I slutten av 2020 mottok jeg en henvendelse fra Carey Dunne, en tidligere president for New York City Bar Association og en tidligere partner i et av landets ledende advokatfirmaer, Davis Polk & Wardwell. Han ba meg bli med i en gruppe av advokater som skulle gi råd i forbindelse med etterforskningen av Donald Trump. Jeg hadde ikke fulgt etterforskningen tett, men jeg visste at den var pågående. Invitasjonen føltes både flaterende og overraskende, og jeg visste at min profesjonelle bakgrunn hadde spilt en rolle i at jeg ble valgt. Jeg hadde i mange år håndtert høyprofilerte saker, inkludert noen som involverte politiske personer. Jeg hadde representert alt fra guvernører og senatorer til ledere i finansverdenen og gangstere.

Selv om jeg ble glad for invitasjonen, virket det merkelig at en offentlig aktor skulle opprette et råd bestående av private advokater for å hjelpe med etterforskningen. Min erfaring som føderal aktor hadde lært meg at vi sjelden søkte råd fra eksterne advokater. Men her var det et unntak. DANY (District Attorney for New York County) hadde i tidligere saker fått hjelp fra eksterne eksperter, blant annet i en sak som omhandlet et stevning for Trumps skattemeldinger som nå var oppe i Høyesterett.

Carey informerte oss om bakgrunnen for etterforskningen. Trump hadde påstått at undersøkelsen kun handlet om hans betaling til filmstjernen Stephanie Clifford, men i virkeligheten var etterforskningen langt mer omfattende. Flere aspekter av hans virksomhet ble undersøkt, og det var klart at en betydelig sum penger, som Trump selv hadde signert for, var blitt undervurdert til en absurd lav verdi i forhold til hva bygningen virkelig var verdt.

Spørsmålet dreide seg om en bygning på Wall Street, kjent som 40 Wall Street, som Trump hadde påstått var verdt et beløp langt under det som var markedsverdien. Dette var et viktig punkt i etterforskningen, da den lave verdien hadde blitt brukt til å redusere eiendomsskattene Trump måtte betale. Etter at den personlige formuen hans ble undersøkt nærmere, ble det klart at Trump muligens hadde begått skatteunndragelse eller til og med svindel. De konkrete tallene som ble rapportert, var så feilaktige at de virket bevisst manipulert, og i telefonmøtet ble det antydet at det kunne komme alvorlige rettslige konsekvenser.

Men det var et praktisk problem: På grunn av Covid-19-pandemien var de store juryene, som i New York må godkjenne alvorlige straffesaker, ikke i drift. Dermed ble det utfordrende å legge frem saken for en jury, som normalt bestemmer om det er tilstrekkelig bevis for å reise tiltale. Juryene skal ikke vurdere skyldspørsmålet, men de må avgjøre om det finnes nok bevis for å anta at en forbrytelse har blitt begått.

Denne saken er et tydelig eksempel på hvordan et forhold til en enkelt eiendom kan utvikle seg til en langt større juridisk kamp. Dette viser også hvordan systemet fungerer i praksis, og hvordan manipulasjon av finansielle opplysninger kan føre til alvorlige konsekvenser, ikke bare for individer, men for hele rettssystemet. Hva som kan se ut som en isolert feilvurdering av verdien på en eiendom, kan raskt eskalere til et spørsmål om kriminalitet og rettferdighet.

Det er viktig å forstå at skatteunndragelse og økonomiske forpliktelser ikke bare handler om enkeltpersoners ansvar. Forretningsimperier som Trumps er komplekse, og en feil her kan få store konsekvenser, ikke bare for eieren, men for hele systemet. Et eksempel på hvordan virksomhetens økonomiske praksis kan få alvorlige juridiske følger for både den private og offentlige sfæren, viser hvordan det ikke nødvendigvis er de mest åpenbare handlingene som utløser rettslige reaksjoner. I et system som vårt, er det alltid flere lag å avdekke, og selv små feil kan skape store juridiske utfordringer.

Hvordan forstå den økonomiske manipulasjonen bak Trumps forretningsimperium?

Donald Trump er et symbol på finansielt risikotaking og forretningsdrift, men også på hvordan tilsynelatende legitime virksomheter kan bli drevet på kanten av loven, med ulovlige handlinger skjult bak et skinnende fasade. Gjennom årene har han vært gjenstand for etterforskning, og en detaljert analyse av hans finansielle aktiviteter avslører et mønster av manipulasjon og kriminelle handlinger. Fra skatteunndragelse til forsikringssvindel, har Trumps virksomhet blitt ansett som et klassisk eksempel på hvordan uaktsomhet, grådighet og makt kan kombinere for å undergrave loven.

En sentral del av etterforskningen har dreid seg om hvordan Trump manipulerte verdien av sine eiendeler, avhengig av hva som var økonomisk fordelaktig i øyeblikket. For bankene og offentligheten ble verdiene oppblåst til ekstreme nivåer, til tider så høye at de fremsto som absurde. På den andre siden, for å redusere eiendomsskattene, ble verdiene satt til et nivå som var langt lavere enn det som ble oppgitt i hans offentlige regnskap. Dette er et tydelig eksempel på hvordan Trump benyttet seg av systemets svakheter til sin egen fordel, og hvordan lovgivere og skattemyndigheter ble utsatt for hans manipulasjoner.

Det som har blitt avslørt gjennom etterforskningen er også en serie med rettssaker som avslører en vedvarende trend av selvbedrag og økonomiske triks. For eksempel ble Trump National Golf Club i Westchester, New York, verdsatt til mer enn 176 millioner dollar, men Trump hevdet i rettssaken at eiendommen skulle vurderes til mindre enn 10 prosent av den verdien for skattleggingens skyld. Dette understreker et systematisk forsøk på å bruke juridiske og skattemessige omgåelser for å redusere sitt finansielle ansvar, samtidig som han opprettholdt et bilde av velstand for sine investorer og medier.

Michael Cohen, en av Trumps nærmeste medarbeidere, har også vitnet om hvordan Trump kontinuerlig manipulerte verdien på sine eiendommer og investeringer, både opp og ned, avhengig av hvem han måtte imponere eller hva han måtte skjule. Denne typen operasjon er langt fra ukjent i de mer grå forretningsmiljøene, men i Trumps tilfelle har det vært en rød tråd gjennom hans karriere.

Et annet alvorlig anklagepunkt som har blitt fremlagt, er hans rolle i den beryktede "Trump University"-skandalen. Til tross for at Trump aldri direkte innrømmet feil, betalte han 25 millioner dollar for å få saken avsluttet. Det avslørte ikke bare en organisert svindel, men et mønster av uetisk forretningspraksis som hadde vedvart i mange år. Dette er et eksempel på hvordan Trump og hans nærmeste kretser manipulerte systemet for egen vinning.

En annen sentral del av etterforskningen er bruken av Trumps veldedighetsstiftelse. I følge statsadvokaten i New York ble stiftelsen brukt som et middel til å finansiere egne forretningstransaksjoner og å begå ulovlig politisk koordinering. Dette resulterte i en rettssak som avslørte et tiår med vedvarende ulovlig virksomhet og førte til at stiftelsen ble oppløst.

Forsikringssvindel er en annen komponent i Trumps finansielle operasjoner. Eksempler på dette inkluderer falske krav på skader fra tornadoer på en av hans golfklubber, samt brannskader på 40 Wall Street som ble betydelig overdrevet. Dette viser hvordan Trump har manipulert forsikringsselskaper for å få økonomisk gevinst, uten hensyn til loven.

Hva gjør en anklage om bedriftskriminalitet så kraftig i Trumps tilfelle? En av de mest betydningsfulle aspektene ved en mulig tiltale om bedriftskriminalitet er at det tillater påtalemyndigheten å samordne flere ulike ulovlige handlinger under ett paraply. Dette kan forsterke styrken i etterforskningen, selv om enkelte deler av bevisene kanskje ikke er like solide. Det er nettopp den akkumulerte effekten av alle de ulike ulovlige aktivitetene som kan gjøre en tiltale mer overbevisende.

Det viktigste aspektet ved en slik tiltale er at den reflekterer den virkeligheten som Trump levde i som forretningsmann. Hans tilnærming var hard og hensynsløs, og han utnyttet systemet på en måte som for de fleste andre hadde vært umulig. Han så på loven som en hindring som kunne omgås, og hans lederskap i Trump Organization var preget av et kontinuerlig spill med lover og regler. Dette viser at det ikke bare var tilfeldige feil eller isolerte hendelser som fant sted, men et mønster av bevisst og systematisk lovbrudd.

Men en viktig ting som går tapt i denne komplekse saken, er at det ikke nødvendigvis alltid er en enkel linje mellom rett og galt. For mange er det lett å se på en sak som denne og anta at alt kan kokes ned til enten en åpenbar forbrytelse eller en politisk motivert kampanje. Det er viktig å forstå at disse sakene ikke alltid er svart-hvite. I de fleste av dem finnes det nyanser, og rettssystemet er avhengig av detaljert bevisføring for å finne frem til sannheten.

Hva er bevisene for at Trump bevisst forfalsket økonomiske opplysninger?

Møtet begynte med en grundig gjennomgang av de falsifiserte økonomiske opplysningene som Trump-organisasjonen hadde fremført. Eksemplene som ble brukt, illustrerte hvordan verdiene på Trumps eiendommer systematisk var overdrevet for å skape et bilde av økonomisk suksess og stabilitet. Et av de mest påfallende eksemplene var Mar-a-Lago-eiendommen, som Trump i 1985 kjøpte for 7 millioner dollar. I ettertid hevdet han at eiendommens verdi som privat bolig var langt høyere – 400 millioner dollar, en pris som langt overgikk verdsettelsene i de rapportene som Trump-organisasjonen selv hadde bestilt. Dette eksempelet, blant flere andre, demonstrerte den pågående trenden i Trump-organisasjonens finansielle rapportering: en konsekvent og systematisk feilaktig verdsettelse av eiendommer, som overgikk den faktiske markedsverdien med tusenvis av prosent.

En viktig diskusjon som oppsto var spørsmålet om Trump personlig visste at verdsettelsene hans var falske, eller om han kanskje hadde blitt overbevist om deres riktighet gjennom sin egen langvarige bruk av alternative fakta. Dette spørsmålet ble ytterligere utdypet ved å sammenligne Trump med andre offentlig kjente figurer, som kanskje var ute av stand til å skille mellom hva som er virkelighet og hva som er ren fantasi. Det ble spekulert i om Trump rett og slett hadde «røykt sin egen dop» og dermed faktisk trodde på de overdrevne verdiene han presenterte, til tross for klare indikasjoner på at disse var feilaktige.

Det ble også ansett som en sentral del av saken å påvise at Trumps økonomiske uttalelser hadde ført til konkrete økonomiske handlinger, slik som lån fra Deutsche Bank. Det var et poeng i diskusjonen om det nødvendigvis var nok å vise at Trump bevisst forfalsket sine økonomiske opplysninger, eller om det var nødvendig å bevise at banken ville ha handlet annerledes dersom de hadde hatt korrekt informasjon. Enkelte mente at det var nødvendig å vise at banken hadde basert sine beslutninger på de falske opplysningene. Andre argumenterte for at det faktum at Trump ga feilaktige økonomiske opplysninger var tilstrekkelig til å fastslå svindel, uavhengig av om banken ville ha innvilget lånene under andre omstendigheter.

En annen viktig utfordring i saken var spørsmålet om hva som egentlig utgjør svindel i en juridisk kontekst. Enkelte i gruppen stilte spørsmål ved om det var nødvendig å vise at banken faktisk hadde tapt penger som følge av de falske økonomiske opplysningene, eller om det var nok å påvise at de økonomiske opplysningene var falske i seg selv. Dette dilemmaet gjorde at gruppen måtte vurdere om det fantes tilstrekkelig med bevis for å etablere at forfalskningene hadde hatt en betydelig innvirkning på bankens beslutning om å yte lån.

Selv om det ikke var noen umiddelbar «offer» i saken – altså en konkret person eller institusjon som hadde lidd økonomisk tap som følge av Trumps falske økonomiske rapportering – var det bred enighet om at forfalskningen i seg selv var alvorlig. Likevel måtte man forholde seg til det faktum at dette kunne svekke sakens appell for en potensiell jury, ettersom det kan være vanskelig for vanlige mennesker å forstå hvordan en svindel kan forekomme uten at noen direkte lider økonomisk tap.

Det ble også påpekt at selv om Trump selv ikke hadde misligholdt sine lån med Deutsche Bank i de senere årene, måtte man fortsatt kunne dokumentere at de økonomiske rapportene han leverte ikke var korrekte. Dette skapte et dilemma i forhold til hva som skulle til for å bevise svindel – var det nok å vise at Trump hadde levert falske økonomiske opplysninger, eller måtte man vise at disse hadde ført til en faktisk økonomisk skade?

I tillegg til de juridiske og faktuelle spørsmålene om Trumps økonomiske rapporter, ble det også diskutert hans handlinger etter å ha mottatt lånene. Her ble det trukket paralleller til tidligere økonomiske forhold og feilaktige verdsettelsene som Trump i flere år hadde brukt for å fremme sitt eget bilde av økonomisk suksess. Spørsmålet om Trump visste, eller burde ha visst, at han forfalsket informasjon, ble derfor et sentralt tema.

Det er viktig å forstå at i en juridisk sammenheng kan svindel være vanskelig å bevise, selv når bevisene synes klare. Mye avhengig av hvordan saken presenteres for en jury, og hvilke bevis som anses som tilstrekkelige for å påvise hensikt og bevisst feilaktighet. At Trump hadde delegert deler av verdsettelsesprosessen til andre, endret ikke det faktum at han fortsatt hadde ansvaret for de økonomiske uttalelsene som ble levert.

I denne konteksten er det essensielt å forstå hva som utgjør svindel i rettslig forstand, og at forfalskning av økonomiske opplysninger kan være et grunnlag for en svindelsak selv uten et direkte offer. Hensikten bak svindelen og hva som utgjør den faktiske økonomiske skaden kan være kompliserte, men det er også klart at det å fremsette bevis for at handlingene var bevisst, og at de hadde direkte økonomisk påvirkning, er sentralt i enhver juridisk vurdering av saken.

Hvordan Håndtere Pressens Oppmerksomhet i Juridiske Saker?

Å arbeide som advokat i høyt profilerte saker kan være en både utfordrende og paradoksal opplevelse, spesielt når det gjelder hvordan pressens oppmerksomhet påvirker prosessen. Det er mange advokater som søker ut medias søkelys, som pryder sine kontorer med bilder, overskrifter og klipp fra avisene. For andre, derimot, kan dette være en byrde. Jeg har alltid vært en av de som unngikk offentlig oppmerksomhet, til tross for at jeg representerte klienter som var kjent, og noen av dem var høyt profilerte. For meg var det aldri tiltalende å få navnet sitt omtalt i medier i forbindelse med saker jeg allerede var godt kjent med. Pressens konstante oppmerksomhet kan virke som et hinder i en ellers kompleks prosess, og den kan endre hvordan man blir sett av kollegaer, motparter og, viktigst, av de man jobber med på saken.

Et tidligere tilfelle som brakte meg tett på virkningene av pressen, involverte en sak der jeg representerte en økonomidirektør som var tilknyttet et medieselskap. En kvinne, som hadde blitt arrestert for å lede en prostitusjonsvirksomhet, hadde navngitt min klient som en av hennes støttespillere. Jeg kontaktet en journalist for å be om at min klients navn ikke ble nevnt, spesielt ettersom påstandene var ubekreftede. I et forsøk på å presse på for at historien ikke skulle inneholde navnet hans, brukte jeg en uheldig betegnelse, hvor jeg omtalte kvinnen som en "bimbo." Dette ordvalget ble selvfølgelig offentliggjort, og dagen etter ble jeg konfrontert med en overskrift i avisen som sa: "Advokaten til CFO: 'Hun er en bimbo.'" Dette ble en påminnelse om at media aldri skal betraktes som allierte, og jeg ble forsiktig med å ha noen form for kontakt med journalister i fremtiden.

Dette opplevelsen gav meg innsikt i hvordan en advokat kan bli fanget i medienes sirkulasjon, uavhengig av hvor lite man ønsker å være i søkelyset. Et enkelt ord kan skape en storm i pressen, som igjen kan påvirke både klienten og advokaten. Det er viktig å innse at disse overskriftene, som kan virke store og betydningsfulle i øyeblikket, ofte blir brukt til langt mindre formål dagen etter. I det store bildet er disse historiene ikke annet enn midlertidige elementer i en stadig skiftende medieverden. Hvilken betydning de får, er langt mer usikker enn de fleste tror.

En annen dimensjon ved å være en del av et team som jobber på en stor sak, er frykten for hvordan man blir sett av de andre som har vært involvert i etterforskningen lenge før man selv kom på banen. Når man som en mer erfaren advokat, som har arbeidet i den føderale retten i mange år, blir introdusert i en pågående statlig etterforskning, kan det oppstå misforståelser og usikkerhet blant de som allerede er en del av teamet. Jeg var bekymret for at mitt rykte som en kjent forsvarsadvokat og tidligere føderal aktør kunne føre til at de yngre, statlige påtalemyndighetene ville føle på presset eller mislikte min tilstedeværelse. I slike situasjoner er det avgjørende å balansere den nødvendige profesjonaliteten og ydmykheten som kreves for å jobbe effektivt i et team.

Pressens omtale av min ansettelse som en del av etterforskningen rundt Donald Trump førte med seg en særlig usikkerhet. Jeg var ikke der for å lede etterforskningen, men ønsket bare å bidra med min erfaring og hjelpe til med å samle detaljene og sette sammen et klart bilde av saken. Frykten for å bli oppfattet som en "glory hound" eller en som kom inn for å påta seg æren for andres arbeid, var et konstant tema i tankene mine. Jeg ønsket å unngå å forstyrre de andre etterforskerne og til og med endre deres arbeidsmetoder. For å unngå misforståelser sendte jeg en e-post til hele teamet og understreket at jeg ikke hadde kontaktet media og at jeg ikke hadde gjort noe for å søke oppmerksomhet. Samtidig erkjenner man at i slike store saker er det alltid en risiko for at man ikke kan kontrollere hvordan omverdenen og media reagerer på ens deltagelse.

Til syvende og sist er det viktig å forstå at, uavhengig av hva som blir skrevet om oss, er vår rolle som advokater og påtalemyndigheter å sørge for en grundig og rettferdig etterforskning. Med eller uten mediaoppslag, uansett hvilken overskrift som er på forsiden i dag, er det det vi gjør i etterforskningens løp som virkelig teller. Å opprettholde et klart fokus på sakens mål og integritet i arbeidet er det som bør veie tyngst, ikke hvordan man blir fremstilt i pressen.

Hvordan store selskaper påvirker vår helse og miljøet – og hvordan de skjuler sine metoder
Hvordan kan feilaktige anklager om trygdekrav påvirke mennesker med funksjonsnedsettelser?
Hvorfor bygging av e-postlister er nøkkelen til suksess i nettmarkedsføring
Hvordan Fungerer Universet og Våre Nærmeste Naboer?