet til dens funksjon eller nytte. Dette er kanskje den mest praktiske delen av informasjon, ettersom det handler om hvordan informasjon kan brukes eller hvordan den bidrar til en prosess. Normativ informasjon kan forstås på to nivåer: som type og som token. En type representerer en stabilisert funksjon som kan ha en annen verdi enn den funksjonen informasjonen faktisk utfører i en konkret situasjon. Dette er viktig å forstå fordi den normative aspekten ikke bare refererer til hvordan informasjon brukes i praksis, men også til hvordan den kan brukes på et mer abstrakt nivå.

Disse tre aspektene – strukturell, referensiell og normativ informasjon – er hierarkisk organisert. Den normative informasjonen er avhengig av den referensielle, som igjen er avhengig av den strukturelle. Dette betyr at man ikke kan analysere den normative informasjonen uten å ta hensyn til den referensielle og strukturelle informasjonen. På samme måte kan referensiell informasjon ikke analyseres uten å forstå den strukturelle informasjonen som ligger til grunn.

Videre er det viktig å merke seg at informasjon ikke bare eksisterer i en teoretisk eller abstrakt form. I praksis er informasjon knyttet til signaler som bærer noe om en kilde for et bestemt formål. Derfor, for å virkelig forstå informasjon, er det nødvendig med både konseptuell analyse og teoretisk konstruksjon. Den konseptuelle analysen gir et kart som hjelper til med å identifisere problemer relatert til informasjon, mens den teoretiske konstruksjonen bygger på dette kartet for å utvikle mer presise og funksjonelle teorier.

Teorier som Shannon's matematiske teori har spilt en viktig rolle i utviklingen av informasjonsstudier, men de fokuserer primært på måling av strukturell informasjon, noe som kan føre til at andre viktige aspekter, som mening, går tapt. Dette er en av hovedutfordringene i dagens informasjonsstudier – å gjenopprette referensielle og normative aspekter i forståelsen av informasjon. Informasjon er derfor et tripartitt fenomen, og enhver teori om informasjon må forsøke å inkludere alle disse aspektene for å være fullstendig.

For å utvikle en mer nyansert forståelse av informasjon, er det viktig å erkjenne at forskjellige teorier og tilnærminger kan ha forskjellige innfallsvinkler. Noen teorier kan fokusere på strukturell informasjon, mens andre kan vektlegge det referensielle eller normative aspektet. Uavhengig av hvilken tilnærming som brukes, er det nødvendig å forstå at informasjonens rolle og betydning varierer avhengig av konteksten den brukes i.

Hvordan Autogenesystemer Replikerer og Tolkningen av Strukturell Informasjon

I levende systemer finnes det ulike mekanismer som muliggjør replikasjon, en fundamental prosess som er nødvendig for liv. Selv virus har slike maler, som realiseres gjennom RNA i stedet for DNA. Disse malene lagrer genetisk informasjon som kan brukes til å replikere et annet system med samme kapasitet for reproduksjon. Ifølge von Neumann (1966) kan et system som har evnen til å replikere bruke informasjonen kodet i malen for å konstruere et system med samme struktur og funksjon. Dette innebærer at systemet koder den samme informasjonen og har samme evne til replikasjon. Von Neumann hevder at et system med replikasjonsevne må ha tre komponenter: en beskrivelse av seg selv (informasjon om seg selv kodet i malen), en universell konstruksjonsmekanisme som leser malens informasjon og konstruerer systemet, og en universell kopieringsmekanisme som kopierer informasjonen. Den molekylære malen spiller derfor en sentral rolle i replikasjon, noe som er essensielt for livet ifølge Darwins teorier om biologisk individualitet.

La oss tenke oss at et autogen blir alvorlig skadet og delt opp i flere fragmenter, og mister sin evne til selvreparasjon. Likevel beholder hvert fragment en del av strukturen som inneholder autogenets strukturelle informasjon. Når det lokale miljøet gir nok reaktanter til å starte den gjensidige katalysen, har hvert fragment muligheten til å regenerere seg til et nytt autogen med samme strukturelle informasjon. Disse nye autogenene vil ha samme struktur og funksjon som det opprinnelige, og på den måten kan vi si at autogenet utfører replikasjon, og at autogenmodellen fanger den informative siden ved liv.

Det kan hevdes at selv om strukturen til et autogen inneholder strukturell informasjon, er ikke strukturell informasjon eller begrensning per se informasjon. Det virker som om jeg smyger inn nettopp det som forsøkes forklart ved autogenesen – tolkning – i et forsøk på å forstå replikasjonen av autogenet. Derfor virker argumentet som et onde sirkel. For å løse dette, må det vises at et autogen er et formålsbestemt system med evne til tolkning. Deacon har argumentert for at autogener utviser normativitet og tolkningskompetanse (Deacon 2021, 546). I tillegg til normativitet og tolkningskompetanse, hevder Deacon at autogener besitter tre andre helhetlige egenskaper: individuasjon, autonomi og rekursiv selvopprettholdelse (Deacon 2021, 546).

Med fremveksten av iboende formål følger normativitet. Etter hvert som hver prosess fungerer for å sikre helhetens vedlikehold, kan den også mislykkes. For eksempel kan skade på innkapslingen eller utilsiktet involvering av andre molekyler i gjensidig katalyse forstyrre selvmonteringen av komponentmolekyler, noe som fører til autogenets svikt. Ved å klargjøre normativitet kan vi bedre forstå den tolkende kompetansen til autogenet, som kan forstås gjennom begrepet kodedualitet, som ble foreslått av Hoffmeyer og Emmeche (1991). Videre kan vi undersøke hvorfor autogenesen er en tolkende prosess og hvordan strukturell informasjon eller begrensning transformeres til tegn med betydning gjennom kodedualitet.

Når vi ser på sentraldogmet i molekylærbiologi, som spiller en avgjørende rolle i feltet, introduserer det begrepet informasjonsprosesser i biologi i stor grad. Det antyder at strømmen av genetisk informasjon under proteinsyntese er en ren mekanisk prosess.