I kraftomformere med vekselstrømsutgang er styringen av laststrømmen avgjørende for en effektiv energioverføring. Mange laster forsynes med strøm, og målet med omformingen er å oppnå en jevn variasjon i denne strømmen. Induktive komponenter i lastkretsen spiller en viktig rolle ved å omdanne spenningspulser til en mer stabil strøm, noe som reduserer behovet for ekstra filtrering. Ved høyere effektnivåer, spesielt i trefasesystemer, blir topologiene mer komplekse enn enkle DC/DC-omformere, og krever spesialisert styring.

En grunnleggende krets for å produsere en vekselstrømsbølge med en induktiv last benytter to brytere og to dioder som opererer komplementært. Under den positive halvbølgen fungerer den ene bryteren og dioden som en buck-omformer, mens den andre konverterer den negative halvbølgen på tilsvarende måte. Dette sørger for at induktoren får tilført energi i pulser, avhengig av hvor lenge bryteren er på, og diodene gir en returvei for strømmen når bryteren slås av. Det oppstår en faseforskyvning mellom styresignalet og den faktiske laststrømmen, noe som krever at bryterne kontrolleres på en komplementær måte for å unngå tidsrom uten spenningsbryting, og dermed sikre kontinuerlig strømstyring.

Denne kontrollmetoden kalles pulsbreddemodulasjon (PWM). PWM innebærer en kontinuerlig justering av pulsbredden til spenningspulser som påføres lasten, ved en konstant frekvens. Moduleringssignalet, som følger ønsket styresignal, sammenlignes med et bæresignal for å generere pulsene. Ulike PWM-algoritmer oppnår dette på ulike måter, men prinsippet om effektiv energioverføring via bryting ved høy frekvens opprettholdes.

Induktansen i lastkretsen fungerer som et lavpassfilter, som reduserer høyfrekvente harmoniske komponenter skapt av den kontinuerlige brytingen. Dette sikrer at den resulterende strømmen blir nær sinusformet, selv om spenningen er pulset. Modulasjonsindeksen, som er forholdet mellom amplituden til styresignalet og bæresignalet, bestemmer grunnspenningen og påvirker strømstøyen gjennom lasten. En høy modulasjonsindeks gir en mer ren sinusformet utgang, men kan ikke økes ubegrenset uten at pulsbreddeperioden overskrides, noe som fører til forvrengning.

Analyse av utgangsspekteret via Fourier-transformasjon viser at økende modulasjonsindeks flytter harmoniske komponenter til høyere frekvenser, som lettere kan filtreres bort. Samtidig øker den fundamentale komponenten, noe som forbedrer effekten til lasten. Lavere modulasjonsindekser gir flere harmoniske forstyrrelser i lavfrekvensområdet, som kan skade utstyret og redusere effektiviteten.

Videre har trefase invertere egne spesifikke egenskaper og kontrollstrategier, som kompliserer design og drift, men prinsippene fra én fase gjelder også her. Effektiv styring av bryterne i hver fase må sikres for å oppnå ønsket utgangsspenning og -strøm med riktig faseforhold og minimal harmonisk forvrengning.

I forståelsen av denne teknologien er det essensielt å merke seg at PWM ikke bare er en teknikk for å styre spenning eller strøm, men et verktøy som muliggjør effektiv energiomforming med minimal tap og forstyrrelser. Kunnskap om hvordan induktive laster samhandler med brytesignaler, og hvordan modulasjonsindeks påvirker harmoniske komponenter, er grunnlaget for å utvikle bedre og mer robuste omformersystemer.

Det er også viktig å forstå at effektive filtreringsmetoder og riktig valg av bryterfrekvens kan optimalisere systemets ytelse. For høy frekvens kan redusere størrelsen på filtrene, men øker samtidig brytetapene. Balansen mellom disse faktorene er en sentral del av designprosessen. I tillegg må kontrollalgoritmer tilpasses den spesifikke lasten og driftssituasjonen for å sikre stabilitet og lang levetid for komponentene.

Hvordan fungerer lokale strømforsyninger og energiklemming i intelligente effektmoduler?

Intelligente effektmoduler (IPM) integrerer halvlederkomponenter med sine kjølesystemer, og reduserer eller eliminerer behovet for passive komponenter i kraftelektronikk. Denne utviklingen gir designere større frihet til å skape topologier som bygger på rene halvlederløsninger, noe som øker både pålitelighet og vedlikeholdbarhet. I kjernen av disse løsningene ligger utfordringen med å sikre en stabil lokal strømforsyning, spesielt til høyspente portkretser i IPM-er.

Den vanligste metoden for å forsyne den flytende høyspente porten, er bootstrap-strømforsyningen. Denne teknikken innebærer at en bootstrap-kondensator lades opp under ledningstiden til lavspente IGBT-er, og lagrer energi som så driver portkretsene til de høyspente IGBT-ene når de skal aktiveres. Vanligvis benyttes multilags keramiske kondensatorer med kapasitans mellom 1 og 47 μF og spenningsvurdering rundt 25 V, siden de takler høyfrekvente pulsstrømmer godt. Diodekravet for bootstrap-dioden er en hurtig gjenopprettingsdiode som tåler minst 1,5 ganger buss-spenningen, ofte en 1000 V diode for en 600 V IPM. En dempingsmotstand i serie med dioden reduserer både elektromagnetisk støy og spenningsspisser som kan oppstå i systemets jording.

Denne enkle og kostnadseffektive løsningen får imidlertid sine begrensninger i spesielle applikasjoner og topologier, hvor ledningstiden til lavside-IGBT-ene er uregelmessig eller langvarig avbrutt. For slike situasjoner er det ofte nødvendig med en uavhengig strømforsyning til hver portdriver, noe som kompliserer designet og øker antall passive komponenter. Et alternativ er å bruke en svitsjet, uregulert DC/DC-omformer med høy isolasjon, som for eksempel en liten SIP4-pakke som gir 15 V utgang uten behov for ekstra komponenter eller kjøling. Dette øker kostnadene, men gir en mer robust og fleksibel løsning som støtter nye, komplekse kretstopologier.

Når det gjelder håndtering av regenerativ energi i AC-laster, oppstår behovet for å avlaste induktiv energi ved plutselig avkobling eller feil. Hvis denne energien ikke får en sikker utladningsvei, risikerer man skade på halvlederne. Vanligst er bruk av diodeveier som gir strømmen returvei, og i back-to-back-konfigurasjoner kan en bremsemotstand koblet over DC-bussen hjelpe med raskere utladning eller spenningsbegrensning. Noen av de nyere matrisekonverterne krever også egne klemme- eller diodebroer for å håndtere denne funksjonaliteten, selv om dette ikke alltid er tegnet inn i hovedkretsen.

For lavere strømstyrker, typisk under 50 A, er vern ofte basert på varistorer som effektivt beskytter mot overspenninger. For firekvadrantdrift hvor energi kan gå fra last tilbake til nett, må kretser håndtere energiflyten på en balansert måte for å sikre stabilitet og sikkerhet.

Viktige aspekter å ha med i betraktningen utover det tekniske er hvordan valget av strømforsyningsmetode og energiklemme påvirker systemets pålitelighet, kompleksitet og mulighet for modulær utvidelse. Forståelsen av de dynamiske forholdene i kraftelektronikk og belastningenes natur, spesielt ved høye spenninger og induktive laster, er essensiell for å utvikle effektive og sikre løsninger. Den praktiske implementeringen må også ta hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet, termisk styring og langtidsholdbarhet i reelle driftsforhold.