Mat har alltid vært en viktig del av livet mitt. Som mange har jeg hatt et komplisert forhold til den, et forhold som har hatt sine oppturer og nedturer. Mat har vært min venn og min vei til god helse, men har også vært min fallgruve. Som offentlig helselege, mor og kvinne som raskt legger på seg bare ved å nærme meg desserter, har jeg lært mye om meg selv og min kropp.

Jeg vokste opp på 1970-tallet, i en tid hvor idealet for kvinnens kropp var sylslank og nærmest uoppnåelig. Jeg har alltid hatt en kurvet kropp, men som tenåring følte jeg presset og begynte å gå på diett som 16-åring. Gjennom årene har jeg prøvd utallige dietter – fra høyfiber- og lavfett-dietter, til kål-suppe diett og ekstremt kalorifattige dietter som setter kroppen i ketose. Resultatet? Jeg mistet noen kilo, men jeg gikk alltid opp igjen – og mer til. Dietter fungerer ikke for meg. Jeg lærte raskt at det ikke er bærekraftig å stole på ekstreme metoder for å oppnå langsiktige resultater.

Min karriere som helsearbeider og rollen som mor til to barn kom med sine egne utfordringer. Samtidig drev jeg sammen med min mann, Damien, restauranten Reveries fra 1985 til 1991, og vi bygde Broc House i 2002, hvor vi kunne samle familie og venner. Men til tross for alt dette, ble det tydelig at jeg ikke kunne ignorere mine egne helseproblemer. Etter mange år med stress og mangel på tid til å ta vare på meg selv, veide jeg i 2014 nesten 17 stein (238 pund), og jeg var bare 1,58 m høy. Jeg hadde artrose i knærne, ryggproblemer og kunne ikke engang gå uten å føle smerte. Hverdagen var preget av trøstespising, hvor jeg søkte tilflukt i søtsaker, sjokolade og snacks etter lange arbeidsdager.

I 2016 innså jeg at jeg måtte gjøre noe. Jeg hadde blitt en tung, sliten kvinne som følte meg uforberedt på å takle livet. Jeg var ikke bare overvektig – jeg hadde også høyt blodtrykk, høyt kolesterol og arthrose. Det var på denne tiden at jeg ble diagnostisert med atrieflimmer (AFib), en alvorlig hjertesykdom som kunne føre til slag. Som lege burde jeg visst bedre, men som mange andre, ignorerte jeg mine egne symptomer og gjorde lite for å endre livsstilen min.

Etter å ha fått medisinsk behandling og fått høre at for hvert 10 % jeg kunne gå ned i vekt, ville jeg redusere risikoen for hjerteproblemer med 15 %, ble jeg motivert til å gjøre endringer. Jeg hadde allerede mistet 6,5 kg, men dette ble den nødvendige drivkraften for å fortsette. Jeg startet på et vekttapsprogram som kombinerte diett og kognitiv atferdsterapi, og gikk over til en lavkarbo, lavfett og høyproteindiett. Jeg lærte å lage smakfulle måltider med mye friske urter og krydder, og benyttet meg av mitt eget utvalg av økologiske grønnsaker og egg.

Gjennom denne prosessen mistet jeg totalt 32 kg (70 pund) og følte meg endelig bedre. Jeg fikk kontroll over blodtrykket og kolesterolet, og etter å ha redusert vekten med 25 %, reduserte jeg risikoen for å få tilbake AFib med 40 %. Nå veier jeg 74 kg, og jeg har ikke bare fått et mye bedre helsetilstand, men jeg føler meg også som et nytt menneske. Jeg kan nå gå, trene Pilates og begynne å sykle, noe som for bare noen år siden var umulig. Jeg er ikke bare sunnere fysisk, men har også fått kontroll over mine tidligere trøstespisingimpulser.

Jeg har lært mye om meg selv på denne reisen. Den viktigste innsikten er kanskje at helse og vektkontroll handler om mer enn bare tallene på vekten. Det handler om hvordan vi forholder oss til mat, hvordan vi reagerer på stress og følelser, og hvordan vi lærer å gjøre sunne valg uten å føle oss depriverte. For meg har dette vært en livslang prosess, og jeg har forstått at det er viktig å sette realistiske mål og å finne en balanse som fungerer i det lange løp.

I dag skriver jeg fortsatt kokebøker, driver mitt eget hagearbeid og ser etter nye måter å lage deilige, sunne måltider på. Jeg er bevisst på hvordan jeg planlegger måltidene mine, og jeg holder et matdagbok for å følge med på hva jeg spiser og hvordan jeg føler meg. Jeg har også lært å velge sunnere alternativer når jeg spiser ute, og å kontrollere mengden av kaloririke matvarer som pasta og dessert. Det har vært en reise, men jeg har fått en helt ny forståelse av hva det vil si å leve sunt.

Kostholdet er bare en del av løsningen. Livsstilsendringene som førte til vektnedgang har vært et resultat av en samlet innsats – fra bevissthet rundt matvanene, til stressmestring, til å gjøre regelmessig fysisk aktivitet til en del av livet. Å gjøre små, bærekraftige endringer, og å forstå at det er helt greit å gjøre feil underveis, har vært avgjørende for å opprettholde vekttapet.

Hvordan lage smakfulle, saftige gryteretter og kjøttretter: En kulinarisk reise

Når man lager gryteretter eller kjøttretter som kan nytes sammen med familie eller venner, er det viktig å fokusere på de små detaljene som kan forvandle en enkel rett til noe ekstraordinært. Enten det er kjøtt, grønnsaker eller smakfulle krydder, handler det om balansen og hvordan alle elementene samhandler for å skape en kompleks, men lett forståelig smak.

I en verden der vi ofte søker raskere løsninger, er det fristende å kutte hjørner når vi lager mat. Men for å få virkelig mør kjøtt og en dypt utviklet smak, er det nødvendig å investere tid. Ta for eksempel en gryte som koker sakte i flere timer. Ved å bruke metoden med å brune kjøttet i flere omganger, får man de viktige smakene fra stekepannen, som senere blir absorbert av kjøttet. Denne prosessen, kalt deglazing, er et essensielt steg i å bygge smaken. I praksis betyr det at man bruker væsker som cider, vin eller kraft til å løsne de smakfulle bitene som sitter igjen i pannen etter bruning. Disse bitene gir dybde og en uimotståelig aroma til gryten.

Når kjøttet er brunet, er det på tide å la det trekke i en rik buljong eller cider, sammen med rotgrønnsaker som gulrøtter og selleri. Det er her smaken virkelig utvikles. Når gryten er ferdig, kan du legge til de siste ingrediensene som smørbønner for å tilføre en kremet tekstur. Den langsomme stekingen i ovnen gir kjøttet en utrolig mørhet, og resultatet er en rett som både er mettende og tilfredsstillende.

En annen spennende rett som har blitt en favoritt i mange hjem, er Beef Bulgogi, en koreansk inspirert rett som kombinerer sødme fra frukt og krydder med det salte og umami-rike kjøttet. Her kan man bruke ulike grønnsaker som passer til smaken, og det er alltid en god idé å bruke sesamolje for å tilføre ekstra dybde i smaken. Det er et raskt alternativ til en gryte, og kan lages på under en halvtime, selv om smaken utvikles bedre jo lengre man lar kjøttet marineres.

For den som elsker spennende krydder og dype smaker, er en Marokkansk lammetagine et perfekt valg. Denne retten bruker en kombinasjon av kurkuma, ingefær, kanel og cayennepepper, sammen med tørkede frukter som aprikoser og sultanas. Den lange koketiden i ovnen gjør at smaken av krydderne virkelig trenger inn i kjøttet, og den søte frukten gir en fin balanse til den varme krydderblandingen. Det er en rett som bærer preg av tid og omtanke, og som kan serveres med couscous eller ris, som suger opp all den smakfulle sausen.

En raskere, men fortsatt utrolig velsmakende rett, er vietnamesiske lamme kopper. Denne retten bruker lammefars, lime, fiskesaus og chili for å lage en enkel, men intens rett. Selv om dette er en rask middag, er det essensielt å balansere surhet, sødme og krydder for å oppnå den autentiske vietnamesiske smaken. I tillegg kan man tilpasse retten med ekstra grønnsaker eller kokte korn for å gjøre den mer mettende.

Det er viktig å forstå at smakene som oppstår i disse rettene ikke bare er et resultat av ingrediensene, men også av teknikken. For eksempel er frysing av kjøttet før kutting en vanlig teknikk for å få kjøttet tynnere og lettere å marinere, som i Beef Bulgogi. Dette er en metode som tillater marinaden å trenge dypt inn i kjøttet, og gjør at smakene er mer intense og jevnt fordelt.

I tillegg til å følge oppskriftene, er det viktig å bruke metoder som å la kjøttet marineres lenge nok, enten i kjøleskapet over natten eller i romtemperatur i noen timer. Denne marineringsprosessen sikrer at smakene trer dypt inn i kjøttet, og at alle ingrediensene er i harmoni.

Det er også viktig å merke seg at tid er en stor faktor i matlagingen. Den langsomme kokeprosessen i en gryte, eller marineringen av kjøtt i flere timer, gjør en stor forskjell på smaken. Hvis du har travle dager, kan du forberede noen av disse rettene på forhånd og la dem stå i kjøleskapet i noen timer før du varmer dem opp igjen.

Det er essensielt å forstå at hver ingrediens og hvert steg i matlagingen har sitt formål. Den lange koketiden på en gryte tillater at kjøttet brytes ned til en tekstur som er både mør og smakfull. De forskjellige teknikkene for å tilberede kjøtt – enten det er bruning i flere omganger, marineringsprosessen eller langsom tilberedning i ovnen – bidrar alle til å bygge en kompleks smak som ikke kan oppnås på kort tid. Det er kunsten i matlagingen: å la smaken utvikle seg gradvis, slik at retten blir noe mer enn bare en rask middag, men en opplevelse.

Hvordan lage en saftig eplekake og andre enkle, smakfulle desserter

Når man tenker på hjemmebakte kaker og desserter, er det lett å bli overveldet av komplekse oppskrifter og tidskrevende prosedyrer. Men noen ganger er det de enkleste rettene som gir de beste resultatene, og i denne sammenhengen skal vi utforske en enkel og smakfull eplekake som er lett å lage, sammen med andre enkle dessertalternativer som kanskje kan inspirere til nye ideer på kjøkkenet.

I denne oppskriften benyttes spiralisert eple, som gir en frisk og lett tekstur til kaken. Filo-deig, en tynn og sprø deig som krever minimal forberedelse, danner grunnlaget for denne enkle eplekaken. I stedet for å bruke smeltet smør, som ofte kreves i tradisjonelle filo-deigoppskrifter, kan du bruke en smørflavored matlagingsspray for å redusere fettinnholdet, samtidig som du opprettholder den deilige smaken.

Start med å forvarme ovnen til 180°C og legg bakepapir på en bakeplate. Skjær filo-deigen i mindre biter og legg et lag med filo-deig på platen, sprøyt den med matlagingsspray og strø over litt kanel. Deretter legger du et nytt lag filo-deig på forskjellige vinkler, slik at du får en stjernesform. Når du er ferdig, legger du spiralisert eple i midten, og strør litt stevia over. Brett kantene av deigen for å forme det som en åpen galette. Stek kaken i 20-25 minutter, eller til filo-deigen er gyllen og sprø. Server med en klatt crème fraîche, og du har en enkel men velsmakende dessert.

En annen enkel oppskrift, som kanskje har blitt en favoritt for mange, er den klassiske tyske plommekaken. Plommene trekker ut saften sin under stekingen og gjør kaken ekstra saftig. For denne oppskriften trenger du 125 g sukker, 175 g selvhevende mel, 75 g kaldt usaltet smør, 1 lite egg, 1 ss cognac og 750 g modne plommer. Begynn med å forvarme ovnen til 190°C og bland sukker og mel. Smuldre smøret inn i melet til blandingen ser ut som brødsmuler. Deretter tilsettes egget og cognacen. Arbeid forsiktig inn ingrediensene til deigen akkurat har blitt samlet. Klem deigen i bunnen av en 25 cm løsbunnet paiform, og legg plommene tett på toppen, med den kuttede siden opp. Stek kaken i 20 minutter før du senker temperaturen til 160°C, og bak i ytterligere 30 minutter, eller til deigen er gyllen og plommene er myke og saftige.

Lemon posset er en annen deilig dessert som er både enkel å lage og utrolig tilfredsstillende for smaksløkene. Den er laget med kremfløte, sukker og sitron, og krever ikke mer enn å koke opp fløte og sukker sammen før du tilsetter sitronsaft og lar det stivne i kjøleskapet. Serveres med en tynn skive sitron på toppen og et blad med mynte for å tilføre både farge og friskhet.

I tillegg til å lage deilige desserter, er det viktig å forstå noen grunnleggende prinsipper for å lykkes på kjøkkenet. En viktig faktor er å sikre riktig tekstur i røren eller deigen, som for eksempel i tilfelle av kaker. Å sørge for at eggene er pisket til en tykk og lys konsistens, eller at ingrediensene er blandet forsiktig for å bevare luften i deigen, kan være avgjørende for resultatet. Det er også viktig å bruke riktige temperaturer, både under forberedelsen og i stekeprosessen. For eksempel, ved å starte med høy varme og deretter senke temperaturen, får du en jevn og perfekt steking, som du ofte finner i de beste kakeoppskriftene.

Ytterligere kan det være lurt å eksperimentere med alternative ingredienser for å tilpasse smakene etter egen preferanse eller kostholdsbehov. For eksempel kan du erstatte smør med kokosspray for en lettere variant, eller bruke stevia i stedet for sukker for en mindre kaloririk dessert. Å tilpasse ingrediensene etter egne preferanser kan bidra til å gjøre kaken enda mer personlig og smakfull.

En annen viktig aspekt som kan gjøre en stor forskjell i kvaliteten på kaken eller desserten, er serveringen. Hvordan du presenterer en dessert kan være like viktig som smaken. Friske urter, som mynte eller søt geranium, kan gi et ekstra preg på retten, både visuelt og smaksmessig. Eller, som i tilfelle med baked pears, kan du servere enkle bakte frukter med et syrlig tilbehør som crème fraîche for å balansere sødmen.

Endtext

Hvordan oppnå bærekraftig vekttap og bevare helse i hverdagen

Når vi ser på hverdagen vår, er det klart at vi alle trenger tid sammen med andre mennesker. Enten vi er på jobb, i familie- eller vennemiljøer, er sosialt samvær en grunnleggende del av livet vårt. Samtidig er det viktig å forstå at det er en balanse mellom å ta vare på andre og å ta vare på seg selv. Det er lett å bli overveldet, spesielt når man kombinerer jobb og familieliv. Dette kan være en belastning, særlig hvis man er en fulltidsarbeidende forelder som prøver å få alt til å gå opp i hverdagen.

I min egen erfaring var det en utfordring å jobbe fulltid gjennom barnas skoleår. Å gå fra jobb til hjem, fra én oppgave til en annen, etterfulgt av barnas etterskoletimer og aktiviteter, kunne være utmattende. I slike perioder er det lett å glemme seg selv. Men det er viktig å finne tid for seg selv, uansett hvor hektisk livet er. En rask spasertur, et møte med venner, eller en massasje kan være den lille pausen som trengs for å gjenopprette energi og styrke.

Uansett hvor mye du har å gjøre, er det essensielt å prioritere helsen din. Ikke vent for lenge med å gå til legen for nødvendige sjekker, som blodprøver, mammografi eller tannlegebesøk. Det er lett å ignorere egen helse i det daglige, men det er viktig å huske at alle rundt deg trenger deg til å være frisk og opplagt. Sett også av tid til å strekke på kroppen i løpet av arbeidsdagen. En enkel påminnelse om å stå opp, strekke ut eller gå en liten tur kan være nok til å hindre at stress og trøtthet bygger seg opp.

Samtidig er det å holde seg aktiv med barna en viktig del av både deres utvikling og din egen helse. En familieaktivitet som en tur, sykling eller svømming kan gi både fysisk aktivitet og kvalitetstid. Når du er sammen med familien, prøv å legge bort husarbeidet for en stund. Det er viktig å sette pris på øyeblikkene sammen, i stedet for å bli fanget opp i detaljene i en perfekt husholdning.

Når det gjelder vekttap, er det ingen magisk løsning eller rask fix. For meg handlet vekttap ikke om å følge en spesifikk diett, men om å endre livsstil og tankegang. Vekttap krever et vedvarende fokus på å spise færre kalorier enn man bruker, og det er viktig å forstå at det ikke er en rask prosess. Mange dietter lover raske resultater, men i de fleste tilfeller er de ikke bærekraftige, og vekten kommer tilbake når dietten avsluttes.

En realistisk og bærekraftig tilnærming er å sikte mot et vekttap på omtrent 1 kg per uke. Vekttap handler ikke om å sulte seg selv eller hoppe over måltider, men om å gjøre sunne valg hver dag. Du trenger ikke å telle kalorier for å lykkes, men det er viktig å ha en bevissthet om hva du spiser. Start gjerne med å føre en matdagbok, så du kan se hvilke matvarer som trenger å kuttes ut eller reduseres. Et annet viktig aspekt er porsjonsstørrelsene – for eksempel bør proteiner være på størrelse med hånden din, og halvparten av tallerkenen bør være fylt med grønnsaker.

En annen viktig faktor er vanninntak. Mange tror de er sultne når de egentlig er tørste. Å drikke nok vann – minst 2 liter per dag – er avgjørende for både vekttap og generell helse. Skjær ned på sukker, spesielt i bearbeidede matvarer, og vær bevisst på at en sunn livsstil ikke trenger å bety at du aldri kan spise noe søtt. Nyt maten, men vær oppmerksom på mengden, og husk at du kan spise deilig mat, men mindre av den.

Det er også viktig å være aktiv, både for å oppnå vekttap og for å vedlikeholde et sunt liv. Minimum 30 minutter moderat fysisk aktivitet fem ganger i uken er nødvendig for å holde en sunn vekt. Hvis målet er vekttap, kan det være nødvendig å øke denne tiden til 60-90 minutter daglig. Hvis du ikke kan trene på nåværende tidspunkt, betyr ikke det at vekttap er umulig. Å holde seg i bevegelse – enten det er ved å gå, stå eller gjøre enkle øvelser hjemme – er et godt sted å starte.

Etter at målet ditt er nådd, er det viktig å fortsette å være bevisst på maten du spiser. Jeg anbefaler å fortsatt føre en matdagbok for å sikre at du ikke går tilbake til gamle vaner. Det er lett å falle tilbake i dårlige vaner, men ved å følge med på hva du spiser, kan du raskt oppdage om du har spist for mye eller hoppet over et måltid. Etter vekttap vil du sannsynligvis ha en mindre appetitt, så vær oppmerksom på at porsjonene dine kan være mindre enn før.

Det er også viktig å huske at vi kan falle av lasset, men det betyr ikke at alt er tapt. Hvis du spiser noe usunt, ikke slå deg selv for det. Kom deg tilbake på sporet og se tilbake på matdagboken for å finne ut hva som førte til at du falt av. Dette er en del av prosessen, og det er viktig å ikke gi opp.

Endelig, kast klærne som ikke lenger passer. Å bruke klær som passer godt, gir deg både en mental og fysisk påminnelse om hvordan du har jobbet for å nå målet ditt. Å gå tilbake til gamle vaner kan være fristende, men husk at du er i stand til å gjøre endringer som varer. Vær tålmodig med deg selv, og vær stolt av de fremskrittene du har gjort.