I terapi, spesielt under EMDR-behandling, er det ofte utfordrende å komme seg videre når blokkeringer oppstår. Blokkeringer kan ta mange former, fra sterke emosjonelle reaksjoner til mer subtile mentale motforestillinger. En viktig del av prosessen er å identifisere og navigere disse hindringene, og et effektivt verktøy i dette arbeidet er åpne spørsmål. Å stille åpne spørsmål, som ikke nødvendigvis har et klart eller enkelt svar, hjelper hjernen å aktivere sine naturlige healingprosesser og finne nye måter å tenke på. Dette kan stimulere dannelsen av nye nevrale forbindelser, som igjen fremmer helbredelse og forståelse.
Spørsmålene som brukes i denne sammenhengen er utformet for å utfordre fastlåste tankemønstre. Rigid tenkning, også kjent som svart-hvitt-tenkning eller alt-eller-ingenting-tenkning, er en vanlig forsvarsmekanisme som ofte oppstår som reaksjon på traumatiske opplevelser. Å stille spørsmål som får pasienten til å vurdere forskjellen mellom fortiden og nåtiden, kan være et viktig steg mot å forstå hvordan erfaringene deres fortsatt påvirker deres syn på seg selv og verden.
Eksempler på slike spørsmål inkluderer:
-
Hva ville du sagt til denne delen av deg selv hvis det var ditt eget barn?
-
Hva trengte du å høre på den tiden av den traumatiske hendelsen?
-
Hva ville du si til denne delen av deg selv nå?
-
Er det noe du ikke forstår om hva som skjedde?
-
Hva ville det kreve for å helbrede fra dette?
Disse spørsmålene, som kan stilles av både terapeuten og pasienten selv, har som mål å fremme innsikt og gi mulighet for et mer fleksibelt og helhetlig perspektiv. Ved å stille åpne spørsmål hjelper terapeuten pasienten å utforske svarene på egen hånd, noe som fremmer både selvforståelse og autonomi i helbredelsesprosessen.
I tilfeller hvor EMDR-sesjonene ikke går som planlagt, er det viktig å ikke få panikk. Dette er en del av prosessen. Det er mange faktorer som kan føre til at en sesjon ikke når sitt fulle mål. Sterke emosjonelle reaksjoner, uventede traumer som dukker opp under prosessen, eller en komplekshet i traumene som krever mer tid, kan føre til at man ikke når et tilfredsstillende resultat på én gang. Dette betyr ikke at prosessen er feil, men heller at visse utfordringer tar tid å bearbeide. En ufullstendig sesjon er vanligvis et tegn på at det er mer å utforske og bearbeide, og derfor bør pasienten være forberedt på å møte slike ufullstendige opplevelser.
En vanlig metode for å avslutte en ufullstendig sesjon på en positiv og stabiliserende måte, er gjennom en "mini-installation". Denne strategien innebærer at man fokuserer på en positiv tanke eller tro om seg selv, mens man utfører bilateral stimulering, for å sikre at man forlater sesjonen med en følelse av fremgang og positiv energi. Dette kan være en viktig teknikk for å forhindre at man forlater en sesjon med følelsen av å ha stått stille.
Eksempler på positive kognitive utsagn som kan brukes i en mini-installation inkluderer:
-
Jeg er verdifull akkurat som jeg er.
-
Jeg fortjener gode ting.
-
Jeg har valg nå.
-
Jeg kan lære av dette.
Disse utsagnene hjelper pasienten å knytte sammen sine følelser og erfaringer med en mer positiv og helbredende tanke, noe som kan bidra til en mer stabil avslutning på sesjonen, selv om behandlingen ikke er fullført.
En annen viktig del av EMDR-prosessen er forståelsen av hva som skjer når man ikke får bearbeidet alt i en enkelt sesjon. Dette kan skyldes både eksterne faktorer, som tidspress, og interne faktorer, som dyptliggende følelser og traumer som trenger mer tid for å bli fullt bearbeidet. Det er avgjørende å ikke se på dette som et tegn på svikt, men som en naturlig del av prosessen.
Videre bør pasienten være oppmerksom på at det er normalt å oppleve tilbakefall eller blokkeringer. Dette er en forventet del av behandlingen, og det er viktig å ikke få panikk eller føle at man er på feil vei. Selv om EMDR er kjent for sine raske resultater, er det ikke alltid mulig å løse alle problemer på en enkelt sesjon.
I slike tilfeller kan det være nyttig å benytte seg av støtteverktøy som ble introdusert i tidligere kapitler, som "restaureringsteamet". Dette teamet, som kan bestå av fiktive eller virkelige personer, objekter eller ideer, kan fungere som påminnelser om styrke, håp eller tidligere mestring. Når du står fast, kan det å engasjere restaureringsteamet bidra til å åpne nye perspektiver og løsninger som du kanskje ikke har vurdert før. Å bruke kreativitet og nysgjerrighet i prosessen kan gi innsikt og løsninger som vil hjelpe deg videre i behandlingen.
Uansett hvilke hindringer du møter underveis i EMDR, er det viktig å huske på at veien til helbredelse ikke nødvendigvis er rettlinjet. Å oppleve blokker og ufullstendige sesjoner er en del av behandlingen, og hver enkelt erfaring er et skritt på veien mot større forståelse og helbredelse.
Hvordan Møte og Forstå Dine Utfordrende Indre Deler på Veien til Helbredelse
På vei mot selvforståelse og indre helbredelse, vil du ofte møte på deler av deg selv som kan være vanskelige å konfrontere. Disse delene kan være reaktive, beskyttende, eller til og med helt ukjente for deg. Å lære hvordan du kan møte disse delene med en åpen og nysgjerrig holdning, vil være avgjørende for å bryte gjennom vanlige blokkeringer og hindringer som oppstår under din indre reise. Å lære å møte og forstå de mer utfordrende delene av deg selv er ikke bare viktig for personlig utvikling, men også for å takle traumer og forvandlingen som skjer når man konfronterer fortiden.
Når du begynner å oppdage og omfavne ulike deler av deg selv, kan noen av disse delene vekke sterke reaksjoner. De kan være assosiert med tidligere traumer, eller være måter du har beskyttet deg på gjennom hele livet. Det er viktig å være forberedt på at disse delene kan utløse intense følelser, og at en del av prosessen er å lære å håndtere og forstå deres behov og frykt. Det å finne ut hvordan du kan tilnærme deg disse delene med nysgjerrighet, medfølelse, og en vilje til å forstå, er en nøkkel til å komme videre i prosessen.
En viktig teknikk som kan benyttes for å møte disse indre delene er den såkalte seks F-tilnærmingen, som er hentet fra Internal Family Systems (IFS) terapi. Denne tilnærmingen består av følgende trinn:
-
Finn delen: Før du kan gjøre noe med en del, må du først identifisere den. Hvordan opplever du denne delen? Er det en følelse, et bilde, en stemme, en farge? Ikke prøv å analysere for mye på et tidlig tidspunkt – vent på at delen skal avsløre seg selv på sine egne premisser.
-
Fokuser på delen: Når du har identifisert delen, er det viktig å fokusere på den. Dette kan være vanskelig, spesielt hvis delen vekker sterke følelser som du ønsker å unngå, men å rette oppmerksomheten mot den er nødvendig for å lære mer om den.
-
Utdyp delen: Etter at du har funnet og fokusert på denne delen, er det tid for å undersøke dens historie. Hvorfor reagerer eller handler denne delen som den gjør? Hva er dens rolle i livet ditt? Hvilke traumer eller erfaringer har formet denne delen?
-
Føle mot delen: Når du begynner å forstå mer om delen, er det viktig å utforske hvordan du føler mot den. Har du vanskelig for å akseptere den, eller kan du møte den med forståelse og medfølelse? Denne prosessen kan være utfordrende, spesielt hvis denne delen har gjort eller følt noe som har skadet deg i fortiden.
-
Bli venn med delen: Et av de viktigste stegene er å utvikle et vennskap med denne delen. Dette betyr ikke å godta problematisk adferd, men å anerkjenne delens behov og intensjoner. For eksempel kan du innse at denne delen har jobbet hardt for å beskytte deg gjennom vanskelige tider.
-
Undersøk frykten til delen: Til slutt er det viktig å forstå hva denne delen er redd for. Ofte ligger frykt bak de beskyttende eller reaktive atferdene. Å forstå frykten som driver denne delen, kan være nøkkelen til å løse den indre konflikten og frigjøre deg fra gamle mønstre.
For å utføre denne prosessen effektivt, kan bilaterale stimuleringsteknikker som EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) være nyttige for å øke klarheten og bearbeide de sterke følelsene som kan oppstå.
En viktig del av dette arbeidet er å utvikle medfølelse for deg selv. Når du begynner å jobbe med de indre delene som har vært med på å beskytte deg, kan du oppleve en økt selvkritikk eller skam. Det er avgjørende å jobbe mot å bryte gamle mønstre for selv-dømming, som ofte er et resultat av traumer. Gjennom medfølelse kan du bygge opp din indre styrke og begynne å løse opp i de gamle forsvarsmekanismene som har vært nødvendige for å beskytte deg, men som nå kan hindre din videre utvikling.
Det er også viktig å merke seg at dette arbeidet ikke skjer over natten. Helbredelse og forståelse av de ulike delene av deg selv krever tålmodighet, tid og kontinuerlig innsats. Hver del av deg, enten det er en del som er beskyttende, reaktiv eller mer skjør, har en historie og en intensjon. Når du lærer å møte disse delene med empati og nysgjerrighet, vil du gradvis oppnå en større helhet i din indre verden, noe som vil åpne for mer frihet og balanse i ditt daglige liv.
Hvordan transformeres spenning og tøyning i store deformasjoner?
Hvordan takle utfordrende tilfeller i diagnostisk klinisk mikrobiologi?
Hva er årsakene bak populisme og politisk polarisering i dagens samfunn?

Deutsch
Francais
Nederlands
Svenska
Norsk
Dansk
Suomi
Espanol
Italiano
Portugues
Magyar
Polski
Cestina
Русский