Når du bruker datamaskinen din, finnes det en rekke oppgaver som du sannsynligvis utfører regelmessig, fra å administrere filer til å sikre at systemet ditt er trygt mot potensielle trusler. For å gjøre disse oppgavene mer effektive, er det viktig å forstå de grunnleggende verktøyene og metodene som operativsystemet ditt tilbyr. I denne delen ser vi nærmere på noen av de vanligste oppgavene på en PC og hvordan du kan sikre at systemet ditt forblir trygt.

En av de grunnleggende funksjonene på en datamaskin er muligheten til å opprette og håndtere filer. Å opprette en tekstfil er en enkel og nyttig ferdighet, som kan være praktisk for å ta notater eller lagre informasjon uten behov for avansert formatering. For å opprette en ny tekstfil, kan du høyreklikke på skrivebordet eller i filutforskeren, velge "Ny" og deretter "Tekstdokument". Når filen er opprettet, kan du åpne den og begynne å skrive i Notisblokk-programmet. Husk å lagre filen på ønsket sted på harddisken for fremtidig tilgang.

En annen nyttig funksjon er å lage snarveier. En snarvei gir deg rask tilgang til filer, mapper eller applikasjoner, og kan plasseres på skrivebordet, i en mappe eller i startmenyen. For å lage en snarvei, kan du høyreklikke på programmet eller filen du vil lage snarveien til, og velge "Opprett snarvei" eller "Send til skrivebordet". Dette sparer tid og gjør det lettere å åpne applikasjoner og filer du bruker ofte.

Det er også viktig å kunne sjekke plassbruken på harddisken din, spesielt når det begynner å bli lite plass. Ved å åpne Filutforskeren, kan du høyreklikke på en av de logiske volumene, som for eksempel C:, og velge "Egenskaper" for å se hvor mye plass som er brukt og hvor mye som er tilgjengelig. Dette kan gi deg en visuell fremstilling, som gjør det lettere å administrere lagringsplassen din.

En annen nyttig ferdighet er å ta skjermbilder. Det er flere metoder for å ta skjermbilder på en Windows 10-datamaskin. For et fullskjermbilde, kan du trykke på PRNT SCRN-tasten, eller bruke Windows + S for en mer fleksibel skjermbildeopplevelse. For å ta et delskjermbilde, kan du bruke Action Center og velge "Screen Snip" for å markere og fange et spesifikt område på skjermen.

Wi-Fi-tilkobling er en annen viktig oppgave på datamaskinen din, ettersom du kanskje trenger å koble til et trådløst nettverk. Dette gjøres enkelt ved å klikke på Wi-Fi-ikonet i systemstatusfeltet, som er plassert til venstre for systemklokken på skjermen. Her kan du velge ønsket nettverk og koble til eller fra etter behov.

Når det gjelder systeminnstillinger, kan det noen ganger være vanskelig å finne en bestemt innstilling i operativsystemet ditt, spesielt hvis du ikke kjenner den nøyaktige plasseringen. I slike tilfeller er det lurt å bruke søkefunksjonen i Start-menyen, der du kan skrive inn navnet på innstillingen du leter etter. Dette vil gi deg rask tilgang til ønsket innstilling uten å måtte navigere gjennom flere undermenyer.

En av de viktigste aspektene ved datamaskinbruk er sikkerhet. Akkurat som på mobilen din, er det avgjørende å beskytte datamaskinen mot skadelige programmer og potensielle trusler. Skadelige programmer, også kjent som "malware", kan skade systemet ditt, stjele informasjon eller til og med kontrollere maskinen din eksternt. Det finnes forskjellige typer malware som kan infisere datamaskinen din, som ormer, adware, trojanere, spyware, ransomware og virus. Hver av disse har sitt eget formål og metode for å infisere systemet ditt, og det er viktig å forstå hvordan du kan beskytte deg mot dem.

Ormer er programmer som selvreplikerer og sprer seg til andre maskiner via nettverket, ofte for å overbelaste systemer og forårsake ytelsesproblemer. Adware viser irriterende annonser og kan bruke internettforbindelsen din til å laste ned annonser. Trojanere er programmer som ser ut som trygge applikasjoner, men som faktisk skjuler skadelig kode som kan skade systemet ditt. Spyware sporer aktivitetene dine og kan stjele sensitive data som passord og bankinformasjon. Ransomware er spesielt farlig, da det låser filene dine og krever en løsepenger for å få tilgang til dem igjen. Virus er generelle skadelige programmer som kan infisere systemet ditt og spre seg til andre filer.

For å beskytte deg mot disse truslene, er det viktig å kun installere programmer fra pålitelige kilder og alltid bruke antivirusprogramvare som kan oppdage og fjerne potensielt farlige filer. Det er også viktig å være forsiktig med ukjente e-poster og lenker, da disse kan være brukt til å distribuere skadelig programvare.

Endtext

Hvordan beskytte datamaskinen din mot skadelig programvare

Skadelig programvare, eller "malware", er en betegnelse som brukes for ulike typer programvare laget for å skade eller få tilgang til systemet ditt uten tillatelse. Disse kan ha mange former og hensikter, fra å stjele personlig informasjon til å ødelegge filer eller gjøre systemet ditt ubrukelig.

Blant de vanligste typene skadelig programvare finner vi virus, som kan infisere filer og systemer, samt mer spesialiserte typer som keyloggere og bots. Keyloggere er designet for å registrere tastetrykk på maskinen din, noe som gir angriperen tilgang til sensitive data som passord, bankinformasjon og andre personlige detaljer. Bots, derimot, er skadelig programvare som gjør datamaskinen din til en del av et større nettverk av infiserte enheter som kan brukes til å angripe andre systemer, for eksempel ved å sende enorme mengder forespørsler til en server og dermed overbelaste den.

Beskyttelse mot skadelig programvare

Det er forståelig om du føler deg bekymret etter å ha lest om de mange truslene som eksisterer. Hver dag dukker nye typer skadelig programvare opp, men det finnes metoder for å beskytte seg. Den mest effektive metoden for å holde systemet ditt trygt er å bruke et antivirusprogram. Disse programmene er designet for å oppdage og fjerne skadelig programvare fra datamaskinen din.

En viktig del av antivirusprogrammer er deres evne til å oppdatere virusdefinisjonene sine regelmessig. Virusdefinisjoner er spesifikke tegn på skadelig programvare som brukes for å identifisere trusler. Når du installerer et antivirusprogram, vil det automatisk oppdatere sine virusdefinisjoner for å holde tritt med nye trusler. Windows operativsystem inkluderer også et grunnleggende antivirusprogram, Windows Security (tidligere Windows Defender), som beskytter systemet mot de vanligste truslene. Du kan bruke dette programmet til å skanne datamaskinen din for virus og annen skadelig programvare, og det vil også isolere filer som det ikke kan fjerne (en prosess kjent som karantene).

Windows Security tilbyr flere skannealternativer: en rask skanning, som sjekker de mest sårbare filene på datamaskinen, og en full skanning som undersøker alle filer og programmer på maskinen. En full skanning kan ta flere timer, men det er en grundig måte å sikre at systemet ditt er rent. Det anbefales å kjøre en full skanning minst én gang i måneden.

Sikkerhetsrutiner og gode vaner

Det finnes flere praksiser og vaner som kan hjelpe deg å beskytte deg selv mot skadelig programvare. En viktig regel er å være forsiktig med hva du laster ned og installerer på datamaskinen din. Last kun ned programmer fra pålitelige kilder og unngå piratkopiert programvare. Skadelig programvare spres ofte gjennom e-postvedlegg og lenker i meldinger som virker for gode til å være sanne. Vær alltid på vakt hvis du mottar e-poster fra ukjente avsendere eller hvis e-postene inneholder vedlegg som virker mistenkelige.

Et annet viktig punkt er å aldri installere mer enn ett antivirusprogram på datamaskinen. Flere antivirusprogrammer kan komme i konflikt med hverandre og forårsake problemer. I tillegg vil de fleste antivirusprogrammer ikke oppdage adware, som er en annen type uønsket programvare som kan påvirke ytelsen til datamaskinen din og vise irriterende annonser. For å håndtere adware, finnes det spesifikke programmer som kan oppdage og fjerne det.

Installere og fjerne programmer

En annen viktig del av å vedlikeholde datamaskinens sikkerhet er å administrere de programmene som er installert på systemet ditt. For å få oversikt over hvilke programmer som er installert på Windows, kan du bruke innstillingene i kontrollpanelet. Der vil du se en alfabetisk liste over installerte apper, sammen med informasjon om hvor mye plass hvert program tar, og når det ble installert.

Hvis du ønsker å fjerne et program, kan du gjøre det gjennom "Apps & features"-skjermen i Windows. Klikk på programmet du ønsker å fjerne, og velg "Avinstaller". Hvis programmet er en del av operativsystemet, vil det ikke være mulig å fjerne det.

For å installere et program, kan du laste ned en .exe- eller .msi-installasjonsfil. Før du kjører filen, anbefales det å gjøre en skanning for å sikre at den er fri for skadelig programvare. Hvis skanningen er ren, kan du deretter fortsette med installasjonen. Hvis du finner malware, skal du ikke bruke installasjonsfilen, og du bør umiddelbart slette den og tømme papirkurven.

Hva er viktig å vite?

Det er viktig å forstå at det ikke finnes én løsning som kan beskytte deg mot alle typer trusler. Kombinasjonen av et pålitelig antivirusprogram, regelmessige oppdateringer og et bevisst forhold til hva du laster ned og klikker på, er nøkkelen til å opprettholde sikkerheten på datamaskinen din. Å ha et sunt sikkerhetsperspektiv og være kritisk til hva du laster ned eller åpner fra e-poster og nettsider, er en nødvendig ferdighet i dagens digitale verden.

I tillegg til grunnleggende beskyttelse, kan det også være nyttig å bruke en brannmur for å hindre uautorisert tilgang til systemet ditt, og å ha en backup-rutine på plass i tilfelle du skulle bli utsatt for en datakrise som følge av virus eller annen skadelig programvare. Regelmessige oppdateringer av både operativsystemet og programmene du bruker er også essensielle for å lukke sikkerhetshull som kan utnyttes av angripere.

Hvordan fungerer internettkommunikasjon gjennom protokoller og URL-struktur?

Når vi sender en melding på internett, er det som å sende et brev i et konvolutt, som deretter legges i en annen konvolutt, og så videre. Hver av disse "lagene" har et spesifikt formål, og de dekker over forskjellige deler av kommunikasjonen for å sikre at meldingen kommer frem på riktig måte. Når mottakeren får meldingen, pakkes hvert lag ut ett etter ett. Denne strukturen lar både avsender og mottaker bruke samme protokoll, slik at de kan forstå hverandres "etiketter" på konvoluttene. Hver funksjon på internett er et resultat av forskjellige kombinasjoner av disse lagene og protokollene.

En URL, eller Uniform Resource Locator, fungerer som en adresse for å finne ressurser på internett. Den består av flere deler som sammen identifiserer en spesifikk nettside eller tjeneste. En URL kan inneholde flere komponenter som hver har en spesiell funksjon.

Anatomien til en URL

En URL består av flere deler som spiller en viktig rolle i hvordan en ressurs på internett blir identifisert og nådd. La oss gå gjennom disse delene for å forstå hvordan de fungerer sammen:

  • Protokoll: URL-en starter ofte med "http://" eller "https://". Dette er protokollen som nettleseren bruker for å koble til serveren som inneholder ressursen. Forskjellen mellom http og https er at https krypterer kommunikasjonen, og gir dermed en sikrere forbindelse. Dette er spesielt viktig på nettsteder der du oppgir sensitiv informasjon, som for eksempel betalingsdetaljer eller personlig identifikasjon.

  • Serveridentifikator: Dette kan enten være et domenenavn eller en IP-adresse. Et domenenavn, som for eksempel "google.com", er lettere å huske enn en IP-adresse, som kan bestå av en serie tall. Domenenavn består ofte av flere nivåer: Toppnivådomene (TLD), som ".com" eller ".org", og undertyper som Second-Level Domain (SLD). For eksempel, i "mail.google.com", er "google" domenet, mens "mail" er en subdomene.

  • Serverressurs: Etter domenenavnet finner vi ofte en ressursbane, som kan være en bestemt side på nettstedet. Dette er identifisert ved en skråstrek ("/"). For eksempel, i URL-en "https://msn.com/news", peker "/news" til en spesifikk ressurs på serveren.

  • Ressursinput: Etter et spørsmålstegn ("?") kan URL-en inneholde spørringsparametere, som ofte består av variabler og deres verdier, atskilt med "&". For eksempel, i URL-en "http://maths.com/operation/multiply?number1=11&number2=10", sendes verdiene for "number1" og "number2" til serveren for videre behandling.

Hvordan fungerer en forespørsel på internett?

Når du skriver inn en URL i nettleseren, skjer det flere trinn for at du skal kunne se den ønskede ressursen. Her er hvordan prosessen fungerer:

  1. Nettleseren identifiserer serveren: Når du skriver inn en URL, trekker nettleseren ut serveridentifikatoren, som kan være enten et domenenavn eller en IP-adresse.

  2. DNS-oppslag: Hvis serveridentifikatoren er et domenenavn, må nettleseren finne IP-adressen som hører til domenet. Dette gjøres ved å sende en forespørsel til operativsystemet, som deretter spør DNS-servere for å finne den riktige IP-adressen.

  3. Oppløsning gjennom DNS-servere: DNS-serverne deler opp domenenavnet og finner informasjonen ved å sende forespørselen videre til passende servere. Dette skjer på en rekursiv måte, og til slutt får nettleseren den nøyaktige IP-adressen som svar.

  4. Tilgang til serveren: Når IP-adressen er funnet, sendes en forespørsel til serveren ved hjelp av et nettverksprotokoll. Denne forespørselen sendes som små datapakker gjennom internett til serveren.

  5. Respons fra serveren: Serveren mottar forespørselen, pakker ut og behandles ved hjelp av protokollene som finnes på serveren. Deretter sendes en svarmelding tilbake til nettleseren i form av datapakker.

  6. Mottakelse av data: Når svarmeldingen når nettleseren, pakkes dataene ut og vises på skjermen som en nettside.

Hva er viktig å forstå?

Når du bruker internett og sender forespørsler gjennom URL-er, skjer det mye mer under overflaten enn det som møter øyet. For eksempel, det er viktig å forstå hvordan DNS-systemet fungerer, og hvordan den globale infrastrukturen på internett sørger for at nettsider lastes raskt og effektivt. Dette systemet med protokoller og lag gir ikke bare fleksibilitet i kommunikasjon, men også sikkerhet, som er avgjørende for beskyttelse av personlig informasjon og transaksjoner på nettet.

En annen viktig ting å merke seg er at mens de fleste bruker weblesere uten å tenke på hvordan de fungerer, er det verdt å forstå hvordan disse systemene samarbeider for å levere nettsider. Hver enkelt komponent i URL-strukturen og protokollene som brukes på internett, er designet for å sikre pålitelighet, hastighet og sikkerhet i datakommunikasjonen.

Hvordan nettlesere viser websidene: En teknisk gjennomgang av nettleserens funksjoner og operasjoner

Når du navigerer på internett, skjer det en kompleks prosess bak kulissene. Nettleseren din spiller en avgjørende rolle i hvordan nettsidene blir lastet, vist og interagert med. Når en forespørsel sendes til en webserver, mottar operativsystemet disse datapakkene, pakker dem ut, setter dem sammen til en meldingsstruktur, og sender meldingen videre til det aktuelle programmet – som i dette tilfellet er nettleseren din.

Nettleseren mottar responsen, og analyserer den for å forstå formatet på dataene, som vanligvis er HTML. Når formatet er forstått, renderer nettleseren innholdet i sitt vindu. Det som vises, er ofte innkapslet i spesielle koder som kalles HTML-tagger. Disse taggene, som vanligvis består av en start- og sluttagg, forteller nettleseren hvordan teksten og elementene skal vises. For eksempel vil all tekst som er omsluttet av <b> og </b> vises som fet. Det finnes hundrevis av andre tagger som gjør det mulig å strukturere og style innhold på en webside.

I tillegg til tekst og bilder kan websider inneholde spesielle interaktive elementer. Et vanlig syn er lenker, også kjent som hyperkoblinger. Disse lenkene er vanligvis blå og understreket. Når du holder musepekeren over en lenke, kan du se at musepekeren endres til en hånd med en pekerfinger. En hyperkobling kan føre til en annen nettside eller en annen ressurs på samme nettsted. Når du klikker på en lenke, blir du sendt til den nye ressursen, og prosessen for å laste inn og vise siden gjentar seg.

Nettleseren er et program som gjør det mulig for deg å skrive inn en URL og vise websider. Den er utstyrt til å vise stilisert tekst, bilder, videoer og annet medieinnhold ved hjelp av HTML. Populære nettlesere inkluderer Google Chrome, Mozilla Firefox, Microsoft Edge og Apple Safari. Når du klikker på lenker, vil nettleseren oppdatere innholdet og vise den nye nettsiden. Denne prosessen kalles nettlesing, og navnet "nettleser" er en metafor for hvordan mennesker "blar" gjennom artikler i en butikk for å finne noe som er interessant.

En annen viktig funksjon er at hvis nettleseren ikke kan vise en ressurs i et format den kan forstå, vil den ofte tilby deg å laste ned ressursen som en fil på datamaskinen din.

For å forstå hvordan nettleseren fungerer, er det nyttig å se på dens forskjellige deler:

  • Adresselinje: Denne lar deg skrive inn en URL og fungerer også som en søkebar. Når du skriver inn en gyldig URL, forsøker nettleseren å åpne den. Hvis det ikke er en URL, sendes teksten til en søkemotor.

  • Navigasjonsknapper: Tilbake- og Frem-knappene lar deg navigere til tidligere og fremtidige sider i en fane. Tilbake-knappen er deaktivert hvis du akkurat har åpnet en ny nettside, men blir aktivert når du navigerer videre.

  • Oppdatering: Oppdater-knappen (ofte en sirkel med en pil) brukes til å be om en ny versjon av en side fra serveren. Dette er nyttig på sider hvor informasjon kan endre seg dynamisk, som sportsresultater.

  • Faner: Du kan åpne flere faner i nettleseren og veksle mellom dem. Hver fane kan vise et eget nettsted.

  • Menyer: Mange nettlesere har en meny med tre vertikale prikker som gir tilgang til flere funksjoner som innstillinger, bokmerker og nettleserhistorikk.

  • Statuslinje: Statuslinjen vises vanligvis nederst på nettleservinduet og gir deg informasjon om lastingen av en nettside.

Nettleseren lagrer også informasjon for å gjøre brukeropplevelsen raskere. Dette inkluderer midlertidig lagring av bilder og andre filer (cache) slik at de ikke trenger å lastes ned på nytt ved hver sidevisning. Nettleseren lagrer også informasjon du har skrevet på nettsider, som navn, adresse og e-post, samt login-informasjon.

En viktig funksjon i mange moderne nettlesere er sky-synkronisering. Når du er logget inn på nettleseren med en konto, kan nettleseren synkronisere bokmerker, historikk og skjemaopplysninger på tvers av enhetene dine. Dette gjør det mulig å få tilgang til dine lagrede data fra både datamaskinen og mobilenheten.

Å forstå hvordan nettleseren din fungerer, gir en dypere innsikt i hvordan internett fungerer som helhet. Nettleseren er ikke bare et verktøy for å vise nettsider, men et komplekst program som håndterer mange teknologier for å gi deg en effektiv og rask browsingopplevelse.

Hvordan forstå og bruke ulike betalingssystemer i India?

For å kunne overføre penger mellom bankkontoer, enten det er innenfor samme bank eller til en annen bank, er det flere systemer som brukes i India. Disse inkluderer blant annet NEFT, RTGS, IMPS og UPI. Hvert av disse systemene har sine egne egenskaper, som du bør være kjent med for å sikre en trygg og rask betalingstransaksjon.

Før du kan bruke noen av disse systemene for pengeoverføringer, er det viktig at bankens Net Banking-tjeneste er aktivert på forhånd. I tillegg kan banken kreve at du autentiserer en transaksjon ved hjelp av en engangskode (OTP), som enten sendes til din mobiltelefon eller e-post, eller ved å bruke informasjon fra baksiden av ditt debetkort, som et hemmelig tallnett. Denne autentiseringen er en viktig del av prosessen for å sikre overføringer mellom kontoer.

Når du skal overføre penger til en annen bankkonto, må du legge til en betalingsmottaker (Payee) via Net Banking. Dette krever også autentisering, og kan ta fra 30 til 45 minutter før du faktisk kan overføre penger til den nylig lagt til mottakeren. Denne ventetiden er en sikkerhetsfunksjon for å forhindre svindel, og gir deg tid til å kontakte banken hvis det oppdages uvanlig aktivitet.

For å legge til en betalingsmottaker og gjøre en overføring, må du ha noen spesifikke detaljer klare:

  1. IFSC-kode: Dette er en alfanumerisk kode bestående av 10 eller 11 tegn, som identifiserer hvilken bank og filial mottakerens konto er tilknyttet. De første 3-4 tegnene identifiserer banken, den femte er alltid 0, og de siste 6 tegnene identifiserer filialen. Denne koden finnes på sjekkheftet eller kan slås opp på Reserve Bank of India sin nettside.

  2. Kontonummer: Nummeret som identifiserer betalingsmottakerens bankkonto.

  3. Kontonavn: Navnet på kontoinnehaveren til betalingsmottakeren.

  4. Kontotype: Enten en sparekonto eller en bedriftskonto.

  5. Beløp: Det beløpet som skal overføres.

  6. Kommentarer: En kort beskrivelse som noteres på transaksjonen, og som kan vises til mottakeren.

Etter at du har lagt til en betalingsmottaker, kan du bruke ulike systemer for å sende pengene. De mest vanlige metodene er NEFT, RTGS og IMPS. Her er noen viktige forskjeller:

  • NEFT (National Electronic Funds Transfer) og RTGS (Real Time Gross Settlement) er begge tilgjengelige både online og offline gjennom banken, mens IMPS (Immediate Payment Service) er kun tilgjengelig online.

  • RTGS krever et minimumsbeløp på 2 lakh INR, mens IMPS har en øvre grense på 2 lakh INR. NEFT har derimot ingen beløpsbegrensning.

  • NEFT-transaksjoner blir behandlet i batcher, noe som kan føre til en forsinkelse på mellom 30 og 60 minutter før pengene er tilgjengelige på mottakerens konto. RTGS og IMPS behandles derimot i sanntid, og pengene overføres umiddelbart.

  • Det kan være ekstra transaksjonsgebyrer for disse systemene, men både NEFT og RTGS er gratis per dags dato.

I tillegg til NEFT, RTGS og IMPS, har India utviklet Unified Payments Interface (UPI), et betalingssystem som gjør det mulig å overføre penger mellom bankkontoer på en rask og enkel måte. UPI er laget for mobilbruk og reguleres av National Payments Corporation of India (NPCI). For å bruke UPI, trenger du en app som støtter systemet, som kan være en app fra din egen bank eller tredjepartsapplikasjoner som BHIM, GPay eller Paytm.

UPI skiller seg ut ved at du kan bruke et UPI-ID, som kan være ditt mobilnummer eller et unikt brukernavn knyttet til banken din, i stedet for å dele det faktiske kontonummeret ditt. Dette gjør det lettere og sikrere å motta penger, ettersom du slipper å dele sensitiv informasjon. For å motta penger via UPI kan du dele ditt UPI-ID, mobilnummer, Aadhar-nummer eller til og med en QR-kode som genereres av appen.

Når du gjør betalinger med kredittkort, er det viktig å være oppmerksom på hvordan informasjonen blir behandlet. Kredittkort brukes ofte i butikkene med fysisk betalingsmåte som POS (Point of Sale), men de brukes også mye for netthandel. Når du handler på nettet, må du oppgi informasjon som kortnummer, utløpsdato, CVV-kode (de tre siste sifrene på baksiden av kortet), og en engangskode (OTP) for å godkjenne transaksjonen. Denne OTP-en, som er et tiltak for å hindre misbruk ved tap eller tyveri av kort, sendes til din mobiltelefon. Viktig å merke seg er at du aldri bør dele CVV eller OTP med noen, heller ikke med bankens ansatte.

I tillegg til kredittkort kan betalinger gjøres gjennom systemer som NEFT, IMPS eller UPI, avhengig av hvilke alternativer som er tilgjengelige på nettstedet eller appen du bruker. Men uansett hvilken betalingsmetode du velger, er det avgjørende å være oppmerksom på sikkerheten for å hindre svindel og misbruk av dine betalingsdata.

I sum er det viktig å ha en god forståelse av de ulike systemene for pengeoverføring i India. Hver metode har sine spesifikasjoner og fordeler, og det er viktig å velge den som passer best for formålet. Det er også essensielt å alltid være oppmerksom på sikkerheten ved hver transaksjon, spesielt når du bruker kredittkort eller nettbanktjenester. Beskyttelse av dine personlige og finansielle opplysninger bør alltid være førsteprioritet.

Hvordan papirstoffer kan revolusjonere fleksibel elektronikk og bærekraftig helseovervåking
Hvordan forbereder man seg på argumentasjon for høyesterett?
Hvordan forbedre fotokatalytisk reduksjon og ekstraksjon av uran gjennom elektronforsterkning?